Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO nve@nve.no POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAKS 35 55 97 50 DERES REF.: VÅR REF. SAKSNR.: ARKIVNR.: STED/DATO: 201403415 EIGR 14/00011-37 122 01.09.2015 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerak.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Skagerak Netts høringskommentarer Endringer i inntektsregulering. Mindre variasjon i inntektsrammer, inntektsendringer ved fusjoner, håndtering av mer-/mindreinntekt, tariffer ved oppkjøp og sammenslåing Skagerak Nett viser til NVEs brev av 5. juni der det bes om kommentarer til "Endringer i inntektsregulering. Mindre variasjon i inntektsrammer, inntektsendringer ved fusjoner, håndtering av mer-/mindreinntekt, tariffer ved oppkjøp og sammenslåing". Høringen adresserer viktige tema, og vi stiller oss positive til de aller fleste forslagene. Våre kommentarer og innspill belyses i detalj i de følgende "kapitlene". Brevets struktur følger det vi oppfatter som hovedpunktene i høringen. Det finnes henvisninger til metodeog forskriftskapittelet. 1. Redusert årlig variasjon i inntektsramme 1.1 Full implementering av foreslått metode for re-kalibrering bør avventes inntil en er sikker på at kostnadsframskrivningsmetoden ikke gir systematiske avvik Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 2.1.3.1 Dagens re-kalibrering av inntektsrammene sikrer at bransjen over tid oppnår en avkastning lik NVE-renten. Eventuelle avvik fanges opp og korrigeres. Ulempen med tilnærmingen til re-kalibrering er at den kan skape svingninger i inntektsrammene. En re-kalibrering som kun tar hensyn til renteeffekter vil gi en økt inntektsstabilitet. Samtidig krever en slik endring at det over tid er et godt samsvar mellom inntektsfastsettelsens estimerte kostnader og de faktiske kostnadene. Den foreslåtte metoden fanger trolig godt opp avvik i enkelte år. Slike kan skyldes pensjonseffekter, kostnader etter større avbruddshendelser, m.m. Ved systematiske avvik så risikerer en imidlertid at disse ikke fanges opp, og at bransjeavkastningen over tid avviker fra NVErenten. Det er særlig metode for kostnadsframskrivning av drift- og vedlikeholdskostnader som gjør en sårbar for systematiske avvik. Dette skyldes bruken av estimat for prisvekst. SAKSBEHANDLER/ADM.ENHET: TELEFON: E-POST SIDE: Eivind Gramme eivind.gramme@skagerakenergi.no 1/5 TELEFAKS 35559750
Skagerak Nett er usikker på om høringsforslagets forslag til framskrivning av drift- og vedlikeholdskostnader (omhandles i kapittel 1.2) i tilstrekkelig grad vil hindre fremtidige systematiske avvik. I perioden 2007-2013 underestimerte KPI kostnadsveksten med 5,6 %. Til sammenligning underestimerte KPI-lønn kostnadsveksten med 1,2 %. KPI-lønn demper altså avvik, men de kan fortsatt oppstå. Skagerak Nett foreslår derfor følgende todelte løsning inntil en er sikker på at framskrivningsmetode for drift- og vedlikeholdskostnader ikke gir systematiske avvik: - en beholder dagens re-kalibrering mht. drift- og vedlikeholdskostnader. Størrelsen på faktisk re-kalibrering vil trolig uansett reduseres. Dette skyldes høringsforslagets øvrige tiltak. - en benytter ny rentebasert metode for re-kalibrering mht. KILE og nettapskostnader. Vi vurderer risikoen for at bransjeavkastningen over tid avviker fra NVE-renten til å være mer kritisk enn resterende inntektsvariasjoner. 1.2 Forbedret metode for framskrivning av drift- og vedlikeholdskostnader vil dempe behov for re-kalibrering Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 2.1.3.2, 2.1.3.3 og 3.1 I dag benyttes KPI ved framskrivning av drift- og vedlikeholdskostnader til bruk ved fastsettelse av inntektsrammene. De siste årene har bransjen imidlertid opplevd vesentlige avvik mellom framskrevne og faktiske kostnader. Det har vært en stor aktivitetsøkning i bransjen, og prisveksten for tjenester med et stort innslag av norsk arbeidskraft har vært kraftigere enn den generelle som har vært preget av en lav prisvekst på importerte varer. Også i fremtiden kan en forvente slike volum- og prisvekstavvik. En systematisk under- /overestimering av framskrevne kostnader vil gi systematiske avvik mellom framskrevne og faktiske kostnader. Høringen foreslår to alternative tilnærminger som begge vil gi bedre kostnadsframskrivninger enn dagens metode. Dette betyr reduserte avvik som går inn i rekalibreringstrinnet. - KPI-lønn - lineær trendmodell Begge tilnærminger gir estimat for prisvekst. Gode estimat for prisvekst er kritiske for å unngå systematiske systematiske avvik mellom