UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD

Transkript

1 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD Østfold Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet bru S < S bru S, L <5 <0,05 S IR kulvert Vinge S ? R bru S Ingen 0 S bru S <5 2? S ( r ) bru L < S IR bru S? 0.2 S IR bru S Ingen 0 S IR bru S 10 1? S R+ Noe? bru S << S IR Litt bru L 60 0,25? S r Litt bru Brutårn 50 0,35? S R Noe? bru Fundament 50 0,15? S IR (?) dam Gangbane? 0.7 S R dam Gangbane Ingen 0 S IR dam Gangbane

2 2 S24 Bru, søyle med krakeleringsriss S28 Bru, søyle uten krakeleringsriss Byggeår: 1957 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på alle søylene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet i er det observert nettriss på ca 10 % av arealet av søylene. Midlere rissvidder er her oppgitt å være ca 1 mm, mens største observerte rissvidde er ca 3 mm. Det er også oppgitt at det muligens er noen ekspansjoner, men ikke hvilke konstruksjonsdeler dette gjelder. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra 2 av de 22 søyler på brua. Betongkjernene merket henholdsvis S24 I, II og III ble tatt fra opprisset område av østre søyle i akse 11, retning mot sør (i følge teksten til vedlagte foto ; i følge registreringsskjemaet står det imidlertid at kjernene er tatt ut fra akse 12). Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra ca 0,075-0,90 mm, og rissene gikk fra ca mm inn i betongen. I planslipet (jfr foto) ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges inn til armeringen (overdekning 72 mm). I planslipet ble det også påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i stort omfang, dvs. ca 36 % steiner med riss ut i pasta og mange riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer. I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner forårsaket av flere bergarter. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 14 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 8 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,0 kg/m 3 betong Betongkjernene merket henholdsvis S28 I, II og III ble tatt fra uopprisset område av østre søyle i akse 10, retning mot sør (i følge teksten til vedlagte foto; i følge registreringsskjemaet står det imidlertid at kjernene er tatt ut fra akse 11). Det ble funnet riss i èn av de tre kjerneoverflatene, og her var rissviddene ca 0,075, men rissene gikk ikke inn i betongen. I planslipet (jfr. foto) ble rissvidden i overflata målt til 0,075, og risset kunne følges 43 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre ikke påvist signifikante forhold som indikerer alkalireaksjoner (dvs. kun ca 1 % av steinene hadde riss ut i pasta og det var kun få riss i selve pastaen. Det ble heller ikke funnet hvit utfelling i luftporer). I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner i svært lite omfang forårsaket av sandstein. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 9 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,3 kg/m 3 betong

3 3 Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra opprisset område av østre søyle i akse 11, retning mot sør (i følge teksten til vedlagte foto; i følge registreringsskjemaet står det imidlertid at kjernene er tatt ut fra akse 12) indikerer begge at observerte nettriss på søyla har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 45 år gamle konstruksjonen. Rissviddene oppgitt på registreringsskjemaet er imidlertid noe større enn påviste riss i kjerneoverflatene på mottatte prøver. Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra uopprisset område av østre søyle i akse 10, retning mot sør (i følge teksten til vedlagte foto ; i følge registreringsskjemaet står det imidlertid at kjernene er tatt ut fra akse 11) indikerer begge at det ikke pågår skadelige alkalireaksjoner i de uopprissede søylene. Laboratorieundersøkelsene viser videre at benyttet betongsammensetning både i opprissede og uopprissede søyler skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er betydelig lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, mens alkali-innholdet er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong). Samlet innhold av alkalireaktive bergarter er imidlertid høyere i de opprissede søylene (totalt innhold på ca 11 %) enn i de uopprissede søylene (totalt innhold på ca 4 %). Vannmetningsgraden er også betydelig høyere i de opprissede søylene (ca 97,5 volum-%) enn i de uopprissede (ca 86 volum-%).

4 Bilde av uttakssted for prøver (S24) 4

5 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S24-2) 5

6 6 Bilde av uttakssted for prøver (S28) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S28-2)

7 7 S25 Bru, søyle Byggeår 1970 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er stort sett utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss både på toppen av søyler (< 5 % av arealet av søylene) og på kassevegger (areal ikke oppgitt). Midlere rissvidder er begge stedene oppgitt å være < 0,05 mm (det er skrevet <0,5 mm i skjemaet, men det antas at det menes < 0,05 mm). Maksimale rissvidder er oppgitt å være henholdsvis 2-3 mm for toppen av søyler og ca 0,5 mm for kassevegger. På landkar og plate ble det ikke påvist nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra søyle i opprisset område. Rissviddene i kjerneoverflatene var 0,075 mm for to av kjernene, og rissene gikk henholdsvis ca 35 og ca 100 mm inn i betongen. For den tredje kjernen var rissviddene i kjerneoverflatene ca 0,30 mm, og rissene gikk ca 160 mm inn i betongen. I planslipet (jfr. foto) ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges 120 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et svært lite omfang, dvs. ca 9 % steiner med riss ut i pasta og enkelte riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer i èn av kjernene. I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner forårsaket av bergartene kataklasitt og kvartsrik bergart. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 13 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 1 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,4 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på søylene har sammenheng med påviste alkalireaksjoner (men i svært lite omfang) på den vel 30 år gamle konstruksjonen. Laboratorieundersøkelsene viser imidlertid videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er mye lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, mens alkali-innholdet ligger betydelig høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

