ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 4 februar 2010 Framtidas ST-tilbud STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. For et halvår siden ble sykehusene i Telemark samlet i en organisasjon. Nå som den prosessen er tilbakelagt og et realistisk budsjett for 2010 er lagt, ønsker ST-direktør Arne Rui å sette i gang en viktig utredning: Her gir han klarsignal for et langsiktig arbeid med sikte på å trygge og videreutvikle driften ved lokalsykehusene på Notodden og Rjukan. Forutsetningen er at at akuttfunksjonene skal videreføres. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. UPS måtte stenge Det er tomt og stille på UPS nå. De har flyttet driften til Akuttpsykiatrisk seksjon. Fordi de ikke har fått tak i nok psykologer og psykiatere. Side 5. Fem arbeidsgrupper skal vurdere den kliniske driften ved sykehusene på Notodden og Rjukan. Det legges til grunn for arbeidet at driften ved Rjukan, Notodden, Grenland og Kragerø mest mulig ses som ett samlet organisastorisk og driftsmessig hele, skriver ST-direktør Arne Rui.-Dette er en spennende utvikling for oss i klinikk Rjukan Notodden. Engasjementet vi har møtt hos fagmiljøene i Skien lover godt for at vi kan få til gode prosesser når vi nå skal utvikle det framtidige medisinske tilbudet ved sykehusene på Notodden og Rjukan, sier klinikksjef Ivar Dahl. Løper Holmenkollen Ø-hjelp ruspost på ST Økonomisk gladsak En gjeng unge leger på ST skal løpe Holmenkoll-stafetten 8. mai. Side 8: ST har endelig fått en øyeblikkelighjelp-ruspost på plass i Skien. Side 3 Statsråden slapp en gladnyhet da hun svarte Lisbeth Østby nylig. Side 6
Vanskelig å finne parkeringsplass Det er frustrasjon blant mange ansatte på barneavdelingen i 5.etasje i Skien Grunnen er at det er svært vanskelig å finne parkeringsplass for de som skal på ettermiddagsvakt: - Det føles som å ha vunnet i lotto, hvis du finner en parkeringplass, sier Gry Røsholt oppgitt med flere kolleger i ryggen.-jeg er tidlig ute nettopp fordi jeg vet det er vanskelig å finne plass. Ofte må jeg kjøre en eller flere runder.først til Klosterskogen, og så ned på parkeringplassen på psykiatrien- og tilbake igjen. Det er ikke bare meg dette gjelder- alle som skal på ettermiddagsvakt gjør det, sier barnesykepleieren som synes parkeringssituasjonen er ganske fortvila.-vi kan jo ikke parkere ulovlig selvsagt- da blir det bot med en gang. Men til slutt ender det med at en prøver besøksparkeringa. Er det fullt der må jeg parkere ulovlig et sted og så løpe for å flytte bilen etter en time på jobb.-hvis det er mulig å slippe fra. Det er ikke OK når vi tross alt Hege Arvesen og Gry Røsholt er lei av å ikke fi nne parkeringsplasser når de skal på ettermiddagsvakter på barneavdelingen. betaler 110 kroner i måneden for å få lov til å parkere på arbeidsplassen vår, sier Gry Røsholt. Stress å finne-p-plass på ettermiddag Hun legger ikke skjul på at mangelen på parkeringsplasser vinterstid er et yndet lunsjtema på jobb. Og mange klager over at det ligger snøfonner som også stjeler plasser. Mangelen på parkeringsplasser er en ekstra stressfaktor når du skal på kveldsvakt. Det ender med at du kjører bilen langt oppi ei snøfonn, konstaterer Gry Røsholt.-Det er kjedelig å kjøre på jobb 20 minutter før du må fordi du vet at det tar tid å finne parkering. Det er et stort irritasjonsmoment for mange. Ikke minst er det irriterende å stadig pådra seg bøter fordi du ikke finner ledig parkeringsplass, sier sykepleier Hege Arvesen. Oppfordrer de som kan til å la bilen stå Alida Birkeland Kjellsen skjønner at de som ikke får parkeringsplass når de skal på ettermiddagsskift reagerer.men noen straksløsning kan hun ikke love. Dersom de som kan lar bilen stå, blir det lettere for de som må ha bil, å finne plass, foreslår lederen for Serviceklinikken. Hun svarer slik på utfordringen fra ansatte som sliter med å finne ledig parkeringsplass når de skal på