Kompetanse 2020 K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet i Bergen
Globale utviklingstrender og universitetenes rolle Teknologi og kunnskap står sentralt i en globalisert li verden med mange store utfordringer. En økende befolkningstall skaper store problemer for ressursfordeling og fordeling av velferd. Stadig økende behov for basis elementene i verdenssamfunnet: mat/vannåtff Avstanden mellom de som utvikler råstoffer/energi. kunnskap og teknologi og de som er passive brukere blir stadig større. Klima og miljø utfordringer, umettelig energi behov, fattigdom, naturkatastrofer, utfordringer i styringssystemer, t er noen få eksempler. Trenger kunnskap om: Realfag og teknologi Mobilitet, kommunikasjon (fysisk og virtuell) Språk, kultur, religion (nasjonale og regionale forskjeller) Regionale utviklingstrender t Sosiale endringer Endringer i menneskenes behov og atferd Markedsendringer og behov for nye varer Politiske klima Konflikthåndtering, sikkerhet
Globale utviklingstrender og utdanning Globale utviklingstrender setter premissene på behovet for arbeidskraft med høyereutdanning. Maktbalansen i verdensøkonomien forandres. primap.com
Antall studenter øker dramatisk Bare i Kina er det 8 947 høyere utdanningsinstitusjoner. Antall studenter som er i høyere utdanning i Kina er ca. 23,8 millioner. Kandidatproduksjonen i 2011 var 5 754 245 (forventet 6,2 millioner i 2012). Kilde: Ministry of Education, People s Republic of China
Utviklingstrender i Europa EC-Communication: Supporting growth and jobs The Europe 2020 strategy, its Flagship Initiatives and the new Integrated Guidelines put knowledge at the heart of the Union s efforts for achieving smart, sustainable and inclusive growth. The potential of European higher education institutions to fulfil their role in society and contribute to Europe's prosperity remains underexploited. Only 26% of the workforce currently has a higher education qualification. Europe needs a wide diversity of higher education institutions. The main responsibility for delivering reforms in higher education rests with Member States and education institutions themselves. Bologna prosessen Økonomisk krise Modernisering av høyereutdanning i Europa Økonomisk vekst
Utfordringer g Forbedre Styring og finansiering Mer kvantitet Sørge for at kunnskapstriangelen fungerer Økt kvalitet og relevans Økt kvalitet gjennom mobilitet og samarbeid over landegrenser Utdanning Forskning N i li Næringsliv
Universitetenes hovedoppgaver og samfunnsansvar Være premissleverandør for samfunnets utvikling basert på forskning og utdanning på høy kvalitet. Ta ansvar for dannelse og forskningsbasert utdanning. Sørge for at etter- og videreutdannings behovet er dekket. Satse på langsiktig grunnforskning og hjelpe til utvikling av et kunnskapsbasert k samfunn. Utvikle kompetansesentre med muligheter for innovasjon og samfunnsrelevante anvendelser. Utvikle gode samarbeidsrelasjoner med omverden. Være tilpasningsdyktig g gjennom kartlegging g av behovet fra samfunnet basert på globale utviklinger og trender. 7
Hva er behovet for høyt utdannet arbeidskraft? Hva slags kompetanse trenger kandidatene? 8
Samfunnets behov og forventninger KOMPETANSE 2020 Utdanningens relevans, synlighet og samfunnets behov en undersøkelse gjennomført av ideas2evidence på oppdrag fra Universitetet i Bergen av Jostein Ryssevik, Asle Høgestøl, Malin Dahle og Ingrid Cecilia Holthe Rapporten kan nedlastes fra følgende lenke: www.uib.no/filearchive/kompetanse no/filearchive/kompetanse-2020-rapport-16-02-11- rapport 11.pdf 9
