FORSKNINGSv. i r k s o m h e t e n

FORSKNINGSv i r k s o m h e t e n

informasjonsserien nr. 9/1999 information series no. 9/1999 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout and sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk og innbinding: Opplag: 1500 Direkte til den enkelte forsker, Forskningsutvalget eller rektor Forskningsutvalget ved Ole Gunnar Austvik Senter for livslang læring ved Jean M. Røhr Anders Opperud Chris Stiksrud og Kjell Are Refsvik Hagen Offset as Bannerne på omslaget og på denne siden er laget av Hallgeir Tveitan

Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 Det er forsknings- og utviklingsarbeidet som utgjør grunnlaget i den faglige virksomheten ved en høyere undervisningsinstitusjon. Undervisningen skal være forskningsbasert. Ved HiL kan vi glede oss over en lang tradisjon med aktiv kunnskapsproduksjon. Det er forsknings- og utviklingsarbeidet som utgjør fundamentet i det faglige arbeide ved en høyere utdanningsinstitusjon. Undervisningen ved høgskolene skal være forskningsbasert. HiL ønsker med årsrapporten for 1998/99 å informere våre omgivelser om forsknings- og utviklingsaktiviteten ved høgskolen. Vi håper på denne måten å inspirere til ytterligere faglig kontakt med vår region og miljøer i inn- og utland. Leseren oppfordres til å benytte seg av kompetansen ved Høgskolen i Lillehammer. For Høgskolen i Lillehammer Svein O. Haaland rektor

Innholdsfortegnelse Del A Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 1998...2 Research and Development at Lillehammer College 1998...7 Avdeling for helse- og sosialfag...8 Faculty of Health and Social Studies Avdeling for kultur-, medie og samfunnsfag...9 Faculty of Culture, Media and Social Sciences Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling...10 Faculty of Tourism and Applied Social Science Den norske filmskolen...11 The Norwegian Film School Biblioteket...12 Library SELL...14 Centre for Continuing Education Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer 1998...16 In-house Publications Konferanser og andre arrangementer på HiL 1998...19 Conferences and Other Events at Lillehammer College 1998 Forskningsutvalget...20 Committee for Research and Development Del B Kompetanseoversikt...22 Areas of Competence II-stillinger ved andre institusjoner...28 External Adjunct Positions Den enkelte vitenskapelige ansatte...29 Individual Presentation of the Academic Staff Appendiks Forkortelser...110 Abbreviations Studietilbud ved Høgskolen i Lillehammer 1999-2000...113 Study Programmes at Lillehammer College 1999-2000 Utvalg av bøker fra HiL-ansatte...114 Selection of Books Published by Lillehammer College Academic Staff

Del A

Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 1998 De grunnleggende oppgavene for Høgskolen i Lillehammer omfatter utdanning, forskning og k u n s t n e r i s k / faglig utviklingsarbeid og formidling. Høgskolen vil utdanne gode kandidater med et reflektert faglig engasjement. Forskningen skal være av høy nasjonal og internasjonal standard. Formidlingen av forskningsbasert kunnskap skal bidra til den allmenne kunnskapsutvikling, ikke minst reg i o n a l t. Forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid utgjør en sentral del av virksomheten ve d u n iversiteter og høgsko l e r. De vitenskapelig tilsatte ved Høgskolen i Lillehammer kan gjennomgående vise til god virksomhet på feltet. I henhold til høgskolens strateg i s ke plan ø n s kes det å arbeide kontinuerlig med å forbedre de interne rammebetingelsene for forskning, så vel som å motivere med-arbeiderne til økt innsats. Det er grunnleggende viktig å søke å sikre at det blir praktisk mulig å realisere den arbeidstid som er avsatt til forsknings- og fa g l i g /- kunstnerisk utviklingsarbeid. Fagpersonalet arbeider på områder med svært ulike tradisjoner innen forskning og utviklingsarbeid (FoU). For høgskolen er det en utfordring å få lagt et grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye fa g o m r å d e r, samtidig som virksomheten på mer etablerte fagområder holdes oppe. Forsknings- og utviklingsvirksomheten er integrert i hele institusjonens virksomhet og sprer seg over et stort område, både faglig og tematisk. Forskningsprosjektene kan gå på tvers av h ø g s kolens institusjonelle oppdeling og skjer ofte i samarbeid med andre høyere undervisningsog forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. H ø g s kolen i Lillehammer er nå delt i 3 avdelinger: Ku l t u r-, medie- og samfunnsfag, (AKMS), helse- og sosialfag (AHS) og reiseliv og samfunnsutvikling (ARS). I tillegg har høgskolen et Senter for Livslang Læring (SELL). Den norske fil m s kolen ble etablert ved HiL i 1997. F i l m s kolen skal være det nasjonale knutepunkt for høyere utdanning innen dette området. Høgskolen i Lillehammer Administrasjon Senter for livslang læring Bibliotek IT-avdeling Den norske filmskolen Avdeling for helse- og sosialfag AHS Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag AKMS Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling ARS Ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) omfattet den vitenskapelige stab rundt 130 personer i 1998 og det ble produsert netto vel 50 forske r å r s verk. På Storhove befinner i tilleg g Østlandsforskning og Norsk Institutt for Naturforskning seg, og en kunnskapspark er under etablering. Området utgjør således et slagkraftig norsk forskningsmiljø. 2 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99

