En bok er en rikdom, en bok er en venn, og kan vel ditt vennskap fortjene for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene! (Andrè Bjerke, avslutning på diktet Boken ) Lesing som grunnleggende ferdighet Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. (Fra «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter». Udir.) Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Norsk Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet Matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.
Kristendom, religion, livssyn og etikk Å kunne lese i KRLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Kunst og håndverk Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Musikk Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Naturfag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Engelsk Å kunne lese i engelsk er å kunne skape mening ut fra ulike typer tekster. Det betyr å lese engelskspråklige tekster for å forstå, reflektere over og tilegne seg innsikt og kunnskap på tvers av kulturer og fagfelt. Det innebærer videre å forberede, utføre og bearbeide lesing av engelskspråklige tekster til forskjellige formål, og av varierende lengde og kompleksitet. Utvikling av leseferdigheter i engelsk er å ta i bruk lesestrategier tilpasset formålet med lesingen i stadig mer krevende tekster. Videre innebærer det å lese engelskspråklige tekster med flyt og forståelse, og utforske, drøfte, lære av og reflektere over ulike typer informasjon.
Samfunnsfag Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. Mat og helse Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskegrad. Det handler om å kunne samle, sammenlikne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster, og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget Kroppsøving Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handler òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne lese i fagene innebærer Norsk Å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet.
Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Norskfaget tar et særlig ansvar gjennom hele det 13-årige skoleløpet. Matematikk KRLE Kunst- og håndverk Musikk Naturfag Engelsk Å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekster fra dagligliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglige tekster. Å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhold og sammenfatte informasjon fra ulike element i tekster Å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Å kunne skape mening ut fra ulike typer tekster. Det betyr å lese engelskspråklige tekster for å forstå, reflektere over og tilegne seg innsikt og kunnskap på tvers av kulturer og fagfelt. Utvikling av leseferdigheter i engelsk er å ta i bruk lesestrategier tilpasset formålet med lesingen i stadig mer krevende tekster. Videre innebærer det å lese engelskspråklige tekster med flyt og forståelse, og utforske, drøfte, lære av og reflektere over ulike typer informasjon.
Samfunnsfag Mat og helse å utforske, tolke og reflektere over faglige tekster for å forstå eget og andre samfunn og andre tider, steder og mennesker. Å kunne behandle og bruke informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Å gjøre målrettede informasjonssøk, kritisk vurdering, valg og bortvalg av kilder. Å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskegrad. Det handler om å kunne samle, sammenlikne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster, og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget- Kroppsøving Å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handler òg om å tolke kart og forstå symbol. Mål for leseopplæringen på Liland skole: Å inspirere til leselyst for å få lesemotiverte elever som opplever leseglede. Å gjøre elevene til funksjonelle lesere etter 4. trinn. Å utvikle elevenes leseferdigheter til å gjelde lesing og læring i alle fag. Basis for leseopplæringen er å motivere og lære elevene å utvikle leseferdigheter ut fra egne forutsetninger. Leseopplæringen må tilpasses elevene og lesehastigheten økes gradvis. Derfor legger vi til rette for god grunnleggende innlæring de to første årene og elevene utvikler etter hvert gode lesestrategier og hensiktsmessige leseteknikker som anvendes i alle fag. Når leseopplæringen skal øke elevenes leseferdigheter og bevissthet om lesing som grunnlag for annen læring, er Leselos et hensiktsmessig verktøy.
