Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune KOSTRA analyse 2016 Økonomiplan

Kostra analyse 216 Økonomiavdelingen kommune KOSTRA analyse 216 Økonomiplan 217-22

INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 1. Sammendrag... 2 Effektiviseringspotensialet... 3 2. Innledning... 4 Om KOSTRA... 4 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall... 4 Gruppering av kommuner... 5 3. KOSTRA og Kommunebarometeret... 6 4. Detaljerte nøkkeltall... 7 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter... 7 Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg... 11 Gebyrsatser/brukerbetaling... 14 Behovsprofil... 15 Barnehage... 18 Grunnskoleopplæring... 21 Kommunehelse... 25 Pleie og omsorg... 28 Sosialtjenesten... 33 Barnevern... 36 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø... 38 Kultur... 41 Kirke... 45 Samferdsel... 47 Bolig... 5 Brann... 51 Administrasjon, styring og kontroll... 52 Klima og energi... 54 Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder... 56 5. Oppsummering... 58 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 1 av 59

1. SAMMENDRAG Nøkkeltallene viser at har høyere inntekter og utgifter sett i forhold til de fleste kommunene i sammenligningsgruppa. I 215 brukte 12,5 mill. kr mer enn KOSTRA gruppe 13 () til tjenesteproduksjon målt i netto driftsutgifter. Kommunen har dermed et gunstig utgangspunkt for å kunne tilrettelegge for et tjenestetilbud med høy dekningsgrad og tjenester med god kvalitet. Politiske prioriteringer ligger bak ressursbruk på de enkelte områdene, i tillegg kan geografiske, demografiske, sosiale eller samfunnsstrukturelle forhold gi utslag som utløser større eller mindre ressursbruk på enkeltområder. I virker flere av disse faktorene inn på tjenesteproduksjonen. har en høyere andel eldre, som medfører større utgiftsbehov til pleie og omsorg. har en mindre andel yngre i aldersgruppene under 16 år, som gjør at kommunen kan bruke mindre av samlet ressursbruk til barnehage og grunnskole, sammenlignet med de andre kommunene i Kostra gruppe 13. Samfunnsstrukturelle og sosiale forhold har ført til en større andel uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og andel barn med barnevernstiltak. Slike forhold er historisk betinget og er vanskelig å endre på kort sikt. Grunnskole og samferdsel er de områdene har høyeste ressursbruk sett i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 13. I 215 brukte 25,1 mill. kr mer til grunnskoleopplæring sammenlignet med gjennomsnittet i. Nøkkeltallene viser at er blant kommunene som prioriterer grunnskole høyest sett i forhold til ressursbruk. I 215 var det 6 av 49 kommuner i som hadde høyere ressursbruk til grunnskolesektoren enn, målt i netto driftsutgifter pr. 6-15 åring. Dersom hadde vært på samme nivå i ressursbruk pr. 6-15 åring som Oppegård med lavest ressursbruk til grunnskole, hadde brukt 72 mill. kr mindre til grunnskoleopplæring. Netto driftsutgifter til voksenopplæringen var også svært høy i 215 med 57 kr pr. innbygger. Kun Ski kommune brukte mer pr. innbygger enn. Det vises tydelig av tallene at mye handler om struktur i. Kun Ringsaker i med 191 elever har mindre elever pr. kommunal skole enn. Gjennomsnittlig er det 22 elever pr. kommunal skole i, til sammenligning har Skedsmo 413 elever. gir også en høy andel av elevene spesialundervisning, 9,8 prosent. Kun Stjørdal og Arendal har høyere andel, med henholdsvis 11,7 og 1 prosent. er høyest av samtlige kommuner i når det gjelder andel elever i 8. til 1. trinn som får spesialundervisning, med en andel på 17,5 prosent. Mens andel av elevene i 1. til 4.trinn som får spesialundervisning er 3,7 prosent og blant de laveste i gruppa. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Sett i forhold til kr pr. innbygger er samferdsel et område brukte 21,8 mill. kr mer enn i 215. bruker mest av samtlige kommuner i sammenligningsgruppa i netto driftsutgifter eks. avskrivninger pr. innbygger, men noe under snittet i utgifter pr. km. vei og gate. har betydelig flere km vei pr. innbygger enn. Årsaken er at er stor i utstrekning (areal), har mange km kommunale veier og høye kostnader til vintervedlikehold. Ressursbruken til administrasjon, styring og kontroll var 9,7 mill. kr høyere enn i 215. Noe kan forklares med variable kostnader knyttet til innleie av konsulenter og advokater de senere år. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er imidlertid lavere enn snittet i, tilsvarende 4,1 mill. kr. Dette kan indikere at kommune ikke fordeler felleskostnader godt nok på øvrige tjenestefunksjoner. Til kirke brukte 4,2 mill. kr mer enn i 215. brukte 646 kroner pr. innbygger til kirke i 215. Kun Grimstad i brukte mer ressurser pr. innbygger (668 kr) enn. Side 2 av 59

KOSTRA nøkkeltall er ingen fasit for å identifisere områder hvor ressursbruken kan endres, men er en indikator som viser forskjellen i ressursbruk mellom kommunene. KOSTRA sier lite om hva som ligger bak, dette må kommunene selv analysere. Effektiviseringspotensialet Figuren under viser ressursbruken i i 215 på tjenesteområdene sett i forhold til og viser områder der har høyere ressursbruk målt i forhold til målgruppene. Dersom kommune hadde tilsvarende netto driftsutgifter pr. innbygger som på disse områdene, ville ressursbruken i vært 12,5 mill. kr lavere. Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til barnehagesektoren og fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø der ligger lavere enn. Her ligger også alle øvrige netto driftsutgifter vist i tabellen ovenfor, som fellesutgifter, voksenopplæring, boliger, flyktninger, landbruk, brann- og ulykkesvern, vann- og avløp, tilrettelegging og bistand for næringslivet og andre tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. At ligger høyt her i 215, skyldes i hovedsak utgifter til rundkjøringen i Vika, på netto 7,9 mill. kr som ble utgiftsført over drift. 12,5 mill. kr. Adm. og styring; 9,7 mill. kr. Øvrige områder (1); 12,7 mill. kr. Kirke; 4,2 mill. kr. Barnevern; 6,4 mill. kr. Kultur; 4,3 mill. kr. Sosialtjeneste; 8,6 mill. kr. Pleie og omsorg; 6,5 mill. kr. Samferdsel; 21,8 mill. kr. Grunnskole; 25,1 mill. kr. 1) Øvrige områder: Her ligger barnehage samt fysisk planl. mv. og trekker ned, (-3,6 mill. kr og -,8 mill. kr). Totalt øvrige områder er ca. 17,1 mill. kr Kommunehelse; 3,3 mill. kr. Samlet avvik i ressursbruk fremkommer ved å multiplisere differansen pr. målgruppe mellom kommune og snitt KOSTRA gruppe 13 med antall personer i målgruppa i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 3 av 59

2. INNLEDNING Om KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 21 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - viser hvordan kommunens inntekter er brukt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Korrigerte brutto driftsutgifter viser kommunenes produktivitet og enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa, er produktiviteten lavere. Det betyr altså at kommunen har høyere enhetskostnader og bruker mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør. Årsaker til dette kan være at: K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Tilbudet er mer omfattende Kvaliteten er bedre Kommunen har flere tunge brukere som det følger ekstra ressurser med - men som også krever mer ressurser Det er høy gjennomsnittsalder (høy ansiennitet) og/eller høyt utdannet personale som gir høye lønnsutgifter Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer) Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer) Netto driftsutgifter viser samlet ressursbruk på et tjenesteområde. Hvis netto driftsutgifter på et tjenesteområde er høyere enn hos sammenligningsgruppa, viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom kommunen er villig til å bruke mer ressurser på dette området. Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre. Side 4 av 59

Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter, vil være områder med størst potensiale til å iverksette omstillinger. Gruppering av kommuner SSB foretar hvert femte år gruppering av kommunene etter folkemengde og ut fra hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. kommune er plassert i KOSTRA gruppe 13 () som defineres som «store kommuner utenom de fire største byene». Fra og med 215 består gruppen av 49 kommuner med innbyggertall mellom 21 og 122. Tabellen under er basert på regnskapstall for 215 og folketall pr. 31.12.215 og er sortert etter netto driftsutgifter. Kommuner i KOSTRA gruppe 13 folkemengde, netto driftsutgifter og frie inntekter 215 Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntek ter Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntek ter 43 Hamar 3 12 54 693 46 714 233 Nittedal 22 857 48 868 48 89 85 Porsgrunn 35 955 52 817 46 234 1714 Stjørdal 23 38 48 88 47 673 1833 26 39 52 754 49 1 16 Fredrikstad 78 967 48 712 46 129 219 Bærum 122 348 52 293 54 64 79 Larvik 43 867 48 537 47 67 193 Harstad 24 695 52 26 49 779 11 Halden 3 544 48 43 47 587 64 Kongsberg 27 13 51 499 47 785 722 Nøtterøy 21 621 48 159 48 55 172 Steinkjer 21 781 51 197 48 99 154 Ålesund 46 747 47 519 45 58 22 Asker 6 16 51 143 52 98 65 Ringerike 29 81 47 478 46 486 51 Lillehammer 27 476 51 86 46 643 1247 Askøy 28 38 47 15 48 138 155 Kristiansund 24 526 51 45 47 395 112 Sandnes 74 82 47 116 47 61 94 Grimstad 22 55 51 39 46 43 217 Oppegård 26 792 46 956 49 418 1124 Sola 26 96 5 133 5 813 74 Tønsberg 42 276 46 839 46 994 412 Ringsaker 33 597 5 89 47 373 626 Lier 25 731 46 699 48 953 116 Haugesund 36 951 5 33 47 29 231 Skedsmo 52 522 46 666 46 121 15 Sarpsborg 54 678 49 857 47 847 71 Horten 27 178 46 661 46 631 427 Elverum 21 3 49 83 47 286 625 Nedre Eiker 24 431 46 584 46 486 52 Gjøvik 3 137 49 649 46 299 627 Røyken 21 492 46 53 46 48 213 Ski 3 261 49 636 47 442 62 Drammen 67 895 46 247 46 61 184 Bodø 5 488 49 361 47 237 14 Moss 32 182 45 983 45 271 1149 Karmøy 42 187 49 38 46 887 1246 Fjell 24 87 45 589 46 5 192 Tromsø 73 48 49 271 46 778 76 Sandefjord 45 82 45 518 47 43 11 Kristiansand 88 447 49 217 46 43 237 Eidsvoll 23 811 44 179 46 658 86 Skien 53 952 49 121 46 537 23 Lørenskog 36 368 44 29 44 398 152 Molde 26 732 48 931 45 991 235 Ullensaker 34 189 43 584 46 544 96 Arendal 44 313 48 913 46 437 Hamar og Porsgrunn har høyere netto driftsutgifter enn kommune, men samtidig betydelig lavere frie inntekter pr. innbygger. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 5 av 59

3. KOSTRA OG KOMMUNEBAROMETERET KOSTRA tallene viser ingen sammenheng mellom ressursbruk på tjenesteområdene sett opp mot resultatene i Kommunebarometeret. Når bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner og samtidig oppnår dårligere resultater ifølge Kommunebarometeret, er dette bekymringsfullt. På motsatt side, viser sammenligningen at på områder har en gjennomsnittlig eller lavere ressursbruk enn snittet i KG 13, oppnår gode resultater i Kommunebarometeret. Dette gjelder områder som barnehage, kultur og eldreomsorg samt saksbehandling. Til tross for at bruker betydelige ressurser til grunnskoleopplæring, får kommunen bunnplassering i Kommunebarometeret, plass 378 av 428 i landet. er blant kommunene som bruker mest ressurser til kommunehelse, og havner midt på treet i Kommunebarometeret med plass 213, noe som er en betydelig bedre plassering enn i 215 (334). Ressursbruken på barnevern og sosialtjenesten er også høy sammenlignet med. I kommunebarometeret havner midt på treet innenfor sosialtjeneste (plass 197), og noe bedre enn landsgjennomsnittet innen barnevern (plass 18). Saksbehandling og eldreomsorg er områdene får høyest plassering i Kommunebarometeret, henholdsvis 57 og 69. Området saksbehandling kan i Kostra delvis sammenlignes med fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Her er ressursbruken på snittet med. Til pleie og omsorg er ressursbruken noe høyere målt pr innbygger over 67 år, men noe lavere målt pr. innbygger over 8 år. Oppsummering fra Kommunebarometeret Skole: Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er ganske høyt. Avgangskarakterene på 1. trinn i har vært en del under middels de siste årene. Det er godt samsvar mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene. Eldreomsorg: Kommunen har en ganske typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Det ble noe mindre tid på sykehjem med lege og fysioterapeut i fjor, omfanget er ganske lite. Målt mot hvor mange gamle som bor på sykehjem er andelen plasser for demente middels. Korttidsplassene utnyttes virkelig med korte opphold på i snitt under to uker. Barnevern: Statistikken for saksbehandling i barnevernet er bedre enn på lenge, om lag hver tiende sak tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Andelen av barn under omsorg med omsorgsplan vokser klart. Andelen av sakene som har tiltak i hjemmet er litt høyere enn i normalkommunen. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Barnehage: Barnehagene har lav bemanning, et stykke under landsgjennomsnittet. Halvparten av ansatte har pedagogisk utdanning, det er litt bedre enn gjennomsnittet (43 prosent). 4 av 5 minoritetsspråklige barn går i barnehagen, det er også bedre enn snittet. Økonomi: Korrigert netto driftsresultat var helt i norgestoppen i fjor, økonomien virker helt forandret målt mot begynnelsen av forrige valgperiode. Disposisjonsfondet har passert 1 prosent av løpende inntekter, har kommunestyret satt et mål på hvor stor bufferen bør være over tid? Renteeksponert gjeld er lav, og i fjor ga netto finans store inntekter (som forklarer driftsresultatet). En utfordring er et svært stort oppsamlet premieavvik i balansen, som må håndteres i driftsregnskapet framover. Kostnadsnivå: Kostnadene er i hovedsak litt under middels uten å være veldig lave. Unntaket er sosialtjenesten, hvor kostnadene er ganske høye. Korrigert for lønns- og prisvekst og justert for utgiftsbehovet økte kostnadene noe i pleie og omsorg i fjor, men samlet var kostnadene nærmest uendret i de sju områdene som er med i barometeret. Side 6 av 59

