Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet var en prosess som hadde gått over 6-7 måneder. 20 elever fra fjerde påbyggingsklasse hadde i naturfag utformet sine egne problemstillinger, først og fremst knyttet til hverdagslige naturfenomen. På utstillingen fikk vi mange positive tilbakemeldinger fra alle som besøkte oss. 1/6
Tre av elevenes arbeider ble spesielt belønnet. De fikk pris i hver sin kategori, en boksjekk på kr. 500,- fra Akademika bokhandel. For øvrig fikk alle elever som hadde deltatt i dette pedagogiske utviklingsarbeidet diplom. Til slutt leverte alle en forskningsrapport fra prosjektet sitt. Disse skal vurderes med fagkarakter og er et plussbidrag til naturfagkarakteren i 2. termin og standpunktkarakteren. Disse prosjektene vil være en inspirasjonskilde for neste års elever, og de skal også fungere som en idébank for kommende naturfagelever. Vi håper at vi får støtte til å gjennomføre liknende prosjekter i framtida. Både elever og lærere er overbevist om at det foregår mye læring og faglig utvikling i slike prosesser. Elevene har vist stort engasjement hele veien. Dessuten har de definitivt opplevd mye glede ved å jobbe sammen og ved å jobbe med naturfag på denne spesielle og kreative måten. Vi avsluttet utstillingen med å spise pizza sammen. En hyggelig avslutning for elevene som hadde arbeidet med prosjektene i mange måneder. Elevene hadde fått undervisning i vitenskapelig arbeidsmetode i naturfagtimene ved skolestart høsten 2005. De dannet ti arbeidsgrupper, og valgte selv både størrelse og sammensetting. Deretter fikk de tid til å utforme en problemstilling som i prinsippet skulle kunne testes ut ved hjelp av et sett eksperimenter. Elevene har lært seg bruken av nødvendig måleutstyr, som datalogger, PH-måler, termometer og så videre. De har også underveis lært seg skolens elektroniske læringsplattform, It's learning. Mesteparten av faglærers veiledning av gruppemedlemmene har derfor foregått via It's learning. Det har vært en stor fordel å bruke It's learning. Her har elevene dokumentert arbeidet fra start til slutt. De har loggført sine daglige/ukentlige målinger, og lagt inn fotografier av eksperimentene. Alle målingene er registrert i egne elektroniske mapper på It's learning. Elevene har fått kontinuerlig veiledning av sin naturfaglærer både i naturfagtimene og via It's learning. Mange lærerkolleger fra andre skoler har vært bekymret for at vi skulle miste mye tid på grunn av disse prosjektene. Men dette har vi unngått fordi vi har redusert deler av de obligatoriske og tradisjonelle elevøvelsene som alle pleier å gjennomføre i naturfag. Det som er viktig å nevne i denne forbindelse, er at selve den vitenskapelige metoden er pensum i følge den nåværende læreplanen i naturfag. Den nye læreplanen i Kunnskapsløftet, som trer i kraft høsten 2006, har gitt dette en mer sentral plass, og heter "Forskerspiren". Vi har allerede nådd langt når det gjelder "Forskerspiren" i Kunnskapsløftet nettopp fordi vi har praktisert den vitenskapelige metoden i skoleåret 2005-2006. Det er viktig å nevne at vi har fått finansiert dette utviklingsarbeidet med midler fra "Lærende nettverk" som UMB har delt ut til oss to år på rad. Vi er takknemlig for dette bidraget. Vi takker også Anne Gunn Steen Strøm fra Stovner videregående skole for å ha hjulpet oss med diplomene og prisene. 2/6