HiL som forskningsinstitusjon I landsmålestokk er HiL en relativt liten høgskole med om lag 2000 heltidsstudenter og omtrent l i ke mange på deltid. Samtidig er HiL en kanskje mer enhetlig høgskole enn de fleste andre. Dette skyldes hovedsaklig at basis ligger i tidligere Oppland Distriktshøgskole (ODH) uten sammenslåing med andre høgsko l e r. HiL ønsker å fortsette å øke forskningsaktiviteten for å s t y r ke utdanningstilbudene og å bedre høgskolens muligheter til å rekruttere og utvikle vitenskapelige medarbeidere. HiL ønsker å fremstå som en ressurs for lokalt og nasjonalt n æ r i n g s l iv og offentlig forvaltning innen høgskolens og de enkelte medarbeideres fa g o m r å d e r. HiL skal fremstå som faglig konkurransedyktig både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Arbeidet skal omfatte både anvendt forskning og grunnforskning. Målt i forhold til den formelle kompetansen kommer Høgskolen i Lillehammer godt ut sammenliknet med øvrige statlige høgsko l e r. Snaut halvparten (42 prosent) av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger tilfredsstilte i 1998 kravet om førstekompetanse, mot et landsgjennomsnitt på rundt 20 %. Ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene er andelen stillinger på førsteko m p e t a n s e- n ivå eller høyere 70-80 %. Professorandelen er nær 50 % ved universitetene og 33% ved de vitenskapelige høgskolene, mot snaut 10 prosent ved HiL. Kompetansemessig er det således fortsatt avstand til universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Gjennom innføring av felles stillingsstruktur og ve k t l eggingen av at all undervisning skal være forskningsbasert også i det r egionale systemet, har det vært antatt at statlige høyskoler på den ene side og universitetene og de vitenskapelige høyskolene på den annen vil nærme seg hverandre. HiLs utvikling de senere årene viser at høgskolen ligger i forkant av denne utviklingen. Allment gjelder at fagpersonalets kompetanse ikke er gitt en gang for alle. Kompetanse må f o r nyes og videreutvikles, innen undervisning, forskning og utviklingsarbeid. Over tid skal dette føre til at kompetansen for de fleste vitenskapelig ansatte dokumenteres gjennom en fullført doktorgrad eller på annen måte oppnådd førstekompetanse, og at flere av de vitenskapelig ansatte oppnår professorkompetanse. Den norske fil m s kolen ble i 1997 etablert ved Høgskolen i Lillehammer. Filmskolen er h ø g s kolens eneste kunstfaglige utdanning. Den faglige virksomheten ved høgskolen er dermed tilført en ny dimensjon. Samspillet mellom fil m s kolen og høgskolens øvrige utdanninger vil åpne spennende muligheter på flere felt. Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning i Lov om universiteter og høgsko l e r. Tabell 1: Ko m p e t a n s e k r av for stillingstyper ved de statlige høgsko l e n e Stilling Professor: Høgskoledosent: Førsteamanuensis: Førstelektor: Amanuensis: Høgskolelektor: Høgskolelærer: Øvingslærer: Kompetansekrav Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapelig produksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader. Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis. Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting (førsteamanuensis eller førstelektor). Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et bredere grunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeide. Gikk ut som tittel 1.2.95. De som har den fra før beholder tittelen. Erstattet av høgskolelektor. Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter. Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for lærerutdanningen. Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 3

H ovedprinsippet ved Høgskolen i Lillehammer er at fagpersonalet ansettes i ko m b i n e r t e s t i l l i n g e r. Vitenskapelig ansatte ved norske høgskoler og universiteter har delt arbeidsplikt mellom forskning, administrasjon og undervisning. For ansatte med førstekompetanse eller høyere er generelt 45% av arbeidstiden satt av til forskning, 45% til undervisning og 10% til administrasjon. Stillingsbrøken for de øvrige gruppene er vanligvis 65% undervisning, 25% forskning og 10% administrasjon. Tiltak for økning av forskningsvirksomheten Det er avgjørende å utvikle et forskningsorientert arbeidsmiljø som omfatter og inspirerer alle faglig ansatte. Studier som er praksisrettet og har mer begrensede forskningstradisjoner, trenger spesiell oppmerksomhet og støtte. Deres forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid vil ofte være knyttet til en handlingsbåren kunnskap, som stiller andre krav til metode og dokumentasjon enn de tradisjonelle disiplinfa g e n e. Veiledning, kvalitetssikring og nettverksbygging er viktige bidrag til utvikling av et bredere og mer levende forskningsmiljø. Høgskolen arbeider for stadig å opprette flere stipendiat- og II-er stillinger (20 % bistillinger for personer med spesiell og/eller høy kompetanse). Det betraktes som p o s i t ivt at høgskolens vitenskapelig ansatte tar på seg II-er stillinger ved andre institusjoner. Skal forskningsbevisstheten skjerpes hos den enkelte og i fagmiljøene, må det etableres en dialog omkring forskningens utfordringer. Den enkelte fa gansatte utarbeider i den forbindelse en årsplan for sin forskning. Planen følges opp i en samtale med dekanus eller annen fa g l i g foresatt, og om ønskelig skal ansatte få veiledning i planlegging av sin FoU-virksomhet. Det skal etableres FoU-grupper innen og på tvers av avdelingene, etter medarbeidernes tematiske, m e t o d i s ke eller teoretiske samhørighet. Den årlige FoU-rapporten, som du nå holder i hånden, utarbeides av høgskolens forskningsu t valg (FU). FU foreslår tiltak for å styrke forskningen ved høgskolen og årsrapporten skal dokumentere aktiviteten for både interne og eksterne miljøer. FU tildeler årlig også vikarstipend til et visst antall søkere med FoU-prosjekter av høy kvalitet og har ansvar for de løpende forskningsseriene ved HiL; Forskningsrapport, Arbeidsnotat og Særtrykk. Rene informasjonsog formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien. Alle selges gjennom høgsko l e n s bokhandel Mjøsbok (se annonse side 114). FU gir også økonomisk støtte til vitenskapelige ansatte som ønsker å presentere papers på internasjonale forskningsko n f e r a n s e r. Det er egen koordinator for å hjelpe vitenskapelig ansatte som arbeider med formell kva l i fisering til doktorgrad. Koordinatoren tilrettelegger kurs og gir annen støtte til dem som går inn i slike kva l i fiseringsløp. Koordinatoren er engasjert av HiL i samarbeide med Østlandsforskning, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Gjøvik. Nå er samarbeidet også utvidet til å omfatte Universitetet i Karlstad, innen Universitetsalliansen indre S k a n d i n avia, forkortet UNISKA. Det er nødvendig å fortsatt forbedre Høgskolen i Lillehammer som forskningsorganisasjon for å styrke aktiviteten i et forskningsmarked der konkurransen har økt sterkt det siste tiåret. Ve d siden av å videreføre igangsatte tiltak er det ønskelig å styrke høgskolens forskningsadministrasjon, øke synligheten i lokal og nasjonal fagdebatt, øke antall forskningsopphold ve d u t e n l a n d s ke institusjoner og gjestende forskere ved HiL, øke deltakelse på internasjonale fa g konferanser osv. Et annet viktig virkemiddel vil være å øke den eksterne finansiering av forskningsprosjekter både fra nasjonale (f.eks. fra Norges Forskningsråd) og internasjonale kilder (f.eks. fra EU). Slik ekstern finansiering er et viktig grunnlag for å øke forskningsvolumet, slik at det er mulig å ansette forskningsassistenter, stipendiater og foreta frikjøp fra undervisning i perioder. H ø g s kolens interne ordninger for å få dette til legges betydelig om i 1999. Mjøs-utva l g e t 4 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99

