repo001.docx 2012-03-2914 OPPDRAGSGIVER: HEIMDAL BOLIG AS Utbygging Øvre Solberg boligfelt- Viltvurdering OPPDRAGSNUMMER 585561 SWECO NORGE AS, AVD. MILJØ TRONDHEIM LISE RISSTAD OG TORSTEIN RØD KLAUSEN
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde Utarbeidelse og godkjenning av viltrapport Prosjekt/ kontrakt: Utarbeidet av: Utbygging Øvre Solberg boligfelt-viltvurdering Lise Risstad og Torstein Rød Klausen Dato: 27.05.2014 Godkjent av: Per Ivar Bergan Signatur/ dato: 1 (22)
Sammendrag Heimdal Eiendom AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Øvre Solberg boligområde, som ligger vest for Lundåsen i Trondheim, langs FV 841 (Ringvålveien). Området er i kommuneplanens arealdel 2012-2024 avsatt til fremtidig boligbebyggelse, men også hensynsone viltkorridor. Planforslaget skal derfor redegjøre for hvordan hensyn til vilt skal ivaretas ved en utbygging. Hvordan henger øvre Solberg sammen med omkringliggende områder for vilt? Øvre Solberg ligger i et viltområde med regional stor verdi (Thingstad og Daverdin) og er registrert som viktige beiteområder for elg og rådyr (Naturbase). Dette viltområdet henger sammen med Viltkorridoren Leinstrandkorridoren, som har regionalt svært stor verdi/ nasjonalverdi (Thingstad og Daverdin). Leinstrandkorridoren er den best fungerende viltkorridoren av to gjenværende korridorene som gjør det mulig for vilt å forflytte seg fra Byneshalvøya/ Bymarka og østover mot Klæbu og Melhus. Vi antar at hvovedtrekket av vilt ikke går inn i selve planområdet for Øvre Solberg, men at dette går vest for planområdet. Øvre Solberg antas likevel å ha verdi for vilt, da særlig som beiteområde. For å ivareta viltets muligheter for fortsatt bruk av deler av området, samt sørge for fremtidige trekkmuligheter ned mot Leinstrandkorridoren, settes det av en hensynssone for naturmiljø nordvest i planområdet. Konsekvenser for vilt ved utbygging av Øvre Solberg boligområde Boligbygging vil i stor grad fortrenge vilt fra boligdelen av planområdet. Den skremselseffekten menneskelig aktivitet har på vilt, vil medføre at skye dyr unngår områder med menneskelige forstyrrelser. Samtidig vet vi at hjortevilt har en tendens til å følge sine faste bevegelsesmønster generasjon etter generasjon. Dette innebærer at enkelte individer fortsatt vil frekventere dette området. Dette kan medføre økte konflikter mellom mennesker og vilt. Vi antar at utbyggingen av Øvre Solberg i liten grad vil påvirke viltets bruk av Leinstrandkorridoren. Hoveddelen av vilt som beveger seg gjennom Leinstrandkorridoren bruker området vest for planområdet. Utbyggingen av Øvre Solberg og den påfølgende økte menneskelige aktiviteten kan likevel føre til at færre dyr går over Ringvålveien mellom Østre Solberg og Leinstrandkorridoren. I følge hjorteregisterets registreringer over fallvilt er det lite påkjørsler av vilt i området Øvre Solberg i dag. Men med en boligbygging av den størrelsen det legges opp til her, vil trafikken i området øke. Hovedvekten av trafikk vil trolig gå mellom avkjøring til boligområdet og mot Heimdal, det vil si øst for planforslagets hensynsone. Likevel må man kunne påregne at økt trafikk kombinert med vilt som har fått innskrenket sine leveområder kan medføre en økt fare for påkjørsler. Anbefalte avbøtende tiltak For å ivareta viltets muligheter for fortsatt bruk av deler av området, samt sørge for fremtidige trekkmuligheter ned mot Leinstrandkorridoren, settes det av en hensynssone for naturmiljø nordvest i planområdet. Hensynsonen har en bredde på 70-120 meter og har en naturlig avgrensning i terrenget. For å opprettholde muligheter for skjul bør vegetasjonen i hensynssonen beholdes. Området ned mot Ringvålveien bør være bevokst med vegetasjon så langt ned mot veien som det lar seg gjøre samtidig som trafikksikkerheten ivaretas. Den østlige delen av hensynsonen grenser inn mot det planlagte boligområdet. For at viltet skal skjermes fra forstyrrelser i boligfeltet, er det viktig at det opprettholdes en vegetasjonsskjerm mellom hensynsonen for naturmiljø og boligfeltet. Ved å ha et tilstrekkelig bredt belte med noe p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde tettvokst vegetasjon/ trær vil viltet kunne skjermes for støy, lys og andre forstyrrelser fra boligfeltet. Det er i dag en naturlig