Kjøp av eigedom g.nr 200 b.nr 26

September 2008 Kjøp av eigedom g.nr 200 b.nr 26 Hordaland fylkeskommune Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Member of Deloitte Touche Tohmatsu

Innhald NK OK PK fååäéááåö KKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKP _~âöêìååkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkp c êéã äkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkp QK jéíççé KKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKQ 4.1 Dokumentstudie... 4 4.2 Intervju... 4 4.3 Verifisering... 4 RK oéöéäîéêâkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkq 5.1 Innleiing... 4 5.2 Regelverket for offentlege innkjøp... 4 5.3 Regelverk for offentleg støtte... 5 5.3.1 EØS avtalen... 5 5.3.2 EFTA sitt overvakningsorgan ESA... 7 SK mêçëéëëéå=êìåçí=âà é=~î=~êé~ä=íáä=äìëë~åäéöökkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkt 6.1 Grunngjeving av kjøpet... 7 6.2 Gjennomføring av kjøpet... 8 6.3 Vedtak i fylkestinget... 10 TK UK VK sìêçéêáåökkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkknm iáííéê~íìêäáëíé KKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKNN séçäéöö=nw=cóäâéëê Çã~ååÉå=ëáå=âçããÉåí~ê=íáä=ê~ééçêíÉåKKKKKKKKKKNP 2

1. Innleiing Kontrollutvalet vedtok i sak 16/08 datert 07.05.2008 å be Deloitte om å gjennomgå prosessen rundt sak 16/08 i fylkestinget 24.04.08 om Areal til bussannlegg - kjøp av tomt i Åsane. 2. Bakgrunn I samband med konkurranseutsetting av kollektivtransport i Hordaland fylkeskommune kjøpte fylkeskommunen eigedom med g.nr. 200 og b.nr 26 i Bergen kommune. Anlegget skal brukast til bussoppstilling m.m. og skal leigast ut til det transportselskapet som vinner anbodet på busstransport i Bergen Nord. Bakgrunnen for kjøpet var ei vurdering om at dette ville skape likeverdige konkurransevilkår ved at alle transportselskapa som ønskte å delta i anbodsrunden fekk lik tilgang på areal. Dersom fylkeskommunen ikkje stilte areal til disposisjon ville det i følgje fylkesrådmannen gje eksisterande operatør med tilgang på eksisterande bussanlegg eit vesentleg konkurransefortrinn. Det var og venta at investeringa i bussanlegg vil medføre tilsvarande reduksjon i pris på ruteproduksjonen og slik vere eit økonomisk null-sum spel 1. I media har det kome fram at søskenflokken Brurås selde den same eigedomen i mai 2007 til Brurås Eiendom ved Trygve Djønne for 38 millionar 2. Tidleg i 2008 vart tomten seld vidare til Tore Andersen og Ta Ni AS utan at salssummen er kjend. Hordaland fylkeskommune betalte 100.295.600,- for tomta då dei inngjekk kjøpsavtale med Ta Ni AS i april 2008. I tillegg kom omkostningar ved kjøpet. Den betydelege prisauken på vel 62 millionar i løpet av kort tid har medført at det har vore stilt spørsmål ved om Hordaland fylkeskommune har betalt for mykje for tomta og om dette kan vere i strid med regelverk for offentleg kjøp av eigedom. 3. Føremål Føremålet med undersøkinga er å vurdere om fylkeskommunen sitt kjøp av eigedom med g.nr. 200, b.nr 26 i Bergen kommune er i tråd med regelverket for offentleg kjøp av eigedom, herunder om prisen er basert på forretningsmessige vurderingar. 1 Hordaland fylkeskommune. Konkurranseutsetting av bussruteproduksjonen i Hordaland Tilang til bussanlegg. Saksframlegg frå fylkesrådmannen i sak 71/07 til Samferdselsutvalet 28.11.2007 2 Bergens Tidene. Tjener 62 millioner på tomtesalg. 26. april 2008 3