foreslår blant annet etablering av aksjeselskap som organisasjonsform for eksternt fin a n s i e r t forsknings- og undervisningsvirksomhet. Dette vil høgskolen komme tilbake til når forslagene er behandlet ferdig i departementet. U t over sin eg e nverdi skal forskningsvirksomheten bidra til å gjøre HiL til en enda bedre institusjon for høyere utdanning med basis i forskningsbasert undervisning Forskning og utvikling ved HiL i 1998 H ø g s kolen i Lillehammer har hatt stor vekst på 1990-tallet. Antall vitenskapelig ansatte ve d HiL har økt med 41 personer i perioden 1994-1998, en økning på rundt 45 prosent. Stadig fle r e har kompetanse som 1. amanuensis eller høyere. Antall personer med kompetanse som professor kom i 1998 opp i 12. Doktorgradsandelen er på vel 10 prosent, mens rundt 20 personer arbeider aktivt med å ta en doktorgrad. Antall personer med bistilling ved annen institusjon (II-stilling) har økt en del det siste året, og er nå oppe i 11 personer (se oversikt på side 28). Andelen kvinner i den vitenskapelige stab var i 1998 kommet opp i 32,5 prosent. Tabell 2: Vitenskapelig ansatte ved HiL 1994-1998 1994 1995 1996 1997 1998 Totalt 90 108 124 131 130 (100%) Professorer 4 5 8 9 12 (9%) Dosenter 4 8 5 4 3 (2%) 1.amanuenser 27 32 36 41 40 (31%) Amanuenser 33 35 25 23 21 (16%) Lektorer/1.lektorer 13 17 32 36 35 (27%) Høgskolelærere 7 9 16 15 15 (12%) Stipendiater 0 2 2 3 4 (3%) Forskere 0 0 0 0 0 (0%) Antall kvinner 27 41 38 39 41 (32,5%) Antall forsknings- og utviklingsprosjekter ved HiL har økt betydelig de siste årene. Mens det i 1993 ble registrert kun 29 prosjekter, var antallet i 1998 kommet opp i 180. 95 personer, ca. 2/3 av staben, arbeider nå med ett eller flere prosjekter. Antall publikasjoner fra HiLs stab synes å ha stabilisert seg i overkant av 200 trykte arbeider og 100-150 foredrag. Interne eller eksterne undervisningsoppdrag er ikke telt med. En bør kunne anta at antall publikasjoner vil øke i årene framove r, ettersom de igangssatte prosjekter viser r e s u l t a t e r. Ca. 10 av arbeidene var artikler i internasjonale tidsskrift med referee-ordning. Internasjonal publisering er viktig og ofte meriterrende i kompetansesammenheng. Flere bøke r på eksterne forlag er nå også gitt ut (se side 114-115). Publiseringsaktiviteten speiles også gjennom skolens forskningsserier. 43 arbeider ble trykket i disse i 1998. I høgskolens Særtrykkserie trykkes publikasjoner som er publisert i tidsskrifter og bøker andre steder. I 1998 ble det delt ut 8 vikarstipend for halvårlige forskningspermisjoner. Det ble gitt støtte til a k t iv deltakelse på internasjonale konferanser med eget paper til rundt 20 personer. Doktorgradsarbeide støttes spesielt utover dette. Høgskolen avholder åpen dag i forbindelse med N o rges Forskningsråds nasjonale forskningsdager, en årlig beg ivenhet. I 1998 ble dagene arrangert i samarbeide med NRK, som også er samlokalisert med Høgskolen. Rundt 1500 personer var til stede. Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 5