Vi takker alle våre naturfaglærere og ppu-studenter som var med og bedømte disse prosjektene. En slik lang prosses har naturligvis også involvert skolens bibliotek helt fra starten av. Vi takker bibliotekar Elin Walby for all hjelp underveis. Elevenes hypoteser/prosjekter har vært følgende: 1. Vann/snø fra trafikkerte områder i lokalt miljø er mer forurenset enn områder hvor det er mindre trafikk. 2. Studie av oppdrift i kullsyreinnholdige drikkevarer på sugerør. 3. Kaffe, te og brus fører til misfarging av tenner. 4. Smaksløkene hos mennesker ligger på samme sted på tunga. 5. Mysteriet om misfarging av skrelte poteter. 6. Planter utsatt for musikk vokser bedre/raskere enn planter uten musikk. 7. Gasslightere fungerer dårligere etter hvert som de blir utsatt for kulde. 8. Virkningen av nedkjølingsfart på fargen til kokte egg. 9. Ferske matvarer råtner/mugner fortere i romtemperatur enn matvarer i kjøleskap. 10. Hvordan kan en lage lengst mulig sugerør? 11. Hvilken salttype smelter isete veier mest effektivt? Noen av plakatene: 3/6
Vinnerne: Prosjekt nr. 2 (Galileoprisen) Prosjekt nr. 7 + 8 (Einsteinprisen) Prosjekt nr. 5 (Blåmannsprisen) Flere bilder fra utstillingen: 4/6
Hva er egentlig den vitenskapelige arbeidsmetoden? Vi går forbi utallige naturfenomener hver eneste dag. Det er nok at man er "oppmerksom" på ting rundt seg og stiller seg noen enkle spørsmål som "Hvorfor" skjer det? "Hva" er det som egenlig skjer? "Hvordan" skjer det? Er det noen "sammenheng" mellom det som skjer og andre ting? Nøkkelbegrep i den vitenskapelige studien av naturen er nysgjerrighet og kreativ tenkning. Naturen er vår fasit, og måten vi henter kunnskap fra denne kilden på er ved å følge stadiene i den vitenskapelige metoden. I følge den vitenskapelige metoden starter man med observasjon av et fenomen, et fenomen som man undrer seg over, noe man interesserer seg for, noe man gjerne vil finne ut mer om, noe man ikke kan la være å tenke over. For å nevne noen eksempler fra hverdagen; etter en tung regnværsdag ser man at mange meitemarker kryper på asfalten. Hvorfor blir det plutselig så mange av dem? Hvor kommer de fra? Eller når man grer håret, tiltrekkes håret mot kammen. Hva er det som skjer egentlig? Hvorfor skjer det? Neste steg i den vitenskapelige arbeidsmetoden er å sette opp en hypotese. Altså en forklaring som settes opp av meg og deg for å finne årsaken og virkemekanismen til fenomenet. Hypotesen kan egentlig stamme fra hvor som helst, men det er helt nødvendig at det må gå an å planlegge et sett av eksperimenter som kan prøve å motbevise/falsifisere hypotesen. Det vil si at i vitenskapelig arbeidsmetode er vi ikke opptatt av å "bevise" at vi har satt opp en "rett hypotese". Men den blir styrket hver gang vi ikke klarer å motbevise den. 5/6
Det er viktig å nevne at dette punktet er misforstått av mange nybegynnere og etablerte forskere, for de er så opptatt av å bevise at de har den rette hypotesen. Tredje steg er å beregne konsekvensene av en slik hypotese ved å designe et sett av nøyaktige eksperimenter, der man skal måle en eller flere sentrale parametere. Hvis resultatene av eksperimentene ikke avkrefter eller motbeviser den fremsatte hypotesen, blir hypotesen styrket. Men hvis ett eneste eksperiment klarer å motbevise vår hypotese, må den forkastes eller modifiseres. Det kan godt hende at man må gjenta hele prosessen flere ganger for å kunne korrigere hypotesen. Jo flere eksperimenter som "stemmer overens" med hypotesens forutsigelser, desto sterkere blir vår hypotese. En hypotese som overlever alle eksperimenter som skulle felle den, blir gjerne kalt en teori. Det vil si en generell uttestet lovmessighet som forklarer det fenomenet vi har observert. Selv om det ikke er full enighet om hvor mange steg den vitenskapelige metoden består av, presenterte vi her den mest allmennoppfattede versjonen. Som en kort oppsummering kan man sette opp hele den vitenskapelige metoden slik: Observasjon à Hypotese à Eksperiment à Teori Interesserte som vil vite mer omprosjektet kan gjerne ta kontakt med hossein.rostamzadeh@bleiker.vgs.no 6/6