Utredning av eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utredning av eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13.12.2016 Kommunestyret 15.12.2016 Saksbehandler: Kristian Vangen Arkivsaknr.: 2016/1308-18 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det innføres eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen i henhold til Eiendomsskatteloven 2 og 3 bokstav a. Unntak følger av Eiendomsskatteloven 5. Skatten skrives ut for alle objekter fra og med 2017, unntatt for fritidseiendommer i henhold til Eiendomsskatteloven 7 ny bokstav e. Fritidseiendommer beskattes først fra og med 2018. 2. Kommunestyret avgjør etter konkret søknad om det skal gis fritak for eiendomsskatt for eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 7 (samfunnsnyttig formål, historisk verdi). 3. Skatteetatens formuesgrunnlag brukes for å fastsette verdien på boliger (Eiendomsskatteloven 8 C-1). 4. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget for alle objekter (Eiendomsskatteloven 11 og 13). 5. For 2017 innbetales eiendomsskatten i 3 terminer. Fra og med 2018 innbetales eiendomsskatten i 4 terminer. 6. Rådmannen gis i oppdrag å tilrettelegge for taksering av gjenstående eiendommer. 7. Utgifter til innføring og drift av utvidet eiendomsskatt innarbeides i budsjett og økonomiplan. SAMMENDRAG Kommunestyret vedtok i sak PS 97/16 den 15.9.2016 følgende: Rådmannen gis i oppdrag å sette i gang utredning av eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen. Rådmannen har i sitt forslag til budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 foreslått at det skrives ut eiendomsskatt på alle eiendommer i hele Askøy kommune fra og med 2017. I tillegg

til verk og bruk som beskattes fra og med 2016, omfatter dette andre næringseiendommer, fritidsboliger og boliger. Eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen gir en potensiell årlig netto inntekt på ca. 53 mill kr når førstegangstaksering er gjort. Denne utredningen utdyper nærmere hva en utvidet eiendomsskatt vil innebære, og drøfter og påpeker hvilke valg Kommunestyret trenger å gjøre hvis dette skal iverksettes. I forbindelse med utredningen er det gjort arbeid for å framskaffe så gode anslag som mulig for hvilken inntekt kommunen kan få som følge av utvidet eiendomsskatt. Det er derfor gjennomført befaring og taksering av kommunens næringseiendommer. Saken drøfter også ulike modeller for sosial profil. Fristen for å skrive ut skatten er 1. mars 2017 (eller 1. april dersom bunnfradrag innføres). Om eiendomsskatt også skal omfatte boliger og fritidseiendommer fra 2017, er det nå svært knapp tid til å gjennomføre taksering av resterende ca. 2 000 objekter. Det er en betydelig risiko for at en faktisk ikke rekker dette. Konsekvensen av ikke å rekke fristen er at utskriving av eiendomsskatt på disse objektene ikke kan skje i 2017. En vesentlig andel av takseringsobjektene er fritidsboliger. Det forslås derfor at fritidsboligene unntas beskatning i 2017 (-1,5 mnok), men beskattes fra 2018. Da bør det være realistisk å kunne gjennomføre nødvendig taksering som sikrer at det for 2017 kan skrives ut skatt på alle boliger i tillegg til verk og bruk og næringseiendommer. Det er avgjørende for omfanget av takseringsarbeidet at det tas stilling til hvilken metode for verdifastsetting som skal benyttes for boliger. Alternativene er: 1) Verdien fastsettes av kommunen selv 2) Bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag Det må også tas stilling til om eiendomsskatten skal gjelde for hele kommunen, eller om noen geografiske områder skal unntas. Andre prinsipper som må besluttes er eiendomsskatteprosent, eventuell innføring av bunnfradrag og mulighet for fritak. Rådmannen har vurdert mulige inntekter basert på ulike verdier på variablene som er med på beregningen av eiendomsskatten. Det er også vurdert en modell for fritak for eiendomsskatt for boligeiere med lav husholdningsinntekt og formue. Slike modeller er innført i Moss, Ålesund og Rygge. Det er også vurdert hvilke konsekvenser de ulike ordningene for eiendomsskatt medfører av kostnader til administrasjon. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: F Videre saksgang: Saksopplysninger: Kommunen har spillerom og valgfrihet ved utforming av eiendomsskattepolitikken, og blant kommunene som skriver ut eiendomsskatt er valgene ulike.

Handlingsalternativer 1. Kommunene kan bestemme hvilke mulige skatteobjekter som skal beskattes. 2. Kommunene kan differensiere skattesatser på flere måter slik beskrevet i denne saken. 3. Kommunene kan tilordne bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag. 4. Kommunene kan gi diverse fritak, deriblant for fritidsboliger fra og med 1.1.2017. 5. Kommunene kan opprette en søknadsordning i henhold til Eiendomsskattelovens 28 med eksempelvis inntektsbasert fritak. 6. Kommunene kan gi fritak for nybygde eiendommer i inntil 20 år. 7. Kommunene kan benytte Skatteetatens formuesgrunnlag eller vanlig taksering på bolig- og fritidseiendommer. 8. Etter første året med innført eiendomsskatt kan kommunene endre skattesatsen og eventuelt bunnfradrag i henhold til lovens føringer. 9. Kommunene kan sette et skattenivå som er lavere enn verdifastsettelsen og skattesatsen tilsier (også kalt valgfri reduksjonsfaktor). Dette vil være felles for alle eiendommer. 10. Kommunene bestemmer hvor mange terminer eiendomsskatten skal innkreves over. Skatteobjekter Kommunestyret må ta stilling til alternativene slik de er beskrevet i Eiendomsskattelovens 3 for utskriving av eiendomsskatt hva gjelder skatteobjekter. Loven gir føringer på at noen eiendommer er unntatt beskatning og at noen eiendommer kan unntas eiendomsskatt dersom Kommunestyret vedtar dette. Eiendommer får utskrevet eiendomsskatt på grunnlag av estimert markedsverdi. Den vanlige måten å estimere dette på er ved taksering. I Eiendomsskatteloven er det likevel gjort et unntak for boliger der det såkalte formuesgrunnlaget fra Skatteetaten kan benyttes. Her utredes disse to metodene opp mot hverandre. Videre vises beregninger av inntektspotensialet ved både Skatteetatens grunnlagsdata og beregninger gjort av Eskan AS på vegne av Askøy kommune. Inntektspotensialet vises etter kategoriene Eiendomsskatteloven beskriver. Siden utredes beregningen av eiendomsskatten og hvilke variabler som krever vedtatte verdier. Den endelige inntekten av eiendomsskatten kan beregnes etter at disse verdiene er gitt. I saken er det vist beregnet inntekt på flere alternative vedtak. Det er også utredet hvilke begrensninger endringer av verdiene har. Eiendomsskatteloven gir rom for løsninger der eiendomsskatten justeres etter flere kriterier enn kun eiendommens verdi, og her er utredet noen løsningsforslag som svarer til det som er kalt en sosial profil. Dette medfører også eventuelle tap av inntekter, og disse er også utredet i flere alternativer. Kommunestyret må avgjøre hvilket av følgende alternativer som skal benyttes for utskriving av eiendomsskatten (jf. Eiendomsskattelovens 3): a) Faste eiendommer i hele kommunen b) Faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygget på byvis eller der slik utbygging er påbegynt c) Kun på verk og bruk i hele kommunen d) Verk og bruk samt annen næringseiendom i hele kommunen e) Faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygget på byvis eller der slik utbygging er påbegynt, samt verk og bruk i hele kommunen f) Faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygget på byvis eller der slik utbygging er påbegynt, samt verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen g) Faste eiendommer i hele kommunen unntatt verk, bruk og annen næringseiendom I følge KS Eiendomsskatteforums innføring i reglene om utskriving av eiendomsskatt er «avgrensningskriteriet helt eller delvis utbygd på byvis [ ] uklart og har ført til en rekke