4. Metode 4.1 Dokumentstudie Revisjonen bad fylkesrådmannen om alle relevante dokument knytt til kjøp av den aktuelle tomta, og revisjonen har gått igjennom fylkeskommunale vedtak og saksframlegg, notat, kjøpsavtale m.m. Vi har også gått igjennom regelverk for offentleg kjøp av eigedom. 4.2 Intervju Vi har gjennomført eit intervju med økonomidirektør og eigedomssjef i Hordaland fylkeskommune som var ansvarleg for å forhandle om kjøp av tomta. 4.3 Verifisering Framstillinga av kjøpsprosessen er verifisert av økonomidirektør og eigedomssjef i Hordaland fylkeskommune. 5. Regelverk 5.1 Innleiing Innsamla data er vurdert opp mot revisjonskriterium utleia frå autoritative kjelder slik som lov og forskrifter i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon 3. 5.2 Regelverket for offentlege innkjøp I lov om offentlige anskaffelser 3 står det at anskaffelser som er omfattet av lova er: varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som foretas av oppdragsgivere som nevnt i 2. Loven gjelder ikke anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123. I forskrift om offentlige anskaffelser 1-3 vert de stadfesta at forskrifta gjeld tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- og anleggsarbeider. I same paragraf vert det presisert at forskrifta ikkje gjeld: kontrakter om erverv eller leie, uten hensyn til finansieringsform, av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom. Grunngjevinga for unntaket er at kjøp av eigedom o.l. som regel vil være avhengig av geografisk plassering, og at den derfor ikkje påverkar grenseoverskridande handel (jf. veileder til reglene om offentlige anskaffelser side 19) 4. 3 RSK 001, Standard for forvaltningsrevisjon. http://www.nkrf.no/kommrev/rsk-001.htm 4 Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. November 2006 4

5.3 Regelverk for offentleg støtte Ved kjøp og sal av kommunal eigedom, bygg og gjenstandar, gjelder EØS avalen sine reglar om offentleg støtte (artikkel 61-64) som overordna regelverk. Det finst også eit nasjonalt regelverk, gjennom lov og forskrift om offentleg støtte, som er harmonisert med og gjennomført i samsvar med EØS-regelverket. Til dette regelverket er det utarbeidd ein rettleiar av Fornyings og administrasjonsdepartementet om EØS avtalen sine reglar om offentleg støtte. 5.3.1 EØS avtalen Reglane om offentleg støtte er i utvida forstand ein del av konkurransereglane i EØS-avtalen som skal sikre at næringsdrivande innan EØS-området har føreseielege konkurranse- og rammevilkår. Som det går fram av artikkel 61 i EØS avtalen er det i utgangspunktet forbode å gje offentleg støtte som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å forfordele enkelte føretak. I stortingsmelding nr. 32 (2007-2008) vert det framheva: Etter EØS-avtalen artikkel 61 (1) er det forbudt å gi støtte av offentlige midler «som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer». Som støtte anses ytelser av enhver art som innebærer økonomisk fordel for mottakeren. Forbudet mot statsstøtte gjelder kun støtte som begunstiger foretak eller bransjer på en måte som vrir konkurransen på bekostning av andre konkurrerende enheter eller bransjer. Forbudet kommer kun til anvendelse når konkurransevridningen har en grenseoverskridende effekt i forhold til et annet EØS-land. 5 Det offentlege skal i følgje regelverket ikkje direkte el. indirekte bruke offentlege midlar som kan karakteriserast som offentlig støtte. I Veileder. EØS-avtalens regler om offentlig støtte 6 står det at for at eit tiltak skal kvalifisere som offentleg støtte er det seks vilkår som må være oppfylt: 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. 2. Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form 3. Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet) 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene I følgje det første vilkåret må støtta innebere ein økonomisk fordel for mottakaren. I vurderinga av om eit føretak har fått ein økonomisk fordel, må det i følgje rettleiaren klargjerast om føretaket har mottatt en økonomisk fordel det ikke ville oppnådd under normale markedsmessige forhold. I rettleiaren vert det presisert at forbodet mot offentleg støtte i EØS avtalen ikkje er til hinder for at det offentlege opptrer som ein marknadsaktør som til dømes eigar, långjevar eller garantist. Dette vert også framheva av Fornyings- og administrasjonsdepartementet som på sine heimesider uttaler at: Det er på det rene at det offentlige kan investere og opptre som aktør på kommersielle markeder, hvilket blant annet innebærer at staten og kommunene kan eie og drive 5 St.meld. nr. 32 (2007-2008). Bak kulissene. Kap 16.4 Forholdet til EØS-avtalen 6 Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Veileder. EØS-avtalens regler om offentlig støtte. September 2007 5

næringsvirksomhet. Dette fremgår forutsetningsvis av EØS-avtalen artikkel 125, jf. artikkel 59. 7 For å avgjere om det offentlege har gjeve offentleg støtte eller ikkje har ESA utvikla den såkalla markedsinvestortesten. I rettleiaren står det: For å avgjøre om slik tilførsel av verdier fra det offentlige er støtte eller ikke, må man utføre markedsinvestortesten. Testen går ut på at når det offentlige opptrer i markedet, så må det handle på samme måte som en sammenlignbar (privat) investor ville gjort. Et eventuelt fordelaktig avvik mellom det en privat investor normalt krever og som den offentlige aktøren krever, regnes som støtte. Det er det reelle økonomiske innholdet i det offentliges engasjement som avgjør om det foreligger støtte eller ikke I fotnota til avsnittet over vert det påpeika: I teorien er dette ofte et spørsmål om det er gjensidighet mellom det offentliges ytelse og den motytelse det offentlige får tilbake. 8 I følgje Fornyings- og administrasjonsdepartementet sine heimesider vil marknadsinvestortesten kunne gje utslag ved offentlege innkjøp: Der det offentlige ønsker å foreta kjøp av varer eller tjenester vil dette ofte måtte gjøres etter de prosedyrer som følger av regelverket for offentlige anskaffelser. Der innkjøpet er foretatt i henhold til disse prosedyrene, foreligger det en presumsjon for at det er betalt riktig pris for varen eller tjenesten, og det vil dermed ikke oppstå problemer i forhold til statsstøtteregelverket. I anskaffelsesregleverket er det imidlertid oppstilt en rekke unntakshjemler som innebærer at varer og tjenester kan kjøpes uten noen anskaffelsesprosedyre. Også her må det sikres at det offentlige unngår å betale overpris for varene/tjenestene, slik at det ikke ytes statsstøtte til selgeren. Vi ser altså at markedsinvestortesten gir seg utslag også når staten foretar innkjøp av varer og tjenester. Testen er altså om det offentlige som eigar opptrer på same måte som ein privat investor ville ha gjort. I følgje ESA sine retningslinjer 9 for statsstøtte kap. 19 og 20 står det mellom anna: Det dreier seg heller ikke om statsstøtte når ny kapital tilføres på betingelser som ville blitt akseptert av en privat investor som foretar sine transaksjoner på normale markedsøkonomiske vilkår. På den annen side dreier det seg om statsstøtte når ny kapital tilføres på betingelser