ettermiddagsskift: 800-900 parkeringsplasser -ST har ca 8-900 parkeringsplasser for våre ansatte i Skien. Det er langt bedre forhold enn ved de fleste andre sykehus. Normalt pleier det å være ledige plasser nede på psykiatriområdet. Men nå på vinteren skjønner jeg at vi tidvis har for få parkeringsplasser, sier Kjellsen. Selv om det kunne være ønskelig tror hun ikke ST har midler til å utvide parkeringsom- 2 rådet nå. - Hva kan dere gjøre for å løse problemet? - Vi ser også at det tidvis er for få parkeringsplasser for besøkende. Dermed kan vi ikke redusere der til fordel for ansatte. Vinteren er spesielt problematisk fordi oppmerkingen ikke er synlig. Derfor oppfordrer vi ansatte til å parkere tettest mulig for ikke å beslaglegge for stor plass. Ut fra helsehensyn burde kanskje vi som ikke har for lang veg la bilen stå et par dager i uken, svarer klinikksjefen. Oppfordrer fler til å la bilen stå Hun oppmuntrer fler til til å bli med i Hold deg i form-kampanjen som har fått flere hundre ansatte til å trimme mer. Her kan de som deltar i egenaktivitet en halvtime ti ganger i måneden være med i trekningen om et gavekort på 2000 kr. -Det bidrar til god helse, bedre miljø pluss sjanse til økonomisk gevinst. I tillegg frigjør det parkeringsplasser til dem som av ulike årsaker har behov for bil. - De har jo betalt for å parkere? -Ja. Men den relativt beskjedne parkeringsavgiften gir ikke rett til egen parkeringsplass. Det går klart fram av retningslinjene for parkeringsordningen at sykehuset ikke kan garantere at det til enhver tid finnes ledige plasser, svarer Alida Birkeland Kjellsen. Alida Birkeland Kjellsen svarer ansatte som ikke fi nner parkeringsplass...
Endelig Ø-hjelp ruspost på ST -Det er faglig riktig å skille pasienter som sliter med både rus og psykiatriproblemer på akuttposten. De har ofte en atferd som ikke er like lett å håndtere sammen med de andre pasientene, konstaterer leder for akuttseksjonen May-Elin Nilsen. Linda Midtbøen-enhetsleder på 19Aviser til at pasienter som sliter med rus og psykiatri i snitt er innlagt halvparten så lenge som de øvrige pasientene: Det er uheldig- og fører ofte til at pasientene fortsetter rusmisbruket etter den korte akuttinnleggelsen. Med den nye ø-hjelprusposten regner hun med at de kan beholde pasientene som ruser seg lenge nok til at de kan bli motivert for å ta tak i nettopp det problemet: Må bruke mer tid på ruspasientene - Nå får vi mulighet til å bruke mer tid på pasientene også etter at de er stabilisert og avruset. Gjennom å sette av tid til samtaler med pasientene kan vi bygge opp større motivasjon for å gjøre noe med rusproblematikken, konstaterer Linda Midtbøen. Hun understreker at det er tidkrevende å opparbeide behandlingsmotivasjon for å legge seg inn f. eks på ruskollektiv som Nytt tilbud : F.v: May-Elin Nilsen, Anette Lunde Løberg og Linda Midtbøen.Åtte er ansatt for å bemanne en øyeblikkelig-hjelp ruspost som har vært i drift siden ifjor. Samtun eller Borgestadklinikken. Men nå har de sikret seg ti medarbeidere med kompetanse til å ta seg av de mange som sliter med kombinasjonen av rus og en eller flere psykiatriske lidelser. Med den lille kapasiteten vil de prioritere særlig unge rusmisbrukere der behandlingsutmottaksslusa i Akuttpsykiatrisk er blitt siktene er bedre enn de som har en svært tatt i bruk til en ny -ø --hjelp ruspost. lang rusfortid bak seg. Nilsen.I tillegg til de åtte som allerede er ansatt, kommer en sosionom på nyåret. Rusproblemene øker De jakter dessuten på en psykolog som Lederen for akuttseksjonen har lenge ønkan tenke seg å begynne på den nyopsket seg en bedre løsning for akuttpasienprettede ø-hjelp-rus-posten. På sikt håper tene som også ruser seg på alt fra alkode å kunne bygge opp en post som kan hol og piller til ulike illegale narkotiske ta hånd om 12 pasienter med kombinasstoffer.