4. DETALJERTE NØKKELTALL Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 215 215 1 Finansielle nøkkeltall, kommunekonsern Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 2,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 6,9 2,9 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 3,5 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 1,3 7,8 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 18,8 18,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 64,4 85,9 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 235,9 218,5 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 135,7 112,7 2 Finansieringskilder for investeringene, kommunekonsern Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 6,7 3, Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 24,7 37,6 - Herav salg av fast eiendom 3,1 1,5 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 59,8 56,9 - Herav aksjer og andeler -13,2-8,4 3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, kommunekonsern Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av bto innt. 3,3 36,6 - herav Naturressursskatt i % av brutto driftsinntekter 1,4 - Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 35,3 3,9 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 5,4 2,1 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 4,3,6 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer 1,1 1,5 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 13,8 15,1 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 13, 13,7 Inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg, i % av bto innt. 2,7-4 Nøkkeltall i kroner per innbygger, kommunekonsern Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 73 728 68 612 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 61 453 55 751 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 52 754 48 818 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger 74 779 7 64 Netto driftsresultat i kroner per innbygger 5 137 2 28 Frie inntekter i kroner per innbygger 49 1 47 667 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 48 126 6 648 Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger 11 477 79 634 *) konsern, kommune ex. Havna KF har høyere brutto driftsinntekter enn de fleste andre kommunene i KOSTRA gruppe 13. I 215 var det fem kommuner som hadde større inntekter enn. Samtidig har også et høyere utgiftsnivå enn de øvrige kommunene. Kun Hamar og Porsgrunn hadde høyere netto driftsutgifter enn. I sum brukte 12,5 mill. kr mer i netto driftsutgifter enn gjennomsnittet i gruppa. Ser vi på brutto driftsutgifter, var det kun Hamar som hadde høyere utgifter pr. innbygger i 215 enn. De økonomiske indikatorene viser at har et høyere netto driftsresultat (NDR) men lavere brutto driftsresultat (BDR) enn, mens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene er høyere. Det høye netto driftsresultatet i 215 skyldes i hovedsak forliket med DnB knyttet til Terra saken. kommunes NDR på 6,9 prosent i 215 var nest høyest av kommunene i, bare Sandefjord med 7,9 prosent var høyere. NDR målt i kroner pr. innbygger, viser at var høyest av samtlige kommuner i gruppa i 215. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 7 av 59

Høye fremtidige pensjonsforpliktelser er årsaken til at langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er høyere i. Ser vi på indikatoren for netto lånegjeld pr. innbygger som er korrigert for pensjonsforpliktelser og utlån, samt ubrukte lånemidler, ligger lavere enn gjennomsnittet. På inntektssiden er skatt på inntekt og formue lavere i, mens eiendomsskatteinntektene er betydelig høyere og høyest av samtlige kommuner i målt i prosent av brutto driftsinntekter. Dette skyldes i hovedsak eiendomsskatt på annen eiendom enn bolig, som verker og bruk. Av de 28 av 49 kommunene i som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer, har lavest inntekter her, målt i prosent av brutto driftsinntekter. 6 5 Netto driftsutgifter totalt Diff. totalt kr pr. innbygger kr pr. innbygger 45 959 49 811 51 622 52 754 2 18 16 Kroner 4 3 2 1 33 813 97,1 Netto driftsutgifter pr. innbygger i var i 215 52 754 kr, 3 936 kr høyere enn gjennomsnittet i. Multiplisert med antall innbyggere, gir dette en samlet differanse på 12,5 mill. kr. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 67,8 36 747 65,6 75,1 8, 112,2 11,1 16,8 12,5 14 12 1 8 6 4 2 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Side 8 av 59

Kroner Prosent 7, 6, 5, 4, 5,2 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern kommune 4,5 5,8 6,1 5,4 3, 2, 1,8 1,7 1,9 1,9 2,1 1,, 27 28 29 21 211 212 213 214 215 hadde 14,4 mill. kr i eiendomsskatt i 215. I kroner pr. innbygger er dette høyest av samtlige kommuner i, men inntekten skyldes i stor grad inntekter fra verker og bruk (4,3 prosent). I 214 oppga 21 av 49 kommuner i at de hadde innført eiendomsskatt. I 215 er dette tallet økt til 28 kommuner. Av de 28 kommunene som har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer har lavest inntekter på området, målt i prosent av brutto driftsinntekter (1,1 prosent). Snittet for de 28 kommunene, er på 2,6 prosent. En tilsvarende eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i som dette, tilsvarer 29,2 mill. kr i økte inntekter i. Inkludert alle kommuner uten e-skatt, blir snittet 1,5 prosent. 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer kr pr. innbygger kr pr. innbygger 1,8 1,5 1,4 1,3 1,2 1,2 1,1 1,1,7,6 27 28 29 21 211 212 213 214 215 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 9 av 59

149,3 161,3 185,9 Prosent 24,9 334,7 427,4 474, 525,4 568,8 Kroner 12 1 Pensjonsforpliktelse Diff. totalt kr pr. innbygger kr pr. innbygger 92 997 11 477 1 9 8 8 6 4 49 481 58 484 75 921 7 6 5 4 3 2 2 1 27 28 29 21 211 212 213 214 215 har høyere pensjonsforpliktelser enn. Dersom ligget på samme nivå pr. innbygger som i 215, ville pensjonsforpliktelsene vært 568,8 mill. kr lavere. Økningen i de siste fire årene har vært langt høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. 4, 3,5 3, 3,2 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3, 3,3 3,3 3,5 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Prosent 2,5 2, 1,5 1,,5, 2,2 kommune Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter har vært lavere i enn i KG 13. Overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter, det vil si egenfinansiering av investeringer, har de siste årene vært høyere i sammenlignet med. 1,9 2,1 2,2 2,2 3, 25, 27 28 29 21 211 212 213 2, 214 215 15, 1, 5,, 7,1 4,1 Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter, konsern kommune 5,8 2, 11,5 7, 24, 27 28 29 21 211 212 213 214 215 11,2 6,7 3, Side 1 av 59

Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg 4.1. Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 4 765 4 215 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i % av samlede netto driftsutgifter 9,1 8,6 Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,5 4,4 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,1 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger,1,3 Administrasjonslokaler Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger 338 325 Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger,2,4 Førskolelokaler Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger 365 361 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 4,4 4,4 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 9,7 11,7 Skolelokaler Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 1 954 1 848 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 2 17 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 2,4 17,6 Institusjonslokaler Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger 959 763 Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 8 år og over 16,6 2, Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 83,3 11,3 Kommunale idrettsbygg Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 56 453 Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger,4,5 Kommunale kulturbygg Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 425 234 Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger,4,3 Av totale netto driftsutgifter bruker en høyere andel til eiendomsforvaltning i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr. innbygger er 55 kr høyere enn i, (14,3 mill. kr totalt). Kommunale formålsbygg defineres i Kostra som lokaler til administrasjon, førskole, barnehage, institusjon, idrett og kulturformål. Ser vi på areal pr. innbygger, viser tallene at disponerer,1 kvadratmeter mer areal enn gjennomsnittet i. eier,3 kvadratmeter mer pr. innbygger og leier,2 kvadratmeter mindre pr. innbygger. har mindre areal pr. målgruppe til administrasjon-, institusjon og idrettsformål. Skolelokaler har størst avvik i areal sammenlignet med. I 215 var antall kvadratmeter pr. 6-15 åring 3,3 m 2 høyere enn gjennomsnittet i. Netto driftsutgifter pr formålsbygg viser at bruker mest sammenlignet med til skolelokaler og kulturbygg målt i kroner pr. innbygger. Her må en også ta høyde for at har færre antall 6-15 åringer og flere antall innbyggere over 8 år, enn snittet i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 11 av 59

-1, -3,7 3,5 6, 11,9 14,6 12,6 Kroner 14,3 6 5 Netto driftsutgifter kommunal eiendomsforvaltning i kr pr. innbygger : 4 765 kr 4 3 2 1 HALDEN HORTEN ASKØY STEINKJER NEDRE EIKER EIDSVOLL SANDEFJORD KARMØY TØNSBERG HAUGESUND LIER LARVIK SANDNES GRIMSTAD ÅLESUND KRISTIANSUND RINGERIKE GJØVIK DRAMMEN LILLEHAMMER NITTEDAL MOSS PORSGRUNN SARPSBORG ARENDAL SKI KRISTIANSAND BODØ STJØRDAL NØTTERØY TROMSØ FJELL HAMAR FREDRIKSTAD MOLDE RINGSAKER SKIEN KONGSBERG ELVERUM ULLENSAKER RANA BÆRUM SKEDSMO SOLA ASKER RØYKEN HARSTAD OPPEGÅRD LØRENSKOG har høy ressursbruk til kommunal eiendomsforvaltning målt i kroner pr. innbygger. Kun åtte kommuner har høyere ressursbruk. 6 5 4 3 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Diff. totalt 3 54 3 859 4 26 4 616 4 765 3 25 2 15 1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 Figuren over viser at har hatt økt prioritering på eiendomsforvaltning de siste årene og har økt ressursbruken betydelig sammenlignet med. I 28 lå på samme nivå som, mens ressursbruken i 215 var 14,3 mill. kr høyere. har hatt en opptrapping knyttet til vedlikehold bygg de siste årene. 5-5 -1 Side 12 av 59

K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 HALDEN DRAMMEN SANDNES LARVIK HAUGESUND HORTEN MOSS NEDRE EIKER EIDSVOLL ASKØY ARENDAL SKI TØNSBERG RINGERIKE HAMAR ELVERUM GRIMSTAD SANDEFJORD RINGSAKER NØTTERØY OPPEGÅRD KARMØY BODØ SARPSBORG KONGSBERG ÅLESUND STJØRDAL PORSGRUNN SOLA KRISTIANSAND NITTEDAL BÆRUM ULLENSAKER MOLDE LØRENSKOG SKIEN STEINKJER RANA KRISTIANSUND FJELL FREDRIKSTAD LIER GJØVIK ASKER HARSTAD LILLEHAMMER TROMSØ SKEDSMO RØYKEN Areal i kvadrameter 25 2 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år, konsern 18,5 18,6 19,1 2, 2,2 2,3 2,2 15 15,8 16,1 16,3 16,7 16,9 16,9 16,8 16,9 1 5 28 29 21 211 212 213 214 215 I 215 var antall kvadratmeter pr. 6-15 åring 3,3 m 2 enn gjennomsnittet i. Netto driftsutgifter totalt til skolelokaler var 5,9 mill. kr, fordelt på 61 98 m 2 skolelokaler. Dette gir en kostnad pr kvadratmeter på 822 kroner. Dersom hadde hatt samme arealbruk som på 16,9 m 2 pr 6-15 åring, hadde arealbruken vært på 51 9 m 2. Med s ressursbruk i kr/m 2 i 215, en potensiell besparelse i areal på 8,2 mill. kr. 35 Netto driftsutgifter skolelokaler i kr pr. 6-15 åring 3 25 : 16 577 kr 2 15 1 5 bruker 16 577 kr pr. 6-15 åring til skolelokaler, noe som er en god del høyere enn gjennomsnittet i. En av årsakene er at har mer areal pr. 6-15 åring enn gjennomsnittet. Side 13 av 59