som ikke ville blitt akseptert av en privat investor som foretar sine transaksjoner på normale markedsøkonomiske vilkår. I retningslinjenes kapittel 20.3 står det at: 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/konkurransepolitikk/listeside-konkurransepolitikk/regler-omoffentlig-stotte/skjult-listeside-for-offentlig-stotte/offentlig-stotte-markedsinvestortesten.html?id=430126 8 Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Veileder. EØS-avtalens regler om offentlig støtte. September 2007 9 ESA sine retningslinjer for statsstøtte norsk utgave kap. 19 og 20 - VEDTAK i EFTAs overvåkningsorgan nr. 4/94/COL av 19. januar 1994 om vedtakelse og utferdigelse av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet (retningslinjer for anvendelse og fortolkning av EØS-avtalens artikkel 61 og 62 og protokoll 3 artikkel 1 i overvåknings- og domstolsavtalen). Retningslinjene vert kontinuerleg oppdatert av ESA og den norske oversettinga vert ikkje oppdatert før etter omlag 2 år. Men i følgje FAD er kap. 19 og 20 ikkje endra i ESA sine retningsliner. 6

det skal særlig vurderes om en privat andelseier, som baserer seg på antatt mulighet til å oppnå avkastning, i en tilsvarende situasjon ville ha tilført den samme kapital, idet det ses bort fra alle sosiale og regionalpolitiske hensyn. I ESA sine retningslinjer vert det presisert at det ikke er EFTAs overvåkningsorgans hensikt å la eget skjønn tre i stedet for investorenes. Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser på sine heimesider til at det ofte kan vere vanskeleg å med tryggleik å fastslå om ein investering bør foretas eller ikkje. Dei skriv følgjande: Det er klart at private investorer i mange tilfeller gjennomfører investeringer som objektivt sett ikke er fornuftige. For å oppnå likhet mellom private og offentlige investorer, er det offentlige ved praktiseringen av markedsinvestortesten innrømmet en viss skjønnsmargin med hensyn til hvilke investeringer som kan foretas. 10 I følgje Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil ein investering av offentlege midlar som oppfyller markedsinvestortesten ikkje vere statsstøtte. 5.3.2 EFTA sitt overvakningsorgan ESA EFTA sitt overvakingsorgan ESA er kontrollorgan i samband med spørsmål om offentleg støtte. Ettersom ESA er øvste mynde knytt til spørsmål om offentleg støtte valde revisjonen å kontakte ESA si avdeling for offentleg støtte for å få nærare informasjon om og ev korleis offentleg kjøp av eigedom kjem inn under regelverket for offentleg støtte. I følgje ESA sin representant er det ikkje klare retningslinjer for offentleg kjøp av eigedom. Det som er klart er at det offentlege ikkje skal gjere innkjøp til overpris slik at eit føretak vert gjeve ein fordel dei ikkje ville fått under normale marknadsmessige forhold. Det er imidlertid i følgje ESA vanskeleg å avgjere kva som eventuelt er ein overpris, ettersom prisen i ein marknad er bestemt ut frå kva kjøper vil betale og kva seljar vil selje for. I følgje ESA vil eit avgjerande spørsmål vere i kva grad den offentlege aktøren opptrer som ein profesjonell aktør i ein kommersiell marknad. Eit sentralt hypotetisk spørsmål ville vere om til dømes ein annan privat marknadsaktør ville betalt den same prisen for den same eigedomen? 