framskrevne og faktiske kostnader. Det er kun den lineære trendmodellen som gir estimat for volum. Imidlertid, ved trendendinger mht. aktivitetsnivå kan en slik modell på kort sikt over-/undervurdere faktisk utvikling. Over lenger tid vil slike midlertidige avvik justere seg inn. Siden vi i kapittel 1.1 forslo at en beholder dagens re-kalibrering mht. drifts- og vedlikeholdskostnadene, så foreslår vi at NVE velger den enkleste av de to modellene, dvs. KPI-lønn. 1.3 Bruk av glattede pensjonskostnader gir økt stabilitet i inntekter men også økte forklaringsutfordringer Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 2.1.1, 2.1.2 og 3.1 En rekke pensjonsordninger er vanlig i bransjen. Spennet går fra ordninger med definerte ytelser til ordninger med definerte innskudd. De ulike ordningene har ulike egenskaper og en kan få ulik grad av variasjon i årlig kostnad, størrelse på forpliktelse, m.m. God regnskapsskikk gir i tillegg mulighet for å føre pensjonskostnader, forpliktelser, m.m. på ulike måter i regnskapet. Over lang tid vil mange ulikheter jevnes ut, men på kort sikt kan SIDE: 2/5
det være betydelig variasjon. Gjennom høringsforslaget forsøker NVE å sikre både jevnere inntektsrammer samt en likebehandling mellom selskap med ulike pensjonsordninger og regnskapspraksis. Inntektsrammesvingningene man forsøker å stabilisere illustreres godt av erfaringer fra de siste årene. I takt med fallet i de lange rentene har beregnet forpliktelse for pensjonsordninger med definert ytelse økt, og dette har bidratt til store utslag i regnskapene i de tilfeller der et selskap har ført estimatavvik direkte mot egenkapitalen eller over resultatet. Dette har igjen påvirket bransjen for øvrig gjennom kostnadsnormene og re-kalibreringen av inntektsrammene. Den foreslåtte løsningen involverer å bruke et snitt av pensjonskostnader siste 5 år i kostnadsgrunnlaget. Før beregning av snitt prisvekst justeres historiske kostnader tilsvarende KPI-lønn (KPI for varer og tjenester, etter leveringssektor med arbeidslønn som dominerende prisfaktor). Pensjonskostnadene defineres slik at de inkluderer alle regnskapstransaksjoner relatert til pensjon, også positive og negative implementeringseffekter. Forslaget forventes å gi mer stabile inntekter, men samtidig skapes nye utfordringer. Forslaget vil nemlig føre til at koblingen mellom regnskapet og inntektsrammene spres ut i tid. Dette vil trolig øke utfordringen med å forklare sammenhengen mellom resultat, balanse og inntektsramme for selskap med svingninger i pensjonskostnader og forpliktelser. På tross av de nye utfordringene, så støtter vi forslaget om å bruke 5-års snitt av pensjonskostnader. Siden pensjonskostnadene er tettere koblet til lønn enn kostnadsnivå på varer og tjenester der arbeidslønn er dominerende prisfaktor, så foreslår vi at NVE vurderer om det kan være hensiktsmessig å bruke "Lønnsindeks for gjennomsnittlig avtalt månedslønn, kraftforsyning" (Tabell 07219 på Statistisk Sentralbyrås hjemmesider) istedenfor KPI-lønn når en prisjusterer før beregning av snitt. Den foreslåtte indeksen forventes å være tett koblet mot vekst i pensjonsgrunnlaget. Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 2.1.4 Om det første året med det nye praksisen er 2016, så vil inntektsrammeberegningens inngangsdata mht. pensjoner ta utgangspunkt i 2010-2014. Årene 2010-2013 har imidlertid allerede dannet grunnlag for inntektsrammer, og det kan oppstå inntektsskjevheter om 2010 inngår i inntektsrammefastsettelsen 1,2 ganger, 2011 1,4 ganger, 2012 1,6 ganger og 2013 1,8 ganger. For å hindre dette, så er det viktig at spesielle år ikke får en for stor vekt i inntektsrammegrunnlaget over tid. For et selskap med ytelsesordning som følger en regnskapspraksis der aktuarmessige estimatavvik føres direkte mot egenkapitalen, så kan noe trolig forhindres ved å sette estimatavvikene for årene som allerede har bidratt til inntektsramme til 0 før en beregner 5. års snitt av pensjonskostnader. Dette ville ha sikret at estimatavvik som skyldes sykliske endringer i forutsetninger som diskonteringsrenten, kun ville ha påvirket en gang over tid. Slike selskap har imidlertid også avvik som føres over resultatet (planendringer m.m.), og disse ville ikke blitt fanget opp med beskrevne metode. Dette gjør den mindre egnet. Den vil helle ikke være anvendbar på ulike pensjonsordninger eller ulike regnskapspraksiser. Dette gir store utfordringer mht. likebehandling. Det er derfor trolig mer hensiktsmessig å bruke et snitt av de totale pensjonskostnadene for perioden 2007-2013 for hvert av årene i perioden 2010-2013, slik høringsforslaget foreslår. I perioden har selskap opplevd avvik av ulik størrelse i begge retninger. Snittet vil derfor bedre representere et normalnivå enn de enkelte årene. En risikerer imidlertid at enkeltselskap som har hatt en overvekt av kraftige engangseffekter i en retning i løp av perioden 2007-2013 opplever en skjevhet over tid. Vi foreslår derfor at en kan åpne opp for at selskap som kan underbygge/grunngi slike skjevheter, kan søke om en særskilt overgangskompensasjon. SIDE: 3/5