-vår er faring er at rusproblemene jonen rus-psykiatriproblematikk: - Det vi bare øker. Sist vi målte var det 36 proser i gang med er egentlig en tre-trinnsent av akuttpasientene våre som hadde rakett. Nå satser vi på å videreutdanne rus som hoved- eller bi-diagnose i tillegg våre egne fagfolk på ruskompetanse. Vi til psykiske problemer, sier May-Elin Hjelp til pasienter som ruser seg Det har i mange år vært en faglig utfordring å håndtere pasienter med utpregede rusproblemer på STs akuttseksjon. Men nå har ST opprettet en egen øyeblikkelig-hjelp-ruspost med ti nyansatte som skal hjelpe de som både sliter med rus og psykiatri Den nye posten som nå disponerer tre senger i den såkalte mottaksslusa på 19a i STs Akuttseksjon har vært i drift siden november 2009 og koster Psykiatrisk klinikk 6.5 millioner årlig i drift. Bedre diagnostisk vurdering -Den nye øyeblikkelig-hjelp-rus-posten vil gjøre det mulig å gjøre en bedre diagnostisk vurdering av pasienter med rusproblematikk. Pasientene vil dermed få en mer differensiert behandling, konstaterer fagsjef Halvor Kjølstad.Ekstraressurser øremerket rus-psykiatripasientene, gir ikke bare bedre forhold for denne gruppa. Den nye ø-hjelp-rusposten gir samtidig bedre forhold for de andre pasientene som har behov for innlegging i Akuttseksjonen. Rusproblematikken øker -Vi har lenge sett at det er mange akuttpasienter som sliter med til dels alvorlig rusproblematikk i tillegg til en psykiatrisk lidelse. Andelen som har rusproblematikk går litt opp og ned, men dessverre er det et problem som snarere øker enn minker. Det gjelder ikke bare Telemark. Hele landet opplever den samme utviklingen. På sikt ønsker vi å utvide til 12 øyeblikkelig-hjelp-rusplasser. Det er omtrent der behovet ligger. Men nå har vi i hvert fall en egen post for disse pasientene. Denne posten er faktisk det eneste tilbudet av sitt slag i Telemark, konstaterer fagskjef Halvor Kjølstad. Halvor Kjølstad 3
Utreder investeringsplan Før jul velsignet styrene for ST, SiV og PiV en sak som spikrer et 18 måneders utredningsløp. Det skal munne ut i en investerings- og en utviklingsplan for sykehusene i sykehusområdet Telemark Vestfold. Først når den er på plass, kan Helse Sør Øst ta stilling til bl.a tunge investeringsprosjekter som ST Porsgrunn og 7. byggetrinn for SiV: Bakgrunnen er at Helse Sør Øst-direktør Bente Mikkelsen i et mandatbrev i oktober ifjor ba sykehusene i vårt sykehusområde om å ha det omfattende plan-og utredningsarbeidet ferdig innen første halvår 2011. Forankres i HSØ-vedtak Her må helseforetakene forvisse seg om at arbeidet er forankret i vedtakene som Helse Sør Øst-styret har gjort gjennom f. eks omstillingsprogrammet, Osloprosessen og i tidligere investeringssaker i løpet av de siste to årene. 1. januar 2009 ble Telemark og Vestfold et felles sykehusområde. Helse Sør Øst-direktøren ber nå helseforetakene utvikle en strategi som understøtter vedtakene som er fattet i Helse Sør Øst. Her skal bl.a oppgave-og Mye utredning skal gjøres for sykehusene i Vestfold og Telemark kan enes om en investerings- og utviklingsplan som Helse Sør Øst kan ta stilling til. funksjonsfordelingen være tatt hensyn til utviklings- og investeringsplan i syke- ikke minst i forhold til dimensjonering husområdet Telemark Vestfold. Den skal av medisinske tilbud i forhold til framtiunderstøtte vedtakene i Helse Sør Øst. dig behov i Telemark-Vestfold. Her skal dagens eiendomsmasse være kartlagt i forhold til bruk og tilstand. Innen utgangen av 2010 må vi ha gjentravle 18 måneder framover nomført en idefase og ha ferdig et utkast Før jul fattet styrene vedtak som staker til utviklingsplan for eiendomsområut kursen for det omfattende utreddet på kort og mellomlang sikt. Innen ningsarbeidet som skal organiseres som første halvår 2011 skal sykehusområdet prosjekt med en eksternt rekruttert prostelemark Vestfold ha klar sitt forslag til jektleder. De tre direktørene skal lede strategisk utviklingsplan som tar hensyn prosjektet gjennom en