11 6. Prosessen rundt kjøp av areal til bussanlegg 6.1 Grunngjeving av kjøpet Fylkestinget vedtok i sak 55/04 konkurranseutsetting av bussruteproduksjonen i fylket. Fylkesutvalet har vidare i sak 138/06 vedteke bruttoavtalar med incentivordningar som avtaleform. For å kunne gjennomføre kontrakt om bussruteproduksjon er operatøren avhengig av å kunne disponere bussanlegg og oppstillingsplass. Fram til i dag har det i dei tildelte kontraktane vore lagt inn som føresetnad at operatørane sjølve held slike anlegg for eigen kostnad. I sak 71/07, 28.11.2007, til samferdselsutvalet vert det gjort greie for at det er ønskeleg at fylket sjølv eig bussanlegga for dei resterande rutene som skal konkurranseutsettast i fylket for å sikre like vilkår for dei operatørane som ønskjer å gje tilbod på dei ulike rutene. 10 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/konkurransepolitikk/listeside-konkurransepolitikk/regler-omoffentlig-stotte/skjult-listeside-for-offentlig-stotte/offentlig-stotte-markedsinvestortesten.html?id=430126 11 Samtale med representant for EFTAs overvakingsorgan ESA. 7

Fylkesrådmannen viser til konkurransetilsynet si utsegn vedrørande fusjonen mellom HSD ASA og Gaia Trafikk AS: Gaia og HSD disponerer i dag en rekke infrastrukturanlegg for bussdrift i Bergen og omegn. Effektive anbudsrunder betinger imidlertid at alle tilbydere har tilgang til nødvendig infrastruktur på like vilkår. Dette kan være busstasjoner eller oppstillingsplasser. Som reguleringsmyndigheter og innkjøpere av lokaltransporttjenester har kommunen og fylkeskommunene et ansvar for at tilgangen til nødvendig infrastruktur sikres på hensiktsmessig måte. 12 Fylkesrådmannen uttaler også at det er venta at kjøp av bussoppstillingsplass vil gje lågare pris på ruteproduksjonen slik at det vil vere eit økonomisk nullsum spel. Fylkesrådmannen viser i same sak til prosjektplanen for kollektivanbodet som vart lagt fram for fylkesutvalet 12. oktober 2007, sak 243/07 der tilgang til bussanlegg vart nemnt som ein kritisk suksessfaktor for å for å sikra likeverdige konkurransevilkår i den vidare konkurranseutsettinga. Fylkesrådmannen påpeikar vidare i saka at ettersom tilgang på anlegg og anleggsplassering er ein vesentleg faktor for tilbydarane når dei skal rekna ut sine anbodsprisar, må spørsmåla kring bussanlegga og tilgangen til desse, vera avklara før kunngjering av dei ulike rutepakkane. Med bakgrunn i dette fekk fylkesrådmannen i fylkesutvalsmøte 3. desember 2007, sak 289/07 13 fullmakt til å forhandla om kjøp av bussanlegg eller areal til å etablere slike anlegg. Fylkesutvalet gjorde slikt vedtak i saka: 1. Fylkesrådmannen får fullmakt til å framforhandle avtale om kjøp av bussanlegg til bruk i rutepakkane Nordhordland, Bergen Nord, Bergen sentrum, Bergen Sør og Bergen Vest. 2. I den grad fylkesrådmannen vurderer at etablering av nye anlegg er meir føremålstenleg enn kjøp av eksisterande anlegg får fylkesrådmannen fullmakt til å framforhandle avtale om kjøp av eigna areal for etablering av nye bussanlegg i overnemnde områder. 3. Framforhandla avtalar vil bli lagt fram for fylkestinget for godkjenning. 6.2 Gjennomføring av kjøpet Økonomidirektør i Hordaland fylkeskommune leia forhandlingane om kjøp av ny tomt for bussoppstillingsplass. Økonomidirektøren involverte eigedomssjefen i Hordaland fylkeskommune i forhandlingsgruppa. Alternativa var i følgje økonomidirektør og eigedomssjef i HKF i hovudsak enten å leige eller kjøpe Tide sine eksisterande anlegg i Åsane, eller å finne ei ny tomt i same område. I følgje økonomidirektør og eigedomssjef fann dei at den eksisterande tomta til Tide ikkje var aktuell ettersom ny plan for vegutbygging ville ta mykje av det eksisterande arealet for den tomta og at den