2. Sammenslåing av selskap 2.1 En mer dekkende fusjonstapskompenasjon som også tar hensyn til rammevilkår Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 2.2 Dagens metode for beregning av fusjonstapskompensasjon tar ikke hensyn til rammevilkår, og dette skaper usikkerhet ved fusjoner der selskapene har store forskjeller i geografiske rammevilkår. Skagerak Nett er derfor positiv til endringer. Den foreslåtte metoden, som baserer seg på differansen mellom en beregning hvor de fusjonerte selskapene opptrer samlet og en beregning hvor selskapene opptrer enkeltvis, virker god. Det er positivt at metoden tar hensyn til alle elementene som inngår i inntektsfastsettelsen. Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 2.2.4 Som høringsforslaget nevner, så kan det i noen tilfelle oppstå inntektstap når selskap som behandles særskilt i inntektsrammefastsettelsen fusjonerer. Skagerak Nett er positive til at NVE også ønsker å behandle slike tilfeller. Også her kan de samlede inntektsvirkningene beregnes ved å ta utgangspunkt i differansen mellom en beregning hvor de fusjonerte selskapene opptrer samlet og en beregning hvor selskapene opptrer enkeltvis. Skagerak Nett setter pris på at NVE ønsker å bistå selskaper som vurderer en fusjon med å estimere størrelsen på fusjonstapskompensasjonen. Vi er innforstått med at slike estimater vil være usikre og at avvik kan oppstå. 2.2 Egen håndtering av mindreinntekt som følge av fusjoner fjerner barrierer mot strukturendringer i bransjen Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 2.2.4 og 3.2 I høringen foreslås det og særbehandle mindreinntekt som følge av fusjonstapskompenasjon. Skagerak Nett støtter endringsforslaget da det vil fjerne en barriere mot strukturendringer i de tilfelle et sammenslått selskap vil få en total mindreinntekt over 25 % av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE på grunn av fusjonstapskompensasjon. Renten som benyttes på mindreinntekt har et lavere nivå enn NVE-renten. Dette gjør det lønnsomt for nettselskapene å hente inn slik inntekt raskt. For å redusere risikoen for at et nettselskap øker tariffene vesentlig i en periode etter fusjon som har medført vedtak om fusjonstapskompensasjon, så foreslås det i høringen at en benytter NVE-renten på mindreinntektssaldoen for fusjonstapskompensasjon. Dette vil gjøre selskapene mer indifferente til innhenting av fusjonstapskompensasjon over kortere eller lenger tid. Skagerak Nett støtter også dette forslaget. 2.3 Lenger overgangsperiode for tariffer ved fusjoner gir større handlingsrom Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 3.4 Ved oppkjøp og sammenslåing av nett i tilgrensende områder så kan ulike tariffer opprettholdes i en overgangsperiode på inntil 3 år. I høringsforslaget foreslås det at perioden kan økes med opp til 7 år. Endringer gir større handlingsrom ved fusjoner. Skagerak Nett er av den generelle oppfatning at overgangsordninger bør være av så kort varighet som mulig. En 7 års overgangsperiode virker noe i overkant. SIDE: 4/5
3. Forenklinger i håndtering av mer- og mindreinntekt Med referanse til høringsdokumentets kapittel: 3.3 NVE foreslår flere endringer i håndtering av mer- og mindreinntekt. En foreslår at rentene på både mer- og mindreinntekten skal beregnes etter lik rentesats, at årets rente beregnes av gjennomsnittet av inngående og utgående mer-/mindreinntekts-saldo før tillegg av årets renter samt at kontrollforskriften skal spesifisere at renten på merinntekt overskytende 25 prosent av tillatt inntekt eksklusive KILE-fradrag og korrigert KILE gjelder for hvert av virksomhetsområdene. Skagerak Nett er positive til forslaget som medfører en forenkling av reguleringen. *** Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål relatert til brevets innhold. Skagerak Nett håper at innspillene er nyttige i den videre utviklingen av reguleringen. Vennlig hilsen Thomas Åtland Ellefsen Juridisk Fagsjef (sign.) Eivind Gramme Sivilingeniør Nettutvikling (sign.) SIDE: 5/5