styringsgruppe til det langsiktige utviklingsperspektivet. med tillitsvalgte og en representant fra Her må helseforetakene også legge fram Helse Sør Øst. Innen oktober 2010 skal planer om salg av eiendommer man ikke de tre helseforetakene ha en beskrivelse lenger har behov for og ha en analyse av av nåsituasjonen innenfor kapasitet og den økonomiske bærekraften for sykebehov for helsetjenester. Deretter vil det husområdet. bli en diskusjon om oppgave- og funksjonsfordeling som vil munne ut i en Bølge 2 tiltak i Vestfold -Telemark På styremøter i løpet av 2010 skal HFstyrene få seg forelagt konkrete forslag til bølge 2-tiltak som skal bidra til bedre fordeling av medisinske oppgaver mellom ST og Siv. -Her er det snakk om konkrete tiltak for driftssamarbeid mellom ST og SiV forklarer informasjonssjef Øivind Johannesen. Samarbeid ST-SiV i bølger Bølge 1-tiltakene som ble lagt fram i fjor sommer er enten satt ut i livet eller de vil bli iverksatt så fort som det er praktisk mulig. Johannessen trekker opp linjene for det omfattende arbeidet med å utarbeide en investerings- og utviklingsplan innen 1.halvår 2011.Sty- 4 ringsgruppa med de tre HF-direktørene skal holde arbeidet på skinner i den travle perioden der ulike delprosjekter skal løse utredningsoppgaver på fem områder: Framskriver utviklingsscenarier På område A skal kapasitet og behov i sykehusområdet utredes. Det handler både om nå-situasjonen og 3-4 år framover pluss en scenarieframskrivning fram mot år 2020 der man tar hensyn til det man tror blir framtidig helsebehov i de to fylkene. Fokus for de som skal jobbe med område B blir å utrede noe tilsvarende for psykisk helsevern og rusfeltet, mens område C går på strategiske utredninger innenfor fire del-områder: Rehabilitering, habilitering og fagfeltet overvekt. Vel så spennende er oppdraget som handler om å vurdere hva Telemark og Vestfold eventuelt kan hente hjem av helsetilbud som i dag utføres i Oslo. Målet er at sykehusområdet Vestfold Telemark skal tilby 85-90 prosent av det medisinske tilbudet til innbyggerne. Område D er bølge 2-tiltakene som skal være satt ut i livet i løpet av 2010. Del-prosjektene skal munne ut i en sak sommeren 2011 som tar for seg hvilke investeringsprosjekter i sykehusområdet som skal prioriteres i lys av de faglige utredningene som er kommet på bordet gjennom utredningsarbeidet.
Framtidas sykehustilbud Hvordan skal det framtidige tjenestetilbudet på Rjukan og Notodden se ut? Det skal fem arbeidsgrupper utrede før sommeren i år. Sykehuset Telemark skal sees under ett. STs direktør Arne Rui ga startsignalet for det viktige arbeidet i ledermøtet den 10.februar. I mandatet tar Rui utgangspunkt i at sammenslåingen til ett sykehus var på plass ved årsskiftet og at det nå er lagt et et realistisk budsjett for 2010. Vil trygge driften langsiktig Direktøren ønsker å sette i gang et langsiktig arbeid for å trygge og viderutvikle driften ved lokalsykehusene på Notodden og Rjukan.Her har Rui lagt til grunn at akuttfunksjonene skal videreføres ved begge sykehusene: Fem arbeidsgrupper har fått i oppdrag å vurdere den samlede kliniske driften ved sykehusene på Notodden og Rjukan: Det legges til grunn for arbeidet at driften ved Rjukan, Notodden, Grenland og Kragerø mest mulig ses som ett samlet organisatorisk og driftsmessig hele, skriver direktøren i mandatet: Målet er å gi innbyggerne mest mulig helse for de tre milliardene ST har å drive sykehus for. Rui har nedsatt en arbeidsgruppe for bløt- og hard-kirurgi under ledelse av klinikksjefene Ivar Dahl og ST i Skien, Porsgrunn, Kragerø, Notodden og Rjukan må sees i sammenheng når framtidas tjenestetilbud skal utredes, mener ST-direktør Arne Rui. klinikk Rjukan Notodden. EngasjemenHalfrid Waage. Den medisinske arbeidstet og pågangsmotet vi har møtt hos faggruppa får leder for Medisinsk klinikk Per miljøene i Skien lover godt for at vi kan Urdahl ansvar for, mens