Leselos er et observasjonsverktøy som er beregnet på å støtte elevenes leseutvikling. Verktøyet er tilpasset til å følge elevene på alle trinn og i alle fag. Leselos som metode bygger på kompetansemålene i lesing, slik en finner dem i norskplanen på 2., 4., 7. og 10. årstrinn i Kunnskapsløftet. Læreplanmålene er gjennomgående, og leseplanen skal støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. I draftet er det seks elementer som skal vektlegges: Målretting - å bli kjent med målet for lesingen Førforståelse - Å aktivere egne forkunnskaper og erfaringer Koding - Å bli kjent med/ fortrolige med kodingssystemet Ordforråd - Å identifisere og utforske ordene i en tekst Leseforståelse - Å finne, kunne analysere og vurdere, meningen i en tekst Metakognisjon - Å reflektere over egen forståelse og egne aktiviteter Mål fra Kl 06 Leseopplæring 1.trinn Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing Trekke bokstavlyder sammen til ord Lese store og små trykte bokstaver Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Bruke enkle strategier for leseforståelse Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Trening i språklig og fonologisk bevissthet Legge opp til språkøkt /språkstimulering daglig Lydsammentrekning / helordslesing Språklek Arbeid med språklig bevissthet; sanger, rim, rytme, stavelser osv Bruke alle sanser i bokstavinnlæringen Store og små bokstaver introduseres samtidig Forklaring av begreper Veiledet lesing Tilpassede leselekser
Aski Raski Bruk av blant annet drama og K&H i arbeid med ord, tekst og begreper Leselyst og leseglede Lese- og læringsstrategier Materiell Kartlegging og vurdering Skole-Hjem samarbeid Høytlesing hver dag. Bruke mye tid på leseaktiviteter. Lettlestbøker tilgjengelig i klasserommet Før-, under- og etterlesingsstrategier modelleres av lærer ved høytlesning Førforståelse Bevisst arbeid med nye ukjente ord ved høytlesning Læresamtalen Felles tanke/tegnekart BO (Fra BISON, Bilde og Overskrift) Høytlesing Fagbokforlaget: Elle Melle Egne tilpassede leselekser, 3 nivåer Språkverkstedet Frost: Språkleker. Ringeriksmaterialet Nettressursen Salaby Ulike pedagogiske nettressurser CD-ord Kontinuerlig kartlegging av nivå i leseleksen Ringeriksmateriellet tester. Tove Kroghs tegnetest Kartleggingsprøve av leseferdighet. (Udir) Observasjon Samtaler, elevsamtaler og utviklingssamtaler Ukentlig dialog mellom skole-hjem via kommentarfelt på leselekse, fremgang, vansker og oppjustering av nivå diskuteres der Bevisstgjøre foreldre på hvordan de kan stimulere barnet og være støttespillere i lese- og skrive-opplæringen. Det legges vekt på viktigheten av å skille mellom bokstavnavn og lyd Orientering om planen for leseopplæring på det første foreldremøtet.
Mål fra Kl 06 2.trinn Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing. Trekke bokstavlyder sammen til ord Lese store og små trykte bokstaver Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Bruke enkle strategier for leseforståelse Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Leseopplæring Leselyst og leseglede Lese- og læringsstrategier Trening i språklig og fonologisk bevissthet Bokstavrepetisjon av store og små bokstaver Lydsammentrekning / helordslesing Arbeid med språklig bevissthet; sanger, rim, rytme, stavelser osv Ukens ord fra de 100 mest høyfrekvente ordene i norsk Forklaring av begreper Bruk av blant annet drama og K&H i arbeid med ord, tekst og begreper Aski Raski Veiledet lesing Tilpassede leselekser Høytlesing hver dag Innfører «lesekvart» på høsten Bruker mye tid på leseaktiviteter Har et godt utvalg av lettlestbøker i klasserommet til denne fasen i leseopplæringen. Leseaksjon Leseknappen Besøk på lokalt bibliotek. Før-, under- og etterlesingsstrategier modelleres av lærer ved høytlesning Læresamtaler Felles tankekart Venndiagram BO (Fra BISON, Bilde og Overskrift) Koding: -Lydering -Sammentrekking -Stavelseslesing -Helordslesing Høytlesing Bevisst arbeid med nye ukjente ord ved høytlesning Stasjonsundervisning