Eksplosjon i tilbudet på høyt utdannet arbeidskraft Prosent 30.0 25.0 20.0 15.0 10.0 5.0 00 0.0 1980 1982 Befolkning over 16 år med høyere utdanning, prosent Høyere utdanning t.o.m 4 år 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Høyere utdanning over 4 år 2008 andel av befolkningen med høyere utdanning har vokst fra 11 prosent i 1980 til nesten 26 prosent i 2009 i absolutte tall representerer dette en vekst på 473 prosent til tross for denne eksplosjonen i tilbudet på høyt utdannet arbeidskraft, har etterspørselen holdt tritt arbeidsmarkedet for høyt utdannet arbeidskraft har derfor vært i rimelig balanse igjennom denne vekstperioden 10
Tyngden av etterspørselsveksten i privat sektor Kandidatenes fordeling på sektor etter utdanningsgruppe (prosent) Totalt Teknologer Økonomer Jurister Humanister 1989/91 2005/2007 33.2 53.2 47.1 82.9 82.7 57.5 36.3 40.0 11.6 5.6 Offentlig Halvoffentlig Privat 19.5 32.1 41.9 56.8 65.2 79.7 64.0 52.8 41.3 23.0 Kandidatenes fordeling på næringsgrupper (antall) Faglig og teknisk ktjenesteyting t ti Offentlig administrasjon Høyere utdanning Informasjon og kommunikasjon Kulturell- og annen tjenesteyting Industri Videregående skole FoU Olje og bergverk Grunnskolen den sterkeste veksten i sysselsettingen av Helse- og sosialtjenester akademikere har vært i privat sektor (dette Bank, forsikring gjelder for de fleste faggrupper) Forr.m. tjenesteyting når det gjelder næringer, har den absolutt sterkeste veksten vært innenfor kunnskapsintensiv tjenesteyting Varehandel, hotell, restauranter Bygg og anlegg Annen undervisning Samferdsel Kraft, vann og renovasjon tradisjonelle områder for akademisk Annet/uoppgitt 1989/91 2005/07 sysselsetting, som undervisning og offentlig Primærnæringer administrasjon har vokst betydelig mindre 0 100 200 300 400 500 600 11 Kilde: NIFU-STEP
Framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning (SSB) Lavere grad 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2008 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Etterspørelsoverskudd Tilbud 2010 Høyere grad 2012 2014 Etterspørelsoverskudd Tilbud 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 sterkest vekst i etterspørselen etter lavere grad (30 % til 2020, 55 % til 2030) etterspørselsoverskudd i 2020 på 81.000 kandidater veksten i etterspørselen etter høyere grads kandidater noe lavere (27 % til 2020, 50 % til 2030) etterspørselsoverskudd i 2020 på 9000 kandidater framskrivinger av tilbud basert på konstante studietilbøyeligheter 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 12
Hvor kommer veksten i etterspørselen etter kandidater med høyere grad? Vekst i 1.000 personer Vekst i prosent Andre realfag Økonomiske og adminstrative fag Sivilineniørutdanning Samfunnsfag Juridiske fag Annen uni- og høyskoleutdanning Humanistiske- og estetiske fag Medisin Lærerutdanning og pedagogikk Tannhelsefag 8 9 15 12 6 11 6 9 5 8 4 7 4 7 3 2 1 1 0 16 Vekst 2008-2030 Vekst 2008-2020 Økonomiske og adminstrative fag Samfunnsfag Juridiske fag Andre realfag Medisin Annen uni- og høyskoleutdanning Sivilineniørutdanning Humanistiske- og estetiske fag Lærerutdanning og pedagogikk Tannhelsefag 22.7 20.4 31.9 26.8 26.1 29.9 15.4 26.9 16.1 10.2 5.5 47.9 45.7 44.7 42.1 35.7 19.7 65.0 59.6 Vekst 2008-2030 Vekst 2008-2020 124.7 0 20 40 60 80 100 1.000 personer 0.0 20.0 40.0 60.0 80.0 100.0 120.0 140.0 Sterkest absolutt vekst når det gjelder Sterkest t prosentvis vekst for realfag og sivilingeniørutdanning. økonomiske og administrative fag og Også betydelig vekst for økonomiske og samfunnsfag. administrative fag, samfunnsfag og jus Prosent 13
Arbeidsmarkedet for kandidater fra UiB Bergensregionen har en betydelig brain gain på grunn av Universitetet i Bergens lokalisering - rundt 38 % av studentene rekrutteres fra Hordaland, mens knapt 50 av kandidatene får jobb i fylket Arbeidsmarkedet for kandidater fra UiB er lokalisert i to geografiske tyngdepunkt, Hordaland/Rogaland (62 %) og Oslo/Akershus (21 %) 14