psykiatrgruppa få til gode prosesser når vi nå skal utvikle skal ledes av Jostein Todal- sjef for Psydet framtidige medisinske tilbudet ved kiatrisk klinikk og BUK-leder Gunnar sykehusene på Notodden og Rjukan, sier Gausel. I tillegg skal MSK-sjef Henrik Dahl.Rui understreker at arbeidsgruphøyvik og Ivar Dahl lede prosjektgruppene står fritt til å organisere arbeidet pa for medisinske støttefunksjoner. De som de synes formålstjenlig. Direktøren tillitsvalgte er invitert til å være med i det fikk første tilbakemelding om arbeidet viktige arbeidet som handler om hvordan den 10.februar. Neste tilbakemelding om framtidas Notodden og Rjukan sykehus framdriften er planlagt til et møte med skal se ut.klinikksjef Ivar Dahl ser posist-direktøren den 24. mars. tive muligheter i et samarbeid med fagarbeidsgruppene skal jobbe fram tiltak miljøene ved ST i Grenland. som planlegges iverksatt i 2010 - elspennende, synes Ivar Dahl ler 2011. Før sommeren vil ST-styret få Fire av de fem prosjektgruppene har anledning til å behandle en egen rapport allerede hatt det første møtet med de reom framdriften i dette viktige utredningsarbeidet. spektive fagmiljøene i Grenland: -Dette er en spennende utvikling for oss i 1751 verdensborgere på ST i 2009 Fødeavdelingen på ST tok imot 1751 barn i 2009-42 færre enn året før. Men antall fødende fra fra Vestfold er stabilt, sier seksjonsleder Åse Kari Kringlåk. I fjor valgte 230 gravide hovedsakelig fra Larvik og omegn og Sandefjord å nedkomme i Skien- mot 246 året før. Men for fødeavdelingen i Skien er det et klapp på skulderen at så mange fremdeles valfarter over fylkesgrensa etter at Sykehuset i Vestfold fikk en moderne og velutstyrt fødeavdeling i Tønsberg. Jungeltelegrafen blant de som har født i Skien tidligere og er fornøyd,bidrar til det. Mange par fra nabofylket benytter seg av muligheten til å besøke fødeavdelingen i Skien der de får en omvisning og informasjon om hva avdelingen kan tilby, før de bestemmer seg.av de 1751 babyene var 948 gutter og 839 jenter. Toppåret for nye verdensborgere ved STs fødeavdeling var 1863 i 2002. -Hva med nye tilbud som å føde i badekar og bruk av akupunktur? 30 prosent bruker akupunktur -Ca 20-30 prosent av de fødende velger akupunktur som smertelindring. Når det gjelder de som velger å føde i badekar, så går det litt i rykk og napp. Det er kanskje snakk om snaut 20 vannfødsler i løpet av året. Men det er langt flere som bruker badekaret som en slags smertelindring i åpningsfasen og som synes det hjelper, svarer Kringlåk. Karfødsler oppleves av mange som å gi litt smerte lindring og for noen bidrar det til at fødselen går litt raskere. Seksjonslederen er også glad for at alle stillingene akkurat nå faktisk er besattt. Det har ikke alltid vært slik. Arkivbilde: Lykkelige foreldre med ansatte- tatt for noen år siden. 5
Statsråd med gladnyhet Intravenøsprosjektet har ført til at mange eldre er behandlet på sykehjem. Haken ved det er tapte inntekter for ST. Det tok Lisbeth Østby opp direkte med helseministeren. Hun svarte spontant med ros til ST-sykepleieren og en økonomisk gladnyhet til sykehusene. Under helseministerens besøk på ST nylig, fikk ST-sykepleieren bak intravenøsprosjektet anledning til å presentere sitt suksessprosjekt. Ulempen er at færre innleggelser av syke gamle i fjor ga tapte inntekter for ST og Medisinsk klinikk. Alle på ST og i kommunene synes det er flott at de gamle kan behandles på sykehjemmet. Problemet er at ST taper inntekter mens kommunene får økte utgifter. Det sa Østby under sitt foredrag for blant andre helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen. Østby har permisjon fra jobben som sykepleier i 3.etasje på Moflata i forbindelse med et forskningsprosjekt i Vestfold på nettopp effektene av intravenøsprosjektet. ST-sykepleieren fikk et direkte svar fra statsråden på sin lille bønn om å legge finansieringen bedre til rette for samhandling til