Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45-09.45 Mål med skriving som GrF Deltagelse Lytte og lese og skrive? Aviser, magasiner og internett Læring Læring avhengig av språklig bearbeiding 1
Overføring til nye kontekster som utfordring Vi må trene elevene på det vi vil de skal bli god til! Hva er det vi vil elevene skal bli gode til? Skriving: sammenfall mål og metode? Lærebøker 2
Begrepsoversikt HVA finnes? Utlegning av hvordan naturvitenskapen snakker om verden Forklaring Forklarer HVORFOR C-atom alltid danner fire bindinger. En forklaring innebærer her at en påstand om verden (Catom danner alltid fire bindinger) Begrunnes ved å si hvordan påstanden henger logisk sammen med observasjoner, regler eller kjente teorier, 3
Prosedyretekster Eksperimentrapporter 4
Utredninger Debattinnlegg 5
Naturvitenskapens sjangrer Ulike sosiale formål Ulike typiske kjennetegn Noen formidler etablerte innsikter Noen er argumenterende Naturfaglige sjangre Beskrivelse Begrepsoversikt Forklaring Prosedyretekster Eksperimentrapport Ekspertutredning Debattinnlegg Sosialt formål Beskrive objekter i naturen Beskrive en klasse av objekter i naturen Forklare prosesser i naturen Muliggjøre en vitenskapelig aktivitet Fremme en begrunnet påstand om naturen Overbevise om et saklig synspunkt Overbevise om et synspunkt Typisk struktur Beskrivelse Generelt konstatering, beskrivelse Identifisering av fenomen, steg-for-steg forklaring Formål, utstyr, steg Introduksjon, metode, resultater (data), diskusjon Påstand, argumenter, forsterket påstand Sak, avvisning av motstanderes syn, argumenter for eget syn, anbefaling 6
Formål Skriving i naturfagplanen kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet. Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. 7
Kompetansemål Typiske verb Beskrive, forklare, gi en oversikt over, foreslå tiltak, drøfte, argumentere, vurdere planlegge, skrive logg, publisere Sjangrer? Beskrivelse, forklaring, prosedyretekster, logg, eksperimentrapport, debattinnlegg? Læring gjennom skriving i dag Pressskriving? Kortsvarsoppgaver Labrapporter Eksperimentlogg? 8
Kortsvarsoppgaver nä han sa bara läs igenom den ett par sidor först ja titta på ja gjorde ja titta på frågerna sen läste ja igenom efter sen tog ja fråga två sen läste igenom såhär fråga två vad är ett eldhus här står det ju eldhus (visar i boken). (s.158) Skriving i naturfag som allmenndannelse Hvilke naturfaglige tekster møter elever som samfunnsborgere? Hvilke sjangre trenger elevene å kunne for å kunne delta? Lese? Skrive? 9
Kunne vurdere informasjon 5 10
Læring gjennom skriving - i naturfagets sjangrer Lære etablert kunnskap Skrive forklaring etter elevøvelser? Skrive begrepsoversikter? Skrive prosedyrer for å få frem naturfenomen? Lære om forskning og debatt Skrive forsøksplaner og logg? Skrive argumenterende eksperimentrapporter? Skrive enkle utredninger? Har elevene noe å skrive om? Naturobservasjoner Kjente observasjoner Elevøvelser og demonstrasjoner Grubletegninger og aktiverte erfaringer Aktuelle kontroverser Naturfaglige begrep og argumenter 11
Opplæring i skriving i fagets sjangre Eksemplifisering Lese et tydelig eksempel i sjangeren Skolebiblioteket! Modellering Vise og forklare Stillasering Stillaserende oppgaver og veiledning Sortere etter farge, blankhet,...? Vi (!) skiller mellom metaller, halvmetaller og ikke-metaller. 12
Lage begrepsoversikter? Hva skal vi skrive da? Lag et støttende rammeverk Gi eksempler på stoffer med ulik ledningsevne Sorter stoffene i tre grupper etter ledningsevne Lag et begrepskart over egenskaper til ulike stoffer Hvorfor føles det kaldt når du stryker aceton på underarmen? 13
Skrive forklaringer? Hva er en forklaring? Vis eksempler Gi rammeverk Hva skal forklares Hvorfor (gjør rødsprit huden kald?) Beskriv et eksempel og observasjoner Vi så at Bruk begrepene fordampningsvarme til å forklare observasjonene i eksempelet Det ble kalt fordi 14