Gebyrsatser/brukerbetaling 1. Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå 2 215 215 Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo) Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned 2 772 2 379 Egenbetaling for praktisk bistand Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd. 2 375 2 372 Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. 2 541 2 883 Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner 339 337 Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 363 349 Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 1 362 2 299 Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1 933 3 284 Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3 151 2 385 Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) 1 588 1 527 Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 419 385 Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-8 33-1. 65 654 149 469 Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-8 2-1 a 16 77 21 435 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m2. 18 368 2 52 Abonnementspris for praktisk bistand, viser gj.snittlig pris fra 24 kommuner som har oppgitt tallene til SSB. har høyere foreldrebetaling til skolefritidsordning (SFO) enn gjennomsnittet i. Kun Stjørdal og Bærum har høyere foreldrebetaling for en fulltidsplass på SFO, med henholdsvis 2 82 kr og 2 83 kr. Når det gjelder halvplass i SFO, er kommune på linje med kommunene i. ligger på samme nivå på abonnementspris og timespris for praktisk bistand ved skattbar inntekt 4-5 G, men har en lavere abonnementspris og høyere timespris ved skattbar inntekt over 5 G. 1 G var på 9 68 kr pr. 1.mai 215. Vann og avløpsgebyrene er blant landets laveste, kun fire kommuner i har lavere gebyrer for vannforsyning, mens tre kommuner (Sola, Lørenskog og Kongsberg) har lavere gebyr for avløp. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Årsgebyr for avfall er nest høyest av samtlige kommuner i. Kun Tromsø har et høyere gebyr for avfallstjenesten enn. I kommune håndteres denne tjenesten av det interkommunale selskapet Helgeland avfallsforedling IKS, som er et samarbeid med kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Årsgebyret for feiing og tilsyn er høyere i enn i. Gebyrene for fysisk planlegging ligger lavere i enn gjennomsnittet. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. Et saksbehandlergebyr for privat reguleringsplan, boligformål varierer fra 2 3 kr i Karmøy til 375 kr i Lørenskog. Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig varierer fra 8 2 kr i Karmøy til 49 9 kr i Nittedal. Side 14 av 59

Behovsprofil B. Behovsprofil - nivå 2 215 215 Befolkningsdata per. 31.12 Folkemengden i alt 26 39 - Andel åringer 1, 1,1 Andel 1-5 år 5,4 6, Andel 6-15 år 11,8 12,5 Andel 16-18 år 4,1 3,9 Andel 19-24 år 8,2 7,7 Andel 25-66 år 53,2 54,4 Andel 67-79 år 11,4 1,2 Andel 8 år og over 4,9 4,1 Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år 1,3 11,6 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,7 1,6 Andel uførepensjonister 16-66 år 12,2 9, Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,7 82,8 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,3 78,4 Levendefødte per 1 innbyggere 1,2 1,8 Døde per 1 innbyggere 9,3 7,6 Innflytting per 1 innbyggere 3,5 61,3 Utflytting per 1 innbyggere 32,6 53,8 Andel innvandrerbefolkning 6,7 15,9 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 83,2 88,7 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 7,6 6,4 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen 15-74 år 1,5 2,1 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 6, 31,4 Andel åringer, 1-5 åringer, 6-15 åringer og andel 25-66 åringer er lavere i enn i. har en noe høyere andel av befolkningen i aldersgruppene 16-18 år og 19-24 år, mens en betydelig høyere andel eldre i aldersgruppen 67-79 år og i aldersgruppen 8 år og over. Andel uføre er langt over gjennomsnittet. har en høyere andel døde pr. 1 innbyggere i 215. Innflytting og utflytting per 1 innbyggere ligger ca. 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i forhold til antall personer over 67 år er viktig for kommunens evne til verdiskapning. har færre yrkesaktive i forhold til antall eldre, som på sikt vil bety en stor utfordring i forhold til å rekruttere arbeidskraft og tilby tjenester til (den eldre) befolkningen. Andel innvandrerbefolkning er betydelig lavere i, men øker både i og i sammenligningsgruppa. I 28 var andel innvandrerbefolkning i 3,7 prosent, mens andelen er økt til 6,7 prosent i 215. Andel pendlere ut av kommunen er markant lavere enn hos de andre gruppene. Dette kan forklares ved at er stor i utstrekning og en stor industrikommune, der de fleste innbyggerne jobber i egen kommune. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 15 av 59

Prosent Prosent 6,4 6,2 6, 5,8 5,6 5,4 5,2 Andel av befolkningen 1-5 år 6,3 6,3 6,3 6,2 5,8 5,7 5,6 5,6 6, 5,4 5, 4,8 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Andel av befolkningen i barnehagealder (1-5 år) økte i perioden 27 til 212 for så å reduseres igjen frem til 215. Lave fødselstall er en vesentlig årsak til dette. 14, 13,8 Andel av befolkningen 6-15 år 13,5 13,3 13,2 13, 12,5 13,1 12,7 12,8 12,5 12,5 12, 12, 11,8 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 11,5 11, 1,5 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Lave fødselskull og få barn i alderen 1-5 år, samtidig som andel eldre øker, har ført til lavere andel 6-15 åringer. har fram til 21 hatt en høyere andel 6-15 åringer enn sammenligningsgruppa. Det har vært en nedgang i andel 6-15 åringer fra 13,8 prosent i 27 til 11,8 prosent i 215, en reduksjon på 14,5 prosent. Side 16 av 59

16, 14, 14,2 12, 12,2 Prosent Andel uførepensjonister 16-66 år 12,7 13, 12,2 Prosent 1, 8, 6, 4, 1,4 8,9 8,8 8,7 9, 2,, 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Andel uførepensjonister i alderen 16-66 år i er langt høyere enn gjennomsnittet i. har hatt en svak økning fra 29 til 212, mens andelen er redusert fra 213 til 214. har hatt en stabil andel siden 28, men så hatt en svak økning de to siste årene. 6, Andel av befolkningen 8 år og over 5, 4,8 4,9 5, 4,9 4,9 4, 4,4 4,3 4,3 4,2 4,1 3, 2, 1,, 27 28 29 21 211 212 213 214 215 har en større andel av befolkningen over 8 år og øker svakt avstanden fra snittet i i hele perioden. Dette vises også i forhold til aldersbæreevnen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre, hvor får stadig færre yrkesaktive i forhold til antall eldre. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 17 av 59

Barnehage C1. Konsern - Barnehager - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av totale netto driftsutgifter 13,1 16, Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 2 339 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 127 514 13 67 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,2 91,5 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 2,6 4,9 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 48,3 4,6 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 99, 98,4 Andel barn år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere år,4,8 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 98,6 98,4 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11 928 11 686 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 164 28 179 993 Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,9 36,5 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 14,5 7,1 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 96,5 93, Brutto driftsutg. til styrket tilbud pr barn som får ekstra ressurser, alle barnehager 83 266 63 661 Andel barn som får ekstra ress. til styrket tilb., i forhold til alle barn i barnehage. Alle BH 9,3 18,1 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,1 5,4 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 6, 5,3 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 54,5 41,4 Av totale netto driftsutgifter bruker 13,1 prosent til barnehagesektoren mot 16, prosent i sammenligningsgruppa. Dette er nest lavest av samtlige kommuner i gruppa, kun Porsgrunn (13, prosent) bruker mindre av kommunens totale netto driftsutgifter til barnehage. En av årsakene til dette er at har en mindre andel av befolkningen i alderen 1-5 år samt lavere driftsutgifter på dette området enn gjennomsnittet i. Men samtidig er det flere barn i alderen 1-5 år i som har barnehageplass og en større andel av barna har fulltidsplass. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år er 2 553 kr lavere i enn i, (3,6 mill. kr totalt). Produktivitetstallene viser at pris pr. plass er lav, målt i korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage. bruker 15 713 kr mindre enn i brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har høy andel av pedagogisk personell og faglært arbeidskraft. Leke og oppholdsarealet i de private barnehagene er også noe større pr. barn enn i sammenligningsgruppa, men under i de kommunale barnehagene. Tilgjengeligheten er god, ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 41,4 prosent i. Andel barn i kommunale og private barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud er langt lavere enn i sammenligningsgruppa. Andel barn i som får ekstra ressurser til styrket tilbud i er 1,5 prosent mot 16,8 prosent i. Kun i Askøy kommune (8 prosent) får færre barn ekstra ressurser til styrket tilbud. Side 18 av 59

Kroner 1, 12 82,8-8,4-5,1 Prosent Prosent 14 12 1 8 6 4 2 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Diff. totalt -5,2 13 477-5,8 117 238-1,2-1,8 127 514-3,6 1 5-5 -1 1 33 27 28 29 21 211 212 213 214 215-15 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år var i 27 og 28 høyere enn, men har siden vært under gjennomsnittet. Den voldsomme utviklingen i 211 skyldes at tidligere øremerkede tilskudd til private barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet for kommunene. 96, 94, 92, 9, Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,1 92,8 9,6 94,3 94,2 91,1 91,5 88, 86, 84, 82, 8, 84,8 84,3 89,2 3, 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Andel barn med barnehageplass har i hele perioden vært høyere i enn i. Andel åringer med barnehageplass har variert betydelig fra ett år til et annet. 6, 5, 4, 2, 1,, I 215 var det betydelig færre andel åringer i forhold til innbyggere år, som hadde barnehageplass sammenlignet med og året, da var på samme nivå som. 4,3 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 4,6 5,4 5, 5,2 4,8 27 28 29 21 211 212 213 214 215 4,3 4,2 4,9 2,6 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 19 av 59

7, Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 6, 5, 57,1 57,1 63,6 54,5 54,5 Prosent 4, 3, 2, 1,, 31,9 36,4 Tilgjengeligheten er god, ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 41,4 prosent i. 38,6 4,8 41,4 27 28 29 21 211 212 9, 213 214 215 Prosent 1, 98, 96, 94, 92, 88, 86, 84, 82, 8, ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har en høy andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning. 95,2 85,2 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 94, 86,4 95,2 88, 93, 89,2 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 96,5 93, 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Side 2 av 59

Grunnskoleopplæring D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutgifter 22,9 24,1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 12 136 93 954 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 82 221 76 84 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år 2 739 2 375 Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år 16 577 14 737 Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år 2 245 1 444 Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 3 168 1 863 Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,8 7,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 3,7 4,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 1,2 8,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-1. trinn 17,5 9,8 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 22,4 14,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 38,7 64,4 Produktivitet / enhetskostnader Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev 87 671 79 353 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev 1 16 1 316 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev 865 992 Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. og priv. bruker 25 685 26 37 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev 16 882 16 145 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss 1 33 1 234 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 22 284 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 13,7 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,7 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 12,7 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn 13,5 15,1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,5 98, Personell Andel lærere som er 4 år og yngre 34, 42,7 Andel lærere som er 6 år og eldre 13,7 11,4 Andel lærere i heltidsstilling 78,3 72,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,2 87,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 2,9 5,6 Av totale netto driftsutgifter bruker en mindre andel av disse på grunnskolesektoren sett mot sammenligningsgruppa. Dette er naturlig da har en lavere andel 6-15 åringer enn øvrige i kommuner i sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter pr 6-15 åring og korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev er høyere i enn i sammenligningsgruppa. De fleste indikatorene viser at har høy prioritering, høy dekningsgrad og høyere samlede enhetskostnader på grunnskolesektoren. Går en inn på de enkelte områdene er bilde noe mer nyansert. bruker mindre ressurser til undervisningsmateriell, inventar og utstyr samt skoleskyss pr. elev enn snittet. Netto driftsutgifter til voksenopplæringen var også svært høy i 215 med 57 kr pr. innbygger. Noe skyldes manglende inntektsføring i 215 på området på ca. 3 mill. kr. Denne inntekten ble ført på 216. Kun Ski kommune brukte mer pr. innbygger enn. Den viktige årsaken til høy ressursbruk i grunnskolen er antall enheter, hvor små enheter medfører stor lærertetthet. Ser vi på antall elever pr. kommunal skole, har 22 elever. Kun Ringsaker med 191 elever har færre elever pr. kommunal skole enn samtlige kommuner i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 21 av 59