pasientenes beste: Hanne Harlem og Anne Grete Strøm-Erichsen -sistnevnte svarte Lisbeth Østby over bordet og ga dermed sykehusene, Arne Rui og Per Urdahl en økonomisk gladnyhet. Det er Per Urdahl lettet over: -Denne saken illustrerer mye av de problemene Ros direkte fra statsråden som samhandlingsreformen vil møte. Vi -Jeg merket meg hjertesukket fra deg, behandler pasientene på beste effeklisbeth. Og jeg har faktisk hørt mye tive omsorgsnivå og etter beste faglige om deg fra før. Ditt prosjekt er et og samfunnsøkonomiske prinsipper. veldig godt eksempel på at det er klokt Men vi vil uansett ikke klare å omstille å vri ressursbruken over i primærhelvår organisasjon i takt med dette. Slike setjenesten. Hvis vi hadde tatt de 20 omstillinger vil fra de utløses til de kan prosentene i budsjettøkning til komsettes ut i livet erfaringsmessig ta minst munene i forbindelse med samhandlingett år. Det gir oss i det tidsrommet en sreformen i helseforetakene i løpet av ett utfordring på ressursbruk, omstilling og år, så ville sykehusene kunne tape mye drifts-og organisasjonsutvikling. Derfor på det. Det vi vil gjøre, er å la veldig er vi svært glade når helseministeren mye av ressursene i sykehusene være i uttrykker at ressursene skal bli i sykero der, samtidig som vi vil øke budsjethusene og for at det kommer etterlengttene til kommunene, svarte helseminisede ressurser til kommunehelsetjenesten, teren. I ettertid bekreftet hun løftet når sier klinikksjef Per Urdahl. ST-nytts artikkel blir kvalitetssikret. Ønsker flere blodgivere på ST ST Skien ønsker seg flere ansatte som blodgivere. Normalt er det nok blod. Men ved nyttår var det så knapt på blodlageret at det fra dag til dag ble vurdert om pasientene kunne få det antall blodposer legene bad om.. -Vi har kanskje 100-150 av 4000 ansatte som registrerte blodgivere. Nå håper vi flere ansatte vil bli blodgivere, sier enhetsleder Ragnhild Brataker. Tidvis er det kritisk mangel på blod ved norske sykehus- særlig i feriene. En håndfull ansatte som på kort varsel kan tappes for en halvliter, kan redde situasjonen når de vanlige blodgiverne er på fjellet eller i syden f. eks midt i fellesferien. -Blodbanken er nå med på Røde Kors sin nasjonale vervekampanje for å få flere 6 blodgivere.derfor oppfordrer vi sykehusets ansatte om å verve seg som blodgivere, sier bioingeniør Jane Strand. Vanskelig med blod i feriene ST klarer seg stor sett bra i hverdagen, men i ferier og høytider kan det være veldig knapt på blodlageret. ST har hatt suksess med å bruke SMS for å innkalle blodgivere. Det har også hjulpet å ha tappestasjoner ved ST i Porsgrunn fra tirsdag til torsdag og med tapping til klokka 18 i Skien på tirsdag og torsdag. -Vi har ingen blodkrise på ST akkurat nå. Men i feriene og ved stort forbruk kan det oppstå knapphet på blod. Da er det praktisk å kunne spørre ansatte om å bidra, sier Jane Strand. Blodbanken håper at lederne rundt om kan gi ansatte den lille oppmuntrningen at de f. eks kan få anledning til å tappe blod i arbeidstida. Uten nok blod er det vanskelig å drive sykehus. Og her kan ansatte spille en nøkkelrolle når det oppstår kritisk blodmangel... Vil ha fler ansatte inn som blodgivere
UPS-ansatte til Akutten Siden februar har de 23 ansatte ved Ungdomspsykiatrisk senter i Skien, jobbet i Akuttseksjonen. Driften i UPS-lokalene måtte overflyttes til Psykiatrisk klinikk den 1.februar: Kort og godt fordi det ikke har vært mulig å skaffe verken psykologer eller psykiater som er en forutsetning for faglig forsvarlig drift. -Dette er ingen ideell situasjon, medgir Gunnar Gausel som er leder for barne-og ungdomsklinikken.i 2004 åpnet den etterlengtede institusjonen med plass til inntil åtte barn og unge i nye fine lokaler. Fikk ikke tak i nok fagfolk I årene etterpå har det vært en rekke lederskifter og vansker med å fylle de to psykolog-og psykiaterstillingene som trengs for å drive faglig tilfredsstillende. Problemet toppet seg med at driften i egne lokaler måtte innstille 1. februarda stod UPS uten en eneste behandler. Løsningen ble da å flytte de 23 ansatte til Akuttpsykiatrisk seksjon som en nødløsning.