derfor på lengre sikt ville vere for liten. Fylkeskommunen valde difor alternativet med kjøp av ny tomt. Hordaland fylkeskommune v/ Skyss leigde inn konsulent for å hjelpe dei med å finne eigna tomtar. Det viste seg at det var svært få tomtar i Bergen kommune som var tilgjengelege og eigna til bruk som bussoppstillingsplass for rutepakken Bergen Nord. Tomt for bussoppstillingsplass krev spesiell lokalisering, og tilrettelegging. Mellom anna må ein tenkje på lokalisering i 12 Konkurransetilsynet si avgjerd av 25.10.06 vedrørande fusjon mellom HSD ASA og Gaia Trafikk AS 13 Hordaland fylkeskommune. Konkurranseutsetting av bussruteproduksjonen tilgang til bussanlegg Sak 289/07, 03/12/07 Fylkesutvalet. 8

forhold til bussrutene for å unngå for mykje tomkjøring og på eventuelle støyplagar i forhold til bustadområde m.m. HFK undersøkte dei tomtene som var tilgjengeleg og var på synfaring på nokre utvalde tomtar, men ingen av desse viste seg å vere aktuelle. Økonomidirektør og eigedomssjef i HFK meiner at dei, saman med konsulenten, gjorde omfattande undersøkingar for å kartlegge moglege tomtar i område. Dei leigde også inn ein ekstra konsulent for å støtte dei i prosessen med å identifisere aktuelle tomtar. I eit notat frå fylkesrådmannen til fylkesordføraren kjem det fram at direktør for Bergen Tomteselskap AS, Asbjørn Algrøy, har uttalt seg til Fylkesordføraren om at han undra seg over at ikkje han vart kontakta i samband med kjøp om tomt i Åsane ettersom han visste om nokre tomter som kunne vere aktuelle 14. I følgje økonomidirektør og eigedomssjef i HFK var tomtane som Algrøy refererte til tomtar Bergen tomteselskap allereie hadde seld (til Reitan gruppa og BiR), men som kunne verte videreseld seinare. I følgje notatet har Algrøy opplyst om at Bergen Tomteselskap AS berre har 5 da ledig areal til næringsformål i heile Bergen kommune. I prosessen med å identifisere aktuelle tomtar framsto tomt med g.nr. 200 b.nr 26 som ein svært aktuell og eigna tomt for Hordaland fylkeskommune. Tomta vart også anbefalt av konsulenten. Tomta er ein del av Næringsparken Haukås sameie. På det tidspunktet var tomta eigd av Djønne Maskin AS. Hordaland fylkeskommune tok kontakt med Djønne med ønskje om å forhandle om kjøp av tomta, men før dei fekk moglegheit til å gå i reelle forhandlingar med Djønne vart tomta seld til TA NI AS. HFK kom etter ei tid i kontakt med TA NI AS og starta forhandlingar om kjøp av tomta. Tomta er på 76 da. Behovet til HFK for areal er på omlag 30 da. TA NI AS ville ikkje dele opp tomta og selje den stykkevis og HFK fekk berre tilbod om å kjøpe heile tomta. Den delen av tomta som dei ikkje treng til bussoppstilling vil dei vurdere å enten selje eller å leige ut. Eventuelt kan det vere aktuelt å bruke den resterande delen dersom dei seinare vel å ha eit felles anlegg for Bergen Nord og Nordhordland 15. Det føreligg ikkje takst på eigedomen. Prisen på tomta vart forhandla fram mellom HFK og seljar. I følgje økonomidirektør og eigedomssjef i HFK var det ikkje aktuelt å hente inn noko takst på eigedomen ettersom prisen nødvendigvis er marknadspris. Dei undersøkte sjølv pris på tilsvarande tomtar og fann mellom anna at pris på ein av nabotomtane gjekk for omlag 1300 pr m2. Dei samanlikna også med Ikea sitt kjøp av tomt i same område til 1000,- pr m2. Ikea måtte i tillegg betale for nytt vegkryss noko som betyr at den reelle prisen for tomta reelt vart langt høgare. Samtidig vart HFK informert av seljar om at andre kjøparar hadde meldt si interesse om kjøp av tomta. HFK fekk også stadfesta frå ein annan interessent at dei også var i forhandlingar om å kjøpe tomta frå TA NI AS og at dei var tilbydd ein pris på 1350 pr m2. I utgangspunktet kravde TA NI AS 1250,- pr m2 for sal av tomta til HFK i form av aksjar. Dette vart forhandla ned til 1200,- pr m2 (til saman omlag 92 millionar). For å kunne 14 Notat frå Fylkesrådmannen til Fylkesordføraren. Tomt til bussanlegg i Åsane. 