Materiell Kartlegging og vurdering Skole-Hjem samarbeid Daglig lekselesing med individuell oppfølging Ta i bruk læreverkenes nettsider. Fagbokforlaget: Elle Melle. Egne tilpassete leselekser. Ulike lettlestbøker. Leseforståelseshefter Linglyder Nettressursen Salaby Ulike pedagogiske nettressurser Carlsten, kartlegging i norsk. Kartleggingsprøve av leseferdighet (Udir) Observasjon Samtale, elevsamtaler og utviklingssamtaler Egenvurdering Bevisstgjøre foreldre på hvordan de kan stimulere barnet og være støttespillere i lese- og skrive-opplæringen Gi konkrete tips og ønsker om hva foresatte kan bidra med og hvordan de kan være gode rollemodeller. Orientering om planen for leseopplæring på det foreldremøtet om høsten. Mål fra Kl 06 3.trinn Framføre tekster for medelever Lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse Bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære Finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon Leseopplæring Ukentlig økter med språklig bevissthet: Antonymer, synonymer, sammensatte ord Nominaliseringer: Prefiks og suffiks Metaforer Lydsammentrekning av ng-, nk-, skj-, kj-, sk-, sj- ord, stum d Diftonger Alfabetet Lydlike ord bil-pil, vinn-fin Formlike ord b-d-p
De 220 mest høyfrekvente ordene Å trene på å lese og forstå informasjon, lære metoder og strategier for å angripe faktatekster. Begreper i forbindelse med ulike tekster Begrepsdanning: lære å tenke og reflektere Lese diagrammer knyttet til tekster Lese tekster til illustrasjoner og bilder som er knyttet opp mot ulike tekster «Lese» bilder som knyttet opp mot tekster Stavelseslesing, ortografisk lesing, repetert lesing, samlesing, korlesing. Fremføre egenproduserte tekster for medelever. Tilpassete leselekser hver dag. Leselyst og leseglede Lese- og læringsstrategier Høytlesing og lesekvart hver dag Bruke mye tid på leseaktiviteter Lettlestbøker tilgjengelig i klasserommet Bruke biblioteket Leseaksjon BON (bilde, overskrift, nøkkelord) Før-, under- og etterlesingsstrategier modelleres av lærer Førforståelse Lesing av sammensatte ord Bevisst arbeid med nye ukjente ord ved høytlesning Læresamtalen Felles tankekart Materiell Elle Melle lesebok 3, lese- og forstå 3, språkbok 3 Zeppelin stavskrift Elle Melle nettsted NettressursenSalaby Diverse tilpassete hefter i leseforståelse Regnbuen LØKO Aski Raski Kartlegging og vurdering Lese tekster høyt to og to for hverandre Underveisvurdering Carlsten leseprøve 40-ordsprøve Kartleggingsprøve Observasjon Elevsamtaler Utviklingssamtaler
Skole-Hjem samarbeid Skjema «hva kan du nå?» etter hvert kapittel i språkboka 3 Informasjon om Leselos og skolens leseplan Informasjon om lesestrategier, deles ut på utviklingssamtalen på høsten Informasjon om kartleggingsprøver Lesetips på ukeplanen om hvordan foreldre kan hjelpe barna videre i lesingen Utviklingssamtalene brukes bevisst også med tanke på leseprosessen Mål fra Kl 06 4.trinn Framføre tekster for medelever Lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse Bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære Finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon Leseopplæring Fra fonologiske til mer ortografiske strategier ved å: Øve bedre leseflyt og arbeid/modellere flere strategier i lese- og refleksjonsforståelse, slik at elevene blir i stand til å beherske lengre tekster og til slutt blir flytende lesere. Arbeide aktivt med ordforståelse for å utvide elevenes vokabular. Automatisering av konsonantforbindelser og diftonger. Lesing og arbeid med tekst i alle fag. Leselekser hver dag med ukentlige lesebestillinger. Leselyst og leseglede Lese- og læringsstrategier Høytlesing og lesekvart hver dag Bruke mye tid på leseaktiviteter Lettlestbøker tilgjengelig i klasserommet Bruke biblioteket Leseaksjon Skumlesing, nærlesing, letelesing Bison-blikket Nøkkelord VØL-skjema Tankekart Læresamtalen
