Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Transkript

1 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/6534 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Komite /06 sandjo Komite /06 sandjo Kommunestyret /06 sandjo Formannskapet /06 sandjo Kommunestyret /06 sandjo Eiendomsskatt i kommunen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov 6. juni 1975 nr. om eigedomsskatt i kommunane Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I Geoservice as Oppdragsbekreftelse - enkeltoppdrag - Geoservice Skattelov for byane 18. august 1911 nr.9 Saksopplysninger: 1. Eiendomsskatt i kommunen Kommunestyret vedtok i møte å innføre eiendomsskatt i tettstedene. I Nord-Aurdal kommune betales det eiendomsskatt for fast eiendom i tettstedene Aurdal, Leira og Fagernes, der grensene er fastsatt av kommunestyret i 1986, og for verker og bruk utenfor tettstedene. Omtaksering skal foregå hvert tiende år og ble sist gjennomført i Kommunen har vedtatt at den vil utrede om virkeområdet for eiendomsskatten skal utvides, slik de nye lovbestemmelsene gir muligheter for. Komite 1 er bedt om å utrede spørsmålet. 2. Endring i lovgiving Eiendomsskatten er utskrevet på bakgrunn av en egen lov og er begrunnet i flere hensyn enn at skatten skal dekke offentlige utgifter. Lovforarbeidene har vært noe mangelfulle og særlig begrepet utbygde på byvis har skapt uklarheter og ført til tvister og rettssaker.

2 Eiendomskatteinntektene er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket bestemte formål. Det er i 2006 vedtatt endringer i loven som gir kommunene økte muligheter ved utskriving av slik skatt. Endringen omfatter alle eiendommer i kommunen, mens jord- og skogbrukseiendommer skal ha obligatorisk fritak. Dette fritaket gjelder ikke våningshus. Som tidligere vil det være opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunene vil kunne velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, bare innenfor områder som er utbygd på byvis, og/eller (bare) på verk og bruk. Utvidelse til hele kommunen vil i utgangspunktet få betydning for alle eiendommer som ligger utenfor byvis bebyggelse, herunder boligeiendommer, andre eiendommer i kommunen, så vel som fritidseiendommer. Det er ikke høve til å ilegge eiendomsskatt på hytter alene. Utvidelsen omfatter så vidt en forstår ut fra orientering gitt i et seminar om eiendomskatt i regi av Landsamanlutninga av vasskraftkommunar (LVK) , foruten boliger, fritidseiendommer, ubebygd og urørt grunn (utmark), fjell, vidde og vassfall. Endringene trer i kraft fra og med skatteåret Skatten skal være utskrevet før 1. juni 2007 for Gjeldende regler og praksis vedrørende taksering og satser videreføres. Utgangspunktet i loven er at eiendommene skal takseres til markedsverdi. Det er akseptert at kommunene kan benytte en såkalt reduksjonsfaktor ved verdsettingen. Skattegrunnlaget for eiendomsskatt kan derfor variere fra kommune til kommune. I odelstingsproposisjonen (nr ) står det at departementet tar sikte på å komme tilbake med en gjennomgang og vurdering av reglene om saksbehandling og klage ved utskriving av eiendomsskatt. Det skal også gjøres en vurdering av fritaksreglene, satsstruktur og høve til å differensiere eiendomskatten for de ulike skatteobjekter. Utviding av eiendomsskattelovens virkeområde er etter departementets syn et særegent forhold etter byskattelovens 4 (jfr. Ot.prp. 77 pkt ). Det betyr at kommunene kan gjennomføre ei taksering av alle eiendomskattepliktige eiendommer sjøl om det er mindre enn 10 år siden forrige alminnelige taksering ble holdt i kommunen. Departementet legger likevel til grunn at kommuner som ønsker det, kan bruke eksisterende takster på eiendommer som er eiendomsskattepliktige i dag, og kan avgrense takseringen til eiendommer som blir skattepliktig som følge av utviding av virkeområdet til eiendomsskatteloven. Departementet understreker at skattepliktige objekt av samme type i kommunen skal skattlegges likt og takseres etter samme prinsipp. Utskriving skal utføres på like premisser. Ei avgrenset taksering av de eiendommer som følger av utviding av virkeområdet, må derfor i rimelig grad være tilpasset det eksisterende takstnivået i kommunen. Kommunestyret fastsetter hvert år hvilken sats som skal legges til grunn ved utskriving av eiendomsskatt. Det første året det blir utskrevet eiendomsskatt i kommunen eller en del av kommunen, må skatten ikke være større enn 2 promille av takstverdien og seinere kan skatten ikke økes med mer enn 2 promille. Departementet legger til grunn at det ikke blir regnet som første gangs utskriving når kommunen utvider området for eiendomsskatten. Om kommunen skriver ut eiendomsskatt med høgste sats i dag, vil det og gjelde eiendom i det nye geografiske virkeområdet, dersom kommunen velger å ta det nye virkeområdet inn i