Gruppestørrelsen (antall elever pr. gruppe) er liten. Dette kommer sterkest til uttrykk for 5.-7. årstrinn. Ofte vil ressursbruken bli spesielt høy for ungdomstrinnet, fordi krav til faglig kompetanse hos lærerne da er mer spesifikt gitt. Men også her vil elevtallet ved skolen være avgjørende for ressursbruken. gir en høyere andel av elevene spesialundervisning, 9,8 prosent. Kun Stjørdal og Arendal har høyere andel, med henholdsvis 11,7 og 1 prosent. I er det færre barn på 1.- 4. klassetrinn som gis rett til spesialundervisning, sett mot. Senere i skoleløpet snur tendensen. 17,5 prosent av elevene i 8. 1. trinn i får spesialundervisning, noe som er høyest av samtlige kommuner i. Tall for lærertetthet viser at kommune relativt sett prioriterer mellomtrinnet høyere enn småtrinnet. Dette kan medvirke til at elever på småtrinnet ikke får tilstrekkelig godt nok tilpasset opplæring, og at arbeidet med tidlig innsats ikke avhjelper problematikk tidlig nok. Resultatet er at elevene i stedet gis rett til spesialundervisning senere i skoleløpet. har en høyere andel lærere i heltidsstillinger. Andel lærere med universitets- eller høgskoleutdanning er noe over, mens andel lærere med universitets og høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning er lavere. 12 1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Diff. totalt 86 17 9 968 11 763 12 136 6 5 8 75 63 4 Kroner 6 4 2 22,4 3,3 27,8 18, 19,3 3,8 32,9 36,5 25,1 3 2 1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren har i hele perioden vært høyere i enn i sammenligningsgruppa. I 21 brukte 87 418 kr pr. 6-15 åring, 5 393 kr mer enn, (18, mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til 12 136 kr pr. 6-15 åring i 215, 8 182 kr mer enn (25,1 mill. kr totalt). Økningen skyldes i noen grad at antall 6-15 åringer er redusert fra 3 337 til 3 7, en nedgang på 267 personer i perioden. Ressursbruken fra 214 til 215 viser et brudd, ved at netto driftsutgifter pr. 6-15 åring i reduseres fra året før. Samlet differanse mot er redusert med 11,4 mill. kr. Side 22 av 59

3 25 Elever per kommunal skole Prosent Prosent 272 274 27 275 284 Antall elever 2 15 1 231 223 217 16, 15, 27 22 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 14,8 14,7 14,5 14,6 14,5 5 27 28 29 21 211 212 12, 213 214 215 Prosent 14, 13, 12,2 14,2 12,5 12,4 13,7 Antall elever pr. kommunal skole er langt lavere i enn i, samtidig har det i hele perioden vært et synkende elevtall i 11, 1, 28 29 21 211 212 213 214 215. Det er registrert 15 kommunale skoler i. Et elevtall pr. skole på nivå med hadde tilsvart 11 skoler, altså fire mindre enn i dag. Tabellen over viser gjennomsnittlige gruppestørrelser 1.-1. årstrinn, som er et sammenlignbart tall for forholdet lærerressurs og antall elever. Tabellen viser at gruppestørrelsen i har økt fra 214 til 215, 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 9,8 8,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-1. trinn 11,6 9,8 Andel 6-9 åringer som benytter skolefritidsordningen, SFO er lavt. Kun 38,7 prosent av 6-9 åringene i benyttet seg av tilbudet, mot 64,4 prosent i. 14,6 1,6 8, 7, 16,8 17,5 1, 9,8 28 29 21 211 212 6,213 214 215 5, 4, 3, 2, 1,, 64,1 64,1 35,1 38,1 noe som betyr at det er færre lærere pr gruppe, siden antall elever har vært stabilt. Andel elever som får spesialundervisning i 8. til 1. trinn har i hele perioden vært høyere i og samtidig økt over år, mens andelen har gått ned i sammenligningsgruppa. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 66,7 66,1 34,3 4,2 64,4 38,7 27 28 29 21 211 212 213 214 215 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 23 av 59

Kroner En oppsummering av KOSTRA tallene viser at har høy ressursbruk innen grunnskolesektoren, høyere enhetskostnader, små klasser og mange enheter. Det er viktig for kommunen i forhold til videre utvikling og drift, at det stilles kritiske spørsmål om høy ressursbruk medfører et bedre tilbud målt i omfang og kvalitet. Det er også vanskelig å se noen åpenbar sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet på tjenestetilbudet i. En vesentlig forklaring på høy ressursbruk i kommune målt mot er av strukturell karakter. I 215 ble det drevet grunnskole i 15 skoler i kommunen, som gir et gjennomsnittlig elevtall pr. skole lik 22. Til sammenligning har i gjennomsnitt 284 elever pr. skole. Kun Ringsaker med 191 elever har færre elever pr. kommunal skole enn samtlige kommuner i. har mange og spredte skoler, både i form av rene barneskoler, rene ungdomsskoler og kombinerte skoler. Hva er konsekvensen av slik omfattende skolestruktur i forhold til: Samlede kostnader for kommunen og betydningen dette har for andre sektorer? Kvalitet på undervisningen, eksempelvis elevens prestasjoner og nasjonale prøver og i grunnskolepoeng (avgangsvitnemål fra grunnskolen)? Sosialt miljø og læringsmiljø for elevene. Hva viser trivselsmålinger? Lærernes arbeidsmiljø og mulighet for kompetanseheving og samarbeid? Dette er forhold kommunen må ha fokus på dersom en skal lykkes i å få god kvalitet på tjenestene, og en lavere ressursbruk ved at man samler ressursene på færre steder. 1 8 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev, konsern 1 688 1 6 1 4 1 2 1 8 1 586 1 373 1 127 1 334 1 219 1 241 989 1 316 1 16 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Kroner 1 4 1 2 1 8 6 4 2 6 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev, konsern 4 1 312 2 918 654 436 78 819 27 28 29 21 211 212 213 214 215 27 28 29 21 211 212 213 214 215 817 76 992 865 Utgifter til undervisningsmateriell, inventar og utstyr er lavere i enn i. Side 24 av 59

Kommunehelse E1. Konsern - Kommunehelse - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2 222 2 96 Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,2 4,3 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år 6 577 7 336 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år 1 667 1 988 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 112 16 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1 688 1 415 Dekningsgrad Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,2 1, Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,5 8,7 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 99, 86, Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. 77,2 66,3 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. 56,6 46,7 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger. 2 77 2 553 Herav: lønnsutgifter pr. innbygger. 1 592 1 466 Brutto driftsutgifter per innbygger - 5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 8 267 8 25 Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 3,8 3,7 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 1 innbyggere (khelse+plo) 4,7 4,2 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 11,4 11,4 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde 1 18 1 21 Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer 1 269 1 29 Antall åpne fastlegelister 6 538 Reservekapasitet fastlege 1 14 Andel kvinnelige leger 68, 41, Andel pasienter på liste uten lege 7,2,2 Fastlegekonsultasjoner per person i legens praksiskommune 2,4 2,7 Av totale netto driftsutgifter bruker en mindre andel på kommunehelse i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger er 126 kr høyere enn i, (3,3 mill. kr totalt). kommune har høy dekningsgrad hva angår kommunens helsetjenester på alle områder. Helsetilsynets tall angående legeressurser viser at det er flere pasienter enn innbyggertallene skulle tilsi. Dette kan tilskrives flere årsaker, for eksempel at pasienter kommer fra nabokommunene, ikke har fast adresse i samt sesongarbeidere i industri. Private hjemler for fysioterapeuter har en kommunal delfinansiering. Private hjemler for leger finansieres av statlige tilskudd, refusjoner og pasientbetaling. I er fastlegeordningen hovedsakelig basert på private legehjemler. Dekningsgrad for helsesøstre er betydelig høyere enn i. Noe av forklaringen er at har mange grunnskoler som skal ha tilstedeværelse av helsesøster. har også høyere dekningsgrad enn KG i forhold til jordmødre, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 25 av 59

-2,1,8 Kroner,8,3,2 1,1 1,6 Kroner 3 2 5 2 1 5 1 5 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Diff. totalt 1 653 3,4 6,1 1 916 4,6 8,8 2 228 2 222 29 21 211 212 213 214 215 8,3 9,5 3,3 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 har i hele perioden prioritert kommunehelse høyere enn sammenligningsgruppa, og veksten har vært økende frem til 214. I 215 var ressursbruken i redusert fra 214 og var på 2 222 kr pr. innbygger, 126 kr mer enn (3,3 mill. kr totalt). 2 5 2 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år, konsern Diff. totalt 1 942 2 14 2 15 1 5 1 496 1 587 1 667 1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 1 5 29 21 211 212 213 214 215 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste er redusert fra 214-215. Dette skyldes nedleggelse av vaksinasjonskontoret og reduksjon i sekretær og terapeut, mens en har ivaretatt føringene fra staten om styrking av helsesøstre både på skolehelsetjeneste og helsestasjon. 5-5 Side 26 av 59

Antall 12, Antall 1, 8, 6, 4, 2,, 8,9 9,4 8,7 8,9 har en høyere dekningsgrad i forhold til både legeårsverk og fysioterapeuter. Dekningsgrad i forhold til årsverk av helsesøstre i forhold til personer -5 år, er betydelig høyere i enn i. Dette har vært et prioritert område i. Andelen er noe redusert fra 214 til 215. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten har en høyere dekningsgrad til antall årsverk jordmødre i forhold til antall fødte. Hjemmebesøk prioriteres og de fleste får 9,9 9,6 dette innen 14 dager etter fødsel. Både andelen helsesøstre og jordmødre er noe redusert fra 214 til 215 i, mens situasjonen i er den motsatte. 11,2 1, 4, 29 21 211 212 213 214 215 79,6 54,6 74,2 58,3 Antall 12, 1, 8, 6, 2,, 9,6 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 1,5 8,5 8,5 8,6 8,7 Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. 29 21 211 212 213 214 215 8,8 61,1 21 211 212 213 3, 214 215 Antall 8, 7, 6, 5, 4, 2, 1,, 5,5 77,2 66,3 67,6 35,7 34,7 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. 6,2 4,5 21 211 212 213 214 215 9,5 56,6 46,7 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 27 av 59

Pleie og omsorg K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 F1. Konsern - Pleie og omsorg - nivå 2 215 215 Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 32,8 3,6 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo 47,7 43,3 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo 47,6 51, Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo 4,7 5,7 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over 354 225 362 835 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 15 999 14 458 Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 413 15 394 69 Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år, (antall personer) 18 2 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 67-79 år, (antall personer) 75 62 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over, (antall personer) 338 312 Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 248 56 236 414 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 11,4 13,6 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 8 år og over 51,3 34,8 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 83,2 52,9 Andel innbyggere 8 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,2 3,5 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over 2,6 16,6 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 4, 27, Andel beboere på institusjon under 67 år 8,7 13,2 Andel beboere i institusjoner 8 år og over 73,8 67,8 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 91,2 99,7 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 3,4 27, Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2,7 6,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 9,4 93,9 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 71,2 83,8 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon 2 927 3 186 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 947 873 1 89 124 Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 27,8 2, Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år 13,6 14,4 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over 1,3 13,1 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 27,8 24,4 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,4 9,8 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 5,7 4,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 12,7 1,6 Av totale netto driftsutgifter bruker en større andel på pleie- og omsorg i forhold til, 32,8 prosent mot 3,6 prosent. Dette er naturlig da har en betydelig høyere andel eldre enn. KOSTRA-data som rapporteres på dette området omhandler det som er organisert under omsorgsavdelingen i kommune (ca. 7 prosent av utgiftene) og en del tjenester som er organisert under Side 28 av 59

helse- og sosialavdelingen (ca. 3 prosent av utgiftene). Andre kommuner kan være organisert på andre måter. Det kan i tillegg være vanskelig å sammenligne kostnadene til pleie og omsorg i en kommune med en annen, fordi det foreligger ulike politiske prioriteringer i forhold til de ulike tilbudene i «omsorgstrappa». Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over ligger 1 541 kr høyere enn, mens det ligger 8 61 kr under i netto driftsutgifter dersom dette måles pr. innbygger 8 år og over. En viktig årsak til at bruker en større andel av utgiftene på pleie- og omsorg er at kommunen har en høyere andel eldre enn sammenligningsgruppen, høyere uføregrad og at kommunen har mer spredt befolkning enn. Flere personer mottar hjemmetjeneste i. Dekningsgraden for institusjon er høyere enn. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er 141 251 kr lavere i enn i, til tross for at har en høyere andel plasser øremerket for personer med demenssykdom (som betyr økte enhetskostnader). Bare fire andre kommuner i KG har lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn. Andel personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning er høyere i enn i. Vi ser samtidig at lønnsutgifter pr. årsverk er noe lavere. KOSTRA-tallene alene tyder på høy prioritet samlet sett pr. innbygger, men vektet i forhold til antall eldre er det ikke høy ressursbruk i forhold til sammenligningsgruppa. Historisk sett har hatt lavere kostnader pr. institusjonsplass, noe som kan tyde på en rasjonell drift. Det ses imidlertid en vridning grunnet økt/endret behov hos sykehjemsbeboerne (samhandlingsreformen) og fordi nye sykehjemsbygg er mer arealkrevende og oppdelt i mindre enheter med færre beboere pr avdeling. Dette fordyrer driften. 214-tall på sykehjemskostnader er i tillegg misvisende, grunnet halvårsdrift på sykehjemsplassene som var nedlagt ved telletidspunktet 31.12. Lavere utgifter pr. hjemmehjelpsmottaker tyder også på god produktivitet. Mange får et tilbud, men til en lavere kostnad pr. tilbud. Hva som er terskelen for henholdsvis hjemmetjenester, korttidstilbud og langtidsplasser i institusjon, er det ikke grunnlag for å si noe om. Heller ikke om denne terskelen er høy eller lav sammenliknet med andre. Da må man gå inn i den direkte tjenesteytingen i de andre kommunene for å sammenligne. På sikt vil det være viktig å ha stor fokus på hjemmetjenestene og hvordan kommunen tilrettelegger for å kunne bo lengst mulig i egen bolig så lenge det er ønskelig og faglig forsvarlig. Dette har sammenheng forskning som konkluderer med at eldre ønsker å bo lengst mulig i eget hjem. Det har også en klar sammenheng med kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede tilbudet- dvs. balanseringen av de ulike tilbud i «omsorgstrappa». Eksempelvis vil ensidig fokus på langtids sykehjemsplasser kunne bety en overdrevet grad av institusjonalisering av et stadig økende antall eldre, og behovet for økonomiske ressurser, personellressurser og kompetanse vil være betydelig høyere enn hva forventet tilgang på dette tilsier. Rekrutteringsutfordringen (antall yrkesaktive i forhold til antall eldre) endres betydelig framover, og er mer utfordrende i enn i landet forøvrig. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 29 av 59

