Fagrådets Nasjonale Rusfagkonferanse Marianne Stallvik PhD

Like dokumenter
Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

innlandet.no ROP-retningslinjen

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

RUSAKUTT OG TILSYNSTJENESTE Årsmøtekonferanse NFRAM 25. og 26. oktober 2017 George Mjønes og Tonje Isabell Sandø Klinikk for rus- og

Måling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging kommuner i Helse Stavangers område

Måling og evaluering

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning


Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

Skjema for mini-metodevurdering

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Høring om Helsehus gitt av avd for psykisk helse og rus Sortland kommune

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

ADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter. Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

ROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)

Vårt tilbud til dere og samhandling. mellom fagfeltene. Oppgaver kompetansetjenester

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum.

Hva er ACT og FACT?

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Jobbmestrende Oppfølging

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

Samhandlingsteamet i Bærum

KOMMUNENS ROLLE I PAKKEFORLØP HVORDAN KOMME I GANG? Kari Hjertholm Danielsen Rådgiver KoRus - Nord

FACT BODØ. Helse- og omsorgskomiteen,

Kartleggingsundersøkelse

Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF

Høringsuttalelse delplaner

Åpent brev til Helseminister Bent Høie

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Hvordan sikre gode pasientforløp for pasienter med store koordineringsbehov innen rus og psykisk helse?

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Behandling. Pårørende

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

Transkript:

Fagrådets Nasjonale Rusfagkonferanse 2016 Marianne Stallvik PhD

Agenda Bakgrunn matchingprosjektet Resultater fra Pilot og hovedstudie Fremtidens muligheter 10-15 min Oppsummering/spørsmål

Prosjekt matching - Uoversiktlig felt, RMN - Harmonisere praksis - Bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser, samhandling - Kartlegge behandlingsbehov

Konsensusbasert - Retningslinjer klinisk og forskningsmessig forankret - Kartlegger og anbefaler omsorgsnivå - Matcher intensiteten til sykdommens alvorlighetsgrad - Behandler på laveste intensitetsnivå hvor de trygt kan nå sine behandlingsmål - WHO 1 av 9 prinsipper for behandling: SCREENING, VURDERING, DIAGNOSE OG BEHANDLINGSPLAN

ASAM dimensjonskriterier 1) Avrusning/ abstinens forhold/komplikasjoner 2) Kroppslige sykdommer/skader og komplikasjoner 3) Emosjonelle, atferdsmessige, kognitive forhold 4) Endringsvillighet 5) Tilbakefallspotensialet 6) Tilfriskningsmiljø

Dimensjonene blir matchet i forhold til 5 omsorgsnivåer for behandling: 0.5: tidlig intervensjon, kommune I: poliklinisk behandling II: intensiv poliklinisk/ delvis innleggelse v/behov III: døgnbehandling/bofellesskap IV: medisinsk styrt døgnbehandling/rusakutt Egne skreddersydde program for ROP Egne nivå for avrusning og medisinsk forsterket program

ASAM intervjuet 1-2 timers intervju PPC-intervjuer (M=1.56) 6000 kalkuleringer 3-5 s. rapport med anbefaling av omsorgsnivå DSM-IV, nå DSM-5 F.eks.: Poliklinikk og døgnbehandling: - skiller seg fra hverandre med økt tilgang og tilbud av tjenester og personale - Egne beskrivelser for innhold på nivåene

Pilot studie av norsk versjon 80-100% samsvar mellom intervjuere Stor tilfredshet Får fram et bilde av pasienten som gir mer helhetlig forståelse, ikke avhengig av vurderes faglige bakgrunn eller dagens tilstand Måler også progresjon så man kan justere tilbudet underveis

Pasientene opplever: - Emosjonell støtte - Struktur som hjelper de å utrykke behov - Ivaretakelse - Økt innsikt og forståelse - Trygghet i møte med behandlingsapparat