søksmål». Gjennom en lovendring i 2006 ble det åpnet for utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Lovens 3 og de ulike alternativenes utbredelse er her vist som tabell: Områder helt eller delvis utbygget på byvis 1 Boliger og fritidseiendommer Verk og bruk Annen næringseiendom Boliger og fritidseiendommer Hele kommunen Verk og bruk Annen næringseiendom Antall kommuner med denne ordningen a) 239 b) 0 c) 78 d) 17 e) 7 f) 7 g) 17 1 «[ ] i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygget på byvis eller der slik utbygging er i gang» Hordaland og eiendomsskatt Blå: Bokstav a (faste eiendommer i hele kommunen) Rosa: Bokstav c (kun verk og bruk) Grønn: Bokstav d (verk og bruk samt annen næringseiendom i hele kommunen) Grå: Uten eiendomsskatt Askøy kommune merket med svart ramme. Eiendomsskatt utskrevet kun på eiendommer som er helt eller delvis utbygd på byvis anses som utfordrende da grensene innad i kommunen må defineres. Dette må tas stilling til kontinuerlig og i samsvar med utbyggingsprosjekter. Dersom kommunestyret velger en slik løsning må området være «klart avgrenset» og grensene kan settes ved eiendomsgrenser, veier, naturgitte avgrensninger og/eller koordinatbestemte grenser. Her er det også avgjørende at likhetsprinsippet ivaretas. KS illustrerer fordelene ved å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen heller enn de områdene som er delvis eller helt utbygd på byvis: Det vil være økt rettferdighet ved at skattebelastningen fordeles på alle som eier fast eiendom i kommunen. Økte inntekter

Tid- og ressurskrevende arbeid med å avgrense eiendomsskatteområdet unngås Lavere prosessrisiko Fritak Hovedregelen er at alle eiendommer er gjenstand for eiendomsskatt. Alle unntak krever hjemmel i lov. Eiendomsskatteloven 5 skriver hvilke eiendommer som skal unntas eiendomsskatt. Dette er eiendommer eid av staten, kommunen selv, helseforetak, kirker og jordbrukseiendommer. 7 skriver hvilke eiendommer som kan unntas eiendomsskatt. Dette er eiendommer eid av stiftelser eller institusjoner som nyttes til formål i det offentliges interesse, bygninger med historisk verdi, og andre særskilte tilfeller. I tillegg følger det av lovendring gjort 17.6.2016 at fritidsboliger kan unntas eiendomsskatt, med ikrafttredelse fra og med 1. januar 2017. Denne lovendringen kom i revidert nasjonalbudsjett 2016 og ble blant annet begrunnet med at «en slik regel vil gi de kommunene som ønsker det mulighet til å tiltrekke seg hyttebyggere. Slik aktivitet vil også kunne gi ringvirkninger for det lokale næringslivet» (se Prop. 121 LS s. 30). Metode for fastsetting av skattegrunnlag Eiendomsskatteloven 8 angir hvilken eiendomsverdi som skal benyttes som skattegrunnlag. Det er kun på boliger en kan benytte formuesgrunnlaget i stedet for taksering for å beregne eiendomsskatten. Næringseiendommer, fritidseiendommer, bolig på landbrukseiendommer og øvrige eiendommer må takseres etter befaring og påfølgende verdifastsettelse i eiendomsskattenemnd. Kommunen har tilgang til å endre takseringsmetode for boliger hvert år. Boliger For egen bolig, utleiebolig eller bolig som brukes som fritidsbolig er det to metoder som kan brukes for å fastsette antatt markedsverdi: Skatteetatens formuesgrunnlag som er grunnlaget for å beregne ligningsverdien, eller verdifastsetting ved egen taksering. Egen taksering Ved egen taksering innebærer metoden at takstfolk besiktiger eiendommene fra utsiden, eller vurderer sjablongmessig basert på areal, og anslår en markedsverdi ut fra dette og diverse statistiske opplysninger. Deretter settes taksten til en prosentandel av markedsverdien for å unngå at skattegrunnlaget ikke overstiger markedsverdien. I følge Eskan AS settes taksten normalt til 80 % av anslått markedsverdi for å legge inn et slingringsmonn. Eventuelle klager må håndteres av klagenemnden for eiendomsskatt. Omtaksering av enkelteiendommer i tiden mellom de alminnelige eiendomsskattetakseringene skal skje dersom det har vært deling av eiendommen, når bygg rives, ødelegges og lignende og når det er oppført nye bygg på eiendommen (Bang, Hans O. 2013 for KS). Formuesgrunnlag Når det gjelder boliger er det normalt gjort en beregning av verdi i regi av Skatteetaten, til bruk for formuesskatteformål. Fra 2014 er kommunene gitt anledning til å bruke dette som et alternativ til kommunal taksering for boligeiendommer. 59 av 270 kommuner som har eiendomsskatt på boliger har valgt dette alternativet (ssb.no: tabell 06811). Blant kommuner som nå innfører eiendomsskatt på boliger er dette den vanligste metoden. Skatteetaten fastsetter boligens verdi beregnet ut fra boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet og opplysninger om omsatte boliger i kommunen. Hvis formuesgrunnlaget velges er kommunen pålagt å legge inn en obligatorisk reduksjonsfaktor på 0,8 slik at skattegrunnlaget er 80 % av formuesgrunnlaget. Dette gjøres for å ta høyde for en ligningsverdi som kan være mer enn 25 % av markedsverdien til boligen og som dermed ville gitt for høyt skattegrunnlag.