Tabell 3: HiL-ansattes prosjekter og publikasjoner 1993-1998 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Forskningsprosjekter 29 73 128 130 169 180 Personer med prosjekter - 46 70 72 90 95 Publikasjoner 134 142 234 208 215 224 Personer med publikasjoner 39 42 81 84 77 65 Foredrag - - 159 119 125 109 Personer med foredrag - - 49 30-33 HIL-publikasjoner 17 10 30 46 53 43 - Arbeidsnotat 8 7 21 23 18 25 - Forskningsrapport 7 3 4 14 12 12 - Særtrykk - - 1 9 18 6 - Informasjonsserien - - - - 5 2 I det resterende av del A i foreliggende Årsrapport for forskningsvirksomheten ved HiL 1998 vil kort de tre avdelingene, Filmskolen, biblioteket og Senter for livslang læring (SELL) presentere seg. Videre gis en oversikt over arbeider utgitt i HiLs forskningsserier, og en b e s k r ivelse av Fo r s k n i n g s u t valgets mandat og sammensetning. I del B gis ko m p e t a n s e oversikt, oversikt over personer med eksterne II-stillinger, informasjon om den enkelte vitenskapelige ansatte; mini-cv, adresser, kompetanseområder m.v., prosjekter, utgitte arbeider, kompetanseområder faglige- og administrative ve r v. I appendikset gis en oversikt over de forkortelser som nyttes i denne rapporten. Av s l u t n i n g s v i s listes de studietilbud HiL har studieåret 1999-2000. De fleste opplysningene i denne rapporten er basert på informasjon fra hver enkelt forske r. Forespørsler om enke l t f o r s keres arbeide og informasjon bes rettes direkte til den enke l t e. God lesning! Fo rs k n i n g s u t v a l get HiL v/ole Gunnar Austvik, leder 6 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99

Research and Development at Lillehammer College 1998 Through research and development, Lillehammer College aims at being a centre of competence for the region, contributing to national research and competing internationally within high competence areas. The work comprises both basic and applied research. International i n t egration prerequisites an understanding of the interaction between local, national and international changes. The school wants to develop a research culture where competence is d eveloped in the understanding of social changes and academic evo l u t i o n. As a state owned college, Lillehammer College is relatively small, representing some 3 per cent of total higher education at such institutions in Norwa y. The school has its basis in the former Oppland College, with all its activities centred north of Lillehammer, in the former Radio and T V-centre built for the Winter Olympics 94. In 1998, the school employed more than 200 persons, of which 130 represent the academic s t a ff, 32% were women. Somewhat less than half of the academic staff s working time is d evoted to research and development. Much emphasis is put on developing competence at the school; through participating in doctorate programmes, increasing the number of publications especially in national and international journals and books, participating in international conferences and in academic debates, increasing the financial support from external sources etc. All teaching shall be based on research activities. About 42 per cent of the staff satisfies the requirements as associate professors (doctorate or similar or higher) and 12 were full professors in 1998. Although low compared to the u n iversities, the share is high compared to other colleges and is rapidly increasing (see table 2, page 5 in the Norwegian tex t ) The growth in the number of research projects is significant. While only 29 projects were r egistered in 1993, 180 were registered in 1998, led by 95 persons. 224 publications were reported (se table 3, page 6 in the Norwegian text). We expect the number of publications to increase in the years ahead, as a result of the icreased number of projects. Besides having its own value, the research activities contribute in making Lillehammer Colleg e an even better institution for higher education. Most of this report is based on information from each individual researcher. E n j oy your reading! Committee for Research and Development Ole Gunnar Austvik, Chairman Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 7

Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) Faculty of Health and Social Studies Avdeling for helse. og sosialfag utdanner barneve r n s p e d a g o g e r, sosionomer og ve r n e p l e i e r e. Felles overordnet mål for de tre studieretningene er at de skal gi et helhetsperspektiv på helsemessige og sosiale problemer, et bruke r p e r s p e k t iv på helse- og sosialsektorens tjenester og et forebyggende perspektiv. Studentopptaket har økt betydelig de siste årene, noe som har satt personalet under sterkt arbeidspress. Avdelingen har en stab der halvparten er i undervisningsstillinger (lektorer, lærere), og halvparten i kombinerte stillinger. Sammen med oppbygningsfasen, gir dette noe lave r e forskningsproduksjon enn skolens to andre av d e l i n g e r. Den er i omfang og kvalitet likevel høy sammenlignet med tilsvarende utdanninger/avdelinger ved andre høgsko l e r. Profesjonsutdanninger med sterke innslag av handbåren kunnskap møter spesielle utfordringer i forsknings- og utviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskere og praktikere i miljøet ve d avdelingen har gitt grunnlag for utvikling av forskningsbasert undervisning ved at ansatte med u l i ke typer kompetanse har arbeidet sammen i utvikling av FOU-prosjekter. På av d e l i n g s n iv å blir det arrangert 1-2 faglige temamøter pr. semester. Det er opprettet FOU-grupper på fagområdene oppvekst og sosialisering og sosialt arbeid/sosialpolitikk. Den førstnevnte gruppen har vært ledet av Par Nygren som er ansatt i professor II-stilling. I den andre FOU-gruppen har Lars Inge Terum, som har vært tilsatt i egenopprettet II-stilling, hatt en sentral rolle. Disse gruppene møtes 3-4 ganger pr. semester. Disse gruppene er et forum for diskusjon med forberedte innlegg, og de brukes også til at ansatte legger frem egne FOU-arbeider for å få respons på disse. De ansatte i II-stilling blir brukt til veiledning overfor enkelte ansatte som har behov for dette i arbeidet med sine FOU-prosjekter. Planen er å videreutvikle et slikt ve i l e d n i n g s t i l bud der vi i t i l l egg til å bruke II-stillingene vil benytte faglige ressurspersoner i staben til denne typen f u n k s j o n. HiL er foreslått å ha et knutepunktfunksjon på området oppvekst og sosialisering, og her blir avdeling for helse og sosialfag en sentral bidragsyter. Avdelingen har satt igang et samarbeid med andre høgskoler for å få dette arbeidet i ga n g. Bente Ohnstad, dekanus 1999 8 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99