22. april 2008 15 I følgje økonomidirektør og eigedomssjef har HFK i etterkant av kjøpet fått fleire henvendigar frå interesserte kjøparar til det ekstra tomtearealet. 9

lånefinansiere kjøpet måtte HKF kjøpe tomta og ikkje aksjeselskapet (jf. kommunelova 50). Ettersom dette medførte ei ekstra skattebelastning for seljar vart dei einige om at HFK skulle kompensere dette med 8 millionar kr. Prisen på eigedomen vart dermed 1200 m2 i tillegg til 8 millionar i kompensasjon. Dette utgjorde til saman 100.295.600,- I tillegg kom det omkostningar ved salet slik at summen totalt kom på omlag 103 millionar kroner. I tillegg til kjøpesummen med omkostningar måtte HFK betale Djønne omlag 1,55 millionar for kostnader dei hadde hatt på eigedomen før HFK overtok. Kjøpekontrakt mellom Hordaland fylkeskommune og TA NI AS vart signert 23/04/08 med atterhald om at fylkestinget vedtok kjøpet på møtet 24/04/08 og at lånefinansieringa vart godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet. 6.3 Vedtak i fylkestinget På bakgrunn av forhandlingane la fylkesrådmannen fram kjøp av tomt til opparbeiding av bussanlegg og oppstillingsplass for fylkestinget 24.04.2008. Innstillinga vart vedteke med 30 røyster mot 22 røyster (A, 3 SV, Raudt, 3 Sp) for Toppe sitt fellesforslag. Fylkestinget godkjenner kjøp av g.nr. 200 b.nr 26 i Bergen kommune til bruk for bussoppstillingsanlegg m.v. Fylkestinget godkjenner den framforhandla avtalen. Fylkestinget godkjenner at kjøpet på 103 mill. kr inkludert avgifter vert finansiert med låneopptak. 7. Vurdering Ettersom kjøp av eigedom ikkje fell inn under lov om offentlige anskaffelser, jf. pkt 5.2 er det ikkje relevant å vurdere om kjøp av tomta er i tråd med dette regelverket. Kjøp av eigedom må gjennomførast i tråd med regelverk for offentleg støtte. I følgje regelverket skal det offentlege ikkje direkte el. indirekte bruke offentlege midlar som kan karakteriserast som offentlig støtte. For at ein transaksjon skal kvalifisere som offentleg støtte må seks vilkår vere oppfylt. Revisjonen har berre vurdert vilkåret om støtta inneber ein økonomisk fordel for mottakaren (jf. vilkår 1, s. 5). Ein økonomisk fordel i denne samanheng vil vere om det offentlege har kjøpt tomta til overpris. Høg pris er i seg sjølv ikkje i strid med regelverket. Overpris i strid med regelverket er definert ut frå om det let seg påvise at den offentlege aktøren ikkje opptrer som ein profesjonell marknadsaktør og har kjøpt eigedomen til ein høgare pris enn det ein annan tilsvarande aktør hadde måtte betalt i ein normal marknadssituasjon ( marknadsinvestortesten ). Revisjonen meiner at Hordaland fylkeskommune har sannsynleggjort at prisen dei har betalt er marknadspris og kjøp av tomta tilfredsstiller såleis marknadsinvestortesten. Eit av vilkåra for at ein transaksjon skal kvalifisere som offentleg støtte er difor ikkje innfridd. Under føresetnad om at dette er riktig kan kjøpet ikkje karakteriserast som offentleg støtte. 10