vegetasjonsskjerm i dette området. Det foreslås at vegetasjon her beholdes og at man lar det komme naturlig tilvekst. Det vil i praksis si at det ikke er behov for beplantning, men at det ikke må foretas inngrep i dette området under anleggsfase eller i ettertid. Menneskelig aktivitet har en skremselseffekt på vilt. Det anbefales derfor at menneskelig aktivitet styres bort fra hensynsonen. Den eksisterende stien fra planlagt boligområde og inn i hensynsonen foreslås derfor fjernet. Den kan eventuelt legges om slik at den blir gående langs skogholtet nord for planområdet. Det anbefales å anlegge en alternativ tursti til marka langs østsiden av planområdet i stedet (som vist i Figur 11). For å trekke folks oppmerksomhet mot denne vegen foreslås det at det opparbeides bålplass med evt. gapahuk eller liknende. For å styrke og ivareta reguleringsplanens hensynsone for naturmiljø i fremtiden må denne sees i sammenheng med tilgrensende viltområder som blant annet Leinstrandkorridoren og byggeaktivitet i nærheten av disse områdene. Viltets trekkmuligheter kan styrkes ved at vilthensyn ivaretas i forbindelse med reguleringsplanen for det planlagte Solberg og Røan massedeponi som ligger like sørvest for planområdet. 3 (22)
Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål og problemstilling 5 1.3 Arbeidsbeskrivelse og metode 6 2 Situasjonsbeskrivelse - Dagens arealbruk 7 2.1 Beliggenhet 7 2.2 Planstatus 7 2.3 Dagens arealbruk 8 3 Beskrivelse av tiltaket 9 3.1 Planområdet 9 4 Generelt om vilt og viltkorridorer 11 4.1 Tap av leveområder en utfordring for viltet og storsamfunnet 11 4.2 Krav til viltkorridorer bredde, kontinuitet, lengde og knutepunkter 11 4.3 Forstyrrelser 11 5 Utredning 12 5.1 Viltsituasjonen i Trondheim 12 5.2 Hvordan henger Øvre Solberg sammen med omkringliggende områder for 12 5.3 Konsekvenser for vilt ved utbygging av boliger i Øvre Solberg 15 5.3.1 Effekt på viltets bruk av planområdet -mulige konflikter mellom vilt og beboere i Øvre Solberg 15 5.3.2 Effekt på viltets trekkmønster 15 5.4 Samlet belastning 16 6 Anbefalinger 19 6.1 Generelle anbefalinger 19 6.2 Hvordan viltkorridoren kan ivaretas og styrkes i fremtiden 20 6.3 Forslag til rekkefølgebestemmelser som skal ivareta vilthensyn 21 7 Referanser 22 p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Sweco har på forespørsel fra Heimdal Eiendom AS, fått i oppdrag å gi en vurdering av konsekvenser for vilt ved utbygging av Øvre Solberg boligområde. Sweco har gjennomført oppdrag i forbindelse med naturmiljø generelt og vilt spesielt ved flere utbyggingsplaner i Trondheim og i nabokommunene. Vi er derfor kjent med problematikken omkring viltkorridorer og utbygging av boliger og samferdselsanlegg. Arbeidet er utført av Lise Risstad og Torstein Rød Klausen. Lise Risstad har mastergrad i Naturforvaltning fra Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås og har tidligere jobbet som arealplanlegger med særlig ansvar for miljø og oppfølging av naturmangfoldloven i Melhus kommune. Torstein Rød Klausen er utdannet biolog fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim og har jobbet i Sweco siden 2012. 1.2 Formål og problemstilling Naturmangfoldlovens 8 stiller krav om at alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Samtidig innebærer 10 krav om at økosystemtilnærming og samlet belastning skal vurderes. Denne rapporten skal bidra til at beslutningstagere får den nødvendige kunnskap om naturmangfoldet slik at naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) ikke trenger å komme til anvendelse. Sweco har fått i oppdrag å gjøre en vurdering av hvilke konsekvenser utbygging av Øvre Solberg boligområde vil ha for vilt og viltets trekkmuligheter etter endt utbygging. Samtidig skal det legges vekt på hvilke tiltak som kan gjennomføres for å forbedre viltets vilkår i forbindelse med utbyggingen. Utredningen tar utgangspunkt i Trondheim kommune sine krav til redegjørelse som er nedfelt i skriv datert 7.11.2013 under avsnitt Råd om det videre arbeidet. Her går det frem at rapporten skal redegjøre for følgende forhold: Hvordan viltkorridoren kan ivaretas og styrkes i fremtida Hvordan viltkorridoren henger sammen med omkringliggende områder for vilt Avbøtende tiltak dersom hensynssonen for naturmiljø i reguleringsplanen foreslås smalere enn hensynssonen i arealdelen Anbefalt utstrekning på viltkorridoren uavhengig av foreløpig forslag til plangrense Konsekvenser for vilt ved utbygging av boliger Forslag til rekkefølgebestemmelser for å sikre at vilthensyn blir ivaretatt For å oppfylle naturmangfoldlovens krav, samt besvare de spørsmålene som er stilt av Trondheim kommune, vil vi redegjøre for totalsituasjonen for viltet i Trondheim, da med særlig vekt på den berørte viltkorridoren. Deretter vil vi fokusere på selve utbyggingsområdet og komme med vurderinger i forhold til den planlagte utbyggingen her. 5 (22)