Avdeling for kultur-, medie- og samfunnsfag (AKMS) Faculty of Culture, Media and Social Sciences Avdeling for kultur-, medie- og samfunnsfag omfatter estetiske fag (filmvitenskap og kunsthistorie), mediefag (medieteknikk og programproduksjon), pedagogikk, og samfunnsfa g ( p o l i t i k k fagene og samtidshistorie). Avdelingen har til sammen 44,4 årsverk, hvo r av 37 årsverk utgjøres av ansatte i vitenskapelig stilling. Tre av de fast tilsatte 3 er professorer. I tillegg har avdelingen 3 stipendiater og 5 ansatte i professor II-stilling. Til sammen brukes om lag 16 årsverk til FoU. 7 av de ansatte holder på med doktorg r a d s a r b e i d. Flere av fagene har sterke forskningstradisjoner, særlig innenfor grunnforskning. Jfr. H ø g s kolens budsjettforslag for 2000 var avdelingens ansatte invo l vert i 32 nasjonale og 4 internasjonale forskningsprosjekter. Av de større prosjektene kan bl.a. nevnes evalueringen av Reform 94 utført etter oppdrag fra KUF. Pedagogikk-miljøet har vært en viktig driv k r a f t innenfor utviklingen av fjernundervisning. Blant de områdene Høgskolen er tildelt nasjonalt knutepunktfunksjoner er AKMS representert gjennom film- og fjernsynsfagene. Også på dette område er det stor aktivitet: Flere ansatte har vært regissør og produsent for kinofil m e r. Dessuten har de ansatte i 1998 utgitt to publikasjoner i Filminstituttets skriftserie samt produsert fem fil m h i s t o r i s ke videoer for Norsk filminstitutt. I samarbeid med NTNU og UiO har AKMS, ved Kunsthistorie, stått sentralt i utviklingen av en elektronisk billeddatabase. Roel Puijk, dekanus 1999 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 9

Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling (ARS) Faculty of Tourism and Applied Social Science Den faglige profilen ved avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling er preget av en bred s a m f u n n s faglig orientering med vekt på reiseliv s fag, planfa g / s a m f u n n s - p l a n l egging, geografi, ø konomi, organisasjon og ledelse. Avdelingen har 1-3 årige studietilbud som omfatter både y r kesrettede studier og disiplinfag. I 1998 har avdelingen hatt døyt 20 personer ansatt i kombinerte stillinger med 45% av sin arbeidstid avsatt til forsknings- og utviklingsarbeid. Av disse er én professor, to dosenter, ti førsteamanuenser og åtte amanuenser. Videre har avdelingen én førstelektor, seks høgsko l e- lektorer og én stipendiat. I tillegg er åtte personer ansatt i bi-/deltidsstillinger, derav én p r o f e s s o r, to førsteamanuenser og fem høgsko l e l e k t o r e r. Fire av de ansatte har doktorgrad, og fem av de ansatte arbeider med doktorgrad. Det er samlet sett en omfattende forskningsvirksomhet ved avdelingen, som i hove d s a k understøtter undervisnings- og ve i l e d n i n g s o p p gaver på en hensiktsmessig måte. Avdelingen har tradisjonelt hatt sine forskningsmessige tyngdepunkter innen regional- og næringsforskning og p l a n l eggings- og reiselivsforskning. I perioder har avdelingen også hatt et betydelig innslag av o rganisasjonsforskning. Disse tyngdepunktene preger også forskningsaktiviteten i 1998. Avdelingen har hatt et visst innslag av eksternt finansiert forskning i 1998, med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Avdelingen prioriterer forskning, og ønsker å styrke forsknings-virksomheten både kva n t i t a t iv t og kva l i t a t ivt. Et ledd i disse bestrebelsene er å tilrettelegge for doktorg r a d s u t d a n n i n g e r, og sikre hensiktsmessige arbeidsbetingelser for de ansatte. Et annet virkemiddel er å øke andelen ekstern finansiert forskning. Forskningsresultater publiseres på flere måter. Den dominerende formen er arbeidsnotater og forskningsrapporter i Høgskolens publikasjonsserier. Videre presenteres forskning ve d avdelingen jevnlig gjennom papers ved internasjonale forskningsko n f e r a n s e r. Avdelingen har også en viss produksjon av artikler i journaler med referee-ordning. Enkelte av de ansatte er referees for internasjonale tidsskrifter. Internasjonal publisering vil bli prioritert høyt både av H ø g s kolen og avdelingen i framtida. Avdelingen har i tillegg utført et betydelig formidlingsarbeid gjennom foredrag og medieinnslag. Ve b j ø rg Lyngstad, dekanus 10 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99