Dersom formuesgrunnlaget velges må likevel boliger på landbrukseiendom, og boliger som mangler formuesgrunnlag takseres ved egen taksering. I den siste gruppen er eiendommer som av en eller annen grunn ikke har blitt registrert som bolig, og nybygg. Vurdering av de to modellene Skatteetatens formuesgrunnlag tar ikke hensyn til tomtestørrelse eller kvalitet på boligen og tomten. Den er derfor omtrentlig i så måte. Egen taksering etter befaring forventes å gi litt større treffsikkerhet, selv om det der også brukes sjablongberegninger. Viktigere er det at begge metoder tilstreber å gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi, og legger på lik måte inn en reduksjonsfaktor for å sikre at eiendomsskatt ikke skrives ut på verdier som overstiger 100 % av markedsverdi. En fordel med bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag er at dette justeres i takt med markedsutviklingen år for år, mens boligtakster fastsatt av kommunen selv står fast i 10 år. I henhold til KS Eiendomsskatteforum som har god oversikt og kompetanse på dette feltet, vil bruk av verdiene fastsatt av Skatteetaten over en 10-års periode på bakgrunn av den årlige prisjusteringen gi et noe høyere grunnlag for beregning av eiendomsskatteinntekter enn om kommunen fastsetter egne takster. Også håndtering av endringer og klager blir vesentlig mindre arbeidskrevende for kommunen, da disse rettes mot og håndteres av Skatteetaten. I tillegg spares kostnader til taksering og retaksering som hvert 10. år kan utgjøre store omkostninger. Bruk av taksering er betydelig mer ressurskrevende, da eiendommene skal besiktiges, og påfølgende etterarbeid skal gjøres. Metoden krever mer tilrettelegging og oppfølging av eiendomsskattekontoret, og ikke minst av eiendomsskattenemnden som må gjøre vedtakene der verdien fastsettes, og håndtere endringer og eventuelle klager. I Askøy kommune er det ca. 13 200 boligenheter/-eiendommer som alle må verdivurderes før eiendomsskatt kan skrives ut. En fordel med denne metoden er at kommunen samtidig får oppdatert og forbedret sitt eiendomsregister (matrikkelen). Hvis en benytter formuesgrunnlaget er det siste tilgjengelige inntektsår fra Skatteetaten som benyttes. For eiendomsskatt som kan skrives ut i 2017 vil det være inntektsåret 2015 som foreligger og dermed vil boliger som er bygget i 2016 ikke ha noe formuesgrunnlag og må derfor takseres. Ved slike tilfeller beregnes eiendomsskatten med takstverdien frem til formuesgrunnlaget foreligger. Sistnevnte vil da overta som skattegrunnlag. Formuesgrunnlaget baserer seg på innmeldt informasjon om boligene der eier selv rapporterer om blant annet hvorvidt eiendommen ligger i «tettbebygget» eller «spredt bebygget» område. Dette har utslag på den beregnede verdien. Formuesgrunnlaget kan være noe omtrentlig som beregningsgrunnlag for inntektspotensialet fordi formuesgrunnlaget kan være knyttet til feil eiendom der flere bygg ligger til samme eiendom. Det er eksempelvis registrert at formuesgrunnlag eksisterer på et garasjebygg heller enn boligen. Som nevnt kan innrapporterte data være ulike for samme type eiendom og dermed kan det oppstå ulikt formuesgrunnlag på boliger som ligger ved siden av hverandre og er ellers tilnærmet identiske. KS har bevilget midler til et FoU-prosjekt som har som målsetting å undersøke kvaliteten på Skatteetatens boligverdier (ligningsverdier), samt gjøre en undersøkelse av kommunens besparelser ved bruk av ligningsverdier sammenlignet med egen taksering. Resultatet skal etter planen foreligge på slutten av 2016 eller tidlig 2017. Det er ellers lagt til rette for at kommunene kan bidra til at Skatteetatens formuesgrunnlag skal bli så korrekt som mulig. Dersom det besluttes eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2017 er det kun praktisk mulig å gjennomføre dersom metoden for fastsettelse av verdi på boliger blir formuesgrunnlaget. Taksering vil ta for lang tid til at eiendomsskatt kan skrives ut før 1. mars (eventuelt 1. april dersom bunnfradrag også innføres). Dersom taksering velges som metode, og skatten skrives ut i hele kommunen, vil eiendomsskatten ikke kunne skrives ut før for 2018.