1.3 Arbeidsbeskrivelse og metode Innledende arbeider Eksisterende skriftlig materiell fra Trondheim kommune, relevante utredninger på vilt, samt tilgjengelig informasjon i offentlige databaser, artskart, naturbase, hjorteviltportalen etc. er gjennomgått. Et skriv fra Trondheim Viltråd/ Leinstrand Grunneierlag er også tatt med i vurderingene. Befaring/ feltarbeid Det ble foretatt befaring i området torsdag 16.1.2014. Det var klart vær, med noe sol, -4 C o og noe vind. Det lå noe snø på bakken. Befaring ble foretatt av Torstein Rød Klausen og Lise Risstad. Kart over befaringsruten vises i Figur 1. Figur 1: Befaringsruter for Torstein Rød Klausen og Lise Risstad den 16.1.2014. Registrert med GPS. p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde 2 Situasjonsbeskrivelse - Dagens arealbruk 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger vest for Lundåsen, langs FV 841 (Ringvålveien) og grenser inn til Bymarka. Planområdets beliggenhet vises i Figur 2. Figur 2: Planområdets beliggenhet. 2.2 Planstatus I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er området avsatt til fremtidig boligbebyggelse, hensynssone viltkorridor og rekreasjon og friluftsliv (Figur 3). Markagrensa Hestsjøen Øvre Solberg Klett te6 Figur 3: Planstatus ved Øvre Solberg 7 (22)
2.3 Dagens arealbruk Området benyttes i dag som landbruksområde og består hovedsakelig av dyrkamark og beiteområder. Det ligger noen bygninger i planområdet. Enkelte av disse vil bli fjernet ved utbygging. Befaring i området gav et inntrykk av at deler av planområdet er mye brukt som friluftsområde av lokalbefolkningen. Det var mye spor etter både mennesker og hunder i snøen. Dette gjaldt både på beiteområdene i planområdet, men særlig den nordvestre delen av planområdet, ved Nordmyra. Det går en sti fra dyrkamarka nordvest inn mot myra, som så ut til å være mye brukt av turgåerne. Figur 4: viser bilder fra planområdet. Figur 4: Bilder fra planområdet. A: Fra Ringvålveien, oppover langs den planlagte innkjørselen til boligfeltet. B: Beite østlig del av planområdet C: Nordover langs østgrensen av planområdet. D: Beite i vestlig del av det planlagte boligområdet. E: Planområdet med reguleringsplanenes hensynssone for naturmiljø i bakgrunnen. F: Den sørvestre delen av Nordmyra. p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 Planområdet Planområdets er begrenset av Ringvålveien i sør, Lundåsen i øst og Nordmarka i nordvest. Planområdets størrelse er på 104 daa, dersom en ikke inkluderer vei/ gang- og sykkelvei. Boligene er planlagt i den sentrale delen av feltet. Den nordvestre biten av planområdet er satt av som hensynssone for naturmiljø. Det er planlagt en barnehage på nordøstsiden i planområdet (Figur 5). Det legges opp til høy utnyttelsesgrad med ca. 6 boenheter per daa. Det skal hovedsakelig bygges rekkehus, men også noen blokker. Orientert mellom sørvest og nordøst i området er det planlagt en stripe med grønnstruktur og gangvei. 9 (22)
Figur 5: Kartet viser planområdet slik det foreligger i prosjekteringsgrunnlaget (15.05.2014). Gule områder er planlagt boligbebyggelse, mens det mørkegrønne mellom boligene er uteoppholdsareal. Nordvest i planområdet, hvor det går en kraftlinje, er det planlagt hensynssone for naturmiljø. p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde 4 Generelt om vilt og viltkorridorer 4.1 Tap av leveområder en utfordring for viltet og storsamfunnet Endret arealbruk som medfører reduksjon og fragmentering av naturområder gir dårligere livsvilkår vilt. Artene som er avhengig å kunne bevege seg over større områder er spesielt utsatt for arealendringer. For disse artene er det avgjørende at det opprettholdes viltkorridorer slik at dyrene kan forflytte seg uten å måtte passere store barrierer. Viltkorridorene må inneholde skjul for dyr, i form av vegetasjon. Hjortevilt er blant de artene som har store arealkrav, og brukes derfor ofte som indikatorer på om viltkorridorer er funksjonelle. 