HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 1 Siv Nilsen (arkivsak 13/661) Saken skal opp til behandling i kommunestyre 24.10.13 og formannskapets innstilling er; Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2014. Rådmannen bes fremme sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 hvor det i saksframstillingen tas stilling til hvordan et tilfredsstillende mottaksapparat bør oppbygges. Også den økonomiske siden av dette må utredes samt boligsituasjonen. Utredning: Bakgrunn: I brev av 24.04.2013 anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Herøy kommune om å ta imot minst 10 flyktninger i 2014. I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber de samtidig om at10 flyktninger får bosette seg i kommunen også i 2015 og 2016. Det er også mulig for kommunen å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDI anmoder om. Antallet flyktninger Herøy og andre kommuner anmodes om å ta i mot er fremkommet i samarbeid mellom IMDi og KS. IMDi anmoder til sammen 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. IMDI skriver i sitt brev at det må fattes presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, dette for å unngå vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mange flyktninger kommunen faktisk
kommer til å ta imot. Det må ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Alle vedtak er bindende. Det er i dag om lag 4400 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse og som venter på å få flytte til kommune. 700 av disse er barn i familier. En betydelig andel av de voksne er ved bosettingstidspunktet enslige, men mange kan ha familie i hjemlandet, og kan få innvilget familiegjenforening på et senere tidspunkt. Fylkesmannen har i brev datert 30.07.13 anmodet kommunene i Nordland om å vurdere alle muligheter for å bidra til bosetting av flyktinger. Saksutredning: For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunen som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre et vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til Introduksjonsloven. Herøy kommunestyre vedtok 10.03.09 å bosette 20 flyktninger i perioden 2009 2010. Det skulle ikke bosettes enslige, mindreårige flyktninger. I perioden 2009-2012 har kommunen tatt imot 20 flyktninger. Bosettingen tok lenger tid enn antatt grunnet bolig mangel. Alle som er bosatt, har flyktningstatus og det innebære at det den enkelte kan søke familiegjenforening. Det er UDI som behandler søknader om familiegjenforening og innvilger opphold. Kommunestyret vedtok 19.10.2012 og ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i 2013 Introduksjonsprogrammet: Introduksjonsprogrammet er et fulltidsprogram som innholder språkopplæring og språkpraksisplass. Programmet skal kvalifisere den enkelte flyktning enten til arbeid eller til utdanning. Programmet er 2 år, men kan i særlige tilfeller utvides med et ekstra år. Den enkelte flyktning har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Deltakeren i programmet som er over 25 år mottar introduksjonslønn tilsvarende 2G ( dvs kr 170.490,- pr. år). Inntekten er skattepliktig. Over en toårsperiode mottar de kr 340.980,- som skal dekkes av integreringstilskuddet. Pr. juni 2013 var det 12 personer i introduksjonsprogrammet. Fram til programstart mottar den enkelte økonomisk sosialhjelp. Hovedtanken med introduksjonsloven er å styrke innvandreres mulighet for raskt å komme ut i jobb. Arbeid er nøkkelen til deltakelse i samfunnet. Rapport fra voksenopplæringen: Herøy skole har i flere år tilbudt norskopplæring til flyktningene i kommunen. I tillegg har de ansvar for å gi norskopplæring til de som flytter til kommunen og som har rett til norskopplæring. Den faglige undervisningen har gått bra, men til tider har det vært knapt med ressurser. Det vi ser er at vi sliter rundt administrasjonen rundt tilbudet. Det har vært vanskelig å få kontinuitet rundt samarbeid med andre etater og administrasjonen både på skolen og andre etater har fått mange nye oppgaver de siste år.