3 skatteutskrivingen. Generelt lågere sats kan likevel velges, om kommunen finner det ønskelig i samband med valg av utvidet virkeområde. Kommunestyret kan etter 12 i eiendomsskatteloven fastsette ulikt skatteøre for ulike områder. 3. Taksering Dersom virkeområdet for eiendomsskatten skal utvides, må det gjennomføres en taksering av objektene. Det vil være relativt ressurskrevende da det vil være relativt mange nye objekter. Arbeidsmengda vil avhenge av om det skal være omtaksering av eksisterende objekter. Sannsynligvis vil det være nødvendig å leie inn hjelp for å kunne gjennomføre taksering for at det skal være klart til1.juni neste år og sannsynligvis også dersom det skal være klart seinere. Dette vil en måtte komme tilbake til dersom det er aktuelt å utvide virkeområdet. Det er kommunen som bekoster alle utgifter til en taksering. Det er takstnemnda (oppnevnt av kommunestyret) som gjennomfører takseringen. Byskatteloven inneholder regler om hvordan takseringen skal gjennomføres. Fordi kommunen anses som part i saken, har den ingen instruksjonsmyndighet i forhold til takstnemndas fastsetting av takstverdien. I samband med den alminnelige omtakseringen i 2003 vedtok takstnemnda i møte takstregler for 2003 og framover; slik (priser i kr. pr. kvadratmeter): Forretningsbygg, 1. etasje 3300 Forretningsbygg; øvrige etasjer 2250 Lagerbygg 1350 Kontor-, skole-, verksted- og bygg 2250 Boliger 1185 Garasjer 750 Carporter Inntekter fra eiendomsskatt Regnskapsførte eiendomsskatteinntekter for 2005 utgjorde ca. kr I følge eiendomsskattelista 2006 er utskrevet eiendomsskatt for 2006 ca. kr Av dette utgjør skatt på verker og bruk ca. kr (og dermed eiendomsskatt i tettstedene knappe 5,3 mill. kroner). Det er særlig skatten fra kraftverk som øker fra 2005 til I 2006 er det ca objekter som er gjenstand for eiendomsskattelegging. Av detter er ca boligeiendommer og ca. 150 verker og bruk, forretningsbygg, lagerbygg, kontorbygg, verkstedbygg eller liknende. Av eiendomsskatt i tettstedene kommer ca. 2 mill. kr. fra 1200 boligeiendommer og gjennomsnittlig betales det ca. kr pr. eiendom. Resten, ca. 3,3 mill. kr. kommer fra 150 objekter (forretninger, lagerbygg, kontorbygg, verksteder m.m.); dvs. ca. kr pr. objekt. I samband med en eventuell taksering av nye objekter er det takstnemnda som tar stilling til, innenfor lovens regler, hvilke takseringsprinsipper som skal legges til grunn. Det vil også ha betydning for beregning av potensialet for eiendomsskatt (både på kort og lang sikt). En har forsøkt på grunnlag av renovasjonsregisteret å finne ut hvor mange objekter som er aktuelle for eiendomsskattelegging dersom virkeområdet utvides til hele kommunen. Det gjøres oppmerksom på at tallene er forbundet med betydelig usikkerhet både fordi det er takstnemnda