Eksempel på eksperimentrapport Eksempel på rapportmal Innledning Metode Her skal dere beskrive metodene, utstyr Observasjoner Vårt forskningsspørsmål og hypotese Her skriver dere alle målinger i i en tabell, graf,.. Diskusjon Svar på spørsmål, forklar hvordan observasjonene støtter og ikke støtter svaret 15
URL 16
Lese/skrive på Internett? Debatt, chat, blogg, twitter, Kjøpe genmat? Jeg mener Fordi Viktig å husker at gener bare disponerer (forklaring) Er det ikke slik at alle celler i kroppen inneholder gener? Ny form, samme idealer? Begrunne, utdypende inf, saklighet, Potensial ved økt fokus på fagets sjangre Læring gjennom skriving også i naturfag Lære naturvitenskapelig tenke og arbeidsmåte Delta gjennom å skrive innlegg Lære å skrive for å bli flinkere til å lese og lytte? 17
Utfordringer Naturfaglæreres kompetanse i Fagets sjangrer Sjangeropplæring Læring gjennom skriving Naturvitenskaplig tenke og arbeidsmåte Eksempeltekster Gode elevtekster Autentiske tekster på skolebiblioteket i argumenterende naturvitenskapelige sjangrer Referanser Anderson, J. R., Simon, H. A. & Reder, L. M. (1996). Situated learning and education. Educational Researcher, 25(4), 5-11. Bazerman, C. (1998). Shaping written knowledge. The genre and activity of the experimental article in science. Madison, Wisconsin: The University of Wisconsin Press. Anderson, J. R., Simon, H. A. & Reder, L. M. (1996). Situated learning and education. Educational Researcher, 25(4), 5-11. Baram-Tsabari, A., & Yarden, A. (2005). Text genre as a factor in the formation of scientific literacy. Journal of Research in Science Teaching, 42(4), 403 428. Edling, A. (2006). Abstraction and authority in textbooks. The textual paths towards specialized language. Doctoral thesis. Uppsala: Uppsala University. Hentet 25.10.08 fra http://publications.uu.se/theses. Elstad, E. & Turmo A., (2006) (Red.). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Knain, E. (2002). Naturfagboka i praksis. Om tolv naturfagelever og deres lærebok. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002 Rapport 10/2002. Hentet 10.11.08 fra http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2002-10/rapport10-2002.pdf Keys, C. W., Hand, B., Prain, V. & Collins, S. (1999). Using the science writing heuristic as a tool for learning from laboratory investigations in secondary science. Journal of Research in Science Teaching, 36(10), 1065-1084. Kolstø, S. D. (2009). Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 1: Vil den nye norske læreplanen i naturfag øke elevenes lesekompetanse? NorDiNa, dette nr. Kolstø, S. D. (2009). Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 2: Hvordan fremme elevens kompetanse i å lese naturfaglige tekster? NorDiNa, dette nr. Martin, J. R. (1989). Factual writing: Exploring and challenging social reality. Oxford: Oxford University Press. Martin, J. R. (1993). Literacy in science: Learning to handle text as technology. I M. A. K. Halliday & J. R. Martin (Red.), Writing science: Literacy and discursive power (s. 166 220). Pittsburgh, PA: University of Pittsburgh Press. Newton, P., Driver, R. & Osborne, J. (1999). The place of argumentation in the pedagogy of school science. International Journal of Science Education, 21(5), 553-576. Norris, S. P. & Phillips, L. M. (2003). How literacy in its fundamental sense is central to scientific literacy. Science Education 87, 224-240. Purcell-Gates, V., Duke, N. K. & Martineau, J. A. (2007). Learning to read and write genre-specific text: Roles of authentic experience and explicit teaching. Reading Research Quarterl,y 42(1), 8-45. Veel, R. (1997). Learning how to mean scientifically speaking: apprenticeship into scientific discourse in the secondary school. I F. Christie & J.R. Martin (Red.). Genre and institutions: Social processes in the workplace and school. London: Continuum. Wallace, C. S., Hand, B. & Prain, V. (2004). Writing and learning in the science classroom. Dortrecht: Kluwer Academic Publishers. Wellington, J., & Osborne, J. (2001). Language and literacy in science education. Buckingham: Open University Press. 18