Herøy skole gir i dag et skoletilbud som kun gjelder i skoleåret til grunnskolen. Dette skulle vært et helårstilbud, men lar seg ikke gjennomføre med de økonomiske rammer vi har i dag. Samtidig ser vi at det er store faglige utfordringer for bakgrunnen til hver enkelt er så ulik, noen har noe skolegang mens andre har ingenting. Ofte er det bare en lærer som skal ivareta 15-20 elever med ulik skolebakgrunn. Dersom kommune skal ta imot flere flyktninger vil det være behov for ekstra ressurser i skole og voksenopplæringen. Det er vanskelig å si noe om hvilke behov før vi vet noe om hvem og hvor mange som får familiegjenforening. Vi har erfart at familiegjenforening kan gi store utfordringer i skole og barnehage og det krever ekstra ressurser. Rapport fra NAV: NAV Herøy har drevet bosetting av flyktninger siden høsten 2009. Det var politisk vedtak i Herøy kommune om at det skulle bosettes 20 flyktninger, det har blitt gjennomført. Videre er det gjennom familiegjenforening bosatt til sammen 8 barn og 2 ektefeller, i tillegg er det født et barn i 2013. Pr i dag har vi 23 flyktninger i kommunen som inkluderer de som er kommet hit med familiegjenforening. Det er 16 personer over 18 år hvorav 12 er på introduksjonsordningen. Det er 7 barn under 18 år som har plass i barnehage og skole. Pr. 15.8.13 har 7 flyktninger flyttet fra kommunen for videre arbeid og utdanning Det har vist seg etter hvert at det er mange utfordringer med å bosette flyktninger i en liten kommune som Herøy. Det er vanskelig å skaffe språk- og arbeidspraksis, som er helt nødvendig for å kunne gjennomføre introduksjon med gode resultater. Det er ikke enkelt å få arbeidslivet med i forhold til utplassering for språk- og arbeidspraksis. Dette kan skyldes at det kan være krevende for en arbeidsplass å ta inn personer som trenger oppfølging/ opplæring. Det krever ressurser på arbeidsplassen som følger opp disse, men det synes mange blir for belastende i en travel arbeidsdag. At det er krevende kan skyldes at flyktningene ofte ikke kan norsk godt nok og at enkelte av dem er nokså ressurssvake i forhold til arbeid og det kreves mye oppfølging i en eventuell arbeids-/språkpraksis. Det er også svært vanskelig å få innpass i det ordinære arbeidslivet. Herøy kommune har stor arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, de fleste av denne gruppen er ansatt i et bemanningsbyrå som skaffer arbeidere til Marine Harvest A/S. Disse viser seg å være veldig arbeidsvillige og i stille perioder med permitteringer tar de annet arbeid. Dette medfører at flyktningene i kommunen har problemer med å komme i posisjon på arbeidsmarkedet grunnet manglende utdanning og arbeidserfaring. Problemene blir vedvarende da de ikke får muligheten til å opparbeide seg arbeidserfaring. Dette resulterer videre i at flyktningene ikke blir selvforsørget etter endt introduksjonsprogram og blir dermed gående på kommunale stønader i NAV. Dette er lite tilfredsstillende for flyktningene som gjerne vil klare seg selv med egen inntekt med de muligheter som det gir. Videre er en utfordring i forhold til fritidsaktiviteter. På fritiden søker flyktningene til hverandre og det blir noe gruppering i forhold til hvilke land de kommer fra, dette gjelder også utover introduksjonsprogrammet. De barna som går i skole/barnehage har også lite kontakt med jevnaldrende på fritiden. Det er forsøkt å få de med på fritidsaktiviteter, men det er ikke like lett å få til. Erfaringen så langt viser at det er nødvendig med veldig tett oppfølging i forhold til tilrettelegging og veiledning i dagliglivet. Dette gjelder også utover introduksjonsprogrammet. Grunnet
