Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Like dokumenter
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Melk fra bevaringsverdige

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de?

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser

Svar på prosjektsøknad " Within breed genetic diversity in the Norwegian Lundehund: comparison between genealogical and molecular data " Dok.

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE

Storferasene representert på Storfe 2013

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

NorSIKT Hensikt, målsetting og status

Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

GENO Avler for bedre liv

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying

Last ned Lesson study i en nordisk kontekst. Last ned

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR

Bevaring av nasjonale hunderaser

Ny Nordisk Mat. Temadag: Hvordan lykkes med nye produkter? Eivind Hålien Direktør, Fagforum for Mat og Drikke AS

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Bilag 6. Slutrapport for prosjektet

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

NorFor felles fôrvurdering i Norden

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine.

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010

Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10

Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Vekst uten økt volum?


Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Sunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Referat fra Starum april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser?

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

1. Grunnopplysningar SLF 052 N. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte

Nytt liv for gammelt fe. Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett.

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta september Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø

Hovedresultater fra PISA 2015

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Ledende land: Norge. Stockholm 25.november Formann Even Myhre

Personlighet viktigere enn penger

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

Gamlenorskestorferaserog NRF-sammenligningav tilvekstogvekt

Avl på Norsk melkegeit

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

NorFor Plan - NorFor IT

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

Årsaker til variasjoner i glutenkvaliteten i norsk hvete

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget

Transkript:

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014

Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene Forskergruppe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) ledet av professor Gerd E. Vegarud Prosjektet finansieres over Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Med tilskudd fra Norsk genressurssenter Prosjektperiode 2014-2017 Del av et Nordisk nettverk

Hovedmål med prosjektet Kartlegge innholdet i melka til de bevaringsverdige storferasene. Få ny kunnskap om genetisk- og fenotypisk karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene. Vurdere potensialet for bruk av denne melka til å utvikle nye melkeprodukter.

Bakgrunn Kartlegging av melkeprotein ble undersøkt hos 17 nordiske raser i 1999 Allelfrekvensen til fire melkeproteiner ble undersøkt, og påvist å variere mellom rase k-kasein B har stor betydning for ysting Proteinvarianter, storfe (Lien et al 1999) Utfra forsøket til Lien et al. antar man at melka er godt egnet for osteproduksjon

Resultat fra screening av STN-okser 2008 86 okser ble screenet for k-kasein 42 % hadde AA 43 % hadde AB 15 % hadde BB 63 % A og 36 % B

Den genetiske profilen til et individ resulterer i ulike proteiner i melka og har stor betydning for både proteinmengde og egenskaper til å kunne lage syrnede produkter, ost og andre høyverdige proteinprodukter. Detaljert kunnskap om sammensetning, teknologiske og ernæringsmessige egenskaper til melk og melkeprodukter fra de bevaringsverdige storferasene er ukjent. Molekylærgenetisk karakterisering har tidligere vist forskjeller mellom rasene og nå vil man undersøke om dette reflekteres i melkesammensetningen.

Potensiale Ved å dokumentere at melk fra de bevaringsverdige storferasene har unike og gunstige egenskaper vil dette kunne være et grunnlag for å utvikle melkeprodukter fra disse rasene. Noe som vil komme både forbrukere og produsernter til gode Kan være et bidrag til å gjøre produksjonen mer økonomisk bærekraftig Potensielt åpne for nye markedsføringsargumenter Øke interessen for utvikling av nisjeprodukter basert på melk fra de bevaringsverdige storferasene

Delmål i prosjektet Delmål 1 Genotype for proteinvarianter som kasein og myseprotein caseiner α S1, α S2, β, κ, myseproteiner β-lg, α-la, BSA, Ig, LF Analysere melka fra individuelle dyr. Måle type og mengde protein, fettcellenes størrelse, fettsyresammensetningen og mineralinnhold. Delmål 2 Delmål 3 Måle koagulasjons- og ystingsparametre Produsere ost og andre syrna produkter Delmål 4 Sammenligne resultat fra de andre nordiske landene

Status Antall kyr og besetninger inkludert i prosjektet pr 18. november 2014 Omtrent 30 produsenter er blitt kontaktet, og pr i dag har 22 takket ja til å være med i prosjektet! Dølafe Telemarkfe STN Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle Antall kyr 21 21 36 19 21 21 Antall besetninger 8 8 12 5 6 7 Østlandsk rødkolle Målet er å få med 30 til 35 kyr fra hver rase Besetninger med fler enn én rase foretrekkes i prosjektet Fordi at man vil ha statistisk effekt av rase, og ikke av besetning.

NordMilk Et nordisk nettverk for karakterisering av melk fra de nasjonale storferasene Mål med NordMilk: Gjennomføre en genetisk og fenotypisk karakterisering av melk fra de nasjonale storferasene i Norden. Forskere i nettverket vil utnytte hverandres ekspertise, samarbeide om felles prosjektsøknader, insamling, oppbevaring og analyser av prøver, og publisering. Ved å sette sammen resultatene fra hele Norden vil man få et helhetlig bilde over forskjeller og likheter i melka til de nordiske rasene. Århus universitet, Danmark Lund universitet, Sverige MTT, Finland University of Iceland Norges miljø- og bioteknologiske universitet (NMBU) NordGen www.nordmilk.nordgen.org

NordMilk DNA Genetic parameter estimation and genome wide association study MILK Detailed analyses of the nutritional and technological properties of milk LEADS TO Improved basis for conservation of native Nordic breeds Ernæringsmessige og teknologiske egenskaper ved melka skal undersøkes Beregning av genetiske parametere skal beregnes. Hvor stor variasjon er det mellom rasene? Økt kunnskap om melk og melkeprodukter til de bevaringsverdige storferasene

Raser i prosjektet Danmark : Rød dansk malkerace (RDM) 1970, sortbroget dansk malkerace (SDM) 1965 og jysk kvæg Finland: Nordfinsk storfe, vestfinsk storfe, østfinsk storfe og finsk ayrshire (?) Island: Islandsk storfe Norge: Dølafe, telemarkfe, STN, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. NRF gjennomfør en tilsvarende kartlegging og resultat vil derfor kunne sammenlignes. Sverige: Svensk fjällras og svensk rödkulla

En viktig del av bevaringsarbeidet av de husdyrgenetiske ressurser er å legge til rette for at de bevaringsverdige husdyrrasene kan være en funksjonell del av dagens produksjonssystem. Dette krever karakterisering og identifisering av økonomisk viktige og potensielle egenskaper og muligheter! Takk for oppmerksomheten!