-det er ingen ideell løsning, men vi mener det er forsvarlig, sier Gunnar Gausel. Det siste halvåret har de tatt i bruk et rekrutteringsbyrå som har jaktet på fagfolk over store deler av Europa -Jeg beundrer de som jobber i helsesektoren. De har en tøff arbeidsdag med å behandle syke mennesker samtidig som de skal være medmennesker, konstaterer Birgit Lia. Hun leder det anonyme brukerutvalget som skal være en vaktbikkje i forhold til at pasienter og pårørendes interesser blir tatt hensyn til når ST f. eks utvider eller f. eks legger ned avdelinger: Nå ønsker hun å gjøre kjent for 4000 ansatte i et sykehus som dekker hele fylket at de gjør en viktig jobb.. Før hvert styremøte har utvalget et møte der de går gjennom saker som er viktige for pasienter og pårørende og avgir sin rådgivende uttalelse.-vår jobb er å fremme brukernes synspunkter i Stille og tomt på UPS etter at driften ble stengt og de ansatte overført til Akuttpsykiatrisk seksjon. Uten psykolog og psykiater, kunne ikke UPS drive videre, fastslår leder for barne og ungdomsklinikken på ST- Gunnar Gausel(innfelt bilde) i håp om å få fyllt opp med barne-og ungdomspsykiater som UPS normalt skal være bemannet med. Selv ikke byrået klarte å skaffe fagfolk nok. Det eneste lyspunktet er at en islandsk psykiater har sagt ja til å tiltre i 50 prosent jobb i løpet av mars Det er forøvrig også gjort avtale med en psykolog som skal starte 1. april. Klinikken har hatt dialog med fylkeslegen om forsvarlighet med overflytting av pasienter til akuttpsykiatrien som har gitt aksept på forsvarlighet, men dette er samtidig noe som må evalueres fortløpende. Ansatte har flyttet til Akutten De 23 UPS-ansatte skal gjøre sitt beste for å skjerme og følge opp ungdommene innenfor rammene av det som er en lukket voksenpsykiatrisk akuttseksjon. Utfordingen her er at akuttseksjonen som normalt er oppsatt med tre psykiatere, sykehuset. Vi uttaler oss om endringer som skjer som da pasienthotellene ble etablert. Vi kan også ta opp saker vi får kjennskap til der manglene er på systemnivå, forklarer den mangeårige AP-politikeren og læreren fra Porsgrunn. I utvalget sitter hun med to fra fylkeskommunens eldreråd, fem fra FFO og en fra SAFO.Hun roser administrasjonen fordi den er flink til å informere utvalget når noe er på gang. -Hva tar dere fatt i? Håper ST får noen gulrøtter -Vi er f. eks opptatt av ventelistene på ST og at vi får fagfolk slik at UPS kan åpnes igjen. Men vi er også opptatt av samhandlingsreformen og ikke minst også sliter med en ubesatt psykiaterstilling. -Over lengre tid er ikke akuttseksjonen noe egnet sted for UPS unge pasienter.det er utelukkende en nødløsning inntil vi får fagfolk nok til å gjenåpne UPS eller vi finner andre løsninger, konstaterer Gunnar Gausel. Han tviler på om det lar seg gjøre å gjenåpne i mars allerede. En psykiater på halv tid, er ikke tilstrekkelig for å gi ungdommen den behandlingen de trenger. -Vi ønsker å gjenåpne UPS så snart det er mulig.men vi må ha et faglig forsvarlig opplegg for å kunne gjøre det, konstaterer Gunnar Gausel.Han lover å legge ut informajson på STs- intra-eller internettsider straks det skjer avklaringer om hvordan den framtidige driften blir. På vakt for pasienter og pårørende planene om å bygge i Porsgrunn. Det er viktig om vi skal beholde akuttsykehuset, svarer Lia. Hun har få, men gode pasienterfaringer med sykehuset som hun er stolt av både når det gjelder tilbudet til pasientene og at det holder budsjettene: - Men jeg skulle ønske at det var noen gulrøtter å få for sykehus som klarer å drive uten store underskudd, sukker utvalgslederen. Birgit Lia leder brukerutvalget 7