Den norske filmskolen The Norwegian Film School Den norske Filmskolen ble opprettet som eget institutt ved HiL i 1997 og tilbyr treårig høgre film- og fjernsynsutdanning. Skolen tok høsten 1997 opp 36 studenter fordelt på 6 linjer: Reg i, manus, produksjon, klipp, foto og lyd. Hver linje gir en yrke s s p e s i fikk utdanning. Sentralt i alle utdanningene er imidlertid de ulike yrkesfunksjonenens produksjonssamarbeid. Neste kull vil etter planen starte høsten 1999. Gjennom Filmskolen ivaretar Høgskolen i Lillehammer den nasjonale filmutdanningen på høgre niv å. F i l m s kolen skal utvikle en plan for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette arbeidet foregår dels ve d fil m s kolen og i samarbeid med andre kunstfaglige institusjoner i Norg e s n e t t e t. Mens man i forskning, særlig innenfor den naturvitenskapelige tradisjon, har vært opptatt av å operasjonalisere objektive kriterier om forskningens validitet, har kunstnerisk utviklingsarbeid som formål å fornye de kunstneriske uttrykksmidler og den kulturpolitiske utvikling til ga g n både for utdanningen og de profesjonelle miljøer. I dette arbeidet vil man være opptatt av p r o b l e m f o r m u l e r i n g e, rdefinerte arbeidsmetoder samt formulerte og dokumenterte a r b e i d s p r o s e s s e. r F i l m s kolen har nå utviklet en struktur for det kunstneriske utviklingsarbeidet. Denne bør o m fatte alt fra muligheter for kortere vikarstipend for linjelederne for å gjennomføre spesifik ke prosjekter eller rapporter til lengre professorat med et spesifikt mål og hvor deltagelsen i undervisningen på forskjellige plan er spesifis e r t. F i l m s kolen ønsker å knytte til seg nasjonal og internasjonal spisskompetanse gjennom professor II-stillinger. Disse vil dels være knyttet til skolens seks linjer og dels knyttes til spesielle områder som Screen Studies, multimedia, musikk og Production Design. Malte Wadman, leder Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 11

Biblioteket Library H i L - b i b l i o t e ket er et fagbibliotek som skaffer litteratur til studenter, lærere, forskere og andre (også eksterne) innen de fagfelt som dekkes gjennom høgskolens undervisning og forskning. B i b l i o t e ket er også et studie-, arbeids- og møtested for studenter og ansatte. Lese- og gruppeplasser i selve biblioteket er ettertrakta arbeidsplasser for studentene, og lesesal med 120 p l a s s e r, 4 grupperom og eget videorom er svært mye brukt. Ti d s s k r i f t e r, aviser og samlingene med oppslagsve r ker og pensumlitteratur brukes også mye. 12 pc-er er plassert i biblioteket, der b r u kerne kan søke åpent på internett, i bibliotekets egen base, andre bibliotekers baser, CDrom, norske og internasjonale baser for tidsskriftartikler, bøke r, offentlig informasjon osv. B i b l i o t e ket har i tillegg et eget grupperom der 3 pc-er er reservert for kunststudienes bildedatabase. Bibliotekets samlinger Dagens bibliotek består ikke bare av bibliotekets fysiske samling dokumenter, men også av det i n f o r m a s j o n s n e t t ve r ket biblioteket er en del av. Mye informasjonsinnhenting foregår via eksterne databaser, og et omfattende lånesamarbeid med andre biblioteker er derfor en viktig del av virksomheten. Bibliotekets hjemmesider er et godt utgangspunkt for informasjonssøk på Internett. Hjemmesidene gir bl.a. lettvint tilgang og veiledning til åpne internettsøk, anbefa l t e d a t a b a s e r, gode nettsteder og lenke s a m l i n g e r. H i L - b i b l i o t e kets fysiske samling består av ca 55 000 bøker og 500 løpende tidsskrifter innen h ø g s kolens fa g o m r å d e r, 2200 videokassetter, 27 aviser i abonnement, samt diverse off e n t l i g e p u b l i k a s j o n e r, statistikk og oppslagsve r ke r. Ti l veksten i 1998 var på ca 2500 bøke r, 960 videoer og 20 nye tidsskriftabonnementer. Bruk av biblioteket Det har de siste årene vært en økning i bruk av forskjellige tjenester. Siden 1992 har det vært en tydelig utlånsvekst, men den ser ut til å flate ut de siste tre år. I tillegg til tallene som framgår av s t a t i s t i k ken, kommer bruk av tidsskrifter, videoer, oppslagsve r ker og bøker fra pensumsamlingen. Disse brukes kun i biblioteket, og er derfor ikke med i utlånstallene. Fjernlån 30000 Bøker 25000 20000 15000 10000 5000 0 92 93 94 95 96 97 98 12 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99

Stadig flere av bibliotekets tjenester kan benyttes fra de ansattes ko n t o r e r. Fra egen terminal kan b r u kerene finne stoff og be om fjernlån, hvis det er dokumenter som finnes ved andre bibliotek. B r u kerene har slik i mye større grad enn tidligere tilgang til både dokumentene og kildene.. Science Citation Index (ISI-basene) 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 Antall fysiske besøk: 172 457 232 812 185 008 Antall elektroniske besøk: 103 399 223 697 317 190 Bedre tilgjengelighet til dokumenter og kilder øker forskningseff e k t iviteten, og et eksempel på dette er Science Citation Index (ISI-basene). ISI-basene består av tre databaser fra Institute for S c i e n t i fic Information: Science Citation Index Expanded, Social Sciences Citation Index og Art & Humanities Index. Basene er siteringsdatabaser, og de gir tilgang til aktuell informasjon av høy kvalitet fra verdens ledende vitenskapelige forskningstidsskrifter. Biblioteket bestiller inn ø n s kede artikler og hjelper til med søking. Siden biblioteket fikk tilgang til ISI-basene høsten 1996, har ansatte i økende grad benyttet seg av dem. Det ble gjort 4996 søk i 1998, og antall viste dokumenter var 3332. Biblioteksystemet BIBSYS B i b l i o t e ket er tilknyttet BIBSYS, som er biblioteksystemet for unive r s i t e t e r, N a s j o n a l b i b l i o t e ket, høgskoler og en rekke andre fag- og forskningsbibliotek i Norge. Basene inneholder opplysninger om bøke r, tidsskrifter og forskningsdokumentasjon, og gir tilgang til det meste av det som finnes i bibliotekene for forskning og høyere utdanning i Norge. Det er også et eff e k t ivt system for fjernlån. BIBSYS som fellesplattform for fag- og forskningsbibliotek er unik, og HiL-biblioteket vil fortsatt bidra til at BIBSYS skal være den samlende og integrerende forskningsleverandøren i N o rge. FORSKDOK Databasen FORSKDOK er en av BIBSYS-basene, og inneholder norske forskningsprosjekter og -publikasjoner. Biblioteket har de siste tre årene registrert alle publikasjoner utgitt av h ø g s kolens ansatte i denne basen. Sigbjørn Hernes, leder Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 13