4.2 Krav til viltkorridorer bredde, kontinuitet, lengde og knutepunkter Korridorens lengde, bredde, kontinuitet og tilgjengelige knutepunkter er viktige parametere for viltkorridorer (Andreassen m.fl.1995). Smale korridorer blir påvirket av kanteffekter fra omkringliggende områder og gjør dyrene mer utilpass, mens brudd i korridoren kan redusere eller forhindre viltets bevegelse. Brudd i form av beitemark er imidlertid noe enklere å forsere. Brudd kan brytes opp med egnede resthabitater med skog i landskapet (Thingstad og Daverdin 2012). En kort korridor kan benyttes daglig, mens lengre korridorer benyttes helst av individer som er i spredningsfasen eller under sesongvandring. Knutepunkter er en utvidelse av habitatet hvor dyret kan hvile når det er på vandring, og er viktig for dyr på lengre vandringer. Knutepunktene vil da særlig nyttes til dagflukt. En korridor bør tilstrebes å ha mest mulig rettstrekning som føyer seg naturlig inn i terrenget (Thingstad og Daverdin 2012). Dersom dyrene må bevege seg over åpne områder må skogklynger som gir skjul være innen synsrekkevidde. Trekkdyr følger gjerne de samme rutene år etter år, generasjon etter generasjon. Når disse rutene blir nedbygd, kan de individene som fortsetter å følge disse rutene forville seg inn i bebyggelsen med de konsekvensene dette medfører. Andre individer vil utvikle unnvikelsesadferd og slutte å benytte seg av disse områdene som oppfattes som farlige. Dette kan medføre økt tetthet av dyr andre steder, noe som igjen kan føre til redusert beitegrunnlag i de gjenværende områdene, og økt konflikt mellom dyr og storsamfunn. 4.3 Forstyrrelser Menneskelig tilstedeværelse gir en sterk fryktstimulus for hjortevilt. Mekaniske elementer som biler og fly oppfattes trolig som såpass abstrakt at dyrene i mindre grad frykter disse, med mindre de kommer for nært og overraskende (Andersen m.fl.1994). Hjortevilt kan til en viss grad tilvennes menneskelig aktivitet, men dette er igjen først og fremst ovenfor tekniske og mekaniske forstyrrelser og ikke mennesket i seg selv. Det er lettere for dyrene å tilvenne seg aktivitet der mennesker beveger seg etter faste stier og veger. Det er også vist at amerikansk elg og hjort opptrer mindre vanlig i et område på ca. 250 meter fra hver side av trafikkert veg (Witmer og de Calesta 1985). Studier viser at dyrene kan utvikle unnvikelsesadferd rundt forstyrrelseskilder. Det vil si at dyrene skyr disse områdene. Dyr som utvikler denne type unnvikelsesadferd får i realiteten redusert sitt leveområde i større omfang enn det selve inngrepsområdet utgjør (Thingstad og Daverdin 2012). 11 (22)
5 Utredning 5.1 Viltsituasjonen i Trondheim Trondheim har et nokså rikt dyreliv med vel 300 registrerte viltarter. 80 % av disse er fuglearter, mens de resterende hovedsakelig er pattedyr og et fåtall amfibier og krypdyr. (Trondheim kommune, 2013). Trondheim har en relativt tett bestand med rådyr, og en elgbestand anslått til å være på 200-300 dyr. Hjortedyr er trekkdyr som kan forflytte seg over relativt store geografiske områder. Selv om elgstammen i Trondheim kommune regnes for å være nokså stasjonær, har de relativt store arealkrav og vil forflytte seg mellom dagleie og ulike beiteområder. På vinteren er det noe trekk fra snødekte områder i høyereliggende strøk ned til lavereliggende terreng. 5.2 Hvordan henger Øvre Solberg sammen med omkringliggende områder for vilt? Trondheim og Trondheimsregionen er generelt i sterk vekst. Det er en utfordring å ivareta viltinteresser samtidig som Trondheim og omegn vokser. For å kartfeste viktige viltområder er det utarbeidet et viltkart for Trondheim kommune. Øvre Solberg ligger i et viltområde med regional stor verdi (Thingstad og Daverdin 2012) og er registrert som viktige beiteområder for elg og rådyr (Naturbase). Dette viltområde henger sammen med viltkorridoren Leinstrandkorridoren (Figur 6) som har regionalt svært stor verdi/ nasjonal verdi (Thingstad og Daverdin 2012). Leinstrandkorridoren er ca. 10 km lang og strekker