Kunnskapsintensive næringer Andel sysselsatte med høyere utdanning av kortere og lengre varighet (prosent) Undervisning Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Informasjon og kommunikasjon Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Finansiering og forsikring Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Bergverksdrift og utvinning Elektrisitet, it t vann og renovasjon Forretningsmessig tjenesteyting Industri Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Bygge- og anleggsvirksomhet 56.3 32.1 43.0 34.4 41.5 37.8 25.5 13.3 20.0 19.4 15.2 12.5 5.6 12.7 13.2 10.7 7.5 8.3 17.8 65 6.5 5.1 18.4 26.7 15.1 19.7 9.4 7.3 Inntil 4 år Over 4 år Undervisning er den mest kunnskapsintensive næringen, men med overvekt av personer med lavere grad Teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon utgjør kjernen i begrepet kunnskapsintensive næringer 15
Hvilke kvalifikasjoner arbeidsgiverne vektlegger ved ansettelser av personer med universitetsutdanning? Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å tenke selvstendig og kritisk Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver 4.48 4.45 4.43 4.36 4.27 4.2 4.19 4.13 4.1 401 4.01 3.95 Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 16
Hvilke kvalifikasjoner arbeidsgiverne vektlegger ved ansettelser av personer med universitetsutdanning? Evne til å samarbeide Vi legger primært vekt på fagkompetanse. Har kandidatene Evne til solid å tilegne kunnskap seg ny i kunnskap realfag, kan de som regel brukes uansett. Utover det legger vi vekt på samarbeidsevne. Evne til å tenke selvstendig og kritisk Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Representant fra petroleumsnæringen Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver 4.48 4.45 4.43 4.36 4.27 4.2 4.19 4.13 4.1 401 4.01 3.95 Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 17
Hvilke kvalifikasjoner arbeidsgiverne vektlegger ved ansettelser av personer med universitetsutdanning? Evne til å samarbeide Vi legger primært vekt på fagkompetanse. Har kandidatene Evne til solid å tilegne kunnskap seg ny i kunnskap realfag, kan de som regel brukes uansett. Utover det legger vi vekt på samarbeidsevne. Evne til å tenke selvstendig og kritisk Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Representant fra petroleumsnæringen Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner 4.48 4.45 4.43 4.36 4.27 4.2 Faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver 4.19 En veldig viktig ting både her og i andre bedrifter er samarbeid og det å jobbe i team. Den 4.13 selvstendige arbeidsmetoden på universitetet trenger derfor ikke bare å være til det gode. 4.1 Representant fra finans- og forsikringsbransjen 401 4.01 3.95 Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 18
Eksempler på forskjeller i kompetanse-vektlegging mellom ulike næringer Oljeindustrien sterk vektlegging av analytiske ferdigheter og evne til å benytte sin kunnskap på nye områder, mindre opptatt av kandidatenes formidlingsevne Informasjon og kommunikasjon svært opptatt av evnen til å arbeide under press Finans- og forsikring betydelig mindre opptatt av evnen til å benytte sin kunnskap på nye områder enn andre næringer Offentlig administrasjon og tjenesteyting sterk vektlegging av kandidatenes formidlingsevne 19
Arbeidsgivernes vektlegging g av ulike ansettingskriterier Personlige egenskaper 4,61 Tidligere arbeidserfaring Faglig spisskompetanse Formelt utdanningsnivå 3,90 383 3,83 3,58 Karakterer 3,11 1 2 3 4 5 Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 det er de mest direkte bevisene på hva kandidatene har tilegnet seg gjennom utdanningen som vektlegges minst men både faglig spisskompetanse og grad vektlegges høyere enn arbeidserfaring i de mest kunnskapsintensive virksomhetene karakterer benyttes gjerne som en første filtreringsmekanisme karakterer betyr også mer for nyutdannede 20