Fri flyt test - Mer ensidig fokus på faktorer som er viktig der og da, situasjonsavhengig - Mer påvirket av intervjuers fagbakgrunn - Flere viktige ubesvarte spørsmål i etterkant - Ikke nok grunnlag for anbefaling

ASAM FILOSOFI Kvaliteten på behandlingen som blir gitt kan aldri strekke seg over den vurderingen den er basert på! Muliggjør individuell tilnærming

Ph.D avhandling Validere ASAM Software versjon Har verktøyet prediktiv og diskriminerende validitet? Vil match gi bedre resultater v/3mnd? Vil de som anbefales høyere omsorgsnivå ha høyere alvorlighetsgrad? Hvilke omsorgsnivå finnes og hvilke mangler?

Design Prospektiv dobbel-blindet naturalistisk design Vanlig vurderingsintervju vs. ASAM strukturerte intervjuverktøy 10 vurderingsinstanser pol og døgn alle tre fylker N= 261 (58 pasienter til pol, 203 døgn) N=153 etter 3mnd

Hva kjennetegner våre pasienter? N=262, 32 år, 172 menn(62.5%) 79% singel( 7.5 % gift, 11.5% skilt) 35.5 % bor alene( 23 med partner, 6 m/partner og barn, 9 m/familie) 15.6 uten stabile boforhold) Gj.snitt: 10.5 år skole

46.2% arbeidsledig 60 %penger fra NAV eller uføre/pensjon 32.4% stimulanter som hovedproblem 24.4% alkohol som hovedproblem Behandlingshistorikk: 1 alkoholbehandling, 2 for rus

Behandlingsbehov Plassert til behandling av vurderingsinstans, blindet for ASAM 51 pasienter trengte intensiv poliklinikk eller døgn, men fikk poliklinikk 60 fikk mer intensiv behandling enn de trengte 150 fikk den behandlingen verktøyet anbefalte Viser et behov for utbygging av dagtilbud og polikliniske tilbud, og at det fortsatt er behov for døgnbehandling

Matching Patients with a substance use disorder to optimal level of care with the ASAM criteria software Utfallsmål for å validere ASAM: (1) Retensjon (2) Alvorlighetsskåre på 7 ASI sammensatte skårer (3) Hvorvidt de er klare for et lavere omsorgsnivå ved oppfølging Marianne Stallvik, David R. Gastfriend, Hans M. Nordahl Journal of Substance Use : 1 10. Posted online on 8 Jul 2014 doi:10.3109/14659891.2014.934305

Retensjon : under-matching vs. matching/over-matching (45% vs. 62% vs. 70%, p = 0.024) Rusbruk: Match mindre bruk av alkohol (p < 0.05) og cannabis (p < 0.05) Ingen signifikante reduseringer under-matchet gruppe ASI sammensatte skårer favoriserte matching på 6 av 7 dimensjoner 2 av 7 bedret for under-matched 3 av 7 bedret for over-matched Lavere nivå ved oppfølging: 46% under-matchet 61% matchet 17% over-matchet *p<0.05; p<0.01; p<0.001

Predictive and convergent validity of the ASAM criteria software in Norway ASAM vs. Treatment-as-Usual (1) Forskjeller i vurderingene (2) Evnen til å klinisk skille (convergent validity) (3) Prediktiv validitet på utfall av plassering Results: 1) Forskjeller lik tidligere forskning, størst enighet døgn 79% 2) Skiller med meningsfulle klinisk vurderinger 3) ASAM anbefaling assosiert med bedre utfall etter 3 mnd Marianne Stallvik, David R. Gastfriend (2014) Addiction Research & Theory, 00:0, 1-9 doi:10.3109/16066359.2014.910512

Convergent validity of the ASAM criteria in co-occurring Disorders Undersøkte verktøyets anbefaling : 1) Kun rusbehandling 2) Samtidige rus og psykiske lidelser Kapabel program 3) Samtidige rus og psykiske lidelser Utvidet program Gjør verktøyet kliniske meningsfulle vurderinger? Stallvik, M. & Nordahl, H. M. Journal of Dual Diagnosis, 10(2), 68-78. doi:10.1080/15504263.2014.906812