Inntektspotensial Askøy kommune har fått Eskan AS til å gjøre en inntektsanalyse med oppdatert informasjon og tilgang til formuesgrunnlaget for inntektsåret 2014. Da eiendomsregisteret (matrikkelen) har mangler vil beregningsgrunnlaget være forbundet med noe usikkerhet. Eksempelvis er det mulig at Skatteetaten har registrert formuesgrunnlag på eiendommer som ikke skulle hatt det, deriblant våningshus og fritidsboliger. Videre kan det mangle formuesgrunnlag på flere eiendommer. Estimatene har altså feilmarginer i begge retninger. For å beregne de mulige inntektene for kommunen er det først estimert summen av skattegrunnlaget på boliger, verk og bruk, næringseiendom og andre eiendommer. Takstsummer Bolig-, fritids- og landbrukseiendommer (boligdel) I den opprinnelige inntektsanalysen Eskan gjorde benyttet de takstberegninger for boliger og fritidseiendommer. Til denne saken har de hatt tilgang til formuesgrunnlaget fra Skatteetaten for inntektsåret 2014 og beregningen viser ca. 23,5 milliarder kroner i total takstsum for boliger, 730 millioner kroner for fritidseiendommer og mindre beløp for resterende kategorier (se regnestykke nedenfor for detaljer). Næringseiendommer Med eiendomsskatt på verk og bruk i Askøy kommune for 2016 er den samlede takstsummen på kr 1 273 millioner kroner. Videre er det etter konkret befaring og verdivurdering utført av Eskan beregnet at takstsummen for bygningsmasse på næringseiendommer er på 1 249 millioner kroner. Total takstsum Samlet blir den totale takstsummen på kr 27 056 100 000. Beregning av Eskan Inntektspotensialet (2 ) Boliger (formuesgrunnlag) 23 439,3 46,88 + Fritidseiendommer 730,1 1,46 + Våningshus 90,2 0,18 + Garasjer, naust 10,8 0,02 + Bebygde eiendommer 264,0 0,53 + Verk og bruk 1 272,7 2,55 + Næringseiendom 1 249,0 2,50 = Sum takstgrunnlag 27 056,1 54,11 Tall i millioner kroner Beregning av eiendomsskatten Det er flere prinsipper som må vedtas i forbindelse med eiendomsskatten. Deriblant eventuelt bunnfradrag, reduksjonsfaktor, fritak for nybygg, skattesats og eventuelle andre forhold som gis tilgang til gjennom eiendomsskattelovens 28. Ikke alle disse ordningene gjelder for samtlige boligtyper. Bunnfradrag Et bunnfradrag kan kun settes for selvstendige boliger, inkludert fritidsboliger, på fast eiendom som ikke er brukt i næringssammenheng (Eiendomsskatteloven 11). Bunnfradraget er et gitt kronebeløp som settes som fratrekk av det beregnede skattegrunnlaget før en andel beregnes. Dette beløpet kan ikke være forskjellig for ulike boligtyper. Resultatet av en ordning om bunnfradrag er at de med eiendommer med høy markedsverdi får forholdsmessig mindre ut av et bunnfradrag enn de med eiendommer med lav markedsverdi. Bunnfradraget settes årlig i forbindelse med budsjett av Kommunestyret, men kan ikke bortfalle eller reduseres samtidig som skattesatsen økes (Eiendomsskatten 13). Det settes imidlertid ingen begrensning på hvor mye bunnfradraget kan økes eller reduseres fra år til år dersom skattesatsen står uendret, og den største differansen de siste ti årene for kommuner

med eiendomsskatt og bunnfradrag på boliger er i Hammerfest (fra 2013 til 2014) der bunnfradraget ble redusert fra 1,2 millioner kroner til 650 000 kroner, og i Skedsmo (2014 til 2015) der bunnfradraget ble hevet fra 1 million kroner til 1,8 millioner kroner. Det er ikke satt noen øvre grense for bunnfradragets størrelse, men i en uttalelse fra Finansdepartementet 13. november 2003 er det «antatt at fradraget ikke kan settes så høyt at det reelt vil innebære et generelt eiendomsskattefritak for boligeiendommer (jf. brev fra finansministeren datert 07.12.2005 til stortingsrepresentant Hans Olav Syversen). De økonomiske konsekvensene av ulike bunnfradragsstørrelser utredes lenger nede i denne saken. Reduksjonsfaktor (skattenivå) Som allerede nevnt ligger det i praksis inne en reduksjon ved taksering av eiendommer for å hindre at skattegrunnlaget er høyere enn markedsverdien til eiendommen. Hva gjelder boliger og fritidsboliger der formuesgrunnlaget kan brukes som erstatning for takst ligger det også inne en reduksjonsfaktor på 0,8. Ut over dette kan Kommunestyret sette en valgfri reduksjonsfaktor som må gjelde for samtlige eiendommer i kommunen. Denne reduksjonsfaktoren har ingen hjemmel i lov, men i følge veilederen fra KS aksepterer Finansdepartementet «at reduksjonsfaktor benyttes i forbindelse med en alminnelig taksering. Den vedtatte prosenten som skal komme til fradrag må omfatte alle de skattepliktige eiendommer. Kommunen er bundet av ordningen i hele takseringsperioden (normalt 10 år), og fradraget kan ikke minskes eller fjernes i perioden frem til neste alminnelige taksering». Askøy kommune har med vedtak i Kommunestyret 17.3.2016 valgt ikke å innføre noen reduksjonsfaktor for verk og bruk (skattesats på 100 %). Dersom det vedtas en reduksjonsfaktor vil det medføre at taksering på verk og bruk må gjøres på nytt i 2017 selv om de er taksert i 2016, da takseringsperioden skal være lik for alle eiendommer (gjelder ikke eiendommer der det er benyttet formuesgrunnlag). Bruk av reduksjonsfaktor er mest aktuelt for kommuner som opplever fallende boligpriser. Ved aktiv bruk av skattenivået kan kommunen på en annen, og mer fleksibel måte, hindre for stort trykk på kommunens innbyggere. Fritak for nybygg Blant fritaksordninger som Kommunestyret kan vedta er Eiendomsskattelovens 7 C som gir bygninger som er bygget for inntil 20 år siden, fritaksmulighet. I underkant av hundre kommuner velger i dag dette fritaket med ulik lengde. Gjennomsnittlig lengde på fritaket blant de kommunene som velger en slik ordning er i overkant av 5 år. Finansdepartementet tydeliggjorde i brev 27. august 2007 (Utv. 2007 s. 1371) at det kun er bygninger som blir oppført etter vedtaket er gjort som vil omfattes av fritaket. Dette innebærer altså at fritaket ikke kan gjelde for bygninger som er oppført før vedtaket er fattet. I så måte har fritaket enn forsinkelse. Skattesats Eiendomsskattelovens 13 pålegger kommunen ved innføring at alle eiendommer som omfattes av vedtaket får en skattesats på 2. Dette gjelder det første året skatten innføres. Den høyeste skattesatsen mulig er på 7, men denne kan ikke innføres umiddelbart da det er bestemmelser for størrelsen på endring av skattesatsen per år i loven. Denne bestemmelsen er ulik for de ulike eiendomstypene. Det er også begrensninger i loven om endring av eventuelt bunnfradrag og samtidig endring av skattesatsen, slik nevnt overfor. Boliger- og fritidseiendommer kan ha en egen skattesats (Eiendomsskatteloven 12 bokstav a). Skattesatsen for boliger- og fritidseiendommer kan altså være lik, høyere eller lavere enn de resterende skattebelagte eiendommene i kommunen, men satsen er likevel bundet av grenseverdiene gitt i Eiendomsskatteloven 13. I en utredning fra KS kan vi videre lese at «Eiendomsskatteloven 12 bokstav b åpner for at det kan fastsettes forskjellige skattesatser for eiendommer med og uten bebyggelse. Bestemmelsen innebærer at det fastsettes en særlig sats for tomter. Formålet med bestemmelsen er at skattesatsene skal kunne benyttes som e[t] virkemiddel for å stimulere til ønsket bruk av grunneiendommene».