Arbeidsgivernes vektlegging g av ulike ansettingskriterier Vi er pragmatiske. Vi sier at vi vil ha folk med mastergrad, men i praksis har vi Personlige ansatte som egenskaper ikke har mastergrad fordi de har prestert på Tidligere arbeidserfaring andre områder. Faglig spisskompetanse Representant fra kommunikasjonsbransjen Formelt utdanningsnivå 3,90 383 3,83 3,58 4,61 Karakterer 3,11 1 2 3 4 5 Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 det er de mest direkte bevisene på hva kandidatene har tilegnet seg gjennom utdanningen som vektlegges minst men både faglig spisskompetanse og grad vektlegges høyere enn arbeidserfaring i de mest kunnskapsintensive virksomhetene karakterer benyttes gjerne som en første filtreringsmekanisme karakterer betyr også mer for nyutdannede 21
Arbeidsgivernes vektlegging g av ulike ansettingskriterier Vi er pragmatiske. Vi sier at vi vil ha folk med mastergrad, men i praksis har vi Personlige ansatte som egenskaper ikke har mastergrad fordi de har prestert på Tidligere arbeidserfaring andre områder. Faglig spisskompetanse Representant fra kommunikasjonsbransjen Formelt utdanningsnivå Karakterer I og med at det er så mange søkere i dag som har mer enn 4,61 bachelor, så ender vi ofte opp med å velge en med master 3,90 selv til stillinger som ikke krever det. 383 3,83 Representant 3,58 fra forlagsbransjen 3,11 1 2 3 4 5 Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 det er de mest direkte bevisene på hva kandidatene har tilegnet seg gjennom utdanningen som vektlegges minst men både faglig spisskompetanse og grad vektlegges høyere enn arbeidserfaring i de mest kunnskapsintensive virksomhetene karakterer benyttes gjerne som en første filtreringsmekanisme karakterer betyr også mer for nyutdannede 22
Offentlig sektorer vektlegger formelle kriteriere sterkere enn privat sektor Personlige egenskaper Faglig spisskompetanse Formelt utdanningsnivå Tidligere arbeidserf aring Karakterer Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen 4,55 4,63 4,04 3,77 3,93 3,48 3,84 3,92 329 3,29 3,05 1 2 3 4 5 Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 Of f entlig sektor Privat sektor Ofentlig sektor vektlegger grad, karakterer og faglig spisskompetanse sterkere enn privat sektor Finansnæringen er mindre opptatt av faglig spisskompetanse enn andre næringer Informasjon- og kommunikasjon vektlegger tidligere arbeidserfaring sterkere enn andre næringer 23
Hvor sterkt de universitetsansatte tror arbeidsgiverne vektlegger ulike kvalifikasjoner ved ansettelser av personer med universitetsutdanning? it t td i Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å samarbeide Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å tenke selvstendig og kritisk Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk kunnskap Evne til å administrere og koordinere oppgaver Metodiske ferdigheter 4.35 4.25 4.21 4.20 414 4.14 4.07 3.92 3.90 3.90 3.86 3.84 Kilde: Ansatteundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 24
Hva arbeidsgiverne vektlegger ved ansettelser og hva de ansatte tror at de vektlegger? Differanse i gjennomsnitt mellom arbeidsgiverne og de universitetsansatte Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk ti kkunnskapk Evne til å tenke selvstendig og kritisk 0.30 029 0.29 0.29 Evne til å samarbeide 0.23 Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Formidlingsevne, skriftlig og muntlig 018 0.18 0.17 0.15 Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å administrere og koordinere oppgaver Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder 0.10 0.09 0.07 Analytiske ferdigheter 0.06 Kilde: Ansatteundersøkelsen og Arbeidsgiverundersøkelsen de ansatte ved universitetet undervurderer den rolle faglig og teoretisk kunnskap og evne til å tenke selvstendig og kritisk spiller ved ansettelser det er først og fremst de ansatte ved Det humanistiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet som undervurderer betydningen av disse kvalifikasjonene 25