Resultater: N=261 96 (36.7%) Kun rusbehandling 42 (16.1%) Samtidige rus og psykiske lidelser kapabel program 123 (47.1%) Samtidige rus og psykiske lidelser utvidet program(dde) DDE signifikant : yngre, mindre arbeidserfaring høyere alvorlighetsskårer ved inntak Mulige årsaker: nye kjemiske rusmidler, samfunnsstruktur/kultur, flere kvinner i behandling

Psykiske tilleggsprogram Signifikant høyere skårer på PTSD og Psykoser Høy andel selvmordsforsøk (45% vs. 31%) Flere behandlinger i psykiatrien Bekrefter en psykisk diagnose Høyere prosent: Bipolar lidelse, psykose, personlighetsforstyrrelser, Post Traumatisk Stress lidelse, og spiseforstyrrelser

Behov Glidende overganger, sømløshet Brå overgang rapporterer mange Alle ASAM dimensjonene må ivaretas Kompleksiteten ved rusavhengighet krever samhandling mellom tjenesteytere som kan ivareta behov innenfor hver av dimensjonene

ROP Utvidet Yngre, lavere jobberfaring, mer bruk av stimulanter Dropper signifikant mer ut første 3 mnd Flere med 3 el. flere døgnopphold i psykiatrien Mindre drop-out når de først blir i behandling 3 mnd (6 mnd intervju) Like gode resultater som de uten behov v/6 mnd

Samtidige rus og psykiske lidelser Må identifiseres tidlig Sømløse løp Intensivere de 3 første månedene Ekstra oppmerksomme på drop-out

Begrensninger Antall pasienter mismatch Ikke alle omsorgsnivå Oppfølgingsrate Gruppefordeling rusmidler Kontroll behandlingsinnhold

Konklusjon Verktøyet gjør klinisk meningsfulle vurderinger Differensierer mellom de med lav vs. Høy intensitetsbehov Mange med DDE vurdering: et faresignal eller overvurderer verktøyet symptomtrykket? Resultatene støtter tidligere forskning ytterligere, må forskes ytterligere Validert for bruk i Norge Behov for en differensiering av tjenester og flere oppfølgingstilbud

Hvor mange her bruker verktøy i vurderingene

Hvor går vi nå? Ny webversjon lansert april 2015- lisensbasert Continuum-The ASAM Criteria Decision Engine Midler for oppgradering søkes Forprosjekt 1.10.2016-31.3.2017 ; stor nasjonal interesse Forskerprosjekt 2017 nasjonal uttesting To kommuner +alle RHF er ønskelig å ha med i uttesting Ikke nok kunnskapsgrunnlag for en metodevurdering Mini-metodevurdering er satt i gang

Rapporten

Nytteverdi for brukere /ansatte Øke vurderingskompetansen og fleksibilitet til behandlere Mer treffsikker diagnostikk på helsetjenestebehovet Øke sannsynligheten for at brukerne plasseres til optimale tjenester som møter deres individuelle behov og mulighetene deres for tilfriskning Økt trygghet for brukerne i møte med hjelpeapparatet Økt utnyttelse av eksisterende helsetjenester

Forskerprosjekt 2017-2020 Endepunktene i forskerprosjektet måler klinisk relevans og brukervennlighet blant ansatte i tillegg til ivaretakelse og utfall av behandling Dokumentasjonen som vil fremkomme av prosjektet vil være viktig for fremtidig satsning på slike verktøy Hvilke omsorgsnivå og tjenester som er manglende eller dekket i dagens helhetlige tjenestetilbud Fokus på forløp og på samhandling mellom tjenestenivåer Tversektorielt ved at både kommunale helse og omsorgstjenester samt spesialisthelsetjenesten er involveres Dette kan skape grunnlag for utvikling av et felles verktøy som igjen kan lette samhandling og felles forståelse for brukerne