T. Noason AS Kongensgate 27 7713 Steinkjer Rapport nr 1 RG-Prosjekt AS Tilstandsvurdering av betongkonstruksjoner i den gamle delen av skolen (under vestibylen, svømmebasseng og under gymnastikksal)
1 Innholdsfortegnelse Side Innledning 2 Konklusjon 2 Gjennomføring av oppdraget 3 Bilder 5
2 Innledning Undersøkelsen av betongens tilstand og kvalitet er et ledd i helhetsvurdering av byggmassens tilstand. T. Noason AS er invitert til å foreta en visuell vurdering av en del konstruksjoner i skolens underetasje. Da alle vegger er enten pusset og malt eller isolert med tresonitt med et utvendig pusslag var ikke mye av betongen visuelt tilgjengelig. Vurderingen er derfor bygd på antakelser ut fra byggets alder, observasjoner fra vaktmestre og konstruksjonenes utseende i dag. Under befaringen fikk undertegnede assistanse fra vaktmester John E Ribe for å identifisere områdene i underetasjen. Senere samtaler med flere vaktmestre bekreftet at det har vært lite/ingen fuktproblemer knyttet til underetasjen og ikke observerte bevegelser i bygget som har forårsaket ekstra vedlikehold eller reparasjoner. Det eneste problemområdet har vært svømmebassenget. Her har det vært litt lekkasjer men i hovedsak/kun tilknyttet ledningsnettet. I et forsøk på å komme inn på betongens styrke/kvalitet ble kryprommet (tidligere brukt som skytebane) under klasserommene befart. Konklusjoner 1. Samtlige yttervegger viser ingen tegn på svakhet. Ingen tegn på opprissing verken fersk eller gammel var synlig. Samtlige vegger er malt, og de fleste er i tillegg innvendig isolert med tresonitt og pusset. Det er ingen tegn til fuktighet. Utvendig var det heller ikke visuelle tegn til opprissing. 2. Innerveggene viser heller ingen tegn til svakhet. På et par plasser så man tegn til fuktighet har trukket opp fra grunnen uten at det trenger å bety noe. 3. På og rundt bassenget var det kun bæredragere og søyler under som viste uisolert betong. Bjelker og søyler er malt. Riss i bærebjelkene kan tyde på tvangsriss (utvides opp mot bassengkassen). Tvangsrissene kan også være i bassengkassen, men så tynne at eventuelle riss er kalket igjen og tett. Kun en synlig lekkasje i betongen (se bilde side 6) tyder på tett (akseptabel permeabilitet) betong. Skade på enden på midterste bjelken har ingen bæremessig betydning. Det er lite/ingen lekkasjer å se fra dekket rundt bassenget. 3 mindre skader i taket ved ytre enden (i pumpehuset) beskriver seg sannsynligvis fra tidvis kloridholdig luft i rommet kombinert med for liten overdekning på armeringen. 4. Styrkemessig bedømming av betongen er vanskelig/umulig uten å ta fysiske prøver. Dog kan antydes at betongen under klasserommene (tidligere skytebane) som ble undersøkt kan antydes å tilsvare en B20 betong. Betongen i bærebjelkene under bassenget bedømmes noe sterkere eller å tilsvare B25 B30 betong. Begge antakelsene bygger på prøving med hammerslag og betongens klang. 5. Da det ikke er noen tegn til overbelastning av eksisterende betongkonstruksjoner anses fortsatt belastning på dagens nivå som trygg. Hva angår bassenget er usikkerheten større da isoleringen av kassen gjør inspeksjon umulig.