8 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S25-3) 8

9 9 S26 Bru, landkar Byggeår 1970 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er stort sett utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss kun på en liten del (<10 %) av sydveggen av vestre landkar. Midlere rissvidder er her oppgitt å være < 0,05 mm (det er skrevet < 0,5 mm i skjemaet, men det antas at det menes < 0,05 mm). Maksimale rissvidder er ikke oppgitt. For brukasse, plate og resterende del av landkaret er det angitt at det er enkelte skrå og horisontale riss, men det er ikke angitt at det er nettriss på disse konstruksjonsdelene. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra sydveggen av vestre landkar (eksponert for regn). Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra <0,05-0,10 mm, og rissene gikk fra ca 8-25 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges 74 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre ikke påvist signifikante forhold som indikerer skadelige alkalireaksjoner (dvs. kun ca 4 % steiner med riss ut i pasta og få riss i selve pastaen). I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner i meget lite omfang forårsaket av silt-leirstein. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 14 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 2 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,8 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt sammenholdt med resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner viser at det ikke kan påvises skadelige alkalireaksjoner, selv om det er observert nettriss på en liten del av et landkar. Det er dog påvist i tynnslip at enkelte steiner har reagert (meget lite omfang) for den vel 30 år gamle konstruksjonen. Laboratorieundersøkelsene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er mye lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, mens alkali-innhold er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

10 10 Bilder fra uttakssted (S26) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S26-2)

11 11 S27 Bru, fundament Byggeår: 1961 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på begge fundamentene til brutårnene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på ca 50 % av arealet av fundamentene. Midlere rissvidder er her oppgitt å være ca 1 mm, mens største observerte riss-vidde er ca 3 mm. Det er usikkert om de oppgitte rissobservasjonene gjelder samlet for begge fundamentene eller kun det aktuelle stedet på østre brutårnfundament der prøvene er tatt ut. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra østre brutårnfundament mot sør-øst. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra ca 0,075-0,15 mm, og rissene gikk fra 0 til ca 50 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,075 mm, og risset kunne følges 73 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som kan være tegn på alkalireaksjoner i et lite omfang (dvs. ca 9 % steiner med riss ut i pasta og enkelte riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer). I tynnslip ble det imidlertid ikke påvist alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 23 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 18 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,9 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på fundamentene til brutårnene har sammenheng med alkalireaksjoner på den ca 40 år gamle konstruksjonen. Det ble imidlertid ikke påvist alkalireaksjoner i tynnslipet. Om ønskelig kan det evt plasseres flere tynnslip i det innsendte prøvematerialet (alternativt bores ut flere kjerner) for å foreta mer omfattende undersøkelser av betongen. Rissviddene oppgitt på registreringsskjemaet er mye større enn påviste riss i kjerneoverflatene på mottatte prøver. Laboratorieundersøkelsene viser at benyttet betongsammensetning såvidt skal betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter ligger akkurat over dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet er noe høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

12 12 Bilder fra uttakssted for prøver (S27) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S27-3)

13 13 S29 Bru, tårn Byggeår 1957 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på begge brutårnene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på ca 50 % av arealet av brutårnene. Midlere rissvidder er her oppgitt å være ca 1 mm, mens største observerte rissvidde er ca 3 mm. Det er usikkert om de oppgitte rissobservasjonene gjelder samlet for begge brutårnene eller kun det aktuelle stedet på østre brutårn der prøvene er tatt ut. Det er også oppgitt at det muligens er noen ekspansjoner, men ikke hvilke konstruksjonsdeler dette gjelder. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra østre brutårn mot sør. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra ca 0,15-0,50 mm, og rissene gikk fra ca mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,075 mm, og risset kunne følges 84 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et moderat-stort omfang (dvs. ca 22 % steiner med riss ut i pasta og flere riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer). I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner i relativt stort omfang forårsaket av bergarten metamergel. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 32 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 83 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,3 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på brutårnene har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 40 år gamle konstruksjonen. Rissviddene oppgitt på registreringsskjemaet er imidlertid noe større enn påviste riss i kjerneoverflatene på mottatte prøver. Laboratorieundersøkelsene viser at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkaliinnholdet er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