Kroner 92 725-24,7-1, -9,4-14,2-1,7-8,9-1,9 13,6 Kroner 115 11 15 1 95 9 85 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Diff. totalt -7,8 15 96 2,5 12,8 5,3 14 49-1,6 15 999 6,5 6 5 4 3 2 1-1 8 29 21 211 212 213 214 215-2 Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over var i 215 15 999 kr, 1 541 kr høyere enn. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 4 35 3 25 2 15 1 5 272 715 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over, konsern Diff. totalt 314 551 341 443 354 225 29 21 211 212 213 214 215 Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år og over var i 215 354 225 kr. Dersom hadde ligget på samme nivå som, hadde ressursbruken på området vært 1,9 mill. kr høyere. 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 Side 3 av 59

-34,2-31,5-35,8-37,2-2,2-3,3-37,7 Kroner Antall 12 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 67-79 år. 1 8 6 4 2 9 76 Flere innbyggere over i aldersgruppen 67-79 år og i aldersgruppen 8 år og over, mottar hjemmetjenester i. Tendensen i viser en jevnt synkende andel i hele perioden og spesielt i forhold til aldersgruppen 8 år og over. I vises også 97 7 29 21 211 212 34 213 333214 215 33 noe av samme tendens over tid, men dekningsgraden varierer noe. Antall 85 66 38 37 36 35 32 31 3 29 28 355 75 62 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over. 367 329 29 21 211 212 213 214 215 336 32 338 312 1 2 1 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Diff. totalt 6 4 8 86 639 892 91 947 873 2 6 4 2 75 383 29 21 211 212 213 214 215 har lavere enhetskostnader pr. plass i institusjon enn. Dette kan ha sammenheng med at kommunen har flere eldre institusjoner, hvor avdelingene har flere beboere enn dagens standard tilsier. -2-4 -6 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 31 av 59

Prosent Prosent Nye sykehjem etableres i dag med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og driften av en slik enhet er ofte like dyr som en enhet med 1-12 beboere som var mer vanlig før. Dersom hadde vært på samme nivå som, hadde driftsutgiftene til institusjon vært 37,7 mill. kr høyere i 215. hadde da 267 plasser i institusjon inkl. barne-/avlastningsbolig, korrigert for utleie. 45 4 35 3 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 36 39 41 4 25 2 15 1 5 26 27 15 29 21 211 212 213 214 215 Prosent 3 25 2 28 27 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 26 26 18 25 2 2 2 28 Ut fra grafen over kan det se ut til at andel plasser i institusjon og heldøgns bemannede boliger i forhold til antall personer over 8 år er høyt i, dvs. at dekningsgraden i er svært høy. Ut fra 1 5 29 21 211 212 213 214 215 denne vektingen kan det se ut til at har en kapasitet til å kunne gi 4 prosent av personer over 8 år et slikt tilbud, mens er nede på 27 prosent. Tabellen skiller imidlertid ikke på at det både er boliger og institusjoner til eldre, og til yngre (helseparken, boliger innen tjenester som sorterer under psykisk helsevern, miljøterapeutisk avdeling og innen rusomsorgen) som telles på dette KOSTRA-området. Tabellen viser ikke hvor mye bemanning det er i boligene, kun at det er bemanning tilknyttet botilbudet. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Betydelig flere unge hjemmetjenestemottakere i alderen -66 år med omfattende bistandsbehov, mottar hjemmetjenester i sammenlignet med. Andelen har vært stabil i de siste årene, mens Andel beboere på institusjon under 67 år andelen mottakere i har økt de siste 16, tre årene. 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 12, 4,1 13,7 1,9 12,8 12,5 13,2 29 21 211 212 213 214 215 8,7 har hatt en økning i andel beboere på institusjon under 67 år frem til 213, men andelen har blitt redusert de to siste årene. I 215 er andel beboere under 67 år på institusjon lavere enn snittet i KG 13. Side 32 av 59

Sosialtjenesten G1. Konsern - Sosialtjenesten - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,3 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år 3 982 3 433 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2-66 år 1 948 1 824 Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp 49 53 Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 2-66 år 452 475 Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere 695.. Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,7 2,5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år 4,5 4,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år 4,2 3,9 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 97 714 94 61 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 46 279 46 395 Utdypende tjenesteindikatorer Samlet stønadssum (bidrag + lån) 31 842 297.. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 1 23 9 43, Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år, (måneder) 4,2 4,2 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år, (måneder 4,7 5,2 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 227 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 51,1 49,4 Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2-66 år 126 272 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 innbyggere 2-66 år 2, 2,4 Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker 143 155 Av totale netto driftsutgifter bruker en større andel av disse på sosialtjeneste i forhold til sammenligningsgruppa. Sosialtjenesten omfatter råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer og økonomisk sosialhjelp. Kommunale sysselsettingstiltak rapporteres også under sosialtjenesten, men hvor det er utarbeidet egne nøkkeltall. Når analyser skal foretas i forhold til nivået må netto utgifter sees i sammenheng med kommunens samlede tjenester og ressursinnsats som rapporteres under de ulike områdene. har et høyt utgiftsnivå innen sosialtjenesten. Ressursinnsatsen i form av netto driftsutgifter til sosialtjenesten er klart høyere enn i sammenligningsgruppa. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2 66 år er høyere i enn gjennomsnittet og er en stor utfordring. er på samme nivå i forhold til brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, som. følger statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp, men ligger noe over i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i forhold til sammenligningsgruppa. har en større andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Høyere brutto og netto driftsutgifter sammenlignet med gir en samlet utfordring på tvers av avdelingene i Helse- og sosial, Omsorg og NAV kommune. Når ligger høyere i gjennomsnittlig utbetalinger pr. stønadsmottaker, kan dette henge sammen med press i boligmarkedet som gir høye bokostnader for mange brukere, og dermed økt behov for bistand til K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 33 av 59

dekning av boutgifter. Samtidig har høye kostnader for å dekke midlertidige og akutte botiltak for bostedsløse. Disse brukerne har sammensatte utfordringer med omfattende rus- og psykiske helseproblem. har en stor andel bosatte flyktninger som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og hvor innsatsen må rettes fra bosettingstidspunktet slik at introduksjonsprogram og arbeidsrettede tiltak gis fokus. Å bosette flyktninger gir direkte kostnader til økonomisk sosialhjelp. Antall bosettinger og sosialhjelpsnivå henger sammen. Tidlig innsats og innsats over tid, er viktig for at kommunen skal lykkes i bosettingsarbeidet og fremme overgang til arbeid. Utviklingen i antall unge som avbryter skolegang har vært stabilt høy over tid. Dette er en gruppe som har høy prioritet fra NAV sin side. Det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på tiltak som bidrar til at de unge får bistand til skolegang, arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. For unge som faller ut av skolen med komplekse problemer, er det viktig med samordnet innsats både fra fylkeskommunen, NAV, barne- og familieavdelingen og avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. 4 5 4 3 5 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Diff. totalt 3 834 3 742 4 135 3 982 25 2 Kroner 3 2 5 2 1 5 16,1 12,3 15,5 15,8 15 1 1 5 14,2 1,5 8,6 5 29 21 211 212 213 214 215 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 2-66 år ligger høyt i i forhold til sammenligningsgruppa. hadde i 215 en ressursbruk på 3 982 kr pr. innbygger 2-66 år, 549 kr mer enn, noe som samlet betyr et høyere forbruk i forhold til på 8,6 mill. kr. Kommunens egne tall viser høy andel innbyggere med rusproblemer, noe av dette skyldes generelt sentraliseringsproblemet (opphopning i byer), men også tidligere levekårsundersøkelser viser store utfordringer i. Side 34 av 59

-2,6-2,6-2,9-2,7-2,8-2,3-2,3 Kroner 2,8 3,4 7,3 9,2 7,2 7, 9,8 Kroner 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 2-66 år, konsern Diff. totalt 1 637 1 582 1 1 1 416 15 1 5 4 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr 2 innbygger 2-66 år, konsern 2 5 2 174 29 21 211 212 213 214 215 Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid har vært høyere i i hele perioden. 2 1 897 1 5 1 879 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har blitt kraftig redusert de siste årene. I 29 brukte 11,2 mill. kr mer til detter formålet enn, mens ressursbruken i 215 var 1,9 mill. kr høyere. Kroner 1 5 11,2 9,2 6,8 4,4 3,1 2,5 1 948 Diff. totalt 29 21 211 212 213 214 215 1,9 15 1 5 Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak ligger i hele perioden svært lavt i forhold til sammenligningsgruppa. brukte 1,4 mill. kr på dette området i 215. Hadde ressursbruken vært på samme nivå som i, ville ressursbruken vært 2,3 mill. kr høyere. Andre kommuner ser ut til å ha større fokus på tiltak enn. Å se områdene sosialstønad og sysselsettingstiltak i større sammenheng i, kan kanskje snu utviklingen. 3 Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2-66 år, konsern 1 25 2 15 1 5 81 Diff. totalt 86 89 29 21 211 212 213 214 215 126 8 6 4 2-2 -4 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 35 av 59

Barnevern H1. Konsern - Barnevern - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten 8 785 7 616 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 119 87 16 283 Netto driftsutgifter per barn med tiltak 168 148 25 228 Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet 265 567 288 739 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 37,9 32,1 Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet 8,1 11,2 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet 54 57 Dekningsgrader Barn med melding ift. antall innbyggere -17 år 3,3 4,3 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere -17 år 3,5 4,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 5,2 4,4 Andel barn med tiltak som er plassert ift. ant innb. -17 år 1,8 1,5 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn 47 254 41 388 Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak 111 218 153 919 Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet 21 439 32 236 Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet 284 299 392 77 Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager 1 99,1 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 89, 85, Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 4,5 4,1 Utdypende tjenesteindikatorer Andel meldinger som går til undersøkelse 73,1 76,5 Andel undersøkelser som førte til tiltak 33,3 4, Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets vurdering av alle henlagte US 82,5 78,6 Andel undersøkelser henlagt etter partens ønske av alle henlagte undersøkelser 13,3 13,3 Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak 27,8 28,2 Stillinger med fagutdanning av alle fag- og tiltaksstillinger 92, 98,6 har høyere netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger -17 år enn. ligger litt lavere i forhold til andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere -17 år, men høyere enn i forhold til andel barn med barnevernstiltak og andel barn som er plassert. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Høy ressursbruk på området skyldes at har flere barn under omsorg og i tiltak enn. Dette må ses i sammenheng med levekårsundersøkelser som viser en klar sammenheng mellom barnevernsproblematikk og levekår. Side 36 av 59

Antall årsverk 2,5 3,4 5,2 5,4 6,4 1,4 Kroner 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern Diff. totalt 5 957 7 264 9 29 8 785 21 211 212 213 214 215 16 14 12 1 8 6 4 2 Netto driftsutgifter pr. innbygger -17 år i barnevernstjenesten har i hele perioden vært høyere enn i og frem til 214 økt i forhold til. Fra 214 til 215 ble ressursbruken i redusert. I 215 brukte 8 785 kr pr. innbygger -17 år til barnevernstjeneste. Dette er 1 169 kr mer pr. innbygger -17 år enn KG 13, (6,4 mill. kr totalt). 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 3,5 3,5 2,6 Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 2,7 Fagutdanning antas å være et viktig kriterium for å sikre god kvalitet. og har hatt en jevn økning i hele perioden. Feil innrapportering i 214 er årsaken til at lå lavere enn. Riktig antall er 4,5 årsverk pr 1 barn -17 år (samme som i 213 og 215). 4, 3,2 4,5 4,5 27 28 29 21 211 212 213 214 215 3,8 4,1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 37 av 59