STs håp i Holmenkollen De bærer de skyhøge forventningene til 4000 ST-ansatte på sine atletiske skuldre: Et knippe unge leger skal forsvare sykehusets ære i vårens vakreste eventyr- Holmenkollstafetten... nådeløst legger ST-ledelsen krav på bordet. Han tar for gitt at legene nå legger seg i hardtrening for å innfri. LIS-lege Thor Erik Holm bærer ansvaret for en taktikk som gjør at de rister av seg konkurrentene og henter ut alt-mentalt og fysisk- av de unge veltrente atletene STs håp i Holmenkollstafetten: F.v:Kim Christian Danielsson, Jan Harald Lærum, Tonje Tvinnereim, Christina Dahl Solberg, Audhild Prytz, Cathrine Slang Martinsen, Thor Erik Holm, Silje Reiseter, og Steinar Fritzner Greve Holmsen.Susanne Gerhardsen, Eva Mørch Skaugvold, Ane Wigenstad Kvamme, Sigurd Berger, Øystein Pettersen og Mirad Taso blir også med.. ST-nytt skrur seg opp i et optimistisk fra sykehuset i Skien. stemningsleie når blomsten av sykehus- Norges ungdom dukker opp for et kjapt Gjør det mest for moro skyld... bilde. Kjøpt med hud og hår for en ørliten - Vi gjør jo dette mest for moro skyld. sum fra PO vet de 15 legene av begge Kanskje blir det en hyggelig fest etterpå, kjønn at arbeidsgiver som alltid forventer kommer det skuffende uambisiøst fra en det ypperste når et utall bedrifter konkurrerer i bakkene opp mot Holmenkollen punkterer hun hensynsløst ST-nytts for- av de unge kvinnelige legene. Dermed den 8. mai. 1000-kroner-spørsmålet er fengelige håp om å få anledning til knalle om de vil tåle forventningene som nå bygger seg opp rundt en liten gjeng som lvinnerne fra ST. De som overraskende til med et saftig 1.sideoppslag med Gul- dumdristig over et glass rødvin før jul knuste all motstand i de bratte kneikene fant ut at det kunne være OK å prøve opp mot Holmenkollen.Men det er jo alltids lov å håpe... seg i Holmenkollstafetten til våren.-uten medalje, kan de bare bli igjen i Oslo, (For ordens skyld:sitatene har ingenting snøfter PO-direktør Hans Evju når han med virkeligheten å gjøre...) Kanskje ikke så lurt... Her er en liten historie som kanskje får noen til å dra på smilebåndet, mens andre vil holde seg for nesen. Det er noe med å skjønne hvor musikken kommer fra... Forleden da jeg sad på en hyggelig café, mærkede jeg pludselig, at jeg havde frygtelig meget luft i maven. Musikken var høj meget høj, så jeg sørgede bare for at slippe luften ud, så det passede med musikkens rytme. Det tog et stykke tid, men i løbet af et par sange lettede det virkelig så meget at jeg følte mig utroligt meget bedre tilpas. Auda- da var jeg flau da... Jeg drak min kaffe op og opdagede pludselig, at alle i caféen stirrede på mig Og det var i dét øjeblik, det stod klart for mig, at jeg sad og lyttede til min ipod!!! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no En blomst til sykehus-apotekansatte... -Vi vil gjerne gi en rose til de ansatte på apoteket som jobber med opptrekk av cytostatika. Personalet der gjør en kjempejobb. De er serviceminded, står på og har alltid en hyggelig tone. Jobben de gjør er kjempeviktig. Tidligere var det sykepleierne på poliklinikken som også hadde opptrekket av cytostatika. På grunn av at apoteket har overtatt dette kan sykepleierne konsentrere seg mer om pasientene, skriver enhetsleder for cytostatikapoliklinikken på Moflata- Randi Ersnes i en e- post til ST-nytt. Ros til røntgenansatte på Notodden sykehus -Jeg vil gjerne gi en rose til de ansatte på røngten. De er alltid positive og det er sjelden noe problem å få komme raskt ned med barna våre til ulike undersøkelser. Tusen takk. Det gjør det så mye bedre for barna som slipper lang ventetid!! Slik lyder hilsenen fra Trine som jobber på dagavdelingen- barn- på Notodden sykehus. ST-nytt takker for innspill fra Notodden-og håper på mer også fra Rjukan, Kragerø, Seljord og Nordagtutu. Bladet er åpent for alle som jobber i Sykehuset Telemark. Verdien i bladet øker når dere bruker den lille trykksaken... Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas