1 Utdanningskonferanse NSH 24.10.2007 Forskningskompetanse og mastergrad, klarer helseforetakene å bruke denne kompetansen, og kommer den pasienten til gode? Grete Ottersen Samstad Sjefsykepleier St.
2 Målet er kunnskapsbasert praksis Diagnostikk, behandling og pleie skal bygge på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning (Overordnet strategi for St. )
3 Hvorfor kunnskapsbasert praksis? Fordi vi har forpliktet oss til å tilby spesialisthelsetjenester av høy kvalitet. Høy kvalitet sikres når praksis baserer seg på best tilgjengelig kunnskap. Best tilgjengelig kunnskap gir gode beslutninger både på overordnet nivå og i praksis. God kunnskap hos helsepersonell gir også kunnskapsbasert helsepolitikk og effektiv bruk av helseressursene.
4 Virkemidlet kan være medarbeidere med metodekompetanse i klinikken Hvordan få disse til å trives og utvikle seg videre i klinikken? Metoden er et verktøy for å realisere de gode spørsmålene i praksis De gode spørsmålene stilles av alle som jobber nært pasienter
5 Dagens bakteppe - utfordringer Nye behandlingsmetoder og teknologi Mulighetene er større enn ressursene Vanskelig å prioritere.ned Krav om budsjettbalanse Dilemmaer i skjæringspunktet mellom økonomiske vurderinger og pasientens behov Man overlater den ytterste etiske fordring til de med minst makt og innflytelse. Et økende gap mellom forventninger, med/tekn. utvikling og økonomi.
6 Eller Er det nettopp profesjonene som har makt til å sette standard for egen praksis? Har vi dokumentasjon på hva som er god klinisk praksis? Baserer vi vår praksis på den dokumentasjonen som finnes? Evaluerer, dokumenterer og benytter vi strukturerte metoder i vanskelige beslutningsprosser?
7 Som universitetssykehus stilles særlige krav til fagmiljøenes kompetanse 75 prosent med doktorgrad blant overleger/psykologspesialister 5 % med doktorgrad blant høgskoleutdannede 20 % med mastergrad blant høgskoleutdannede Forsking skal drives i samarbeid med nære kompetansemiljø, og tverrfaglig forskning skal stimuleres (Overordnet strategi St. )
8 Status Antall dr. grader øker Flere fullførte mastere og ph.d. Avtale om forskningssamarbeid innen psykosomatikk Mer forpliktende samarbeidsavtaler om FoU både regionalt og lokalt
9 Samarbeidsavtale mellom HiST og St. forplikter partene til å utvikle modeller og tilrettelegge for kombinerte stillinger samarbeide om forsknings- og fagutviklingsarbeid samt felles prosjektsøknader samarbeide om kurs i forskningsmetode, forskningsetikk, prosjektsøknadskriving og artikkelskriving
10 Forts. utarbeide spesifikke underavtaler om FoUsamarbeid, evt. i samarbeid med NTNU samarbeide om lokal veiledningskompetanse for å møte behovene fra et økende antall master- og doktorgradskandidater arbeide for at det opprettes professorater innen kliniske helsefag ved HiST og NTNU
11 Tilbud ved NTNU Tverrfakultært og tverrfaglig mastertilbud i Helsevitenskap for helsepersonell fra 2002 Modulbasert, heltid/deltid, kvote Masteroppgaven (1,5 semester) velges ved ett av fakultetene Tilrettelegging masteravtale sluttføringsstipend Hva så? Følger vi opp strategier og avtaler?
12 Alternativer for mastere 1. Klinisk arbeid med spesielt ansvar for å bidra til kunnskapsbasert praksis 2. Funksjoner/egne stillinger innen fagutvikling, prosjektarbeid, ledelse 3. Kombinerte stillinger i samarbeid med HiST eller andre samarbeidende institusjoner (under utvikling) 4. Stipendiatstillinger
13 Ad 1 Klinisk arbeid med spesielt ansvar for å bidra til kunnskapsbasert praksis, eks Ressursperson innen fagutvikling, prosjekt, prosedyrearbeid, undervisning, veiledning Delta i utarbeidelse av prosjektsøknader Delta i muntlig og skriftlig formidling av kunnskap Bidra til at andres resultater av forskning implementeres i klinikken
14 Ad 2 Funksjoner/egne stillinger innen fagutvikling, prosjektarbeid, ledelse Begrenset antall Men kan bidra til Bygge fagmiljø internt Delta i nettverk på tvers av universitetssykehuset og eksternt Kliniske fagringer hvor artikler presenteres og nye metoder diskuteres, evt. implementeres
15 Ad 3 Kombinerte stillinger ulike modeller diskuteres bedre kvaliteten på praksisveiledningen sikre oppdatert undervisning FoU-samarbeid gjennomføring av konkrete prosjekter Tiden er overmoden
16 Lederen og medarbeideren Lederen må sørge for at praksis baserer seg på best tilgjengelig kunnskap (dvs kontinuerlig forbedring) Lederen må benytte best tilgjengelig kunnskap for å sikre helhetlige beslutninger Medarbeideren må dokumentere, evaluere og forbedre praksis FoU må skje i systematiske former, gjerne på tvers av fag, institusjoner og nivåer Alle må bidra til en fagutviklingskultur, dvs
17 = En fagutviklingskultur Hvert møte med pasienten er en læresituasjon Her skjer både behandling, samhandling, undervisning og fagutvikling Tid og rom til fordypning Evne til analytiske og kritisk tenkning Gode dokumentasjonssystemer Aksept for å endre praksis Tilgjengelig og oppdatert kunnskap i enheten Mulighet for refleksjon og tilbakemelding
18 Oppsummering Kunnskapsbasert praksis gir god kvalitet gode beslutninger og prioriteringer = økonomisk praksis Særlig ansvar og gode forutsetninger som integrert universitetssykehus Alle profesjoner stiller relevante forskningsspørsmål og beriker forskningsteam Både leder og medarbeider har ansvar for at praksis er kunnskapsbasert
19 Morsommere å jobbe? Samarbeid og utveksling på tvers av helseforetaket gjennom nettverk, evt. også med HiST og NTNU Gjennom kombinerte stillinger får klinikken også en ny medarbeider fra annet miljø Kliniske fagringer som et eksempel på å jobbe kunnskapsbasert ved hjelp av masterens kompetanse