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 J1. - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2 215 215 Prioritering Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Nto driftsutg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø i % samlede nto driftsutg. 1, 1,1 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. 52 551 Brutto investeringsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innb. 483 324 Plansaksbehandling Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger. 168 196 Brutto investeringsutgifter til plansaksbehandling per innbygger. - 59 Alder for kommunal planstrategi 3 3 Alder for kommuneplanens arealdel 11 2 Alder for kommuneplanens samfunnsdel 8 3 Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. 37-14 Brutto invest.utg. til bygg-, delesak- og seksjon.beh. per innbygger. - - Kart og oppmåling Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. 53 7 Brutto investeringsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. - - Rekreasjon i tettsteder, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 126 188 Brutto investeringsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 474 169 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. 172 86 Brutto investeringsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. - 85 Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb. 777 794 Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger. 576 68 Brutto driftsinntekter til plan/kart/bygg per innbygger. 35 462 Korrigerte brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per årsinnb. 467 68 Produktivitet/enhetspris/tjenesteindikatorer Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-8 33-1. 65 654 149 469 Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-8 2-1 a 16 77 21 435 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m2. 18 368 2 52 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager 215 33 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager 22 46 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager 1 2 Dekningsgrader Kommunale energikostnader, per innbygger 76 696 Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) 398 297 Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per 1 innbygger 88 44 Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar 1 5 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper. 168 125 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 1 innb. 96 33 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er nå lavere i enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i er lavere til områdene plansaksbehandling, kart og oppmåling samt rekreasjon i tettsted. har høyere ressursbruk enn på områdene bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, samt naturforvaltning og friluftsliv. Høy ressursbruk til naturforvaltning og friluftsliv skyldes blant annet at kommune er stor i utstrekning og har mange km med turstier og skiløyper. I tillegg er miljø en politisk prioritert oppgave. Kommune har egen miljøvernavdeling og bruker store ressurser på blant annet luftovervåkning og motorferdsel. Side 38 av 59

Kroner -,2-1,6 1,7 1,9 2, 3,2 Kroner 8 7 6 5 4 3 2 1 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. Diff. totalt 522,9 4,8 634 3,1 1,7 614 1,5 52 -,8 1 8 6 4 2 21 211 212 213 214 215-2 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er i 215 lavere i enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i har de siste årene gått ned, mens ressursbruken i har økt svakt. 35 3 25 Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern Diff. totalt 292 244 255 1 8 6 2 229 4 15 18 126 2 1 5 21 211 212 213 214 215 Området omfatter opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. Her er ressursbruken i sterkt redusert de siste årene, mens ressursbruken har økt jevnt og svakt i sammenligningsgruppa. -2-4 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 39 av 59

Kroner Kroner 2 18 16 14 12 1 8 6 46 -,3 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern Diff. totalt 149 2,2 133 1,6 116 4 Brutto investeringsutgifter til fysisk planlegging, 2 kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. 6 1 Diff. totalt -2 8 21 211 212 213 214 215 483 5 6 Området naturforvaltning og friluftsliv omfatter miljøvernarbeid, sikring, opparbeiding 4 4 og forvaltning av frilufts- og 3 2 utmarksområder, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings- 3 2-2 og bryggeplasser mv., samt andre tiltak -4 rettet mot utøvelse av friluftslivet. 1 145-6 Elveforebygging/sikring av frilufts areal, 2 fisk- og viltforvaltning og viltnemd. -8 21 211 212 213 214 215 1,2 Kroner Ressursbruken var i 215 2,2 mill. kr høyere til naturforvaltning og friluftsliv, sammenlignet med. I 215 var investeringsutgiftene fysisk planlegging mv. høyere i enn i KG. 13. Dette knyttes til området «rekreasjon i tettsted» og prosjektet «Havmannplassen og sjøfronten». 158 2,1 -,7-1,8 172 2,2 1 8 6 4 2,9-5,9-4, 4,1 16 Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering pr kvadratmeter bruttoareal, konsern 14 131 133 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 12 1 8 6 4 2 113 1 12 16 125 11 66 61 57 44 21 211 212 213 214 215 Gebyrinntektene i har økt de siste årene, og en omtrent på samme nivå som snittet i. Side 4 av 59

Kultur K1. Konsern - Kultur - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 3,9 3,9 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2 52 1 887 Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger 93 871 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 56 453 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 425 234 Folkebibliotek Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 27 255 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 4, 4,5 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 3, 3,2 Besøk i folkebibliotek per innbygger 5,8 4,5 Kino Netto driftsutgifter til kino per innbygger -16-2 Besøk per kinoforestilling 29 3 Ungdomstiltak, idrett, m.m. Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 12 167 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 145 154 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år 99 935 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-2 år 763 86 Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1 innb. 6-2 år 493 482 Kommunale kultur- og musikkskoler Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år 1 8 1 88 Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker 2 324 19 77 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i musikk- og kulturskole, av ant. barn 6-15 år 9,4 11, Andre kulturaktiviteter Netto driftsutgifter til muséer per innbygger 63 56 Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger 249 18 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger 98 236 Av totale netto driftsutgifter bruker samme andel av disse på kultur som sammenligningsgruppa. I 215 brukte 4,3 mill. kr mer enn på kultursektoren. Tilskuddet til Nordland teater var på 4,5 mill. kr, noe som betyr at korrigert for dette hadde en ressursbruk på kultursektoren lik snittet i KG 13. Det er viktig å presisere at kultursektoren i KOSTRA sammenheng ikke bare viser arbeidet som utføres i kulturavdelingen. Idrett og utgifter til lokaler er organisert inn under Teknisk avdeling. Områder der har høyere netto driftsutgifter i forhold til : Kommunale kulturbygg (5, mill. kr) Kunstformidling (3,7 mill. kr) Sett bort fra tilskuddet til Nordland teater på 4,5 mill. kr, hadde ligger under KG Kommunale idrettsbygg (1,4 mill. kr) Folkebibliotek (,4 mill. kr) Museer (,2 mill. kr) K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 41 av 59

Områder der har lavere netto driftsutgifter i forhold til : Andre kulturaktiviteter (3,6 mill. kr) Idrett (1,7 mill. kr) Kommunale kultur og musikkskoler (,4 mill. kr) Kino (,4 mill. kr) Aktivitetstilbud barn og unge (,2 mill. kr) Ser vi på området andre kulturaktiviteter er det kun Ringerike og Molde i som har lavere ressursbruk på dette området enn, mens kun kommunene Kristiansand, Molde og Tromsø har høyere ressursbruk enn på området kunstformidling. I Kostra avgrenses disse to områdene mot hverandre, slik at det kan være ulik regnskapsføring mellom kommunene. Kroner 2 5 2 1 5 1 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Diff. totalt 1 659 1 682 2 146 2 164 2 52 2 18 16 14 12 1 8 I 215 brukte 2 52 kr pr. innbygger på kultursektoren, 165 kr mer enn (4,3 mill. kr totalt). Igjen gjøres det oppmerksom på at er vertskommune for Nordland teater og er avtalefestet til å yte årlig tilskudd til teatret. Tilskuddet var på 4,5 mill. kr i 215. Dette betyr at korrigert for tilskuddet, bruker mindre ressurser til kultursektoren enn gjennomsnittet i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 11,4 6 5 6,4 6,4 3,4 7,1 7,9 9,3 6,7 4,3 4 2 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Side 42 av 59

Kroner -,1 Kroner -1, -1,7-1,2-3, -2,8-3,7-4,6-3,6 5 45 4 35 3 25 2 15 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Diff. totalt 138 353 411 425 2 18 16 14 12 1 8 6 1 5,6 2,8 4,6 5, 5,6 6,7 5, 29 21 211 212 213 214 215 4 2 har høye utgifter til kulturbygg. Økningen de siste årene skyldes i hovedsak oppretting av tidligere feilføringer på dette området, da innrapporteringen på kulturbygg først ble innført fra 28. har i stor grad leide kulturbygg, som direkte utgiftsføres i driftsregnskapet. 3 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern 5 25 23 4 3 2 2 1 15 1 5 121 Diff. totalt 74 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Området omfatter kulturaktiviteter i kommunal regi, tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives av eller baseres på frivillighet. Tilskudd til drift/vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg. Kulturkonsulent/kulturkontor (funksjoner som i hovedsak arbeider utadrettet mot kommunens kulturorganisasjoner og kulturtiltak). har lav ressursbruken her. 6 98-1 -2-3 -4-5 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 43 av 59

2 5 2 1 657 1 768 1 88 2 15 Kroner 1 5 1 1 299 99 1 5 3,1 4,1 3,5 -,8 -,6 -,1 -,5 -,6 5 2,1 -,7,2 -,4 Kroner 1,5 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern Diff. totalt 3,8 1,1 1,3 1,2 -,1 27 28 29 21 211 212 213 214 215-5 Etter noen år med nedtrekk knyttet til fritidsavdelingen i kommune, er netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge i 215 på samme nivå som gjennomsnittet i. 1 8 6 Netto driftsutgifter til kino per innbygger, konsern 7 Diff. totalt 2 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 4 2-2 -4-6 -8-1 - 18 har lavere ressursbruk til kino sammenlignet med. Når bruker minus 16 kroner pr. innbygger på kino i 215, betyr dette at inntektene er høyere enn utgiftene på ren kinodrift. Ressursbruk på bygg som renhold, forvaltning, drift og vedlikehold, samt avskrivninger føres ikke her, men på kulturbygg. - 4 27 28 29 21 211 212 213 214 215 3-16 1-1 Side 44 av 59

Kirke L. Kirke - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 1,3 1,1 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 646 486 Netto driftsutgifter til tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kroner 19 57 Brutto investeringsutgifter pr. innbygger 242 115 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr.innbygger i kroner 653 56 Utdypende tjenesteindikatorer Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 85,2 72,3 Døpte i prosent av antall fødte 68,7 56,7 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 68,6 58, Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 95,5 88,6 Kirkelige handlinger pr. 1 medlem 3,4 29,8 Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger,6,8 Gudstjenester pr. 1 innbygger 8,6 9,7 Konserter og kulturarrangementer pr. 1 innbygger 2,4 2,2 Deltakere konserter og kulturarrangement per innbygger,3,3 Kirkeofringer pr. medlem 47, 78, Andel kirkeofringer til egen virksomhet 64,7 64,6 Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i % av antall innbyggere 4,9 11,3 Av totale netto driftsutgifter bruker en større andel av disse på kirke i forhold til snittet i. Netto driftsutgifter til kirke er langt høyere i enn i sammenligningsgruppa. I 215 brukte 646 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 16 kr mer pr. innbygger enn. Totalt tilsvarer dette 4,2 mill. kr mer i ressursbruk. hadde også høyere investeringsutgifter i 215 til kirkelige bygg enn. Medlemmer av Den Norske Kirke utgjør 85,2 prosent, dette er avtagende, men likevel betydelig høyere enn i. Også tallene for kirkelige handlinger pr. innbygger er høyere i. Tilskuddet til Frivillighetssentralen på 1,2 mill. kr i 214 og tilbake i tid, er feilaktig blitt kostnadsført på kirke over tid. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger er vesentlig lavere i sammenlignet med. Dette har sammenheng med at har en betydelig lavere en del innvandrerbefolkning enn. Mens gjennomsnittet i hadde en innvandrerandel på 15,9 prosent i 215, var andelen i under halvparten og på 6,7 prosent. Dette henger også sammen med at medlemmer og tilhørligheten til den norske kirke er høy i. Når er størst i geografisk utstrekning, betyr det for kirken at kirkegårdene også er spredt utover et større område. har 1 kirkegårder noe som medfører betydelige utgifter i form av utstyr, kjøring, tining etc. Hver kirkelige handling krever 3 ansatte til stede, noe som fordyrer driften. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 45 av 59

Kroner 539 3,7 4,2 64 4,8 Prosent 8 7 6 5 4 3 2 1 Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger Diff. totalt 4,8 63 4,9 6,5 735 7,1 5,2 646 4,2 12 1 8 6 4 2 27 28 29 21 211 212 213 214 215 I 215 brukte 646 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 16 kr mer pr. innbygger enn. Totalt tilsvarer dette 4,2 mill. kr mer i ressursbruk. Netto driftsutgifter pr innbygger er redusert de siste årene. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Medlemmer og tilhørighet til Den norske Kirke reduseres i hele perioden, men reduksjonen i er svakere enn i. En årsak til dette kan være at andel innvandrere øker stadig. I er andel innvandrere økt fra 3,1 prosent i 27 til 6,7 prosent i 215. 1 95 9 85 8 75 7 65 6 55 5 79,7 Døpte i prosent av antall fødte 83,5 74,3 81,2 68,7 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Prosent 1 95 9 85 8 75 7 65 6 55 5 9,9 Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 89,6 88,2 86,5 85,2 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Andel døpte i prosent av antall fødte reduseres. I er det en jevn reduksjon i hele perioden, mens andel døpte i varierer noe fra år til år. I 212 og 213 økte andel døpte i, mens andelen er betydelig redusert de to siste årene. Side 46 av 59