4 som fastlegger takstnivået og fordi en ikke har en god oversikt over eiendommene med omsyn til størrelser og standard. Særlig gjelder det eldre eiendommer. a. Boligeiendommer Antall med sekkerenovasjon i kommunen Antall med eiendomsskatt i 2006 Nye boligobjekter hvis grensa utvides 2375 bygg 1200 bygg 1175 bygg Også våningshus på gardsbruk innenfor tettstedene blir nå skattepliktige. Dette er sannsynligvis ikke mange eiendommer. Dersom takstverdien i gjennomsnitt er den samme i og utenfor tettstedene, vil utvidelse av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen nye boligobjekter tilføre kommunen ca. 2 mill. kr. med dagens takstverdier.

5 b. Forretninger m.m. De fleste forretningsbygg og lignende ligger innenfor tettstedene. Verker og bruk som ligger utenfor tettstedene betaler allerede eiendomsskatt. Nye objekter vil særlig være hoteller og overnattingsbedrifter og noen mindre forretninger. Det vil være vanskelig nå å anslå størrelsen på en mulig inntekt til kommunen, men det fins noen større objekter blant disse som klart vil tilføre kommunen nye inntekter. Utvidelsen av virkeområdet medfører også at det andre eiendommer som ubebygd og urørt grunn, utmark, fjell, vidde og vassfall skal verdsettes. En har ikke forutsetninger pr. dato for å anslå verdier for slike eiendommer. c. Hytter/støler I følge renovasjonsregisteret er det 3608 hytter og 328 støler i kommunen. Byggeareal og standard vil vel være avgjørende for takstnivået. Takstnemnda har tidligere ikke taksert hytter (utenom eventuelle enkelthytter i tettstedene) og må sannsynligvis vurdere takseringsprinsippene for hytter og støler spesielt. En mangler pr dato en god oversikt over hva denne bygningsmassa representerer med hensyn til real og standard blant annet fordi GAB-registrene ikke er oppdatert for eldre eiendommer som utgjør en vesentlig del av disse eiendommene. En vesentlig del av det som er bygd de seinere åra, er større bygg med høg standard. En forsøker med et anslag som er svært grovt og svært usikkert. Det tas som forutsetning at verdien av ei hytte eller støl i gjennomsnitt utgjør fjerdeparten av takstverdien av en boligeiendom Kr x 0,25 x 3936 = ca. 1,6 mill. kr.. En mer nøye gjennomgang av nyere hyttemasse kan kvalitetssikre og gi et bedre grunnlag for et anslaget. De siste årene er det byggemeldt ca. 500 hytter i kommunen. Av disse har mange høg standard som bety noe for et inntektsanslag. Det skal ikke betales eiendomsskatt for stølshus (sel) eller verdien skal reduseres der det er drift. Det er usikkert hvor mange støler det er som er i drift. Økes verdien til i gjennomsnitt en tredjedel av bolighusverdien, øker anslaget med vel 0,5 mill. kr.. Inntekstanslagene tar utgangspunkt i at dagens takstverdier videreføres også for nye objekter og at skatten pr. år er 7 promille av takstverdien. Administrasjonen vil understreke at inntekstanslagene som følge av eventuell utvidet virkeområde for eiendomskatten i kommunen er usikre av flere grunner: - takstnemndas vurderinger vil ha betydning - en mangler god oversikt over sammensetning av eiendomsmasser (størrelser og standard). Er det for eksempel ulikhet mellom boligeiendommer i og utenfor tettstedene? Hva er et rimelig utgangspunkt med hensyn til størrelse og standard for fritidseiendommer? - usikkerhet om hvilke eiendommer som skal fritas (eks. støler i drift) - takseringsverdi for våningshus på gardsbruk kan være usikker som følge av delingsforbud og konsesjonsplikt

