Veibelysning som trafikksikkerhetstiltak Kommunevegdagene i Ålesund 25. mai 2016 Elisabeth Mansfield (TS-revisor) Statens vegvesen, Vegavdeling Møre og Romsdal 26.05.2016
Agenda Belysningens formål Risiko og ulykkesreduserende effekt Tekniske løsninger, håndbok V124 (krav i N100 og N500) Belysning som TS-tiltak i gangfelt på E136 og fv. 399 i Ålesund 26.05.2016
Vegbelysning til ulike formål Trafikksikkerhet Framkommelighet Kjørekomfort Trygghet Gode opplevelser Mindre kriminalitet 26.05.2016
Alt vi ser er lys! I mørke skal vegbelysning gi trafikantene tilstrekkelig synsinformasjon
Beskytte forgjengere og syklister Framkommelighet
Ulykkesrisiko i mørke Ulykkesrisikoen er 50 % 100 % høyere i mørke enn i dagslys Ulykker i mørke er mer alvorlige Eldre fotgjengere er særlig ulykkesutsatt Høy mørkeandel i ulykker med: utforkjøring, snø/is, vilt, helg, rus, trøtthet 26.05.2016
Risikotall for perioden 2013/14 TØI v/forskningsområdet Sikkerhet og atferd Beregnete risikotall for perioden 2013/14 viser at risikoen for en del trafikantgrupper er betydelig redusert sammenlignet med tidligere. Risikoen for å bli skadet i trafikkulykker er redusert for førere og passasjerer i bil og på motorsykkel og moped, men fotgjengere og syklister er omtrent like risikoutsatt som i 2009/10. Risikoens fordeling over kjønn og alder innenfor hver trafikantgruppe viser at unge og eldre har høyest risiko, men også at denne tendensen har blitt sterkt redusert over tid. For bilførere og passasjerer er risikoen mye høyere natt til søndag enn på andre tidspunkt, men forskjellen er mye mindre enn tidligere. 26.05.2016
Vegbelysningens ulykkesreduserende virkning Personskadeulykker 25 % Dødsulykker 60 % Fotgjengerulykke 45 % Kryssulykker 35 % 26.05.2016
Sammenhengen mellom ulykker og belysningens nivå ((Green and Hargroves,1979)
Noen sammenhenger - Lystekniske parametere
Ulykkesreduserende effekt er størst: Utenfor tettbygd strøk Ved høye fartsgrenser Ved ÅDT <8000 I godt vær På tørr veg 26.05.2016
Ulykkesreduserende effekt øker: med økende belysningsnivå (Lm) (opptil et visst nivå) med økende jevnhet (Uo) på belysningen (opp til et visst nivå) når blendingen fra armaturene reduseres (TI) når belysningen har god fargegjengivelse (Ra) ved bruk av hvitt lys (gjelder tettbygd strøk) 26.05.2016
Sammenhengen mellom vegbelysningens kvalitet - synbarhet (RP) og belysningsnivå Lav (van Bommel,1979)
Dårlig jevnhet på våt asfalt (Uov)
Lønnsomhetsvurdering Veg- og gatebelysning bør anlegges når sparte ulykkeskostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift 26.05.2016
Håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning
Krav om belysning
Følgende steder skal belyses: Gangfelt Kryssende gang- og sykkelveg Fysisk kanaliserte kryss Rundkjøringer Manuelle bomstasjoner Ferjeleier Etablerte viltkryssinger i plan Gangtunneler Korte strekninger < 500 m mellom belyste strekninger 26.05.2016
Følgende steder bør belyses: Veger med parallelført gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveger som ikke følger hovedvegen Planskilte eller malte kanaliserte kryss med stor kompleksitet Strekninger med mye kryssende vilt Bruer med lengde > 100 m uten fysisk skille mot gang- og sykkeltrafikk Kjettingplasser og kontrollplasser 26.05.2016
Følgende eksisterende veger bør belyses: Veger med fartsgrense < 60 km/t og ÅDT > 1 500 Veger med fartsgrense > 70 km/t og ÅDT > 8 000 Veger med gang- og sykkeltrafikk uten gang- og sykkelveg 26.05.2016
Valg av belysningsklasser
Kvalitetskravene er knyttet til belysningsklasser Klasse MEW1-MEW5 på veger og gater med fartsgrense > 40 km/t Klasse CE0-CE5 for konfliktområder og veger 30 km/t Klasse S1-S6 for gang- og sykkelveger, fortau, parkeringsplasser og skolegårder 26.05.2016
Belysningsklasser i MEW-serien
Belysningsklasser i CE-serien
Belysningsklasse i S-serien
Forholdet mellom MEW og CE
Drepte og hardt skadde fotgjengere i perioden 2010-2014 (SSB) Alder og skadegrad Kjønn Drepte og hardt skadde Menn Kvinner Totalt 0-17 år Drept 2 2 4 Hardt skadd 44 30 74 18-24 år Drept 6 1 7 Hardt skadd 31 19 50 25-44 år Drept 10 4 14 Hardt skadd 41 58 99 45-64 år Drept 16 9 25 Hardt skadd 35 60 95 65+ år Drept 20 23 43 Hardt skadd 46 84 130 26.05.2016
Et gangfelt er ofte falsk trygghet Dårlig belyste gangfelt har meget høy ulykkesrisiko
Refleks reduserer risikoen for påkjørsler med 85 %
Tabell 3.14.1: Virkninger av trafikkreguleringstiltak for fotgjengere på ulykker. Prosent endring av ulykkestall (TØI 2012). Prosent endring av antall ulykker Ulykkens alvorlighet Ulykkestyper som påvirkes Beste anslag Usikkerhet i virkning Opphøyd gangfelt vs. ingen gangfelt Personskadeulykker Alle ulykker -65 (-83; -27) Opphøyd gangfelt vs. vanlig oppmerket gangfelt Personskadeulykker Fotgjengerulykker -42 (-70; +11) Refuge vs. ingen gangfelt Personskadeulykker Alle ulykker 0 (-26; +36) Refuge i opphøyd gangfelt vs. vanlig oppmerket gangfelt Personskadeulykker Fotgjengerulykker -43 (-71; +12) Personskadeulykker Ulykker med motorkjøretøy +19 (-7; +52) Personskadeulykker Alle ulykker -25 (-55; +24) Belysning av gangfelt Uspesifisert skadegrad Alle ulykker -63 (-79; -36) Planskilt fotgjengerovergang (bro / tunnel) Uspesifisert skadegrad Fotgjengerulykker -82 (-90; -68) Uspesifisert skadegrad Ulykker med motorkjøretøy -14 (-57; +74) Fotgjengergjerde ved fotgjengerovergang Personskadeulykker Fotgjengerulykker -29 (-52; -5) Personskadeulykker Ulykker med motorkjøretøy -8 (-33; +27) Personskadeulykker Alle ulykker -24 (-44; -2) Skolepatrulje Personskadeulykker Fotgjengerulykker -35 (-69; +36) 26.05.2016
To prinsipper for belysning av gangfelt A. Forsterket belysning -Bakgrunnsbelysning (negativ kontrast) B. Intensivbelysning (positiv kontrast + fargekontrast) 26.05.2016
Visuelle effekter med kontraster
Prinsippskisse for forsterket belysning
Utforming av forsterket belysning Klasse MEW1 (2,00 cd/kvm) i gangfeltet og i området minst 50 m før og etter gangfeltet Belysningen i gangfeltområdet bør være tosidig for å sikre et høyt og jevnt luminansnivå De nærmeste lysmastene plassers i en avstand fra gangfeltet minst lik lyspunkthøyden Benytte hvitt lys med høy fargegjengivelse (Ra>65) 26.05.2016
Forsterket belysning
Prinsippskisse for intensivbelysning
Utforming av intensivbelysning Skal benyttes hvitt lys med god fargegjengivelse, Ra> 65 og fargetemperatur maksimum 4500 K Minste vertikale belysningsstyrke i et 2 m høyt plan midt i gangfeltet Ev> 20 lux for kjørefeltet som går mot gangfeltet Ev> 10 lux for kjørefeltet i motsatt retning Eh> 80 lux i gangfeltet Venteområdene skal også være godt belyst. På høyre side i kjøreretningen skal Ev være minst 10 lux i 3 m forlengelse av gangfeltet På tilstøtende vegstrekning før og etter gangfeltet skal gjennomsnittlig luminans Lm være minste 1 cd/kvm Armatur med asymmetrisk lysfordeling 26.05.2016
De tre vertikale beregningsfeltene
Det horisontale beregningsfeltet
Eksempel på masteplassering for intensivbelysning
Lyspunkthøyde
Intensivbelysning
Intensivbelysning
Synliggjøring av gangfeltene
Fra Skien før tiltak i gangfelt
Fra Skien etter tiltak
Tønsberg ved Farmannstredet
Fra Ålesund E136 (gangfelt nr. 1)
E136 gangfelt nr. 1
E136 gangfelt nr. 1
E136 ganfelt nr. 1
Fra Ålesund E136 (gangfelt nr. 2)
E136 gangfelt nr. 2
Fra Ålesund fv. 399 (gangfelt nr. 1)
Frå Ålesund fv. 399 (gangfelt nr. 1)
Fv. 399 gangfelt nr. 1
Fv. 399 gangfelt nr. 1
Fra Ålesund fv. 399 (gangfelt nr. 2)
For et godt resultat må anlegget stemme med den teoretisk modellen Masteavstand Avstand fra kantlinje til mast (overheng) Kjørebanebredden At armaturen er montert i riktig høyde over vegen, vinkelrett på senterlinjen og med riktig armlengde At armaturen har riktig helling og reflektorinnstilling 26.05.2016
E136 Tresfjordbrua nominert til årets anlegg 2015 E134 Skjoldavik - Solheim vant Årets Anlegg 2015 vi gratulerer Region Vest! 26.05.2016