Samferdsel M1. Konsern - Samferdsel - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger samferdsel i alt 1 525 689 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater 1 594 772 Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 14 186 144 81 Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 279 1 14 Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater 279 894 Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdselsbedr./transporttiltak 246 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysn. pr. km kommunal vei 38 667 2 637 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate 1 31 64 Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei 7 15 13 519 Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 1 innbygger 8, 11, Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 143 287 169 444 Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger, for komm. veier 1 629 93 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei 133 795 14 381 Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate 125 693 125 436 Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 17,9 8,9 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 1 innbygger 13 9 Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 1 innbygger 91 143 har over dobbelt så høye netto driftsutgifter til samferdsel målt pr. innbygger i forhold til sammenligningsgruppa. En hovedårsak er at har dobbelt så mange km vei per innbygger, i tillegg er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i og har færre innbyggere enn gjennomsnittet. Ser en på netto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate i 215, ligger noe lavere enn. Ser en på brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate som sier noe om produktiviteten, ligger også lavere enn. kommune har over tid investert betydelig mindre til samferdselsformål enn. Avskrivninger utgjør derfor en mindre andel av netto driftsutgifter i enn hos. Dette indikerer at i større grad enn vedlikeholder gamle veger der oppruster og bygger nytt. Gatebelysning er nesten dobbelt så dyrt pr. km. veg og gate i som i. Dette skyldes ikke at har flere lyspunkt pr. km. veg, da også driften pr. lyspunkt er det dobbelte av. Dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer. har mange km vei som skal vedlikeholdes. Standarden vil blant annet være et resultat av ressursbruken. Antall km vei kan reduseres ved at kommunen bevisst gjennomgår om forholdet mellom kommunale og private veier er hensiktsmessig. Det er flere kommuner som avkommunaliserer for eksempel bygdeveier. Alternativt kan kommunen yte tilskudd i stedet for å ha hele vedlikeholdsansvaret, noe som gir større forutsigbarhet i kommunale utgifter. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 47 av 59

1 8 1 6-9,8-12,5-9,8-11,9-14,7-4,3-6,7-4,8-7,7 Kroner 1 4 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern Diff. totalt 1 52 1 594 3 25 Kroner 1 2 1 8 6 4 2 1 56 12,8 9,5 999 1,2 11,2 1 67 1,2 17,1 21,2 13,1 21,4 2 15 1 5 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater i kr pr. innbygger er betydelig høyere i forhold til. I 215 var netto driftsutgifter pr. innbygger i 1 594 kr, 822 kr høyere enn, (21,4 mill. kr totalt). 2 18 16 14 12 1 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Diff. totalt 114 933 117 919 126 84 159 159 143 287 3 25 2 15 1 5 8 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 6 4 2 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate er i hele perioden lavere enn i. Dersom ressursbruken i pr. km. vei i 215 hadde vært på samme nivå som i, hadde driftsutgiftene vært 7,7 mill. kr høyere. -5-1 -15-2 Side 48 av 59

1 2 1 1,6 1 119 6,5 1 5 Kroner 585-3,1-9,4 Kroner Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger kommunal vei og gate, konsern Diff. totalt 8 6 4-13,4-12,4-14,8-7,2 475-16, -5-1 2 146 48 279-15 27 28 29 21 211 212 213 214 215-2 Investeringsutgiftene til kommunale veier og gater har variert i, mens trenden i er en økende investeringstakt over år. Større investeringsprosjekt i var Kirkegata i 27 og 28 og ombygging Ole Tobias Olsens gate i 213 og 214, i tillegg rundkjøringa i Vika som ble finansiert over drifta. 1 6 1 4 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern 1 389 1 2 1 1 19 1 12 1 33 1 31 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt er dobbelt så dyrt i som gjennomsnittet i. Kostnadene til gatebelysning pr. km. veg og gate viser det samme. Årsaken til dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer i tillegg kan også slukking nattestid redusere utgiftene. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 49 av 59

Bolig N1. Konsern - Bolig - nivå 2 215 215 Prioritering Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr -54-79 Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 41,6 9,6 Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner 1 226 1 225 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere 22 19 Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 45 7 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 59 51 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter ekskl leie av privateide boliger, per eid bolig 111 918 7 324 Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig 49 911 53 169 Utdypende tjenesteindikatorer Antall søknader per 1 innbyggere 8 8 Antall nye søknader per 1 innbyggere 8 6 Andelen nye søknader 98 74 Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig 4 29 Tildeling av boliger Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig 87 71 Andel nyinnflyttede flyktninger 27 21 Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig 35 36 Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere 5 8 Andel nyinnflyttede uten behovsprøving 27 1 Husbankindikatorer Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1 innbyggere 2 21 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen 1 764 1 223 Beløp per innbygger i boligtilskudd til tilpasning videretildelt av kommunen 43 19 Antall boliger godkjent av kommunen for boligtilskudd til etablering, per 1 innbyggere,5,3 Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen 113 74 I netto driftsutgifter til boligformål inngår kommunalt disponerte boliger, bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig samt boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Tabellen over viser at har relativt god dekning i forhold til kommunalt disponerte boliger pr. innbygger. Brutto driftsutgifter pr. kommunalt disponert bolig er lavere enn gjennomsnittet i gruppa, mens korrigerte brutto driftsutgifter eksklusive leie av privateide boliger, er betydelig høyere i i forhold til snittet i. Brutto investeringsutgifter til boligformål er på samme nivå som gjennomsnittet. Andel eide boliger av disponible kommunale boliger ligger langt under sammenligningsgruppa. Antall søknader pr. innbygger er på samme nivå som, mens antall søkere som har fått avslag i er svært lave sammenlignet med gjennomsnittet i. Andel boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere er høy. Side 5 av 59

Brann P1. Konsern - Brann- og ulykkesvern - nivå 2 215 215 Behov Antall A-objekter 151 7 423 Antall piper pr. innbygger,34,32 Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) 419 385 Anslått erstatning til bygningsbranner pr. innbygger, kroner 1 49 847 Prioritering Netto driftsutgifter totalt pr. innbygger 793 78 Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker pr. innbygger 7 643 Netto driftsutgifter til forebygging av branner og andre ulykker pr. innbygger 93 64 Dekningsgrader Andel A-objekter som har fått tilsyn 98 74 Andel piper feiet 74,8 37,3 Behov Antall bygningsbranner pr. 1 innbyggere,3,5 Dekningsgrader Antall boligbranner pr. 1 innbyggere,15,33 brukte 2,2 mill. kr mer til forebygging og beredskap mot branner og andre ulykker enn i 215. har mindre bygningsbranner årlig pr. 1 innbyggere. Antall branner varierer fra år til år, men har de siste årene hatt gode tall. Godt forebyggende arbeid er en av årsakene. Bemanning i henhold til dimensjoneringsforskriften er stort sett den samme i kommuner over 2 innbyggere. har krav til støttestyrke (lift, tankvogn). Årsgebyr for feiing og tilsyn er høyere enn i sammenligningsgruppa samtidig er andel A-objekter som har fått tilsyn og andel piper som er feiet høyere. kommune er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i og har færre innbyggere enn gjennomsnittet. Dette resulterer i en del ekstrakostnader da brannstasjonen til tider må ekstra bemannes da hovedstyrken er på oppdrag i distriktene. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 51 av 59

-,2 2,4 2,8 3,2 3,3 Kroner 5,8 6,3 Administrasjon, styring og kontroll A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 215 215 Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av totale driftsutgifter 5,4 5,8 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg 7,5 7,3 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger 4 78 3 949 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger 3 914 3 541 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger 2 331 2 487 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innbygger 288 283 Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger 71 75 Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innbygger 3 128 3 1 Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innbygger 217 239 Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innbygger 374 352 Netto driftsutgifter til administrasjon, styring pr. innbygger er høyere i enn i. Totalt brukte 373 kr mer pr. innbygger enn gjennomsnittet i, samlet 9,7 mill. kr. Noe kan forklares med variable kostnader knyttet til innleie av konsulenter og advokater de senere år. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er imidlertid lavere enn snittet i, tilsvarende 4,1 mill. kr. Dette kan indikere at kommune ikke fordeler felleskostnader godt nok på øvrige tjenestefunksjoner. 3 5 3 2 5 2 541 Brutto driftsutgifter til administrasjon Diff. totalt 2 856 3 41 3 227 3 128 7, 6, 5, 2 1 5 4, 3, 2, 1 1, K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 5 29 21 211 212 213 214 215 Brutto driftsutgifter til administrasjon er høyere i enn i sammenligningsgruppa. I 215 brukte 3 128 kr pr. innbygger, 127 kr mer enn (3,3 mill. kr totalt). Dette er 3, mill. mindre forskjell enn i 214. Økningen fra 29 til 21 har sammenheng med eiendomsskatteprosjektet. Ellers påvirkes sammenligningen med i perioden av variable kostnader som lisensiering av programvare, innleie av konsulenter og advokater, jf. Terra og eiendomsskattesak Gruber., -1, Side 52 av 59

25 2 171 197 3,5 3, 2,5 Kroner 16 1,6,4 1,2,7,2,1 1,5 1,5 Kroner Brutto driftsutgifter kontroll og revisjon Diff. totalt 15 1 137 1,6 1,9 2,4 3, 71 2, 1,5 1, 5 1, 29 21 211 212 213 214 215 -,1,5, -,5 Her inngår utgifter til revisjon samt kontrollaktiviteter (sekretariat og kontrollutvalg). Hovedtyngden er utgifter til selve revisjonsordningen. fikk fra 215 ny leverandør av revisjonstjenester, noe som reduserte utgiftene betydelig. I 214 var ressursbruken i 3, mill. kr høyere enn i 214, mens ressursbruken i 215 var,1 mill. kr lavere enn snittet. 35 Brutto driftsutgifter politisk styring 326 5, 3 25 29 281 247 288 4,5 4, 3,5 2 15 1 5 Diff. totalt 29 21 211 212 213 214 215 har de siste årene nærmet seg ressursbruken til. Økningen hvert andre år (oddetallsår), skyldes utgifter knyttet til kommune- og stortingsvalg. I 29 lå 1,2 mill. kr over, mens avstanden er redusert til,1 mill. kr i 215. 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 53 av 59

Klima og energi U1. Konsern - Klima og energi - nøkkeltall 215 215 Energikostnader (kroner) Kommunale energikostnader, per innbygger 76 696 Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 129 98 Herav energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjonslokaler 275 99 Herav energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter 172 18 Herav energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter 99 86 Herav energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter 17 119 Herav energikostnader til kommunale kulturbygg per kvadratmeter 54 7 Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen 2 27 1 513 Energikostnader til førskolelokaler per barn i kommunale barnehager 1 658 1 273 Energikostnader til institusjonslokaler per beboer 14 151 13 77 Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på strøm (prosent) 74, 85, Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fjernvarme (prosent) 2, 11, Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på bioenergi (prosent) 6, 2, Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate 1 31 64 Husholdningsavfall (prosent) Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse. 41 42 Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling 45 41 Personbiler (el-biler) Antall innbyggere per personbil. 1,9 2, Andel el-biler.,4 2,9 Antall innbyggere per el-bil. 521 67 Antall innbyggere per ladepunkt for el-bil. 3 255 77 Energibruk (kwh) Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per m2 27 168 Samlet energibruk i administrasjonslokaler, egne bygg, per m2 61 215 Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per barn i komm. barnehage 1 78 1 848 Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per m2 177 167 Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per elev i komm. skole. 2 82 2 31 Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m2 137 135 Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per beboer i institusjon. 27 764 24 525 Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per m2 338 238 har høyere energikostnader pr. innbygger enn. Samlet er ressursbruken 1,7 mill. kr høyere. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Når det gjelder samlet energiforbruk i administrasjonslokaler egne bygg pr. m², er tallene som er oppgitt for feil. har et gjennomsnitt på 233 kwh/m² på bygg som er med i kategorien administrasjonsbygg. har tre bygg i kategorien administrasjonsbygg. Brannstasjonen har et forbruk på 331 kwh/m². Campus Helgeland ligger på 132 kwh/m² (kontorbygg 212-214 Tek 1 har et landsgjennomsnitt på 138 kwh/m²). Rådhuset har et forbruk på 237 kwh/m² mot Enova tall på bygg fra 1971-198 ligger på 215 kwh/m². Årsaken til feil i Kostra skyldes feil arealtall i kombinasjon med oppgitte tall på energibruk. Tallene viser likevel at kommunen har et potensiale på besparelse, men det krever investeringer. Den samme tendensen ser vi på skolebygg og barnehager, de nye byggene som er satt i drift, ligger innenfor gjennomsnittet på landsbasis når de er temperaturkorrigert. Tallene i tabellen under energibruk (kwh) viser at ligger noe over på forbruk målt i kwh/m² pr bygg. Side 54 av 59