Senter for livslang læring (SELL) Centre for Continuing Education Senter for livslang læring (SELL) er den delen av høgskolen som i hovedsak arbeider på området "livslang læring". SELL tilbyr kombinerte studier med fjernundervisningselementer, og produserer selv de læremidlene (video - og lydkassetter, Internett, cd-rom og studiehefter) som inngår i undervisningsopplegget. SELL arbeider målbevisst med å utvikle innsikt i pedagogisk riktig bruk av medier i undervisningen. Denne kunnskapen kommer til nytte i alle typer medieproduksjoner, om disse er produsert for høgskolen eller andre oppdragsgive r e. The Centre for Continuing Education (SELL) at Lillehammer College has as its main objective the realisation of the term "Lifelong learning". The study prog rammes organised by SELL are mainly combined courses: a combination of traditional classroom teaching and elements of distance education. The Centre produces its own course materials - video ond audio cassettes, C D - ROM and printed study guides. SELL is concerned with the correct choice and application of media in education, and much emphasis is placed on this when developing the various p roductions. SELL is also technical arra n ger for national and international confere n c e s. SELL har følgende virksomhetsområder Utviklings og evalueringsprosjekter Den overordnede virksomheten til SELL er å realisere begrepet "livslang læring". Det vil si at SELL som sin hovedvirksomhet skal utvikle, gjennomføre og evaluere fleksible undervisningsp r o s j e k t e r. SELLs virksomhet er underlagt et mediepedagogisk perspektiv, hvor vi ved valg og utvikling av formidlingsmedium legger vekt på fornuftig anvendelse av rett medium i forhold til fag og målgruppe. Kombinerte studier Mange av deltidsstudiene er lagt opp som kombinert undervisning, der samlinger på høgsko l e n og/eller regionalt kombineres med fjernundervisning. Fjernundervisning gjennomføres med bl.a. bruk av videoforelesninger, interaktiv cd-rom, lydkassetter og Internett. Interne opplæringsprosjekter SELL har gjennom avtaler med Rikstrygdeve r ket, Kommunal Kompetanse, partene i kommunesektoren og Arbeidsdirektoratet dannet grunnlaget for et betydelig omfang av interne o p p l æ r i n g s p r o s j e k t e, rbasert på en kombinert undervisningsmodell på høgsko l e n ivå. Den fleksible løsningen undervisningsmodellen gir, gjør det mulig å kunne tilby større studentgrupper en god pedagogisk læringsform. Interaktive medier SELL har produsert og utviklet flere interaktive multimedieproduksjoner til formidling av kunnskap og informasjon. Eksempler på produksjoner er Bjørnstjerne Bjørnson på cd-rom, Førstehjelp på cd-rom, Mogop - et multimediesystem for Det norske Fjellmuseum. Interaktive multimedier knyttet til kombinerte studier, er under produksjon og vil spille en sentral rolle i SELLs videre formidling av kunnskap. Internett er og vil bli en av de viktigste ko m m u n i- kasjonsformene som brukes til formidling, veiledning og informasjon mellom studenter og u t d a n n i n g s i n s t i t u s j o n e n. Storskala fjernundervisning SELL utvikler og tilbyr landsdekkende fjernundervisningsstudier i samarbeid med NKS. HiL har det faglige ansvaret mens NKS står for den administrative oppfølgingen i forhold til studentene. Videreutvikling, revidering av eksisterende fjernundervisningsstudier, samt utvikling og produksjon av læremidler (tekst, lyd og bilder) står sentralt. 14 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99