6 5. Kommunale vedtak Kommunestyret må dersom utvidelsen skal tre i kraft fra og med 2007, treffe vedtak om utvidelse av virkeområdet for eiendomsskatte ved behandlingen av budsjettet høsten Kommunestyret må videre treffe vedtak om bl.a. om skattesatser; evt. om reduserte satser på enkelte eiendommer eller i enkelte områder om ny alminnelig taksering eller om takseringen kun skal gjelde nye eiendommer evt. nye eiendomsskattevedtekter bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer (jfr. 11 i eiendomsskatteloven) Komite 1 Konklusjon: Det kom i møtet ulike signaler fra representantene om de vil gå for utvidelse av eiendomsskattegrensene til å omfatte hele kommunen. Det ble drøftet om utvidelsen i så fall bør gjøres fra 2007 eller Saken drøftes på nytt i neste møte i komiteen. Det bes om at administrasjonen til neste møte vurderer økonomiske konsekvenser som følge av ulike valg med omsyn til takseringsprinsipper og om det er mulig å foreta omtaksering til 2007 innenfor lovens frister. Saksordfører: Amund Ranheim Lome Tilleggsopplysninger til sak 06/06 i komite 1: Innledning Det vises til sak 06/06 i Komite 1 i møte Komiteen har bedt om at administrasjonen til neste møte vurderer økonomiske konsekvenser som følge av ulike valg av takseringsprinsipper og om det er mulig å foreta taksering til 2007 innenfor lovens frister. Det ble også orientert om temaet i formannskapets budsjettseminar Også formannskapet ønsker tilleggsopplysninger. Det er understreket at tida er knapp med tanke på det takseringsarbeidet som skal gjøres når skatten for 2007 må være utskrevet før 1. juni Takstgrunnlag Takstnemnda fastsetter retningslinjer for takseringen. Det vanlige (særlig ved større takseringer og omtakseringer) at takstnemnda fastsetter taksten etter befaring og forslag fra besiktigelsesmenn. Hovedregelen er at eiendommer skal takseres til den konkrete eiendommens omsetningsverdi. Alle eiendommer må verdsettes etter samme prinsipper. Det kan brukes sjablonger (eksempelvis kvadratmeterpris for ulike typer eiendommer) som kommer i tillegg til vurdering av hver enkelt eiendom (med befaring). Det er ikke noe i vegen for at verdiene reduseres til en andel av omsetningsverdien. Det kreves imidlertid at alle eiendommer av samme karakter behandles likt (lik reduksjonsfaktor). Bunnfradrag Kommunestyret kan fastsette bunnfradrag i eiendomsskatten for bolig- og fritidseiendommer.

7 Bunnfradraget skal være et fast beløp og fastsettes hvert år ved budsjettbehandlingen. Bunnfradraget trekkes fra taksten før skatten beregnes. Det er ikke satt noen øvre eller nedre grense for dette fradragets størrelse, men alle eiendommer må behandles likt. Fradraget kan ikke settes så høgt at det fungerer som et fritak for eiendomsskatt for boligeiendommer. Skattesats Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av takstverdien. Når maksimalsatsen er nådd, står kommunestyret fritt til å bestemme en sats mellom 2 og 7 promille. Kommunestyret bestemmer skattesatsen for hvert år ved budsjettbehandlingen og kan bestemme ulike satser for ulike type objekter. Den må være lik for boliger og fritidseiendommer. Skatt Eiendomsskatten for et objekt beregnes slik: (Takstverdi for objektet bunnfradrag) x skattesats. Skatteinntekter Tabellen nedenfor viser inntekter i 2006 fordelt på objekttyper. Det er videre gjort et anslag bygd på grove og usikre forutsetninger for nye objekter som følge av utviding av grense. Det gjøres merksam på at tallene i tabellen rettet i forhold til tidligere opplysninger etter gjennomgang av grunnlagsmaterialet som er eiendomsskattelista for Det har betydning for fordeling mellom verker /bruk og næring/forretninger. Det tas forbehold om at den kan være noen (forhåpentligvis mindre) feil også i fordeling mellom boliger og næringer/foretninger. En har ikke hatt til en nøye gjennomgang og det kan ha oppstått i summeringer. Nye objekter: Denne kolonnen viser beregnete inntekter i 2007 under forutsetning av at takstnivået holdes på samme nivå som i 2006 (takstnivå fra 2003) med en skattesats på 7 promille og uten at det brukes bunnfradrag på boliger og fritidseiendommer. Det understrekes at anslagene er basert på betydelig usikkerhet. Det kan slå begge veger. Dersom gjennomsnittsverdien for fritidseiendommer antas å være 50 % av gjennomsnittlig boligverdi (i tabellen 25 % eller en fjerdedel av boligverdi), vil anslaget for skatt fra nye objekter øke med 1,6 mill. kr. til 5,7 mill. kr.. Anslaget for boliger og næringseiendommer kan muligens være for høgt. Skatten for verker og bruk påvirkes ikke av utviding av skattegrensene. EIENDOMSSKATTEINNTEKTER Beløp i mill. kr. Objekttyper 2006 *Nye objekter Verker og bruk 6,9 - Næring, forretninger m.m. 2,5 0,5 Boligeiendommer 2,0 2,0