Hvordan arbeidsgiverne vurderer kvalifikasjonene til kandidater fra Universitetet i Bergen? Variasjoner mellom fagområdene Faglig og teoretisk kunnskap 4.01 Evne til å tilegne seg ny kunnskap 4.00 Evne til å tenke selvstendig og kritisk 4.00 Analytiske ferdigheter 3.90 Formidlingsevne, skriftlig og muntlig 3.88 Evne til å samarbeide 3.87 Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder 3.85 Metodiske ferdigheter 3.76 Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner 3.65 Evne til å arbeide under press 3.65 Evne til å administrere og koordinere oppgaver 3.61 Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen Gjennomsnittsverdier på skala fra 1 til 5 samfunnsviterne og i enda større grad humanistene vurderes høyt for sine formidlingsevner naturviterne vurderes høyt for sin fagkunnskap og sine analytiske og metodiske ferdigheter psykologene py vurderes høyt for sine samarbeidsevner og evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner men psykologene (og medisinerne) vurderes lavt for sine evner til å administrere og koordinere 26
Sammenheng mellom jobb og utdanning Totalt 53.3 28.9 17.8 Det medisinske fakultet 84.6 8.8 6.6 Det psykologiske py fakultet 68.3 22.2 9.5 Det juridiske fakultet 62.5 28.6 8.9 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 57.0 28.5 14.6 Det humanistiske fakultet 37.9 26.7 35.33 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 33.5 40.8 25.7 Arbeidsoppgavene krever den fagkunnskapen jeg tilegnet meg gjennom utdanningen min Arbeidsoppgavene krever generelle kvalifikasjoner fra utdanningen Arbeidsoppgavene krever ikke utdanning på det nivået jeg har, men det er en fordel å ha det Kilde: Karrieresenterets Kandidatundersøkelser 2007 og 2009 27
Sammenheng mellom jobb og utdanning Jeg bruker tankesettet og Totalt de analytiske evnene. Jeg bruker ikke det rent teoretiske, Det medisinske som det fakultet jeg har lært om kapitalisme, Det psykologiske py likestilling, fakultet Marx og Weber. Det juridiske fakultet 53.3 84.6 68.3 62.5 28.9 22.2 28.6 17.8 8.8 6.6 9.5 8.9 Det matematisk-naturvitenskapelige Masterkandidat sosiologi fakultet 57.0 28.5 14.6 Det humanistiske fakultet 37.9 26.7 35.33 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 33.5 40.8 25.7 Arbeidsoppgavene krever den fagkunnskapen jeg tilegnet meg gjennom utdanningen min Arbeidsoppgavene krever generelle kvalifikasjoner fra utdanningen Arbeidsoppgavene krever ikke utdanning på det nivået jeg har, men det er en fordel å ha det Kilde: Karrieresenterets Kandidatundersøkelser 2007 og 2009 28
Sammenheng mellom jobb og utdanning Jeg bruker tankesettet og Totalt de analytiske evnene. Jeg bruker ikke det rent teoretiske, Det medisinske som det fakultet jeg har lært om kapitalisme, Det psykologiske py likestilling, fakultet Marx og Weber. Det juridiske fakultet 53.3 84.6 68.3 62.5 28.9 22.2 28.6 17.8 8.8 6.6 9.5 8.9 Det matematisk-naturvitenskapelige Masterkandidat sosiologi fakultet 57.0 28.5 14.6 Det humanistiske fakultet 37.9 26.7 Selvsagt er det 35.3 også 3 mye jeg ikke får brukt, som kunnskap om indianerne i Det samfunnsvitenskapelige fakultet 33.5 40.8 25.7 Amazonas. Det er den helhetlige kompetansen og kulturforståelsen Arbeidsoppgavene krever den fagkunnskapen jeg g tilegnet g et meg g gjennom utdanningen studiet jeg min Arbeidsoppgavene krever generelle kvalifikasjoner har mest fra utdanningen bruk for. Arbeidsoppgavene krever ikke utdanning på det nivået jeg har, men det er en fordel å ha det Masterkandidat sosialantropologi Kilde: Karrieresenterets Kandidatundersøkelser 2007 og 2009 29