8. Litteraturliste Regelverk og retningslinjer: Utanriksdepartementet: Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. EØS (EØS avtalen). Del IV Kapittel 2. Statsstøtte AVT-1992-05-02. VEDTAK i EFTAs overvåkningsorgan nr. 4/94/COL av 19. januar 1994 om vedtakelse og utferdigelse av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet (retningslinjer for anvendelse og fortolkning av EØS-avtalens artikkel 61 og 62 og protokoll 3 artikkel 1 i overvåknings- og domstolsavtalen). Lovdata. The EFTA Surveillance Authority s State Aid Guidelines. Guidelines on the application and interpretation of Articles 61 and 62 of the EEA Agreement and Article 1 in Part I of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement. Adopted and issued by the EFTA Surveillance Authority on 19 January 1994 (published in OJ No L 231, 03.09.1994, EEA Supplement No 32) Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Lov om offentlige anskaffelser. LOV- 1999-07-16-69 Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Forskrift om offentlige anskaffelser. FOR-2006-04-07-402 Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. November 2006 Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Lov om offentlig støtte. LOV-1992-11- 27-117. Lovdata Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Veileder. EØS-avtalens regler om offentlig støtte. www.regjeringen.no Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Lov om offentlig støtte. LOV-1992-11- 27-117. Lovdata Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Markedsinvestortesten det offentlige som investor. www.regjeringen.no Kommunal- og regionaldepartementet. Lov om kommuner og fylkeskommuner. LOV- 1992-09-25-107. Lovdata Nærings- og handelsdepartementet. Forskrift om offentlig støtte. FOR-1992-12-04-907. Lovdata Stortingsmelding nr 32 (2007-2008). Bak kulissene Kap 16.4 Forholdet til EØSavtalen. www.regjeringen.no 11

Fylkeskommunale vedtak, saksframlegg o.l. Hordaland fylkeskommune. Innkjøpsform for bussruteproduksjonen frå 01.01.2008 Fylkestinget sak 55/04, 12/10/04 Hordaland fylkeskommune. Anbod i bussrutedrifta - val av innkjøpsform og inndeling i anbodsområde. Fylkesutvalet sak 138/06, 15/05/06 Hordaland fylkeskommune. Prosjekt Kollektivanbod - status og framdriftsplan. Fylkesutvalet sak 243/07, 12/10/07 Hordaland fylkeskommune. Konkurranseutsetting av bussruteproduksjonen i Hordaland Tilang til bussanlegg. Saksframlegg frå fylkesrådmannen. Samferdselsutvalet sak 71/07, 28/11/2007 Hordaland fylkeskommune. Konkurranseutsetting av bussruteproduksjonen tilgang til bussanlegg Fylkesutvalet sak 289/07, 03/12/07 Hordaland fylkeskommune. Areal til bussanlegg kjøp av tomt. Fylkestinget sak 16/08, 24/04/2008. Hordaland fylkeskommune. Tomt til bussanlegg i Åsane. Notat frå Fylkesrådmannen til Fylkesordføraren 22. april 2008 Hordaland fylkeskommune. Kjøpekontrakt mellom TA NI AS og Hordaland fylkeskommune 23/04/08 Hordaland fylkeskommune. Notat frå Thommassen Krefting Greve Lund AS Kjøp av aksjer, Hordaland fylkeskommune. 11/03/08 Hordaland fylkeskommune. Brev til kommunal- og regionaldepartementet. Hordaland fylkeskommune Aksjekjøp Lånefinansiering. 13/03/08 Hordaland fylkeskommune. Brev frå kommunal- og regionaldepartementet. Aksjekjøp Lånefinansiering. 03/04/08 Hordaland fylkeskommune. Gjennomgang av møtebøker. Kontrollutvalet sak 16/08, 07/05/2008. Medieutklipp Bergens Tidene. Tjener 62 millioner på tomtesalg. 26. april 2008 Anna NKRF. RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. http://www.nkrf.no/kommrev/rsk- 001.htm 12

9. Vedlegg 1: Fylkesrådmannen sin kommentar til rapporten 13