8 Fritidseiendommer - 1,6 Sum 11,4 4,1

9 Omtaksering: Kommunen kan ved utvidelse av grensene for eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen også foreta omtaksering av alle objekter. Gjennomsnittlig takstverdi for boligeiendommer er beregnet å være ca. kr som er en låg verdi i forhold til det som må antas å være omsetningsverdi. Det gir en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr pr. bolig pr. år (medregnet garasjer og liknende). Tilsvarende gjelder for andre typer eiendommer bortsett fra verker og bruk der kommunen ikke kan påvirke verdien. Takstverdiene for disse objekttypene kan i teorien flerdobles hvis reell omsetningsverdi legges til grunn. Sjøl med bruk av reduksjonsfaktor og bunnfradrag vil effektiv verdi kunne øke betydelig. Ved en omtaksering (til høgre takstverdier) vil kommunen har muligheter til i noen grad å styre fordeling på skattesubjekter ved bruk av bunnfradrag og reduserte skattesatser i forhold til dagens nivå. Dersom effektive takstverdier dobles, dobles også inntektene fra både næringer, forretninger m.m. og for boligeiendommer (4,5 mill. kr. i 2006). Tilsvarende gjelder for beregnet skatteinntekter fra nye objekter som følge av utviding av grenser. EIENDOMSSKATTEINNTEKTER: Doble takster Beløp i mill. kr. Objekttyper Gamle Nye Sum Verker og bruk 6,9-6,9 Næring, forretninger m.m. 5,0 1,0 6,0 Boligeiendommer 4,0 4,0 8,0 Fritidseiendommer - 3,2 3,2 Sum 15,9 8,2 24,1 Inntektene fra boliger og fritidseiendommer vil ut fra disse forutsetningene ( doble takster i forhold til nå og skattesats på 7 promille) bli ca. 11,2 mill. kr.. Brukes en skattesats på 5 promille går inntekten ned til 8 mill. kr.. Hver promilleenhet tilsvarer 1,6 mill. kr.. Etter en omtaksering blir det ca boliger og fritidseiendommer som skattlegges. Dersom det benyttes et bunnfradrag på kr pr. objekt vil det medføre et skattetap på kr.700 eller samlet ca. kr (med 7 promille som skattesats). Takseringsarbeid Det vil kreve betydelige ressurser å gjennomføre nytaksering og eventuelt omtaksering av gamle objekter. Kommunens bygge- og eiendomsregister (GAB) er ikke oppdatert, og det medfører ekstra arbeid.