manglende ressurser og kompetanse samt manglende erfaring med bosetting har nok ikke denne delen av jobben blitt godt nok ivaretatt. Rapport fra Helsetjenesten: Erfaringene så langt ved mottak av flyktninger og senere familiegjenforeninger for helsetjenesten. Dette er en gruppe som er en stor utfordring for helsetjenesten. Det er vanskelig å gi et kvalitativt godt tilbud først og fremst pga språkproblemer og det kreves oftest tolketjeneste. Dette fungerer ikke alltid optimalt og mange av flyktningene har i tillegg psykiske problemer. Det har vist seg vanskelig å bistå ved bearbeiding av traumer og psykisk sykdom før flyktningene behersker norsk. Det er også knyttet store utfordringer til behandling av smittsomme sykdommer eksempelvis tuberkulose som krever daglig oppfølgning av medisineringen fra hjemmesykepleien. Det går også en stor del ressurser til helseundersøkelser ved helsesøster og oppfølgning av familier. Vi merker at det er en økende arbeidsbelastning på helsetjenesten pga økning i folketallet, primært ikke norsk talende innvandrere. Boligsituasjon i kommune: Herøy kommune har hatt store utfordringer når det gjelder boliger, men det har bedret seg det siste året men vil allikevel ikke være nok for å ta imot 30 personer på 3 år. Det bygges nye boliger med relativt høye husleier som medfører at flere personer må dele bolig, og det igjen fører til store utfordringer når personer som deler bolig får familiegjenforening. Boligene som flyktningene skal leie bør ha en leiepris som de kan betale ved hjelp av introduksjonsstønaden og bostøtten. Arbeidsmuligheter: Kommunen har stor arbeidsinnvandring fra EU og EØS-land som i hovedsak har fått arbeid innenfor bemanningsbyråer som skaffer arbeid til kommunens største bedrift Marine Harvest. De tar også arbeid innenfor andre bransjer og startet egne bedrifter. Når det i perioder er lite arbeid registreres flere av disse som arbeidsledige på NAV. Når kommunen fattet vedtak om bosetting av flyktninger var det mangel på arbeidskraft i kommunen, men det har snudd i løpet av de siste årene grunnet arbeidsinnvandring fra EU og EØS land. Økonomi: Kommunen mottar integreringstilskudd for hver flyktning en tar imot. Sammen med tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere skal dekke kommunen sine totale utgifter til bosetting, introduksjonsordning og integrering i bosettingsåret og fire år fremover. Integreringstilskuddet blir utbetalt over en 5 års periode og følger flyktningen, dersom de flytter følger tilskuddet med til neste kommune. Det er til enhver tid flyktningens bosettingskommune som får tilskuddet. For 2013 er integreringstilskuddet kr 616800(voksne) fordelt over 5 år Følgende satser for integreringstilskudd i 2013 og hvordan det utbetales: Bosettingsår År -1 (2013) Sats kr 165000 voksne, 145000 barn, 215000 enslige voksne År -2 (2012) kr 166800 År-3 (2011) kr 135000 År -4 (2010) kr 80000 År-5 (2009) kr 70000
I tilegg får kommunen økt rammetilskudd for flyktningene som bosetter seg i kommune. Erfaring så langt viser at det er vanskelig for flyktningene å skaffe seg arbeid etter endt introduksjon og mange blir gående på kommunale stønadsordninger. Det medfører en økonomisk belastning for kommunen. Kommunens erfaring så langt er at de største utgiftene er de første årene med bosetting, etablering og introduksjon. Dersom flere velger å flytte til andre kommuner etter endt introduksjon følger tilskuddet med til den kommunen de flytter til. KS krav til integreringstilskudd for 2013 er kr 750000 over 5 år(som bygger på Beregningsutvalgets (TBUs) kartlegging) og kommunenes inntekter i 2013. Tilskuddet ligger dermed 115.000 lavere pr person i 5 årskullet enn kommunens utgifter. Dette beskriver de som svært uheldig i en periode hvor det er et stort behov for at kommunene skal bosette langt flere enn tidligere år. Vurdering: