F O L K E H E L S E - H VA K A N S P E S I A L I S T H E L S E TJ E N E S T E N B I D R A M E D?

Like dokumenter
Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Frisklivs- og mestringssenter

Tenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

A N N E S I S S E L F A U G S TA D, V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R I H E L S E B E R G E N

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte Det er med bakgrunn i

Samarbeid om førebyggjing

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Erfaringskonferanse Kommunale Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Samhandlingsreformen

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 10 - Samarbeid om førebygging mellom Helse Bergen HF, Haraldsplass og dei 22 kommunane i sjukehusområdet

Utkast til strategi

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Delavtale Samarbeid om folkehelse og førebygging

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Folkehelsedagane

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Dialogmøte 7. april 2017

Tema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet»

Endring av levevanar. Roller og samarbeid

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

L S: S : H i H sto t ri r kk

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Samhandling for et friskere Norge

Offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger, Synne Aafedt Liljedahl, helserådgjevar.

Tenesteavtale 10. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om folkehelse, førebygging og helsefremming

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

FRISKLIVSSENTRALAR. Nettverksamling for leiarar i kommunane sine helse- og omsorgstenestar, Skei

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Pasientforløp kols - presentasjon

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida?

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

Tenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og forebyggjande arbeid

Resept for eit sunnare FørdeF

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreforma bakgrunn, målsetting og tiltak. Foredrag på Fagpolitisk konferanse for ergoterapeutar Molde, 11. november 2009

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Felles overordnet strategi Dato: April Versjon 1.0

Samhandlingsreformen

Samhandling om Læring og mestringstilbud

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

HELSE Eivind Hansen, Adm. direktør Helse Bergen, Haukeland Univeristetssjukehus

Hjelp til sjølvhjelp. Tid for læring & meistring. Stig Igland - Helse Førde HF

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Hjernehelse. Free images

Langsiktig mål for SSHF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Brukerutvalget Sandnessjøen, Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling

Samhandling om Læring og mestringstilbud

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Høringsutkast til planprogram

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformern i kortversjon

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Transkript:

F O L K E H E L S E - H VA K A N S P E S I A L I S T H E L S E TJ E N E S T E N B I D R A M E D?

Et mer helsefremmende samfunn

Kostnader Fra reparasjon til forebygging - hvordan skal vi få det til? I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner 4 09.09.2016

SAMHANDLING OG SAMARBEID - MER AKTUELT ENN NOEN GANG

Spesialisthelsetjenesteloven Lovens formål er: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Spesialisthelsetjenestens ansvar for å fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning kan konkretiseres i tre hovedområder 1. Forebygging og helsefremming for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten 2. Overvåking av sykdom og risikoforhold og kunnskaps- og kompetanseutveksling om folkehelse 3. Helsefremming og forebyggingstiltak

Tenesteavtale 10 Ein god samarbeidsrelasjon innanfor eit breitt område føreset prioritering og fokus I fyrste avtaleperiode (5år) vert områda psykisk helse, rus, overvekt, fallskadar og underernæring prioriterte, saman med målgruppene: 1. Frå svangerskap til skulestart 2. Eldre (65+)

Kompetansetilbud ved LMS For helsepersonell: For brukerrepresentanter: For frivillige:

Mål for LMS nettverket: Utvikle verktøy til endring av levevaner og mestring av hverdags utfordringer. Mobilisere og styrke kompetansen i 1. og 2. linjetjenesten ved å: videreutvikle og bygge solide nettverk for opplæring av pasienter og pårørende mellom 2. linjetjenesten og de 24 kommunene som sogner til våre to sykehus bidra til at kompetanseutvekslingen mellom 1. og 2. linjetjenesten blir tryggere, mer effektiv og sømløse etablere kompetansepakker som kan inngå i en «Verktøykasse» for endring og mestring, skreddersydd for kommunene våre

Strategi for det forebyggende og helsefremmende arbeid ved Haukeland Universitets sykehus - Tydelig visjon og mål - Innsatsområde: levevaner, rettidig behandling, reduksjon av behandlingspåført sykelighet, kompetanseutveksling, forskning og innovasjon, datamateriale og medisinske registre, helsefremmende profil - Etterspørre kommunenes ønsker/behov Tettere samarbeid om oppfølging av avtaler vi allerede har - Dialog om konkrete mål og delmål for samarbeidet