10 Det har vært kontakt med firmaet Geoservice AS som har bistått mange kommuner med slike takseringsarbeider. Det er muligheter for at dette firmaet kan bistå kommunen i å lage et opplegg for takseringsarbeidene. Likevel vil det nok etter vårt syn kreves betydelige ressurser og folk til bl.a. å foreta befaring og besiktigelse av eiendommene. Det er også behov for prosjektledelse som kan ha oversikt og fordele arbeidsoppgaver på de som skal ut på befaring samt ha kontakt med takstnemnd og administrasjon (og som kanskje også kan være med på klagebehandling etter at eiendomsskattelista er lagt ut seinest 1. juni i 2007). Det kan være en stor utfordring å engasjere tilstrekkelig antall kompetente personer som kan bistå kommunen i arbeidet. Det er også behov for at en i samband med takseringsarbeidet tar i bruk datasystemer som gir mulighet for oversikt og oppdatering av eiendomskatteregisteret og som forenkler takseringsarbeid seinere. Det er også viktig at en nytter høvet til å oppdatere GAB-registeret samtidig. Takseringskostnadene er usikre. Øyer kommune skal gjennomføre et liknende arbeid og har i følge avisomtale anslått kostnadene til 2,4 mill. kr.. Det er generelt bedre å anslå litt i høgste laget enn å få en kraftig overskridelse.

11 Ny behandling i komite Vedlegg: Utkast til eiendomsskattevedtekter for Nord-Aurdal kommune Forslag til vedtak: Komite 1 Høyre v. Tor Steen fremmet følgende forslag til tilråding: 1. Kommunestyret opprettholder dagens eiendomsskattesystem i Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres ny alminnelig taksering i 2007 for alle typer eiendommer, herunder verker og bruk. 3. Kostnader til taksering innarbeides i budsjettet for Kommunestyret vedtar Eiendomsskattevedtekter for Nord-Aurdal kommune. 5. Kommunestyret ber administrasjonen foreslå nødvendige justeringer i 2007-busjettet basert på forutsetningene i punkt 1-3. Arbeiderpartiet v. Elin Ann Reitan Thyri fremmet følgende forslag til tilråding: 1. Kommunestyret sier nei til å utvide grensene for eiendomsskatt i Kommunestyret vil fortsette å utrede eiendomsskatt. Sosialistisk Venstreparti v. Reidar Bringaker fremmet følgende forslag til tilråding: 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2007 for alle typer eiendommer, herunder verker og bruk. 2. Det skal gjennomføres ny alminnelig taksering med virkning fra og med eiendomsskatteåret Skattesatsen for eiendomsskatt for 2007 settes til 7 promille. Eiendomsskatten betales i to terminer i året. 4. Kommunestyret har som mål at eiendomsskatten ikke skal øke uforholdsmessig mye for innbyggerne. Kommunestyret vil, når takstnemnda for eiendomsskatt har vedtatt retningslinjer for takseringen, vurdere å sette ned skattesatsen og eventuelt å innføre bunnfradrag for boligdelen av eiendommer (og fritidseiendommer). 5. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter for eiendomsskatt. 6. Takseringen foretas av takstnemnda etter forslag fra ansatte besiktigelsesmenn, jf. Byskattelovens 4 annet ledd. Votering de mest ytterliggående forslagene ble stemt over først: 1) SVs forslag ble forkastet 4 stemmer mot 2 stemmer. 2) Høyres forslag ble forkastet med 4 stemmer mot 2 stemmer. 3) Arbeiderpartiets forslag ble deretter vedtatt med 4 stemmer mot 2 stemmer. K1-008/06 Tilråding fra komite 1, 4 stemmer mot 2 stemmer: 1. Kommunestyret sier nei til å utvide grensene for eiendomsskatt i Kommunestyret vil fortsette å utrede eiendomsskatt..