Sammenheng mellom jobb og utdanning Jeg bruker tankesettet og Totalt de analytiske evnene. Jeg bruker ikke det rent teoretiske, Det medisinske som det fakultet jeg har lært om kapitalisme, Det psykologiske py likestilling, fakultet Marx og Weber. Det juridiske fakultet 53.3 84.6 68.3 62.5 28.9 22.2 28.6 17.8 8.8 6.6 9.5 8.9 Det matematisk-naturvitenskapelige Masterkandidat sosiologi fakultet 57.0 28.5 14.6 Det humanistiske fakultet 37.9 26.7 Selvsagt er det 35.3 også 3 mye jeg ikke får brukt, som kunnskap om indianerne i Det samfunnsvitenskapelige fakultet 33.5 40.8 25.7 Amazonas. Det er den helhetlige kompetansen og kulturforståelsen Arbeidsoppgavene krever den fagkunnskapen jeg g tilegnet g et meg g gjennom utdanningen studiet jeg min Arbeidsoppgavene krever generelle kvalifikasjoner har mest fra utdanningen bruk for. Arbeidsoppgavene krever ikke utdanning på det nivået jeg har, men det er en fordel å ha det Masterkandidat sosialantropologi Historie vil nok ofte være bare indirekte relevant Kilde: Karrieresenterets Kandidatundersøkelser 2007 og 2009 Bachelorkandidat historie 30
Sammenheng mellom jobb og utdanning for humanister og samfunnsvitere Kilde: Karrieresenterets Kandidatundersøkelser 2007 og 2009 31
Sammenheng mellom jobb og utdanning for humanister og samfunnsvitere Næringslivet aner ikke hvordan de skal bruke noen fra humanistisk fakultet. Samtidig tror jeg det er i ferd med å skje en utvikling, at det er mer fokus på hva søkerne kan og ikke hvilken utdanning de har. Mange stillingsutlysninger i dag er mindre spisset, ofte står det bare at de ønsker en person med høyere utdanning. Masterkandidat i regioner og regionalisering (tverrfaglig HF/SV) Kilde: Karrieresenterets Kandidatundersøkelser 2007 og 2009 32
Sammenheng mellom jobb og utdanning for humanister og samfunnsvitere Næringslivet aner ikke hvordan de skal bruke noen fra humanistisk fakultet. Samtidig tror jeg det er i ferd med å skje en utvikling, at det er mer fokus på hva søkerne kan og ikke hvilken utdanning de har. Mange stillingsutlysninger i dag er mindre spisset, ofte står det bare at de ønsker en person med høyere utdanning. Masterkandidat i regioner og regionalisering (tverrfaglig HF/SV) Kampen om talentene er hard, vi må være 100 prosent sikre på at vi ansetter de rette personene. Tidligere kunne vi tillate oss å satse på noen wildcards, personer med en litt annerledes bakgrunn. Det kan vi ikke lenger. Fordi vi ikke har råd til å feile, føles det safere å velge tradisjonelt. Representant fra mediebransjen Kilde: Karrieresenterets Kandidatundersøkelser 2007 og 2009 33
Kommunikasjon mellom universitet og arbeidsliv Kjennskap til universitetsudanningene blant potensielle arbeidgivere er forholdsvis lav under halvparten av de som rekrutterer bestemte faggrupper oppgir at de har kjennskap til de aktuelle fagområdene ved universitetet samtidig er flertallet av arbeidsgiverne mellomfornøyd med synliggjøringen av universitetskandidatenes kvalifikasjoner Men det er også få arbeidsgivere som selv tar kontakt med universitet for å få vite mer om kvalifikasjoner og kandidater men disse andelene er noe høyere blant arbeidsgivere/rekrutterere som selv har høyere utdanning og særlig om de har sin utdanning fra UiB i virksomheter som er dominert av arbeidstagere med universitetsutdannning i virksomheter som ligger geografisk nær universitetet 34
To anbefalinger 1. Tettere kommunikasjon mellom universitet it t og arbeidsliv bidrar til å øke universitetsfagenes synlighet og relevans 2. I denne kommunikasjonen med arbeidslivet bør man bygge på det som er universitetenes styrke, fagkunnskapen og evnen til kritisk og analytisk tenkning 35
Samfunnets behov og forventninger Samfunnet trenger kandidater med: Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Selvstendighet og kritisk refleksjon Formidlings evner Evne til å anvende sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Solid faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere
Photo: Tom Jarane, 2008 Takk for oppmerksomheten!