15 15 S30 Bru, landkar Byggeår : 1964 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på begge landkarene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på ca 60 % av arealet av landkarene. Midlere rissvidder er her oppgitt å være ca 1 mm, mens største observerte rissvidde er ca 3 mm. Det er usikkert om de oppgitte rissobservasjonene gjelder samlet for begge landkarene eller kun den aktuelle landkarveggen der prøvene er tatt ut. Det er også oppgitt at det er sett litt tegn til ekspansjoner, men ikke hvilke konstruksjonsdeler dette gjelder. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra landkar øst retning mot sørvest. Rissviddene i kjerneoverflatene var 0,075 mm for to av kjernene, og rissene gikk henholdsvis ca 55 inn i betongen og igjennom hele kjernens lengde (ca 190 mm). For den tredje kjernen var rissviddene i kjerneoverflatene ca 0,25 mm, og rissene gikk ca 85 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,15 mm, og risset kunne følges 78 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et relativt lite omfang (dvs. ca 6 % steiner med riss ut i pasta og flere riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer). I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner forårsaket av bergartene kvartsitt (finkornet), sandstein og kvartsrik bergart. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 24 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 3 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,8 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på landkar har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den knapt 40 år gamle konstruksjonen. Rissviddene oppgitt på registreringsskjemaet er imidlertid mye større enn påviste riss i kjerneoverflatene på mottatte prøver. Laboratorieundersøkelsene viser imidlertid videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er litt lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, mens alkali-innhold er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

17 17 S44 Kulvert, vinge, Byggeår: 1967 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele kulverten er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss både på vingene og på veggene i kulverten. Midlere rissvidder ligger i området <0,05-0,1 mm både for vinger og vegger (det er skrevet <0,5 mm i skjemaet, men det antas at det menes < 0,05 mm). Maksimal rissvidde ble for vingene bestemt til ca 0,2 mm. Det er oppgitt av nettrissene dekker ca 5 % av veggene og ca % av vingene. I taket på kulverten ble det ikke påvist nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra opprisset del av en vinge. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,075 mm. For èn av kjernene gikk rissene ca 35 mm inn i betongen, mens rissene ikke kunne følges inn i betongen for de to øvrige kjernene. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges 38 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i moderat-stort omfang, dvs. ca 18 % steiner med riss ut i pasta og flere riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer i èn av kjernene. I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner forårsaket av to bergartene metamergel og uren kalkstein. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 25 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 40 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,8 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på kulverten har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 35 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er betydelig høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, mens alkali-innhold ligger noe over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

18 18 Bilder fra uttakssted for prøver (S44) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S44-1)

19 19 S45 Bru, søyle med opprissing S46 Bru, søyle uten opprissing Byggeår: 1978 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på flere av søylene (dekker < 5 % av arealet av søylene i følge registreringsskjemaet). Midlere rissvidder er her oppgitt å være ca 0,1 mm, mens største observerte rissvidde er ca 0,2 mm. I følge registreringer foretatt av to prosjektstudenter ved NTNU i august 2001, hvor de sjekket nederste del av søylene i mange akser på vestre side, ble det observert nettriss i større eller mindre grad på nesten samtlige søyler. De observerte også størst rissintensitet på de sidene av søylene som er mest utsatt for regn (sørlige og spesielt nordlige søylerekke). De fleste rissene var ikke målbare (dvs < 0,05 mm), men de hadde et mønster og utfelling/farve som minnet om alkalireaksjoner. Største observerte rissvidder var ca 0,2 mm. Studentene befarte også mange søylerekker på østre side. Også her ble det observert nettriss, men rissviddene var for det meste ikke målbare. De ulike støpeetappene (basert på opplysninger som studentene mottok fra NorBetong v/morten Nilsen) hadde forskjellig omfang av riss. Også på østre side var største observerte rissvidder ca 0,2 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra 2 av de 46 søylene på brua. Betongkjernene merket henholdsvis S45 I, II og III, ble tatt fra opprisset område av en søyle, retning sør-vest (i følge teksten til vedlagte foto). Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra ca 0,05-0,10 mm, men rissene gikk ikke inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges 40 mm inn i betongen. I planslipet ble det ikke påvist signifikante forhold som indikerer skadelige alkalireaksjoner (kun ca 3 % steiner med riss ut i pasta og få riss i selve pastaen). Det ble heller ikke funnet hvit utfelling i luftporer, og i tynnslip ble det ikke påvist alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 5 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,0 kg/m 3 betong Betongkjernene merket henholdsvis S46 I, II og III, ble tatt fra uopprisset område av en søyle, retning sør-vest (i følge teksten til vedlagte foto). Det ble ikke påvist riss i kjerneoverflatene, heller ikke i planslipet. I planslipet ble det ikke påvist signifikante forhold som indikerer skadelige alkalireaksjoner i et svært lite omfang (kun ca 1 % steiner med riss ut i pasta og enkelte riss i selve pastaen). Det ble heller ikke funnet hvit utfelling i luftporer og i tynnslip ble det ikke påvist alkalireaksjoner.