Skattesatsen(e) settes årlig av Kommunestyret sammen med behandlingen av budsjettet. Etter det første året der skattesatsen er satt til 2 promille kan den økes maksimalt med 2 promillepoeng per år. Husløse grunneiendommer kan imidlertid økes maksimalt med 3 promillepoeng per år. Dersom det innføres bunnfradrag på boliger og fritidsboliger ( 12 bokstav a) kan skattesatsen økes med 3 promillepoeng samme året. Dersom bunnfradraget faller bort kan ikke skattesatsen økes samtidig. Finansdepartementet har tydeliggjort at bunnfradraget heller ikke kan «reduseres til å bli helt bagatellmessig» for samtidig å øke skattesatsen (brev til Stortinget av 17. februar 2011). Det er ingen begrensninger på størrelsen på reduksjon av skattesatsen per år. I henhold til vedtatt økonomiplan 2016-2019 skal skattesatsen på verk og bruk økes fra 2 til 4 i 2017, til 6 i 2018 og makssats på 7 i 2019. Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan for 2017-2020 foreslått en skattesats på 2 på alle eiendommer for hele økonomiplanperioden. Eksempel på beregning av eiendomsskatten på bolig med formuesgrunnlag Gjennomsnittlig boligverdi på Askøy Blant de nederste 25 % Blant alle samlet sett Blant de øverste 25 % Markedsverdi basert på formuesgrunnlaget kr 2 250 000 kr 3 410 000 kr 4 620 000 fast reduksjonsfaktor (0,8) kr 1 800 000 kr 2 730 000 kr 3 690 000 valgfri reduksjonsfaktor (ingen) kr 1 800 000 kr 2 730 000 kr 3 690 000 bunnfradrag (kr 0) kr 1 800 000 kr 2 730 000 kr 3 690 000 promillesats (2 ) Skatt (per år) kr 3 600 kr 5 460 kr 7 380 Sosial profil Der sosial profil er definert som økonomisk utjevnende tiltak i eiendomsskattepolitikken, følger norske kommuner to ulike modeller i dag. Den ene, bunnfradragsmodellen, er vanligere og brukes av 87 av 239 kommuner som har eiendomsskatt i hele kommunen (SSB tabell: 06811). Den andre ordningen benyttes av et fåtall kommuner og vurderer inntekten til husholdningen. Dersom husstandens inntekt og/eller formue er lavere enn et gitt nivå, kan det søkes om delvis eller helt fritak fra eiendomsskatt. Det er også mulig å differensiere avhengig av inntektsnivå. Til slutt er det også mulig å ha en kombinasjon av disse to modellene. Begge modellene søker å endre eiendomsskatten fra å være en proporsjonal skatt til en progressiv skatt. Dersom den relative skattebyrden er lik og uavhengig av inntekt/formue sies skatten å være proporsjonal. Alle betaler prosentvis det samme i skatt som del av sin inntekt/formue. Progressiv skatt innebærer at den prosentvise andelen av inntekt som betales i skatt øker med høyere inntektsnivå. Regressiv skatt er det motsatte av progressiv skatt. Bunnfradrag som modell for eiendomsskatt med sosial profil Bunnfradraget er ment å gi større forholdsmessig fordel til innbyggere som eier boliger med lav markedsverdi og tilsvarende gi lavere forholdsmessig fordel til innbyggere som eier boliger med høy markedsverdi. Bruk av bunnfradrag er en etablert ordning som mange kommuner allerede bruker, og virkemiddelet er lett tilgjengelig. Det er relativt lite administrative kostnader ved denne ordningen da bunnfradraget settes på samtlige boligeiendommer. En utfordring ved bunnfradraget er treffsikkerheten. Det kan treffe dårlig hvis det er lav korrelasjon mellom boligverdi (takst eller formuesgrunnlag) og husholdningens betalingsevne. Som det står i NOU 1996:20: «I hvilken grad eiendomsskatten [med bunnfradrag] faktisk virker omfordelende, avhenger av i hvilken grad husholdninger med høye inntekter bruker en større andel av sin inntekt til boligformål sammenlignet med husholdninger med lavere inntekt». Som eksempelet nedenfor viser kan dette ha konsekvenser som ikke svarer til en sosial profil.

Husholdnings-inntekt / betalingsevne Lav boligverdi og høy inntekt Lav boligverdi og lav inntekt Høy boligverdi og høy inntekt Høy boligverdi og lav inntekt Boligverdi De med høy inntekt og lav boligverdi betaler forholdsvis mindre i eiendomsskatt. Tilsvarende betaler de med høy boligverdi og lav inntekt forholdsvis høy eiendomsskatt som del av inntekt. I de to andre kategoriene virker bunnfradraget etter hensikten der de med lav boligverdi og lav inntekt for forholdsmessig mer reduksjon av eiendomsskatten ved økt bunnfradrag enn de med både høy boligverdi og høy inntekt får. Det har ikke lyktes kommunen å finne ut av hvor mange husholdninger på Askøy som vil være plassert i de kategoriene som blir rammet av lav korrelasjon mellom de to variablene, men Senter for Økonomisk forskning har gjort en undersøkelse av ni kommuner og finner at de med høy inntekt bruker forholdsmessig mindre på bolig enn de med lav inntekt gjør. Eiendomsskatten er i så måte regressiv. Studien finner også at bunnfradraget gjør skatten mindre regressiv. Da bunnfradrag også gjelder for fritidseiendommer (med mindre disse fritas fra eiendomsskatt, les: fritak) og da disse stort sett har lavere markedsverdi, kan resultatet være at slike eiendommer ikke får skattegrunnlag. Om en bolig har mer enn én boenhet (eksempelvis en sokkelleilighet tilknyttet eiers bosted), gis det bunnfradrag for hver av enhetene. I følge Eskan AS trenger eier ikke å leie ut boenheten for å få bunnfradrag. Dette kan gjøre at personer med utleieboliger kan bli 0-skatteytere i praksis. Inntektsgrunnlaget som modell for eiendomsskatt med sosial profil Etter 28 i Eiendomsskatteloven gis kommunen adgang til å vurdere «særlige grunner» til at deler eller hele eiendomsskatten ikke skal kreves inn. Formannskapet vurderer dette forholdet og myndigheten kan ikke delegeres. Finansministeren skrev i brev av 07.12.2005 at denne lovbestemmelsen måtte forstås som rene unntak (jf. Ot.prp. nr. 44 1974-75) og departementet la til grunn at «spørsmålet om nedsettelse eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle». Dette innebærer i praksis at slike fritak eller nedsettelser som her beskrevet må vurderes gjennom en form for søknad fra den enkelte skatteyter og at «det ikke er adgang til å fatte generelle vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av utlignet eiendomsskatt» (FIN brev av 12.11.96). Fritaket kan gis for inntil ett år og fortsatt fritak må derfor vurderes ved ny søknad hvert år. Forsøk med denne modellen er gjort i Moss kommune og ble innført der i 2004. Her er det valgt en grense for husstandens samlede inntekt på 3 G (1 G = 92 576 kr). Alle husstander med høyere inntekt enn dette får ikke anledning til fritak for eiendomsskatten. Alle husstander som ligger under denne grensen kan søke om fritak og søknadene blir vurdert enkeltvis. Husstandens samlede inntekt er dokumentert ved siste gyldige likning som legges til grunn sammen med eventuelle leieinntekter og bostøtte. Inntekt for alle husstandsmedlemmer over 18 år skal inngå ved beregning av samlet husstandsinntekt. Formue, barnebidrag og lignende inkluderes ikke av Moss kommune. De velger kun å vurdere den siste gyldige likningen. Moss kommune benytter i dag ikke bunnfradrag, men velger heller å gi delvis eller helt fritak for beskatning gitt forhold i inntekten til husholdningen. Dette fritaket blir vurdert per søknad. Sivilombudsmannen har påpekt overfor Moss kommune at det må kunne mottas slike søknader