12 Kommunestyret Arbeiderpartiet fremmet følgende tilleggsforslag til forslaget fra komité 1: 3. Kommunestyret ber om at utredningen blir sluttbehandlet i komité 1 innen 1. april Sosialistisk Venstreparti fremmet deretter sitt forslag fra komité 1. Høyre v/ Tor Steen fremmet sitt forslag fra komite 1. Avstemmingsrekkefølge Ordføreren fremmet forslag om slik rekkefølge: 1. Komite 1 s innstilling med Arbeiderpartiets tilleggsforslag 2. Høyres forslag 3. Sosialistisk Venstrepartis forslag Olav Magne Thyri foreslo: 1. Sosialistisk Venstrepartis forslag 2. Høyres forslag 3. Tilråding fra komite 1 med Arbeiderpartiets tilleggsforslag Olav Magne Thyris forslag ble vedtatt med 14 stemmer mot 11 stemmer som ble avgitt for ordførerens forslag. Votering: 1. Sosialistisk Venstrepartis forslag ble forkastet med 14 mot 11 stemmer. 2. Høyres forslag ble forkastet med 22 mot 3 stemmer. 3. Arbeiderpartiets forslag ble vedtatt med 14 mot 11 stemmer. KS-080/06 Vedtak, 14 stemmer mot 11 stemmer: 1. Kommunestyret sier nei til å utvide grensene for eiendomsskatt i Kommunestyret vil fortsette å utrede eiendomsskatt. 3. Kommunestyret ber om at utredningen blir sluttbehandlet i komité 1 innen 1. april

13 Formannskapet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag: 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2008 for alle typer eiendommer, herunder verker og bruk. 2. Det skal gjennomføres ny alminnelig taksering med virkning fra og med eiendomsskatteåret Kommunestyret har som intensjon at eiendomsskatten ikke skal øke mer enn den årlige prisstigningen. Kommunestyret vil, når takstnemnda for eiendomsskatt har vedtatt retningslinjer for takseringen, vurdere å sette ned skattesatsen og eventuelt å innføre bunnfradrag for boligdelen av eiendommer (og fritidseiendommer). 4. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter for eiendomsskatt. 5. Takseringen foretas av takstnemnda etter forslag fra ansatte besiktigelsesmenn, jf. Byskattelovens 4 annet ledd. Votering: Arbeiderpartiets-, Senterpartiets- og Sosialistisk Venstrepartis forslag ble vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer. FS-069/06 Vedtak, 5 stemmer mot 2 stemmer: Formannskapet tilrår for kommunestyret å vedta forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2008 for alle typer eiendommer, herunder verker og bruk. 2. Det skal gjennomføres ny alminnelig taksering med virkning fra og med eiendomsskatteåret Kommunestyret har som intensjon at eiendomsskatten ikke skal øke mer enn den årlige prisstigningen. Kommunestyret vil, når takstnemnda for eiendomsskatt har vedtatt retningslinjer for takseringen, vurdere å sette ned skattesatsen og eventuelt å innføre bunnfradrag for boligdelen av eiendommer (og fritidseiendommer). 4. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter for eiendomsskatt. 5. Takseringen foretas av takstnemnda etter forslag fra ansatte besiktigelsesmenn, jf. Byskattelovens 4 annet ledd Kommunestyret Fremskrittspartiet v/ Olaf Nils Diserud fremmet komite 1s tilråding til vedtak: 1. Kommunestyret sier nei til å utvide grensene for eiendomsskatt i Kommunestyret vil fortsette å utrede eiendomsskatt. Votering: Sosialistisk Venstrepartis-, Venstres-, Arbeiderpartiets- og Senterpartiets forslag (formanskapets forslag) ble vedtatt med 17 stemmer mot 8 stemmer for Fremskrittspartiets forslag.

14 KS-090/06 Vedtak, 17 stemmer mot 8 stemmer: 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2008 for alle typer eiendommer, herunder verker og bruk. 2. Det skal gjennomføres ny alminnelig taksering med virkning fra og med eiendomsskatteåret Kommunestyret har som intensjon at eiendomsskatten ikke skal øke mer enn den årlige prisstigningen. Kommunestyret vil, når takstnemnda for eiendomsskatt har vedtatt retningslinjer for takseringen, vurdere å sette ned skattesatsen og eventuelt å innføre bunnfradrag for boligdelen av eiendommer inkl. fritidseiendommer. 4. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter for eiendomsskatt. 5. Takseringen foretas av takstnemnda etter forslag fra ansatte besiktigelsesmenn, jf. Byskattelovens 4 annet ledd.