Materiell Kartlegging og vurdering Skole-Hjem samarbeid Elle Melle Lesebok 4, Språkboka4 og «Les og forstå 4», nettstedet til Elle Melle, Salaby, Skolebiblioteket, Regnbuen 4, Aski Raski, Løko, Leseforståelse 3 og 4. Individuell og felles høring av leselekser Ukeslutt Skriftlige hjemmelekser ukentlig Trinn: Orientering på foreldremøte Lesebestillinger på ukeplanen. Individ: Utviklingssamtaler med fokus på leseutvikling Tilrettelagte leselekser Individuell oppfølging/kontakt med hjemmet ved behov Mål fra Kl 06 5.trinn Lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Bresentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving Lese enkle litterære tekster på svensk og dansk og gjengi innholdet Leseopplæring Leselyst og leseglede Sjangerlære: Eventyr Dikt Skjønnlitteratur Sakprosa Faktatekster Arbeid med ordliste og alfabetisering. Høytlesing Bruke skolens bibliotek, lese selvvalgte bøker Stillelesing i egen bok hver dag
Lese- og læringsstrategier Materiell Kartlegging og vurdering Skole-Hjem samarbeid Leseaksjon Læresamtalen Bison blikket Skumlesing, nærlesing, letelesing, lese for å lære Nøkkelord Tankekart Vølskjema Høytlesing Zeppelin lesebøker og språkbok Fagbøker Selvvalgte bøker Artikler i avis og på nett Ulike nettressurser Carlsten leseprøve høst og vår 40 ordsprøve Nasjonal prøve i lesing Elevsamtale med ukjent tekst Ukeslutt Elevene leser høyt for hverandre/presentasjoner Trinn: -Orientering på foreldremøte -Lesebestillinger på ukeplanen. Individ: -Utviklingssamtaler med fokus på leseutvikling -tilrettelagte leselekser -individuell oppfølging/kontakt med hjemmet ved behov Mål fra Kl 06 6.trinn lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving lese enkle litterære tekster på svensk og dansk og gjengi innholdet Leseopplæring Sjangerlære: Litterær samtale
Leselyst og leseglede Lese- og læringsstrategier Materiell Kartlegging og vurdering Skole-Hjem samarbeid Fantasyfortellinger Sketsj Skuespill Lese digitale tekster Intervju Dialekter Bruke skolens bibliotek, lese selvvalgte bøker Stillelesing Leseaksjon, lese- / lage tegneserier Avis i skolen Bokslukerprisen Skumlesing, nærlesing, letelesing Bison-blikket Nøkkelord VØL-skjema Tankekart Læresamtalen Zeppelin Fagbøker Avis i skolen Tegneserier Selvvalgte bøker Ulike nettressurser Elevvurderinger av utdrag av bøker (Bokslukerprisen) Ukeslutt Carlsten leseprøver 40 ords-prøve Elevsamtaler m/ lesing av ukjent tekst Observasjoner Presentasjoner i klassen ind. og i grupper Trinn: Orientering på foreldremøte Lesebestillinger på ukeplanen. Individ: Utviklingssamtaler med fokus på leseutvikling Tilrettelagte leselekser Individuell oppfølging/kontakt med hjemmet ved behov Mål fra Kl 06 7.trinn Lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster
Uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving Lese enkle litterære tekster på svensk og dansk og gjengi innholdet Leseopplæring Leselyst og leseglede Sjangerlære med sjangerbevissthet Saktekster Lese for å lære Tabeller, instruksjoner,bruksanvisninger og statistikk. Dikt Sammensatte tekster Filmkunskap Bildebøker for barn og voksne Litteraturkunskap med forfatterbesøk Lesestrategier Leseaksjon Diskusjon regler Argumenterende tekster Talekunst Reklame Erfare å lese nordiske tekster på orginalspråket. Samiske ord og uttrykk Leselekser hver dag. Bruke skolens bibliotek, lese selvvalgte bøker Høytlesing i spisetiden Stillelesing Lage klassebibliotek av bøker lånt på skolens eller kommunens bibliotek, eller fra elevenes egne bøker. Leseaksjon Besøk på et kommunalt bibliotek Lese- og læringsstrategier Skumlesing, nærlesing, letelesing Bison-blikket Nøkkelord Faktasetninger VØL-skjema Tankekart Utvidet tankekart To-og trekolonnenotat
Materiell Kartlegging og vurdering Skole-Hjem samarbeid Læresamtalen Sammendrag Referat Zeppelin, Agora, God i ord Fagbøker Løko og annet individualiserende materiell Ulike nettressurser Selvvalgte bøker Oppslagsverk Skolens bibliotek/kommunalt bibliotek Nysgjerrigper Aviser og ukeblader Tegneserier Ukeslutt Carlsten leseprøve (høst og vår) 35 ords prøve Elevsamtale Egenvurdering Observasjon Eksempeloppgaver fra nasjonale prøver (udir.8.trinn) Leselekse hver uke i norsk lesebok, egen skjønnlitterær bok eller fagbok fra andre fag Lesestrategier og leseutvikling er tema på foreldremøte og utviklingssamtaler Orientering på ukeplanene om ukens lesemål Ukentlige lesebestillinger som involverer foreldrene i leseopplæringen.