Læremiddelproduksjon SELL produserer selv de læremidlene som brukes på studiene, basert på tekst, lyd og bilder, og har lang og bred erfaring med produksjon av programmer til undervisningsbruk. SELL produserer både for høgskolen og andre oppdragsgivere. I tillegg lages også videoer for informasjon og markedsføring. Desktop Publishing SELL har kompetanse på DesktopPublishing, og ivaretar i dag egne og høgskolens øvrige behov for produksjon og formidling av Desktop arbeid. Kurs og konferanser SELL står som teknisk arrangør for større nasjonale og internasjonale konferanser og tilbyr et apparat som ivaretar logistikken rundt arrangementene og et tett samarbeid med faglige arrangører. Forskning og publisering m.v. ved SELL 1998 B e r i l d, S veinung og Villand,Mette: "Sluttrapport. Prosjekt Hybrid: Undervisning, bibliotek, veiledning, kommunikasjon" Arbeidsnotat 76/1998 F r i t z e, Y vonne og Bredvold,Randi: "Fleksibilitet og læring. Rapport om videreutvikling av studiet "Omstilling og forhandlinger" ved Høgskolen i Lillehammer" Arbeidsnotat 78/1998 N ø r s t egård,bjørn: "The Reform That Gave Birth to Itself". Golden Riches nr. 1/98. Nordens Fo l k l i ga Akademi. Gøteborg. Sve r i g e N ø r s t egård,bjørn: "The Process of Implementation of the Lifelong-Learning Reform in Norway - Options and Obstacles for Distant Education Providers". Paper EDEN-Bologna 6/98. N ø r s t egård,bjørn: "Hvilken plass har fleksibel læring i Utvalgets arbeid?" Innledning på NFFkonferansen 17. og 18. 11.97. Rapport Norsk Fo r bund for fjernundervisning. 1998 N ø r s t egård,bjørn: "Nye læringsarenaer - nye samspillmuligheter". Innledning på onlineseminar om "Etterutdanning og teknologi". N ø r s t egård,bjørn: "Hvordan anvende IKT - praktisk og eff e k t ivt - for å bedre utnyttelsen av de m e n n e s kelige ressurser og kva l i fik a s j o n e r. Eksempler på bruk av ko m p e t a n s e u t v i k l i n g s ve r k -t øy". Konferanserapport. Confex. Oslo. April 1998 Videoproduksjoner ved SELL 1998 Fo relesninger på video ( i k ke til salgs) " O ffentlig organisering og styring". I samarbeid med ARS og NKS-F - 3 videoforelesninger og 1 studiehefte. I samarbeid med Høgskolen i Hedmark, avd. Rena, og NKS-F - 4 videoforelesninger og 1 studiehefte. "Omstilling og forhandlinger". I samarbeid med ARS 9 videoforelesninger og 3 studiehefter. " Fagforeningen i arbeid". I samarbeid med AO F. 3 videoforelesninger og 1 studiehefte. B i l d e p rogram ( i k ke til salgs) Ein anna kvardag - dokumentar om en familiens kamp mot kreft i 1995. I samarbeid med TV2. Produsert med støtte fra Kassettavgiftsfondet, TV2 og Senter for livslnag læring. "Bli trygdestudent?" Markedsvideo med formål å gjøre det kombinerte trygdestudiene kjent. I samarbeid med Rikstrygdeve r ke t. Multimedieproduskjoner ved SELL 1998 " L ivreddende førstehjelp". Et interaktivt opplæringsprogram på cd-rom. I samarbeid med Norges førstehjelpsråd og Universitetets forlaget (til salgs). "Langsomt ble landet vårt eget" En web-presentasjon av utstillingen. I samarbeid med Maihaugen - De Sandvigske Samlinger (ikke til salgs). Hybrid læremiddel for studiet Omstilling og forhandlinger for kommunesektoren. Et digitalt læremiddel basert på multimedieteknikk, for bruk i fleksible studier/fjernundervisning. Læremiddel, basert på cd-rom og Internett/We b. Produserers med støtte fra "Arbeidsgruppen for digitale læremidler (ikke til salgs). Hybrid læremiddel for studiet Informasjonsrådgiverstudiet. Læremiddel, basert på cd-rom og Internett/Web (ikke til salgs). Kjell Ivar Iversen, leder 1999 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99 15

Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer 1998 Arbeidsnotatserien ISSN 0806-8348 Working papers I denne serien inngår arbeider som både kan være av foreløpig karakter og/ eller av høy internasjonal standard. En person med kompetanse som amanuensis/ høgskolelektor eller høyere gjennomleser manus før publisering. This series cov e rs works that can be of both preliminary and high international standard. 55 : 1998 Monsen,Lars " E valuering av Reform - 94. Delrapport nr. 5: Skolene som lærende o rga n i s a s j o n e r " 56 : 1998 Puijk,Roel: "A Global Media Event - Coverage of the 1994 Lillehammer Olympic G a m e s " 57 : 1998 Ørjansen,Dag: " R e i s e l ivet i det lokale plan- og tiltaksarbeidet. Områdevise produkt og marke d s p l a n e r " 58 : 1998 Nordgreen,Ragnar: "Lokalt tiltaksarbeid. Rammer, strategi, organisering og økonomisk ve r kemiddelbruk" - revidert utgåve. 59 : 1998 Hagen,Aksel: " Twenty Years with County Planning in Oppland, Norwa y : Practice Seeking Understanding" 60 : 1998 Flognfeldt jr.,thor: "Dombås - i vegen? De tilreisendes oppfatning av Dombås som stoppested. Resultater fra en gjesteundersøkelse sommeren 1997" 61 : 1998 Leonardsen,Dag: "School children s compositions - a way of gaining insight into social change". Paper presented at the Third National Conference of Sociology in N o r wa y, June 1992 62 : 1998 Vik,Kari Aakerli: " N o r s ke portretter ca. 1800-1850. En studie av portrettet og portrettmalerens plass i det norske kunstlive t " 63 : 1998 Fransson,Elisabeth og Solheim,Liv: "Bostedsløshet som sosialt fenomen i mindre ko m m u n e r ". 64 : 1998 Guldvik,Ingrid og Halsaa,Beatrice: "Equal pay - an impossible task?" 65 : 1998 Leonardsen,Dag: "Barnehagen - et speil av, eller et speil for samfunnet?" 66 : 1998: Hagen,Aksel: " S t r iving for Rationality in Planning Theory: Logical Constructions of «The Grand Theory» or/and Painting Pictures of «God»? " 67 : 1998 Ørjansen,Dag: " Tourism in local planning and development. Tourist area product and market plans (destination plans)". Paper presented at the XII Aesop Congress, Aveiro Unive r s i t y, Portugal. 22.-25. July 1998 68 : 1998 Svalastog,Sondre: "The nature of resources for tourism and recreation" 69 : 1998 Fauske,Halvor " B a r n evernets legitimitet i det senmoderne samfunn" 70 : 1998 Hagen,Aksel:" H u m a n - s c i e n t i fic Planning Theory" 71 : 1998 Nøhr,Øyvind: "Her vil jeg leve og her vil jeg bo" 16 Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer 1998-99