Handlingsplan for tilrettelegging for førebyggjande og helsefremjande arbeid ved Haukeland universitetssjukehus ved kliniske avdelingar (2016-2021) Utkast Mål for lokale tiltak Innsatsområde 1: Levevanar a. Kartlegging av levevanar er ein del av utredninga og eventuelt behandlinga, og vert ved behov for oppfølging vidareformidla til neste behandlingsledd a. Pasientane får informasjon om levevanane sin betyding for effekt av behandling og eller sjukdomsutvikling, samt informasjon korleis dei kan best mogleg kan førebu seg til planlagt behandling a. Bruk av og tilrettelegging for fysisk aktivitet under opphald, inkludert ved rehabilitering og habilitering er fremja a. Legge til rette for eit helsefremjande kosthald a. Det vert ikkje nytta rus, røyk- eller tobakksmidlar på sjukehusområdet, samt ikkje snus ved pasientbehandling a. Å vera ein helsefremjande arena for både pasientar, pårørande og tilsette a. Ha arbeidsplanar og tiltak som tek i vare det psykososiale arbeidsmiljøet og fagleg kompetanse a. Fremje bruk av verneombud og andre støtteordningar for å bidra til rettidig behandling for psykosomatisk utfordringar på arbeidsstaden Innsatsområde 2: Rettidig behandling a. Pasientane får rettidig informasjon om tilstand og behandling a. Bidra til kunnskap om sjukdomsteikn og tilhøyrande rettidige tiltak i befolkninga Innsatsområde 3: Reduksjon av behandlingspåført sjukdom og skade a. Pasientar som er i risiko for behandlingspåførte livsstilssjukdommar, inkludert medikamentmisbruk, får informasjon om og hjelp til å førebygge dette a. Auka merksemda rundt etablerte meldeordningar om feil og uønskte hendingar og bruke erfaringane på ein hensiktsmessig måte for å auke kompetanse og hindre nye feil a. Førebygge jobbrelaterte skader Innsatsområde 4: Kompetanseutveksling a. Styrka pasientane sine moglegheiter til aktiv deltaking i behandling og mestring a. Ta i mot og bruke informasjon og erfaringar frå pasientar og brukarar, samt aktivt bruke plattformar som aukar pasienten si medråderett og aktivitet i eigen behandling a. Formidle kunnskap i media, fagaktuelle tidsskrift og arrangement for den generelle befolkninga, samt bidra til og kvalitetssikre brukarvennlege produkt (t.d. podcasts) om informasjon om sjukdom/diagnose og brukarerfaring Innsatsområde 5 og 6: Datamateriale og medisinske register, forsking og innovasjon a. Bidra til evidensbasert behandling ved å gje systematisk informasjon om eventuelt utprøvande medisin a. Bidra med forsking og innovasjon innan helsefremjande og førebyggande arbeid a. Bidra til kunnskap om førebyggjande og helsefremjande tiltak i spesialisthelsetenesta opparbeidd via innsamla data samt vurdere nyttefekten av innsamling av pasientdata ved fortløpande evaluering a. Vitskapleg og populærvitskapeleg formidling av forskingsresultat Lokale tiltak i den enkelte avdeling (fyll inn)

Handlingsplan for tilrettelegging for førebyggjande og helsefremjande arbeid ved Haukeland universitetssjukehus ved stabs- og støttefunksjonar (2016-2021) Utkast Mål for lokale tiltak Innsatsområde 1: Levevanar a. Sjukehuset skal ha ein universell og helsefremjande utforming a. Ha lett tilgjengelig informasjon om turområder og aktivitetstilbod i og rundt sjukehuset sitt område på fleire språk a. Auke tilgangen på miljø inne og ute som motiverer og er tilrettelagt for fysisk aktivitet a. Legge til rette for eit helsefremjande kosthald a. Ikkje vera ein arena for bruk eller sal av rus, røyk- eller tobakksmidlar, samt ha tilbod for tilsette med rusproblematikk a. Ha arrangement og kampanjar som set fokus på levevanar, sosialt samvær og kulturopplevingar a. Ha arbeidsplanar og tiltak som tek i vare det psykososiale arbeidsmiljøet og fagleg kompetanse a. Fremje bruk av verneombud og andre støtteordningar for å bidra til rettidig behandling for psykosomatisk utfordringar på arbeidsstaden Innsatsområde 2: Rettidig behandling a. Utvikle verktøy som kartlegger pasientanse sitt behov for informasjon, samt kunne formidla relevant informasjon både skriftleg om munnleg og på fleire språk a. Bidra til kunnskap om sjukdomsteikn og tilhøyrande rettidige tiltak i befolkninga for å finne dei som treng hjelp mest, samt utsette og/eller prioriterte pasientgrupper Innsatsområde 3: Reduksjon av behandlingspåført sjukdom og skade a. Etablera samarbeid med primærhelsetenesta for å gi tilbod til pasientar med risiko for behandlingspåførte livsstilssjukdommar a. Førebygge jobbrelaterte skader og utvikle tilbod og verktøy for tilsette for å ta vare på eiga helse a. Auka merksemda rundt etablerte meldeordningar om feil og uønskte hendingar og bruke erfaringane på ein hensiktsmessig måte for å auke kompetanse og hindre nye feil Innsatsområde 4: Kompetanseutveksling a. Styrka pasientane sine moglegheiter til aktiv deltaking i behandling og mestring a. Ta i mot og bruke informasjon og erfaringar frå pasientar og bidra til kompetanseutveksling mellom pasientane på ein organisert måte a. Formidle og kvalitetssikre kunnskap til den generelle befolkninga om sjukdom/diagnose og brukarerfaring a. Utarbeida fellesarenaer og gode modellar for samhandling og kompetanseutveksling på tvers av spesialist- og primærhelsetenesta Lokale tiltak i den enkelte avdeling (fyll inn) Innsatsområde 5 og 6: Datamateriale og medisinske register, forsking og innovasjon a. Bidra til kunnskap om førebyggjande og helsefremjande tiltak i spesialisthelsetenesta, samt vurdere nyttefekten av innsamling av data ved fortløpande evaluering a. Bidra med forsking, innovasjon og synliggjering av finansieringsmoglegheiter innan helsefremjande og førebyggande arbeid a. Auke fokus på og bidra til både vitskapleg og populærvitskapeleg formidling av resultat frå gjennomførte forskingsprosjekt a. Stimulere til å nytta innsamla data (frå både pasientar og tilsette) til forskingsprosjekt på sjukehuset

Oppsummert Å skape pasientens helsetjeneste krever tett oppfølging gjennom ulike tiltak Spesialisthelsetjenesten vil og skal være med Viktig at vi definerer hvordan samarbeidet skal fungere Møteplasser, nye eller allerede etablerte? Ser det samme utfordringsbildet Bistår kommunene med nøkkeltall som kan styres etter Lydhøre for utfordringsbildene Vi lykkes bedre sammen enn hver for oss