3 Bærekonstruksjonene (bjelker og søyler) har ikke noen synlige belastningsskader. Fortsatt bruk av bassenget anses trygt. Med hensyn til oppgradering av bassenget kan det foreligge flere muligheter. Her nevnes et par: a. Oppgradering uten å endre størrelsen. Her kan bassenget og omliggende tomleområde tettes med bruk av membran, og fliselegges på nytt, eller man kan velge rimeligere løsning ved å duklegge bassengkassen innvendig. b. Oppgradering og forstørrelse av basseng. Her vil anbefalingen gå ut på å fjerne eksisterende konstruksjon og bygge nytt. Ovennevnte alternativer vil trenge nærmere utredning hvis oppgradering blir aktuelt tema. Gjennomføring av oppdraget Mandag 30. april ble det foretatt befaring på aktuelle betongkonstruksjoner. Vaktmester John Erling Ribe var behjelpelig med å identifisere området og åpne alle nødvendige dører og kanaler. Områdene under vestibylen, under og rundt badebassenget samt rommene under gymnastikksalen ble visuelt befart. På grunn av mangel på visuell ren betong ble kryperom under klasserom (østre fløy) undersøkt med henblikk på å få indikasjon på styrke/kvaliteten på betongen. Her klarte ikke undertegnede å få noe klart bilde av om betongen brukt i denne delen av skolen kunne relatere seg til betongen i de øvrige deler av bygget, herunder bassengkonstruksjonen. For eventuelt å avdekke svakheter ble vaktmestrene intervjuet om eventuelle tidligere reparasjonsbehov oppstått ved setninger eller bevegelser i betongen i underetasjene. Her har det ikke vært antydning til noe slikt så langt de kunne erindre. Kryperom (under østre fløy) Tydelig utstøping av betong som ikke skal være visuelt ynde for øyet. Her er det mye steinreir som tyder på dårlig behandling ved utstøping (manglende bearbeiding som for eksempel vibrering). Denne betongen er ikke mye armert som sikkert ikke har vært behov for da belastningen er i hovedsak vertikal og uten momentpåkjenning på betongen. Det er saget noen gjennomganger mellom kryperommene. I sagsårene fremstår betongen som relativt homogen. Med å slå på betongen med hammer vil undertegnede anslå styrken å tilsvare en B20 betong. Slik betong kan vise en styrke på utborede prøver på 15 MPa. Ganger, toalett og rom under gymnastikksal Ingensteds tegn til ytre svakhet på betongen. Betongen som ikke er isolert har ikke synlige riss verken utvendig eller innvendig. I sløydrommet under gymnastikksalen kan det se ut som bærebjelkene i taket har en svak nedbøyning (ikke målt) som er større enn ønskelig. Her kunne det ikke påvises noe tegn til riss i underkant av bjelkene. Bassengkasse og tilliggende rom Alle rom tilliggende bassengkassen er godt ventilerte og tørre. Dette setter preg på de bærende konstruksjonene under bassengkassen som ikke har synligs korrosjonsskader med unntak av enden på den midterste bærebjelken ut mot treverkstedet. Her er det tegn på lekkasje over tid slik at klorider har tæret på armeringen. Bøylene som er tæret bort binder
4 sammen øvre (strekk) og nedre (trykk) langsgående jern i bjelken. Det er tegn til at de øvre jernene korroderer uten at det foreløpig får noen virkning på bæreevnen. Bærebjelkene har alle sammen en del riss som vises tross overmaling. Rissenes vidde har undertegnede bedømt til < 0,5 mm på det videste. Da rissene er videre i øvre kant og smalner mot null i underkant antydes at dette ikke er belastningsriss men en type riss som har oppstått pga tvangsspenninger. Da bassengkassen er isolert med tresonitt kan man ikke se om disse rissene også er i bassengkassen. Riss i pussen utenpå tresonitten kan tyde på at det sannsynligvis er tilfellet. Rissene er da så smale at eventuelle tidligere lekkasjer har resultert i kalking og selvtetting av rissene. Det er observert 3 betongsår i taket i pumperommet ved enden av bassenget. Sannsynligheten for rustangrep på grunn av kloridinntrengning er til stede, men man kan ikke utelukke karbonatisering som en tilleggsårsak uten å ha kontrollert det. Det kunne ikke observeres noen lekkasje eller utetthet av betongdekket rundt bassengkantene. Bassengkassen bærer ingen preg av overbelastning. På enkelte plasser er betonghuden utenpå tresonitten krakkelert uten at det trenger å bety skader innenfor. Steinkjer 8. mai 2012 Torvaldur Noason Daglig leder
5 Rustskaden på bjelkeenden Bjelkeenden
6 Det mest synlige risset på en av bærebjelkene. Risset utvider seg oppover Riss og skade i tak i pumperom
7 Betongsår i pumperom Bærebjelker i sløydrom under gymnastikksal som kan ha større nedbøyning enn ønskelig
Kryperom under østre fløy. Selv om betongen viser tegn på dårlig behandling er kjernen homogen 8