Status oppfølging av tiltak i Handlingsplan barn og unge i en vanskelig livssituasjon , per

Like dokumenter
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

SLT HANDLINGSPLAN

STAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Sammen skaper vi fremtiden

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER BYDEL GRÜNERLØKKA

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Informasjonsplan for Bydel Østensjø

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl.

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Trusler og vold. Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner. Oslo kommune Helseetaten

Barneblikk-satsingen Ålesund

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Handlingsplan barn og unge i en vanskelig livssituasjon

Stafettloggen. Handlingsveileder

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Iverksatt Iverksatt

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Fyikesmannen i Troms

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

STATUS INNEN FOR DE REVIDERTE OMRÅDENE SOM STÅR BESKREVET I BU SAKEN, SAMT TJENESTE AVVIK I PERIODEN

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

Alle som lever med vold skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Samhandling om utsatte barn og unge. - Endring av kommunal praksis som suksessfaktor

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø

STEINSPRANGET BARNEHAGE,

Hovedutfordringer/-satsingsområder

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

HANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Stafettloggen. Handlingsveileder

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

VEILEDENDE PROSEDYRE SEMINAR «BARN SOM PÅRØRENDE» 14. DESEMBER 2018

Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Balsfjord kommune for framtida

Fange. opp og følge opp!

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Sjumilssteget i Østfold

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/14

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Transkript:

Mål 1 Bydel Østensjøs bistand til barn og unge som lever i en vanskelig livssituasjon er samordnet og helhetlig. 1.1 Den enkelte tjeneste i Bydel Østensjø har et definert ansvar overfor utsatte barn og unge. Dette ansvaret er kjent hos de øvrige tjenestene og hos samarbeidspartnere. Hver tjeneste konkretiserer sitt ansvar overfor utsatte barn og unge. 30.12.12 Alle tjenestesteder gjorde dette vår og sommer 2013. I etterkant var det fellesmøte med NAV og helsetjenester barn og unge hvor erfaringer og ansvar ble gjort kjent. Ansvaret gjøres kjent for øvrige tjenestesteder. 30.12.12 Det er utarbeidet et «hus» som er tilgjengelig for alle ansatte på intranett som beskriver tjenestens ansvar. 1.2 I Bydel Østensjø blir utsatte barn og unge identifisert på et tidlig tidspunkt og mottar rett bistand til rett tid. Det utarbeides en tiltakstrapp som beskriver hvilke tjenester, tiltak og prosedyrer som skal benyttes på de ulike tiltaksnivåene. Tiltakstrappen er blitt et «hus» som beskriver tjenestenes ansvar overfor målgruppen, hvilket nivå tjenesten befinner seg på og kontaktinformasjon. Det iverksettes kompetansetiltak for tidlig identifisering av utsatte barn og unge og bruk av tiltakstrappen. 30.06.12 «Huset» er gjort kjent for ansatte og vil fremover bli presentert på bydelens årlige nyansattdag. 1

1.3 Bydel Østensjø samarbeider systematisk med fastlegene om utsatte barn og unge. Bydelen viderefører arbeidet med å etablere samarbeidsrutiner med fastlegene. Samarbeidsrutiner er etablert. Nyansatte nye leger ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennomgår en introduksjon/opplæring for nyansatte. Det er utarbeidet prosedyre for introduksjon av nye leger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1.4 Helsetjenester barn og unge, NAV og tiltakssenteret gir koordinerte tiltak til felles barn med særlig vektlegging på barn fra 0 til 5 år. Det utarbeides samarbeidsrutiner som sikrer koordinerte tiltak overfor felles barn. 30.06.12 Det er laget kriterier for hva som skal henvises til familiesenteret. Det er utarbeidet en prosedyre for samarbeid i enkeltsaker. Prosedyre og modell for samarbeid i enkeltsaker skal fra januar 2015 implementeres i alle bydelens tjenester. Formålet er tidlig samhandling mellom tjenesteytere og enslige/familier med psykisk helseutfordringer, med behov for hjelp fra flere instanser. 2

1.5 Helsetjenester barn og unge, barneverntjenesten og fagsenter barn og unge samarbeider systematisk med BUP og DPS med å gi koordinerte tiltak overfor felles barn. Det utarbeides samarbeidsrutiner som sikrer koordinerte tiltak overfor felles barn/unge. Representanter fra BUP/DPS var deltakere på arbeidsmøte i oktober 2013 hvor tema var videreutvikling av Bydel Østensjøs system for tverrfaglig samarbeid i enkeltsaker. Lørenskog kommune presenterte sin modell og resultatet av dette arbeidsmøtet er oppstart av pilot for tverrfaglige møter i november 2014. Etter oppstart av piloten vil det være hensiktsmessig å invitere BUP/ DPS til å samarbeide om videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet i enkeltsaker. DRØFT-møtene 0-5 år og 6-18 år videreutvikles og funksjonen konkretiseres. Drøftmøter er avviklet. Det skal gjennomføres en pilot med tverrfaglig møter i 3 barnehager og ved helsestasjonen. Oppstart november 2014. 3