seg fra Ringvålveien og går videre over Leinstranda, E6 i Lersbakkene til Torgård og Tillermarka, samt Melhus og Klæbu kommuner. Leinstrandkorridoren er en av to gjenværende viltkorridorer som gjør det mulig for vilt å trekke fra Bymarka/Byneshalvøya og til områder lenger øst i kommunen, samt Melhus og Klæbu. Det er særlig området sør for FV 841 fra og med Rørdal til Heimdal, og arealene nord for planområdet som benyttes mye som beiteområder for hjortevilt (Naturbase). Deler av Nordmyra inngår i planområdet. Myra er i sin helhet registrert som leveområde for salamander med status regionalt viktig. Øvre Solberg kan dermed sies å være omgitt av viktige viltområder, men også Øvre Solberg i seg selv har en verdi for vilt. På befaring ble det observert mye rådyrspor i planområdet, spesielt i den nordre delen hvor det er planlagt hensynssone for naturmiljø. Her ble det også observert spor etter hare. En del rådyrspor ble også observert i skogholtet fra FV 841 opp langs den østre siden av planområdet. Det ble observert spor etter elg på jordet like ved den planlagte barnehagen. Øvre Solbergs planstatus som hensynssone viltkorridor gjør det naturlig å anta at Øvre Solberg kan fungere som en forlengelse av Leinstrandkorridoren hvor dyrene beveger seg fra Leinstrandkorridoren og videre innover i Bymarka. For å komme seg fra Leinstrandkorridoren og over til Øvre Solberg må viltet imidlertid passere FV 841 i et relativt åpent terreng med noe bebyggelse. Passering her vil trolig innebære en såpass stor barriere for viltet at vi ikke anser dette for å være hovedtrasé. Denne antagelsen styrkes også av uttalelse fra Leinstrand jaktlag, som i sin uttalelse mener at trekkruten til hjorteviltet går fra leveområdene i Svartdalen/Rørdalen nordvest mot Benberg/Rørmyra. Viltet går i følge jaktlaget opp mot fra Rørdalen mellom småbruket Jelleinlykkja og gården Rørdal vest for planområdet (Figur 7). p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde Hestsjøen Øvre Solberg Leinstrand korridoren Figur 6: Kartutsnitt fra viltkart av Thingstad og Daverdin. Kartutsnittet viser Øvre Solberg sett i forhold til Leinstrandkorridoren. Leinstrandkorridoren markert med rødt og har status som regionalt svært viktig/ nasjonalt viktig. Øvre Solberg ligger i viltområde som er merket grønt og har status som regionalt viktig. (Thingstad og Daverdin 2012). 13 (22)
Figur 7: Kartet viser en grov skisse over den sannsynlige hovedtrekkruten for vilt gjennom Leinstrandkorridoren. p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde 5.3 Konsekvenser for vilt ved utbygging av boliger i Øvre Solberg Kapittel 4 gir en kort redegjørelse for vilt generelt. For å kunne si noe om konsekvensene en utbygging av Øvre Solberg vil ha for viltet, må fakta om vilt sees opp mot viltets bruk av området i dag. For å kunne gi en faglig god vurdering av utbyggingen, samt tilfredsstille krav til vurdering av økosystemtilnærming og samlet belastning i naturmangfoldlovens 10, kan vi ikke bare se isolert på utbygging av Øvre Solberg, men må også se på sumvirkningen av ulike tiltak i nærområdet. 5.3.1 Effekt på viltets bruk av planområdet -mulige konflikter mellom vilt og beboere i Øvre Solberg Det konkrete utbyggingsområdet vil gå ut over viltets bruk av området som beiteareal. Den skremselseffekten menneskelig aktivitet har på vilt, vil medføre at skye dyr unngår områder med menneskelige forstyrrelser. Samtidig vet vi at hjortevilt har en tendens til å følge sine faste bevegelsesmønster generasjon etter generasjon. Dette innebærer at individer fortsatt vil frekventere dette området, noe som også kan medføre økte konflikter mellom mennesker og vilt. Særlig i snørike vintre har viltet en tendens til å trekke ned fra de høyereliggende skogsområdene for å finne mat. Befaringen tydet på at vilt i dag benytter seg av store deler av planområdet, men sannsynligvis er det området helt nordvest som blir mest brukt ettersom det er en del trær, og dermed skjul der. Mengden dyrespor som ble observert i dette området under befaring ga også en indikasjon på dette. Planforslaget legger opp til at det opprettholdes en hensynssone for naturmiljø i dette området. Dette vil være et godt tiltak for å ivareta viltets trekkmuligheter og dempe eventuelle konflikter mellom vilt og