hele året og at det skal være klagemulighet på eventuelle avslag. Ifølge kommunen er det ikke avklart hvem som i så tilfelle skal være klageinstans. Etter det rådmannen erfarer er det ingen kommuner i Hordaland med eiendomsskatt på alle faste eiendommer som benytter et slikt fritak. En er kjent med at Rygge og Ålesund er andre kommuner som har ordninger som ligner den Moss har vedtatt. Vurdering av de to modellene For å kunne vurdere de to modellene må målsetningen klargjøres. Dersom målsetningen er et mindre skattetrykk på samtlige eiendommer, og at skatten skal ha en mer progressiv innretning, vil bunnfradrag være et aktuelt valg. Dersom målsetningen er å hindre beskatning av de med minst økonomiske ressurser kan modellen med inntektsgrunnlaget treffe best. Dersom en person eier flere boenheter, skal hun/han ha ett bunnfradrag per boenhet. Det betyr at personer som eier hus samt fritidseiendom eller utleiebolig får opptil flere bunnfradrag. Da personer med økonomi til å eie flere eiendommer ikke nødvendigvis er målgruppen for en sosial profil, fungerer ikke bunnfradraget etter hensikten. Dette poengteres også i NOU 1996:20. Slik andre kommuner, blant annet Moss, har vurdert det, kan skatteinntektene og skattetrykket justeres opp eller ned ved hjelp av promillesatsen heller enn å justere bunnfradraget. Inntektsfritaket ble tiltenkt av det politiske flertallet i Moss bystyre å fungere bedre for en sosial profil enn alternativene. Erfaringen fra Moss tilsier at ordningen er arbeidskrevende. Saksbehandler i kommunen skriver følgende i en e-post av 31.10.2016 til Askøy kommune: «Etter at forvaltningsloven ble gjort gjeldende fra 2013 må 200 søknader [antall de har fått i 2016] inn besvares med søknad mottatt og 200 brev sendes ut med resultat av behandlingen. Hver enkelt søker er en sak og må behandles deretter. Formannskapet behandler alle søknadene under ett i et åpent møte [ ].» Søkere med dårlig råd har etter erfaringene i Moss kommune hatt utbytte av ordningen. Kommunen har ikke inkludert søkernes formue i vurderingen. I så måte kan ordningen treffe flere enn tiltenkt, noe Moss også har erfart. Moss kommune er nær Askøy kommune i innbyggertall og dersom et tak på husholdningsinntekten blir satt til tilsvarende nivå som Moss nå opererer med, kan vi anta at arbeidsmengden og søknadsmengden vil bli omtrent den samme. Både Rygge og Ålesund har lignende ordninger, men med lavere grense og krav om dokumentasjon om formue og andre tilgjengelige økonomiske midler som skatteyter besitter. Ålesund innvilget sist tre av omtrent 45 søknader. Ordningen er altså lite brukt. Det samme gjelder Rygge. Da inntektsgrunnlaget vurderes ut ifra siste tilgjengelige likning er det en mulighet for at fritaket treffer dårlig dersom den økonomiske situasjonen for skattyter er endret det siste året. Da vil skatten være beregnet på et annet grunnlag. Moss kommunes praksis er å vise til NAV dersom inntekten synker betraktelig mellom inntektsåret og skatteåret. Det blir for øvrig poengtert at 28 tar hensyn til plutselige hendelser som brann eller ødeleggelse av eiendommen og lignende hendelser. Inntektstap med ulike ordninger Bunnfradrag Nedenfor listes det opp hvor mange millioner kroner som ikke kommer inn som eiendomsskatt dersom eiendomsskatt innføres på boliger og fritidseiendommer med bunnfradrag gitt ulike skattesatser. Her er alle eiendommer med tilgjengelig formuesgrunnlag brukt som datagrunnlag samt estimater av de gjenstående eiendommene som faller inn under samme kategori.

Tabell 1: Tap av skatteinntekter med ulike bunnfradrag gitt ulike promillesatser. I millioner kroner (bunnfradrag i tusen). Levert av Eskan AS. 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 0 49,1 61,3 73,6 85,9 98,1 110,4 122,7 134,9 147,2 159,5 171,7 200-4,1-5,0-6,1-7,1-8,1-9,1-10,2-11,1-12,2-13,2-14,2 300-6,1-7,6-9,1-10,7-12,1-13,7-15,3-16,7-18,3-19,8-21,3 400-8,1-10,1-12,2-14,2-16,2-18,3-20,3-22,3-24,3-26,4-28,4 500-10,2-12,6-15,2-17,8-20,3-22,8-25,4-27,9-30,4-33,0-35,5 600-12,2-15,1-18,2-21,4-24,4-27,4-30,5-33,5-36,5-39,6-42,6 700-14,3-17,6-21,3-24,9-28,4-31,9-35,6-39,1-42,6-46,2-49,7 800-16,3-20,2-24,3-28,5-32,5-36,5-40,6-44,6-48,6-52,8-56,8 Fradrag for lav husstandsinntekt Med den ordningen som Moss kommune nå har melder de om et inntektstap på omtrent kr 800 000 og regner med det samme beløpet for 2017. Rygge kommune, som opererer med en beløpsgrense på 2 G + 10 000 kr skriver at deres inntektstap er på kr 105 000. Rygge er betydelig mindre i innbyggertall enn Askøy, og ordningen er lite brukt (totalt 15 innvilgede søknader i 2016). Arbeidsmengden ved en slik ordning er altså avhengig av grensen for den samlede husholdningens inntekt. Fordelt på innbyggere er inntektstapet i Moss og Rygge kommune henholdsvis på 25 og 7 kroner. Ålesund har et inntektstap som er betydelig lavere enn det Rygge opplever. Skatteinntekter Den obligatoriske reduksjonsfaktoren for formuesgrunnlaget er satt til 0,8 og beregningen av inntektene forutsetter her at denne faktoren står uendret i fremtiden. Eskan AS beregner i sin inntektsanalyse at næring og verk og bruk samlet gir skatteinntekter på mellom 5,0 og 17,6 millioner kroner gitt at skattenivået er 100 %. Tabell 2: Skatteinntekter for næring, verk og bruk. I millioner kroner. Levert av Eskan AS. 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 Inntekter (mill) 5,0 6,3 7,6 8,8 10,1 11,3 12,6 13,9 15,1 16,4 17,6