Mål 2 Ansatte i Bydel Østensjø har kunnskap om skadevirkninger, tegn og symptomer, slik at de kan avdekke barn og unge som lever i en vanskelig livssituasjon, og handle ut fra dette. 2.1 Bydelens ansatte er kjent med eget ansvar med hensyn til meldeplikt, avvergelsesplikt, opplysningsplikt og bydelenes prosedyrer om meldeplikt og handler i samsvar med dette Ansatte får opplæring i aktuelle lovverk, handlingsplaner og prosedyrer. Opplæring er spesifisert i tjenestestedenes egne prosedyrer/rutiner for introduksjon/ opplæring av nyansatte. Det er avholdt ca. 4 basisopplæringer per år siden 2011. For å ivareta at nyansatte også gjøres kjent med sin plikt og blir i stand til å handle når de er bekymret, vil dette bli en del av bydelens nyansattdag fra oktober 2014. Handlingsplan for barn og unge i en vanskelig livssituasjon, meldeprosedyre og «Huset» presenteres. 2.2 Bydelens ansatte har kompetanse til å identifisere tegn og symptomer på et tidlig stadium Basisopplæring tilbys alle ansatte. Kursene gjennomføres vår og høst. Det gjennomføres seminar årlig med tema fra ett av innsatsområdene. I 2013 var tema på seminar barn av psykisk syke. I 2014 er tema vold i nære relasjoner. Avklare om bydelen skal iverksette et særskilt kompetanseprogram om å handle på tidlig bekymring, eksempelvis Uro. Bydelen valgte opplærings-programmet «Tryggere traumekompetanse». Oppstart november 2013 og siste samling juni 2014. 220 av bydelens ansatte har fullført opplæringen. Sikre at innsatsområder ivaretas i gjennomgang av bydelens årlige kompetanseplan. Det var satt av kr 100 000 av bydelens kompetanse midler til tryggere traumeopplæringen. 4

Mål 3 Bydel Østensjø har prosedyrer som sikrer at barn og unge som lever i en vanskelig livssituasjon blir fanget opp og får nødvendig bistand. 3.1 Bydelens ansatte vet hva de skal foreta seg når de ser tegn til at barn og unge lever i en vanskelig livssituasjon. Følgende prosedyrer gjennomgås årlig på hvert tjenested: o Ansattes plikt til handling ved bekymring om vold i nære relasjoner o Tjenestestedenes egne meldeprosedyrer til barnevernet Tjenesteledere må årlig utkvittere i avdelingens årshjul at de har gjennomgått prosedyrene. 3.2 Nye prosedyrer er utarbeidet innfor gjeldende innsatsområder hvor det er behov for det. De nevnte prosedyrer evalueres og eventuelt revideres 2. hvert år. Det utarbeides prosedyre/ samspillsregler for hvordan tjenester samarbeider i tidlig forebyggende arbeid (Gjelder 1. trinn i den såkalte tiltakstrappen.) Hvordan fordele oppgaver mellom tjenester før det blir klientsak). Prosedyren «ansattes plikt til handling ved bekymring om vold i nær relasjoner» ble revidert juli 2014. Enkelte tjenester har utarbeidet samarbeidsprosedyrer. Eksempelvis klubb og utekontakt. Det er under utarbeidelse en metodebok og regler for samhandling/ samspill som skal benyttes i piloten «tverrfaglige møter» i 3 barnehager og på helsestasjonen fra november 2011. Det utarbeides overordnet prosedyre for avdekking og oppfølging ved rus i svangerskapet. Prosedyren er utarbeidet og gjort kjent for aktuelle ansatte. 5

Mål 4 Bydel Østensjø har lett tilgjengelig og brukervennlig informasjon for og om barn og unge i vanskelige livssituasjoner 4.1 Informasjon om bydelens tiltak og kontaktinformasjon for og om barn og unge, som lever i en vanskelig livssituasjon, er lett tilgjengelig. Informasjon om hvor og hvordan målgruppen kan få bistand hos bydelens tjenester, gjøres lett tilgjengelig på bydelens internettside. «Rustelefonen.no, Klara-klok.no og Ung.no plasseres som egne knapper på framsiden av bydelens internettside. Det er opprettet en fane:» Trenger du noen å snakke med?» på bydelens internettside. Via denne fanen vises det til bydelens/ kommunens tilbud og øvrige tilbud som «Rustelefonen.no, Klara-klok.no og Ung.no. De fleste søker informasjon via søkemotorer som Google og Kvasir når de leter etter informasjon. Ytterst få går via bydelens nettside. Rustelefonen.no, Klara-klok.no og Unginfo.no gjøres tilgjengelig som egne knapper på skolehelsetjenestens informasjonssider ved alle skolene i bydelen. Hver skole er ansvarlig for innholdet ved sin skole. Skolehelsetjenesten jobber opp mot hver enkelt skole for å bli mer synlig på skolens nettsider. Hvilken informasjon som skal legges i KvalitetsLosen og/eller på bydelens intranettside avklares, og informasjonen plasseres på rett sted. Prosedyrer, rutiner, sjekklister, og samarbeidsavtaler for ansatte legges i Kvalitetslosen. Øvrig materiell legges på intranett. Bydelens intranettside er under revidering. Det innhentes innspill fra andre kommuner/bydeler og fra ulike interesseorganisasjoner om hva som kan være treffsikker informasjon. 6