befolkning. Dette forutsetter imidlertid at man klarer å opprettholde hensynssonens funksjon. Et viktig tiltak for å få til dette vil være å styre menneskelig ferdsel mest mulig vekk fra hensynssonen. Mye ferdsel, spesielt med hund, kan virke avskrekkende på vilt. Det vil kunne resultere i at hensynssonens funksjon blir forringet, men det er imidlertid ikke grunn til å tro at bruken opphører helt. I følge hjorteregisterets registreringer over fallvilt er det lite påkjørsler av vilt i området Øvre Solberg i dag, men med en boligbygging av den størrelsen det legges opp til her vil trafikken i området øke. Hovedvekten av trafikk vil gå mellom avkjøring til boligområdet og mot Heimdal, det vil si øst for hensynsonen. Likevel må man kunne påregne at økt trafikk kombinert med vilt som har fått innskrenket sine leveområder kan medføre en økt fare for påkjørsler. 5.3.2 Effekt på viltets trekkmønster Øvre Solberg er en forlengelse av Leinstrandkorridoren. Veier og bebyggelse kan fungere som barrierer for vilt som forflytter seg. Fylkesvei 841 ligger mellom Leinstrandkorridoren og Bymarka, og skiller planområdet Øvre Solberg fra viltkorridoren. Passasjen mellom Østre Solberg og resten av Leinstrandkorridoren fremstår i dag som lite attraktiv for vilt, ettersom dyrene må krysse veien med lite skjul (Figur 8). Vi finner det lite sannsynlig at utbyggingen av Øvre Solberg vil påvirke viltets bruk av Leinstrandkorridoren i vesentlig grad, siden hoveddelen av vilt som beveger seg gjennom Leinstrandkorridoren trolig bruker området vest for planområdet. Utbyggingen av Øvre Solberg og den påfølgende økte menneskelige aktiviteten kan likevel føre til at færre dyr går over Ringvålveien mellom Østre Solberg og Leinstrandkorridoren. 15 (22)
Figur 8: Ringvålveien ved krysningspunktet mellom hensynssonen for naturmiljø i planområdet og Leinstrandkorridoren lenger sørvest. 5.4 Samlet belastning For å kunne gi en vurdering av samlet belastning har vi tatt utgangspunkt i planinnsyn for Trondheim kommune. Her har vi fått oversikt over planlagte tiltak, dvs. reguleringsplaner som er under arbeid, samt vedtatte reguleringsplaner som fortsatt ikke er realisert (Figur 10). I kommuneplanens arealdel er Øvre Solberg i sin helhet avsatt til fremtidig boligbygging. Det vil si at også området øst for denne planens avgrensing vil bli bygd ut og bindes sammen med eksisterende boligområde på Lundåsen. Sørvest for planområdet utarbeides det reguleringsplan for massedeponi (Figur 9). Hensikten her er å kunne ta unna noe av masseoverskuddet som er i Trondheim og Trondheimsregionen for øvrig. Etter endt deponering skal området tilbakeføres til tidligere arealformål som er LNFområde. Massedeponeringen skal foregå på et relativt stort areal med et fyllingsvolum på inntil to millioner m 3 og med en fyllingshøyde på inntil 15 meter. Deponering av masser er planlagt utført etappevis, slik at det kan dyrkes på de deler hvor det ikke foregår deponering. Det er også planlagt å åpne bekken som ligger i østlig del av planområdet, dvs. den bekken som renner ned fra Øvre Solberg. I følge planprogram er det ikke stilt krav om utredning av viltinteressene i området. Man må imidlertid påberegne at anleggsaktivitet vil gi en skremselseffekt på vilt i den perioden arbeidet pågår. Tidshorisont for oppfylling av masser er anslått til å være maks 15 år, men statusen på disse planene er så vidt vi vet noe uklart. p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde I disse dager pågår arbeid med realisering av detaljregulering av Heimdalsvegen, Fv 900 gangog sykkelveg. Arbeidet her er svært omfattende siden det blant annet arbeides med kvikkleiresikring. Dette medfører til dels store terrenginngrep med hogst og masseforflytning. Man må anta at dette arbeidet vanskeliggjør tradisjonelle trekkveier så lenge arbeidet står på. I praksis vil dette si at viltets trekkmuligheter mellom øst og vest i Leinstrandkorridoren for tiden er redusert. Reguleringsplan E6 sør, Jaktøyen-Sandmoen, skal etter planen ha byggestart i løpet av 2015. Her legges det opp til bygging av viltovergang, som på sikt vil kunne gi en vesentlig forbedring av Leinstrandkorridoren. Fra E6 går hovedtrekket sørover og fortsetter sør og øst. Viltovergangen vil bli lagt i området hvor tettheten av kryssende vilt er størst. Erfaringer fra Gardermobanen har vist at viltoverganger som legges til områder som vanligvis benyttes til viltkryssing fungerer best. I så måte synes plasseringen av denne viltovergangen å være god (Bergan og Nastad 2006). Hensynssone for naturmiljø, Øvre Solberg Planlagt massedeponi Figur 9: Panoramabilde over det planlagte massedeponiet, med den nordvestre delen av planområdet til Øvre Solberg helt til høyre på bildet. Område avsatt til fremtidig boligbygging 17 (22)