Mottak av flyktninger er et komplisert arbeid og påvirkes av mange faktorer. Flyktingene sine forutsetninger før de kommer, tiltaksapparatet, arbeidsmarket, boligmarket og regelverk for støtteordninger osv. For den enkelte flyktning men og for kommunen er det viktig at de snarest mulig kommer ut i arbeid og blir selvforsørgende. Det gir de selvtillit og en bedre levestandard. For kommune og samfunnet blir de da bidragsytere istedenfor stønadsmottakere. I tillegg til at bosetting er en humanitær oppgave representerer flyktningene menneskelige ressurser som kan og bør bidra til dekke eksisterende behov for arbeidskraft i kommunen. Bosetting av det antallet flyktninger som allerede er vedtatt i kommunen er en utfordring. En økning av bosetting i henhold til anmodningen fra IMDi vil bli svært utfordrende sett i lys av manglende ressurser, kompetanse og manglende språk- og arbeidspraksis Det er også en realitet at flyktninger har utfordringer når det gjelder å skaffe seg faste jobber selv om næringslivet lokalt har behov for arbeidskraft. Utfordringene her ligger spesielt i forhold til krav til språk og formalkompetanse. Mange flyktninger som blir bosatt mangler eller kan ikke dokumentere den kompetansen de har fra hjemlandet. Det blir derfor krevende og tar lang tid å skaffe seg den etterspurte kompetansen. Det er flere flyktninger som ikke kan tenke seg å arbeide innenfor de arbeidsmulighetene som finnes i kommunen. I tillegg må de konkurrere med arbeidsinnvandrer om arbeidsplassene. Vår erfaring er at dagens personellressurser innen den kommunale tjenesten ikke er tilpasset det nivået for bosetting som er vedtatt. En økning av bosetting vil også fordre en økning av personellressursene som jobber innenfor området. En mer målrettet innsats for å løse utfordringene innenfor integrering og arbeid vil også kreve mer ressursbruk. I en liten kommune er det utfordringer å få kompetanse til slike stillinger. Det er behov for faglig bredde og kompetanse i tjenesten men det krever en viss størrelse på tjenesten, og kontinuitet i bosettingen. Det er vanskelig å få til i en liten kommune som bosetter relativt få flyktninger. Det blir lite erfaring i bosettingsarbeid og lite kompetanse. Flyktningkonsulenten er ofte alene om det arbeidet som er direkte rettet mot flyktinger. Å bosette i alt 10 flyktninger i år 2014, og videre 10 i 2015 og 2016 ville forutsette økt bemanning i flyktningtjenesten med ett års verk. Det utgjør ca kr 600000 i lønnsutgifter. I tillegg må
voksenopplæringen og skolen ha ekstra ressurser dersom kommunen skal ta imot 30 flyktninger over 3 år i tillegg til de som får familiegjenforening. Bosetting av flyktninger krever innsats fra mange ulike enheter i kommunen, og tjenestene må være koordinerte. Kommunen må ha på plass tilstrekkelige kommunale tjenester og kapasitet dersom kommunen skal ta imot flere flyktninger, men all erfaring viser imidlertid at kommunal tilrettelegging ikke er nok. Vi er derfor avhengig av at frivillige organisasjoner og alle kommunes innbyggere for øvrig trør til for at våre nye innbyggere skal finne seg til rette og trives her hos oss. De ulike tjenesteenhetene i kommune gir tilbakemelding om at det ikke er har ressurser og kompetanse for å øke mottak av flyktninger med 10 per år i perioden 2014-2016. I tillegg til familiegjenforening. Dersom Herøy kommune skal håndtere bosetting av flyktninger på en forsvarlig og kvalitativ god måte, er det saksbehandlers vurdering at vi ikke har ressurser og kompetanse til å imøtekomme anmodningen fra IMDI om å bosette 10 flyktninger i 2014 og 10 flyktninger i 2015 og 2016. Vedlegg: Brev fra IMDi anmodning om bosetting av flyktninger 2014-2016 Brev fra Fylkesmannen om bosetting av flyktninger 2014-2016