9 578 781 2 942 879 4 761 43 4 421 859 kwh kwh,4,9 1,7 1,8 1,7 Kroner 1,2,3 1,7 1,7 Kroner 4,3 1 2 1 8 6 4 2 Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern 1 45 1 75 861 Diff. totalt 744 76 211 212 213 214 215 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 2 5 2 1 5 1 5 Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen, konsern 2 1 2 28 Diff. totalt 2 56 2 79 2 27 211 212 213 214 215 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 3 25 2 15 1 5 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m 2, konsern 12 Diff. totalt 259 1 195 24 27 212 213 214 215 8 6 4 2 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 55 av 59

5, 14, 1,1 15,9 18,3 24,8 27,3 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder Tabellen under viser differanse i mill. kroner, i netto driftsutgifter kommune sammenlignet med gjennomsnittet i Kostra gruppe 13. Øvrige områder diff ressursbruk / 27 28 29 21 211 212 213 214 215 17 Årets premieavvik -15,4-39,9-4,4-45,9-45,8-35,5-37,8-29, -1,9 171 Amortisering av tidligere års premieavvik 3,2 2, 5, 14, 1,1 15,9 18,3 24,8 27,3 173 Premiefond 12,6-5,5 18 Diverse fellesutgifter -6,9-2,7-2,4 1,2 4,8 5, 6,4 -,1 -,8 213 Voksenopplæring -3,3-1,2-1,2-3,2-1,4-2,6 -,1 8,6 7,1 255 Medfinansiering somatiske tjenester 3,3 2,8 3,9 -,3 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene,2 -,1 -,5,2 265 Kommunalt disponerte boliger 4,1 3,8 4, 3,6 1,1 1,5 2,1 2,7,6 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi -2,4-2,9-2,8-2,8-3,1-2,9-2,9-2,4-2,3 275 Introduksjonsordningen 2,5 1,8 1,1 -,5 1,2 1, 2,5 1,5 1,3 276 Kvalifiseringsordningen,,5, 1,2-1,8-3,1-2,7 -,4-1, 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen bolig,8 -,4 -,2 1,1 -,5 -,8,2 -,8-1,8 285 Tjen. utenfor ord. kommunalt arbeidsområde,4 1,1 7,3 7,1 -,2 5,6 7,4 3,2 11,5 34 Bygge- og delsaksbeh., ansvarsrett og utslippstill. 1,,5 1,4 35 Eierseksjonering,1,2 -, 315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak 1, 1,8 2,6 2, 1,8 1,3 2,3 2,2 2, 32 Kommunal næringsvirksomhet -12,3-16,6-15,3-1,8-12,5-12,2-27,2-29,1-2,8 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter for videresalg,1-27,4 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet -4,7-7,4-3,8-5,2-5,3-6,1-2,3-2,3-4,5 329 Landbruksforv. og landbruksbasert næringsutv. 1,5 1,1 1,4,9 1,2 1,4,7,4 338/339 Foreb. og beredskap branner og andre ulykker -,5 1,3 1,1 -,3 -,2 -,3 2,3 1,2 2,2 34-353 Vann og avløp 1,5 1, 2,3 3, 4,3 5,4 5,4 9,4 9,4 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker ol. -,2 -,1 -,2 -,1 -, -,,,,1 392 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn -,5 -,7 -,6 -,7 -,9 -,7 -,9-1,1-1, Sum differanse netto driftsutgifter øvrige områder -32,8-57, -42,4-35,1-47,6-23,9-21,7 6,1 5,2 2 1 8 1 6 1 4 1 2 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Diff. totalt pr. innbygger pr. innbygger 1 222 1 733 4 35 3 25 1 2 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 8 6 4 2 234 3,2 2, 48 Tabellen over viser at har inntektsført betydelig høyere årlige premieavvik i perioden 27-215, sammenlignet med. Dette må amortiseres og utgiftsføres årlig kommende år, noe som vises i grafen ovenfor ved en årlig økning til amortisering. hadde i 215 27,3 mill. kr i høyere utgifter til amortisering, i forhold til. 746 27 28 29 21 211 212 213 214 215 15 1 5 Side 56 av 59

1 18 15 Kroner pr. innbygger -1-2 -3-35 -,2,4 1,1 7,3 7,1 5,6 3,2 7,4 Kroner pr. innbygger 11,5 34-345-35-353 Vann og avløp (selvkostområde) Diff. totalt pr. innbygger pr. innbygger - 368-275 5,4-163 5,4 9,4 9,4 1 5-4 4,3-5 1,5 1, 2,3 3, 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Vann og avløpssektoren er selvfinansierende, noe som betyr at området finansieres ved gebyrinntekter fra abonnentene. har hatt høye investeringskostnader de siste årene samt økte driftsutgifter knyttet til dette området, men har samtidig brukt tidligere avsatte midler på fond, for å delvis finansiere økte kostnader til vann- og avløpsområdet. 6 5 4 3 2 1 21 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde Diff. totalt pr. innbygger pr. innbygger 341 Netto driftsutgifter til tjenester utenfor kommunalt ansvarsområdet var 11,5 mill. kr høyere enn snittet i KG 13 i 215. 7,9 mill. kr skyldes rundkjøringen i Vika. Utgifter til brøyting og tilskudd private veier føres også her, samt kommunens utgifter til ubenyttede lokaler i Campus Helgeland. 84 27 28 29 21 211 212 213 214 215 344 488 3 25 2 15 1 5-5 K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 57 av 59

5. OPPSUMMERING Tabellen under viser samlet ressursbruk pr. målgruppe, sammenlignet med fra 21 til 215: Sek tor 21 215 Endring i Endring i kroner prosent Grunnskoleopplæring 18, mill. kr 25,1 mill. kr 7,1 mill. kr 39,6 % Kommunehelsetjeneste 6,1 mill. kr 3,3 mill. kr -2,8 mill. kr -45,9 % Pleie- og omsorg -7,8 mill. kr 6,5 mill. kr 14,3 mill. kr -183,3 % Sosialtjeneste 12,3 mill. kr 8,6 mill. kr -3,7 mill. kr -29,8 % Barnevern 2,5 mill. kr 6,4 mill. kr 3,9 mill. kr 154, % Kultur 7,1 mill. kr 4,3 mill. kr -2,8 mill. kr -39,4 % Kirke 4,8 mill. kr 4,2 mill. kr -,6 mill. kr -13,1 % Samferdsel 11,2 mill. kr 21,8 mill. kr 1,6 mill. kr 94,4 % Administrasjon og styring 1,7 mill. kr 9,7 mill. kr -1, mill. kr -9,3 % Øvrige sektorer 1,5 mill. kr 17,1 mill. kr 15,6 mill. kr 14, % Sum diff. ressursbruk / 66,4 mill. kr 16,9 mill. kr 4,6 mill. kr 61,1 % Sek torer med lavere ressursbruk enn gjennomsnittet i Barnehage -5,1 mill. kr -3,6 mill. kr 1,5 mill. kr -29,6 % Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø,9 mill. kr -,8 mill. kr -1,7 mill. kr -19, % Sum differanse ressurbruk 62,2 mill. kr 12,5 mill. kr 4,4 mill. kr 64,9 % Tabellen under viser endringer i befolkningssammensetningen i de ulike målgruppene fra 21 til 215: Demografi 21 215 Endring Endring i i antall prosent Befolkning i alt 25 499 26 39 54 2,1 % Barnehage, 1-5 åringer 1 47 1 46-64 -4,4 % Grunnskole, 6-15 åringer 3 337 3 7-267 -8, % Barnevern, -17 åringer 5 89 5 436-373 -6,4 % Sosialtjeneste, 2-66 åringer 15 24 15 63 363 2,4 % Pleie og omsorg, antall 67-79 år 2 461 2 96 499 2,3 % Pleie og omsorg, antall 8 år og over 1 279 1 264-15 -1,2 % Det er viktig å se på endringer i befolkningssammensetningen for å se helheten. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Antall 1-5 åringer har blitt redusert, ressursbruken i forhold til målt pr. 1-5 åring har økt. Antall 6-15 åringer er redusert med 267 personer, ressursbruken til grunnskoleopplæring målt pr. 6-15 åring har økt. Antall -17 åringer er redusert med 373 personer, ressursbruken til barnevern målt pr. -17 åring har økt. Antall 2-66 åringer har økt med 363 personer, ressursbruken til sosialtjeneste målt pr. 2-66 åring er redusert. Antall personer over 67 år har økt med 484 personer, ressursbruken målt pr. innbygger over 67 år har økt. Side 58 av 59

Tabellen under viser netto driftsutgifter pr. målgruppe, kommune sammenlignet med kommunen i Kostra gruppe 13 som hadde lavest ressursbruk i 215. Netto driftsutgifter pr. målgruppe Akkumulert diff. Rang. Kommune i med Diff. til i kr Sum diff. billigste kommune lavest ressursbruk pr. målgruppe kommune Barnehage 2 127 514 116 818 Harstad 1 696 15, mill. kr. Grunnskoleopplæring 43 12 136 78 747 Oppegård 23 389 71,8 mill. kr. Kommunehelsetjeneste 35 2 222 1 637 Røyken 585 15,2 mill. kr. Pleie og omsorg 32 15 999 78 635 Røyken 27 364 115,6 mill. kr. Sosialtjeneste 39 3 982 1 256 Røyken 2 726 42,5 mill. kr. Barnevern 32 8 785 4 914 Sola 3 871 21, mill. kr. Fys.planl., kulturm., natur & miljø. 25 52 6 Asker 514 13,4 mill. kr. Kultur 34 2 52 881 Askøy 1 171 3,5 mill. kr. Kirke 48 646 236 Skedsmo 41 1,7 mill. kr. Samferdsel 49 1 525 233 Sarpsborg 1 292 33,6 mill. kr. Administrasjon, styring og kontroll 41 4 78 2 641 Karmøy 1 437 37,4 mill. kr. Netto driftsutgifter totalt 47 52 754 43 584 Ullensaker 9 17 238,8 mill. kr. Rangering 1 = kommune med lavest ressursbruk, rangering 49 = kommunen med høyest ressursbruk pr. målgruppe i Kostra gruppe 13. Netto driftsutgifter totalt, viser at er rangeres som nr. 47 og 49 kommuner. Kommunene Hamar og Porsgrunn har høyere netto driftsutgifter enn kommune. Avstanden målt i netto driftsutgifter pr. innbygger til Ullensaker som har lavest ressursbruk av kommunene, er på 238,8 mill. kr. Fordeling netto driftsutgifter totalt Kg 13 Diff Barnehage 13,1 16, -18,1 % Grunnskoleopplæring 22,9 24,1-5, % Kommunehelsetjeneste 4,2 4,3-2,3 % Pleie- og omsorg 32,8 3,6 7,2 % Sosialtjeneste 4,5 4,3 4,7 % Barnevern 4,5 4,3 4,7 % Kultur 3,9 3,9, % Kirke 1,3 1,1 18,2 % Samferdsel 2,9 1,4 17,1 % Administrasjon og styring 7,5 7,3 2,7 % Øvrige sektorer 2,4 2,7-11,1 % 1, 1, Beregnet utgiftsbehov -215, beregning rammetilskudd inntektssystemet Barnehage,8944 Grunnskoleopplæring,9655 Kommunehelsetjeneste,9786 Pleie- og omsorg 1,77 Sosialtjeneste,7351 Barnevern,9741 Administrasjon og styring,9327 Sum utgiftsbehov,9768 Tabellen over til venstre viser hvordan kommunes ressursbruken var fordelt på de ulike sektorene, sammenlignet med gjennomsnittet i Kostra gruppe 13. Her kommer ulikheter i demografien tydelig frem. Tabellen til høyre viser hvordan staten beregnet rammeoverføringen til kommune i 215. Inntektssystemet tar ikke hensyn til øvrige sektorer som samferdsel, kultur, kirke mv. Tabellen viser at inntektssystemet legger opp til at skal ha et lavere utgiftsbehov enn landet på alle områdene unntatt pleieog omsorg. Dette viser også andel av ressursbruken totalt jf. Kostra. har flere eldre enn og bruker dermed mer av kommunens ressursbruk på dette området. har også en mindre andel barn og unge, og bruker mindre av samlet ressursbruk til barnehage og grunnskole. Ifølge inntektssystemet skal ha betydelig lavere utgiftsbehov enn landet til sosialtjeneste, noe Kostra tallene ikke viser. På dette området er det størst avvik mellom utgiftsbehovet og kommunens ressursbruk. K O S T R A a n a l y s e 2 1 6 Side 59 av 59

www.rana.kommune.no