agt viltovergang Figur 10: Øverste bilde viser oversikt over planlagte reguleringsplaner. Gul pil viser hovedretning for vilttrekket, men ikke vilttrekkets fulle omfang. Nederste bilde viser vedtatte reguleringsplaner ved Leinstrandkorridoren. p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde 6 Anbefalinger 6.1 Generelle anbefalinger Hensynssonen for naturmiljø i planforslaget til reguleringsplanen Planforslaget legger opp til en hensynssone nordvest i planområdet, mellom Nordmyra og Ringvålveien. En av hensiktene med dette er å ivareta viltets trekkmuligheter fra Leinstrandkorridoren og inn i Bymarka via Øvre Solberg. Hensynssonen består av treklynger og noe spredt vegetasjon på myra. Det vil bli et belte uten vegetasjon ved kraftlinjen, men ellers bør så mye som mulig av vegetasjonen beholdes i den fremtidige hensynssonen for å opprettholde kontinuiteten. Området ned mot Ringvålveien bør være bevokst med vegetasjon så langt ned mot veien som det lar seg gjøre samtidig som trafikksikkerheten ivaretas. Viltkorridorer bør ideelt sett være så brede som mulig for at viltet skal benytte seg av disse. Den avsatte hensynssonen i planforslaget er mellom 70-100 meter bred. I nordvest grenser den inn mot bratt skogsterreng hvor det er blitt drevet noe hogst. Sørøstlig avgrensing går inn mot det planlagte boligområdet. Planforslaget har tatt hensyn til terrengform og avgrensningen til hensynssonen har, slik vi ser det, fått en naturlig avgrensing med tilfredsstillende bredde. Grøntbelte/ vegetasjonsskjerm på grensen mellom hensynssonen og boligområdet For at boligområdene ikke skal virke for forstyrrende på viltet, er det viktig å opprettholde et skille mellom boligene og hensynssonen for naturmiljø. Ved å ha et tilstrekkelig bredt belte med noe tettvokst vegetasjon/ trær, vil viltet kunne skjermes for støy, lys og andre forstyrrelser fra boligfeltet. Det er i dag en naturlig vegetasjonsskjerm i dette området. Det foreslås at vegetasjon her beholdes og at man lar det komme naturlig tilvekst. Det vil i praksis si at det ikke er behov for beplantning, men at det ikke bør foretas inngrep i dette området hverken under anleggsfase eller i ettertid. Dersom vegetasjonen allikevel blir forstyrret under anleggsarbeidet bør det tilrettelegges for naturlig revegetering. Hvis det må tilplantes, må en velge treslag som finnes naturlig i området. Styrt menneskelig aktivitet Det går en sti fra det planlagte boligområdet og mot nordvest inn i Nordmyra. Ettersom området ser ut til å være mye brukt av turgåere, kan det å legge til rette for at turgåere skal bruke en annen sti, redusere trafikken i området. Et alternativ er å anlegge tursti til marka langs østsiden av planområdet i stedet, som vist i Figur 11. For å trekke folks oppmerksomhet denne vegen foreslås det at det opparbeides bålplass med evt. gapahuk eller liknende. Den eksisterende stien som går nordvest fra det planlagte boligområdet, anbefaler vi å legge langs skogholtet som ligger nord for planområdet, i stedet for ut i myra. Dette vil begrense den menneskelige trafikken ut i selve hensynssonen. Vilt reagerer mindre på menneskelig aktivitet dersom den følger faste ruter. 19 (22)
Figur 11: Planlagte og mulige miljøtiltak ved Øvre Solberg og det planlagte massedeponiet vest for Ringvålveien. 6.2 Hvordan viltkorridoren kan ivaretas og styrkes i fremtiden Hensynssonen for naturmiljø i Øvre Solberg For at viltkorridorer skal fungere er det som tidligere beskrevet en del premisser som legges til grunn. De viktigste er korridorens kontinuitet, bredde og muligheter for skjul. Det vil si at de anbefalinger som er gitt for hensynssonen for naturmiljø i Øvre Solberg også må følges opp i tiden fremover. Det bør gå klart frem i kommunens arealplan at fremtidige byggetiltak ikke skal forkomme i dette området. Arealkategorien hensynssone viltkorridor i arealplanen bør beholdes. Det bør ikke drives hogst i området. Byggegrense i vestre del av planområdet, det vil si inn mot hensynssonen for naturmiljø, må respekteres. Eventuelle fremtidige dispensasjoner fra denne bør ikke tillates. Vegetasjon/ beplantning mellom byggegrense og hensynssonen for naturmiljø må bestå slik at denne fungerer som skjerming mellom boligområdet og hensynssonen. p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx
Heimdal Eiendom AS Viltrapport- Utbygging Øvre Solberg boligområde For å si hvordan viltkorridoren skal styrkes og ivaretas i fremtiden har det liten hensikt å kun se isolert på Øvre Solberg. For at korridoren i området skal ha noen funksjon må man se på viltområdene i sin helhet. I dette tilfellet blir det naturlig å se på tilstøtende reguleringsplaner, samt Leinstrandkorridoren for øvrig. Planlagte massedeponi ved Solberg og Røan ligger sørvest for Øvre Solberg og grenser inn mot hensynssonen for naturmiljø. Av planprogrammet fremgår det at det er tenkt å anlegge grønnstruktur på nordsiden av deponiet langs veien. Bekken som går fra planområdet Øvre Solberg og videre under Ringvålveien er planlagt åpnet og skal gå gjennom grønnstrukturen. For å få en best mulig viltkorridor i dette området, bør planene for Øvre Solberg og massedeponiet sees i sammenheng, slik at man får mest mulig sammenhengende vegetasjon som gjør det attraktivt for viltet å bevege seg i og mellom disse områdene. Vi har illustrert dette i figur 11. For Leinstrandkorridoren for øvrig ser vi at det flere steder er relativt stor bygge-/ anleggsaktivitet i og ved korridoren. Med tanke på at dette er den best fungerende (muligens den eneste fungerende) viltkorridoren av to gjenværende korridorer som gjør det mulig for vilt å forflytte seg fra Byneshalvøya/ Bymarka og østover mot Klæbu og Melhus, er dette noe bekymringsfullt. Bygging av viltovergang ved Storler i forbindelse med bygging av E6 Sør, vil gi en vesentlig forbedring av korridoren, men dette betinger at man også følger opp med å ivareta viltkorridoren i sin helhet i fremtiden. 6.3 Forslag til rekkefølgebestemmelser som skal ivareta vilthensyn Før anleggsarbeidet starter skal vegetasjonsskjermen (vist som kantsone med vegetasjon, Figur 11) mellom hensynssonen for naturmiljø og planlagt bebyggelse defineres. Den eksisterende turstien bør fjernes, eventuelt omdirigeres til å gå langs skogholtet nord for planområdet. Området bør markeres slik at inngrep i området forhindres. Hogst eller inngrep i grøntskjermen skal ikke forekomme, men det bør legges til rette for naturlig vegetering. Før første bolig tas i bruk bør tursti og bålplass øst i planområdet være ferdig opparbeidet. 21 (22)
7 Referanser Andersen, R. Linell, John D. C., Reitan A., Berntsen, F., Langvatn, R. 1994: Militær aktivitets innvirkning på hjortevilt. NINA oppdragsmelding nr. 316. Andreassen, H.P., Fauske, J., og Steinset, O.K. 1995. Linære habitater. Opprinnelse, funksjon, struktur og forvaltningshensyn. Bergan, P. & Nastad, A. 2006: Ivaretakelse av vilttrekk ved utbygging av Torgårdområdet i Trondheim. Rapport Sweco Grøner Nellemann, C. & Vistnes, I. 2001. Når mennesket forstyrrer dyr. En systematisering av forstyrrelseseffekter. Villreinen. Trondheim kommune 2013: Kommuneplanens arealdel 2012-2024, Planbeskrivelse, vedtatt 21.3.2013. Trondheim kommune 2013: Temaplan for naturmiljøet i Trondheim- bærekraftig forvaltning mot 2020, utgitt av byutvikling, Trondheim kommune. Vedtatt av bystyret 24.04.2013. Trondheim kommune v/ Miljøenheten 2009:Faktaark nr. 31: Elgen- betyr mer enn kjerringa for jegeren-uønska av hageeieren og bilføreren. Thingstad, P. G. og Daverdin M. Viltområdekartlegging i Trondheim kommune. Zoologisk notat 2012-3. NTNU. Witmer, G. W. og decalesta, D. S.1985: Effects of forest rads on habitat use by Roosevelt elk. Databaser og andre kilder Databaser og andre kilder: Artsdatabanken. Artskart, http://artskart.artsdatabanken.no/ Artsdatabanken. Artsportalen, http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ MiljøDirektoratet.Naturbase:http://www.miljødirektoratet.no/no/Tjenester-ogverktøy/Database/Naturbase/ p:\251\585561 viltvurdering solbergåsen\08 rapporter\rapporter\solbergåsen viltvurdering.docx