20 20 Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 6 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,1 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt viser et rissmønster på enkelte søyler som minner om alkalireaksjoner. Ut fra noen foto tatt av studentene i 2001 kan det også se ut som om noen riss har sin årsak i svinn. Laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner både fra opprisset område og fra uopprisset område viser imidlertid at det ikke kan påvises skadelige alkalireaksjoner på brua. Laboratorieundersøkelsene viser videre at benyttet betongsammensetning både i opprissede og uopprissede søyler skal betraktes som ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er betydelig lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, mens alkali-innholdet er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong). Både samlet innhold av alkalireaktive bergarter, alkali-innhold og vannmetningsgrad er tilnærmet like i de to prøveseriene, både fra uopprisset og opprisset område av søyler.

22 22 Bilder fra uttakssted for prøver (S46) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjene nr S46-3)

23 23 S47 Bru, søyle Byggeår: 1957 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua, eksklusive noen søyler er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det flekkvis observert et rissmønster på underside av bruplate som kan minne om alkalireaksjoner (maks 5 % av arealet). På den resterende del av brua ble det ikke påvist nettriss. Dette bekreftes også av visuell kontroll av mottatte kjerner fra søyler. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra søyle mot sør som er eksponert for regn. Det ble ikke påvist riss i kjerneoverflatene, og heller ikke i planslipet. Verken i planslip eller i tynnslip ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 5 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 0 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,5 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at det ikke pågår alkalireaksjoner i den ca 45 år gamle brukonstruksjonen. Observerte flekkvise nettriss under bruplata er ikke vurdert nærmere, men skyldes lite sannsynlig alkalireaksjoner dersom det er benyttet tilsvarende tilslagssammensetning her som i søylene. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er ikke-reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er mye lavere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %; alkali-innhold er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

25 25 S78 Dam, opprisset del av gangbane S79 Dam, uopprisset del av gangbane Byggeår: 1963 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på deler av damplaten (fra en viss avstand, da studentene ikke kom nært nok for nærmere undersøkelser) og på deler av gangbanen er i hovedsak utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. Det er imidlertid ikke angitt hvor stor del av gangbanen som har nettriss. Dette fremgår heller ikke av mottatte foto. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss stort sett på hele damplata. Rissviddene er imidlertid usikre, da studentene ikke kom nært nok for måling av disse. Deler av gangbanen var uten nettriss, mens det på andre deler av gangbanen ble påvist nettriss. Midlere rissvidde ble her bestemt til ca 0,2 mm, mens maksimal observerte rissvidde var ca 0,7 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut borkjerner fra både opprisset og uopprisset del av gangbanen. For den opprissede delen av gangbanen (merket S78) ble det ved visuell kontroll av kjernene påvist rissvidder i kjerneoverflatene fra ca 0,075-0,25 mm, og rissene gikk fra mm inn i betongen. I planslipet ble det målt rissvidde ca 0,10 mm i overflaten, og risset kunne følges 72 mm inn i betongen. I planslip ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et moderat omfang (ca 12 % av steinene hadde riss ut i pasta, og det var en god del riss i selve pastaen). I tynnslipet ble det påvist at sandstein hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 25 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 20 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,6 kg/m 3 betong. For den rissfrie delen av gangbanen (merket S79) ble det verken ved visuell kontroll av kjernene eller i planslipet påvist noen riss i kjerneoverflatene. Det ble heller ikke påvist andre forhold verken i planslipet eller tynnslipet som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 27 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 18 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 2,2 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Dokumentasjon fra felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av de mottatte betongkjernene indikerer begge at observerte nettriss på deler av den knapt 40 år gamle gangbanen til dammen (S78) har sammenheng med påviste alkalireaksjoner. I den rissfrie delen av den samme gangbanen (S79) foregår det ikke alkalireaksjoner.

26 26 Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i den opprissede delen av gangbanen (S78) skal betraktes som reaktiv i henhold til Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (NB21) (innholdet av risikobergarter er litt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkaliinnholdet er betydelig høyere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong). Benyttet betongsammensetning i den uopprissede delen av gangbanen (S79) skal derimot betraktes som ikke reaktiv i henhold til NB21 (innholdet av risikobergarter er litt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men alkaliinnholdet er lavere enn den kritiske grenseverdien på 3,0 kg Na 2 O-ekv. alkalier per m 3 betong).

27 27 Bilde fra uttakssted for prøver fra opprisset område (S78) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S78-2) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S79-2)