Tabell 3: Skatteinntekter for boliger, fritidsboliger og bolighus på landbrukseiendommer. I millioner kroner. Levert av Eskan AS. Bunnfradrag 0 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 Promille 2 49,1 45,0 44,0 43,0 42,0 41,0 39,9 38,9 37,9 36,9 35,8 34,8 33,8 32,8 2,5 61,3 56,3 55,0 53,7 52,5 51,2 49,9 48,7 47,4 46,2 44,9 43,7 42,4 41,1 3 73,6 67,5 66,0 64,5 62,9 61,4 59,9 58,4 56,9 55,4 53,8 52,3 50,8 49,3 3,5 85,9 78,8 77,0 75,2 73,4 71,7 69,9 68,1 66,3 64,5 62,8 61 59,2 57,4 4 98,1 90,0 88,0 86,0 83,9 81,9 79,9 77,8 75,8 73,7 71,7 69,7 67,7 65,6 4,5 110,4 101,3 99,0 96,7 94,4 92,1 89,9 87,6 85,3 83,0 80,8 78,5 76,2 73,9 5 122,7 112,5 110,0 107,4 104,9 102,4 99,8 97,3 94,8 92,2 89,7 87,1 84,6 82,1 5,5 134,9 123,8 121,0 118,2 115,4 112,6 109,8 107,0 104,2 101,4 98,6 95,8 93,1 90,3 6 147,2 135,0 132,0 128,9 125,9 122,9 119,8 116,8 113,8 110,7 107,7 104,6 101,6 98,6 6,5 159,5 146,3 143,0 139,7 136,4 133,1 129,8 126,5 123,2 119,9 116,6 113,3 110,0 106,7 7 171,7 157,5 154,0 150,4 146,9 143,3 139,8 136,2 132,7 129,1 125,6 122,0 118,5 114,9 Utregningseksempel (første året er 2 promille pålagt skattesats): Eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendom i hele kommunen kr 5 000 000 Eiendomsskatt på bolig-, fritids- og landbrukseiendommer (boligdel) med bunnfradrag på kr 300 000 kr 43 000 000 Skatteinntekter kr 48 000 000 Betalingsterminer Det anses som gunstig å kreve inn eiendomsskatten sammen med de kommunale avgiftene. Disse kreves inn i fire terminer med forfall 1.3, 1.6, 1.9 og 1.12. Da taksten med tilhørende skatt ikke er fastsatt før senest 1. april i 2017, kan eiendomsskatten kreves inn over tre terminer (2., 3. og 4. kvartal) i 2017, og i fire terminer fra 2018. Innføring Som en del av denne utredningen har Eskan AS gjennomført befaringer og utarbeidet forslag til verdifastsetting av næringseiendommene i kommunen. Endelig verdi skal fastsettes av Eiendomsskattenemnda. For å kunne innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen fra 2017 er det betydelig risiko for at tiden som trengs for å taksere eiendommer uten formuesgrunnlag, boliger på landbrukseiendom samt fritidseiendommer, er for knapp. For å utføre denne oppgaven må kommunen bruke ekstern kompetanse. Verdien på oppdraget vil antakelig ligge i underkant av terskelverdien som krever utlysning på Doffin, men noe tid til selve anskaffelsen av konsulenttjenester må påregnes. Antall eiendommer som må takseres er anslått til cirka 2.000, herav 1.000 fritidsboliger. I tillegg kommer arbeid med oppdatering av matrikkelen. Det er usikkerhet om hvor raskt en valgt leverandør vil greie å utføre tjenesten. Selve takseringen vil i alle tilfelle ta noen uker, og Eiendomsskattenemnden vil trenge noe tid til å gjøre sine vurderinger og fatte vedtak. Fristen for å skrive ut eiendomsskatten er 1.3.2017, og 1.4.2017 hvis det innføres bunnfradrag.

Konsekvensen av ikke å rekke fristen er at det ikke kan innkreves skatt for 2017. Det er ikke anledning til å skrive ut skatt kun på objekter som er verdifastsatt innen fristen. I en slik situasjon kan det være hensiktsmessig å utsette utskrivingen av eiendomsskatt på fritidsboliger til 2018. Dette vil i så fall medføre en utsatt inntekt på omtrent 1,5 millioner kroner (forutsatt ikke bunnfradrag). Alternativt kan det gjøres vedtak om at det i 2017 kun skal skrives ut skatt på verk og bruk og næringseiendommer. Det vil i tilfelle gi en skatteinntekt på cirka 5 millioner kroner i 2017. Vurdering: Rådmannen har i sin vurdering og anbefaling til innretning av utvidet eiendomsskatt lagt vekt på at skatten skal gi kommunen en betydelig inntektsøkning. Samtidig bør skatten være mest mulig rettferdig og moderat. Kostnader til taksering og drift av skatteordningen bør holdes på et så lavt nivå som mulig. Eiendomsskatt i hele eller deler av kommunen Basert på KS anbefalinger og erfaringer fra andre kommuner om å innrette eiendomsskatten mest mulig rettferdig, og unngå tids- og ressurskrevende arbeid med inndeling og avgrensninger, anbefaler rådmannen at prinsippet om å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen videreføres. Fritak for enkelte eiendomstyper Kommunestyret avgjør etter søknad om det bør gis fritak for eiendomsskatt for eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 7. Rådmannen anbefaler ikke fritak for fritidseiendommer, men på grunn av praktiske årsaker foreslår rådmannen at innkreving av eiendomsskatt for fritidsboliger utsettes til 2018. Metode for verdifastsetting Av praktiske og økonomiske grunner anbefaler rådmannen at Skatteetatens formuesgrunnlag brukes som metode for verdifastsetting av boliger. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å innføre valgfri reduksjonsfaktor. Det er andre virkemidler som er mer praktiske og fleksible når formålet er å justere skattetrykket. Skattesats Rådmannen foreslår en lik skattesats for alle eiendommer. For å unngå et høyt skattetrykk anbefaler rådmannen at satsen settes til 2, og at satsen holdes på dette nivået over tid. Bunnfradrag Mange kommuner har innført et bunnfradrag av varierende størrelse for boenheter. Rådmannen ser at bunnfradrag kan ha en fordelaktig effekt ved at de som har de rimeligste boligene beskattes relativt mildere enn eiere av dyrere boliger, men er samtidig usikker på hensiktsmessigheten og treffsikkerheten av dette tiltaket, særlig forutsatt en lav skattesats. Ved å holde skattesatsen på et lavt nivå vil skatten fordeles på mange, og med et moderat beløp for hver enkelt. Rådmannens vurdering er derfor at det ikke bør innføres bunnfradrag. Fritak basert på husstandens inntekt og formue Selv om en slik ordning er administrativt krevende og også har svakheter i forhold til treffsikkerhet, vil den komme skattyterne med særskilt lav skatteevne til gode. Som erfaringen fra de andre tre kommunene viser, er det relativt få husstander som faktisk får innvilget et fritak. At så få kommuner har innført en slik ordning tilsier at det vil finnes andre løsninger og former for støtte som kan hjelpe husstander i en særlig vanskelig økonomisk situasjon. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at det innføres en ordning med inntekts- og formuesbasert fritak for eiendomsskatt på egen bolig. Betalingsterminer

Kommunale avgifter kreves inn i 4 terminer med forfall 1.3, 1.6, 1.9 og 1.12. Rådmannen foreslår at innkreving av eiendomsskatten følger disse fra og med 2018. For 2017 foreslås innkreving i 3 terminer (2., 3. og 4. kvartal). Innføring For innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer gjenstår det å gjøre taksering og verdifastsetting av ca. 2.000 objekter, herav ca. 1.000 fritidsboliger. Fristen for å skrive ut skatten er 1. mars (eller 1. april dersom bunnfradrag innføres) i skatteåret. Selv om bunnfradrag vil gi en måned ekstra til takseringsarbeid er det svært usikkert om denne ekstra måneden er tilstrekkelig til å rekke fristen. I alle tilfelle er det ikke en utsatt frist for utskriving første året som bør være hovedbegrunnelsen for et valg om bunnfradrag. For å redusere risikoen for at eiendomsskatt ikke kan kreves inn for noen boligeiendommer i 2017, kan kommunen benytte seg av muligheten for å unnta fritidseiendommer for eiendomsskatt i 2017. Taksering av fritidseiendommene kan gjøres i 2017, slik at de kan beskattes fra i 2018. Dette innebærer en utsatt skatteinntekt på 1,5 millioner kr i 2017. Folkehelseperspektiv: Kommunens inntekter er viktig for å sikre et likeverdig tjenestetilbud. Økt inntekt kan øke evnen til å betjene et høyere låneopptak, bygge opp en større kapitalreserve, øke vedlikeholdet eller til å styrke tjenestetilbudet. Økonomi: Skatteinntekten vil avhenge av hvilken modell for eiendomsskatt som velges. Valg av modell vil også påvirke hvilke utgifter arbeid med eiendomsskatten vil medføre. Eiendomsskattekontoret må ta i bruk eksterne tjenester for å gjennomføre taksering. Dette utgjør den absolutt største innføringskostnaden, men er samtidig en engangskostnad som ikke vil påløpe igjen før om 10 år. Som ledd i dette arbeidet oppdateres matrikkelen. Kostnader til taksering av næringseiendommene ventes å kunne dekkes av avsatt beløp for innføring ev eiendomsskatt på verk og bruk i 2016. Kostnader til nytaksering og oppdatering vil også påløpe, men i et relativt beskjedent omfang. For å ivareta generelt arbeid med full eiendomsskatt anslår rådmannen at Eiendomsskattekontoret tilføres en 100 % stilling. Funksjonen som eiendomsskattekontor er lagt til Kemneren som fra før har en knapp ressurssituasjon. Det er derfor ikke mulig å overføre kapasitet fra andre oppgaveområder ved kontoret. I tillegg vil det påløpe kostnader til drift av kontorplass, faglig oppdatering, fakturering o.l. En ordning med fritak basert på husstandsinntekt vil kreve ekstra administrative ressurser i flere ledd. Dette er ikke beregnet. Utvidet eiendomsskatt krever også anskaffelse og drift av flere moduler i systemet KOMTEK. Potensiell inntekt Forutsatt premissene rådmannen har lagt til grunn i sin innstilling er inntektspotensialet for 2017: Eiendomsskatt på verk, bruk og annen næringseiendom i hele kommunen kr 5 000 000 Eiendomsskatt på bolig-, og landbrukseiendommer (boligdel) + kr 47 500 000 Skatteinntekter = kr 52 500 000 I 2018 øker inntekten til 54 000 000 hvis fritidseiendommene kommer med.

Etableringskostnader (engangskostnader) Taksering av resterende eiendommer som må verdifastsettes ved takst: kr 1 100 000 Anskaffelse og implementering av nye moduler i Komtek: + kr 550 000 = kr 1 650 000 Driftskostnader (årlige) Lønns- og driftskostnader Eiendomsskattekontoret: kr 850 000 Vedlikehold og oppfølging Komtek-moduler: kr 200 000 Nytaksering og oppdatering: kr 100 000 Godtgjøring og faglig oppdatering eiendomsskattenemnder: + kr 100 000 = kr 1 250 000 Økonomiplan 2017 2018 2019 2020 Skatteinntekt 52 500 000 54 000 000 54 000 000 54 000 000 Etablering 1 650 000 Drift 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Netto 49 650 000 52 800 000 52 800 000 52 800 000 Det presiseres at inntekts- og kostnadsoverslaget er noe omtrentlig, da det blant annet ikke er innhentet pristilbud på takseringsjobben, og ikke alle eiendommer er taksert. Det er heller ikke tatt hensyn til verdijustering av boligmassen. Utgifter til innføring og drift av eiendomsskatten innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan. Kleppestø, 05.12.2016 Eystein Venneslan Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef