UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS
|
|
- Sofie Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I AKERSHUS Akershus Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet kulvert Vinge 60 0,15 S r bru S,L? S bru P,L,V Ingen 0 S bru L S IR kulvert L? 0.1 S bru S,P,L Ingen 0 S IR kulvert Vinge S kulvert Vinge 100 0,1 S bru S S IR (svinn?) bru S? S R+ Tette fuger
2 2 S19 Bru, søyle med krakeleringsriss Byggeår: 1962 Feltregistrering Feltregistreringen foretatt på søylene i akse 1-4 og ett landkar ser ut til å være utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I tillegg til denne feltregistreringen har studentene (Rune Magnus Thomassen og Ragnhild Martinussen) vurdert brua spesielt i sin prosjektoppgave ved NTNU med tittel: Alkalireaksjoner i betongkonstruksjoner: Skadekonsekvenser bestemt ved feltundersøkelser og beregning av restbæreevne. Prosjektrapporten er tidligere oversendt til oppdragsgiver. I følge registreringsskjemaet er det observert et relativt stort omfang av vertikale riss på søyler. Omfanget varierer avhengig av akse og søylenummer. Maksimal rissvidde observert i akse 1-4 er 0,65 mm. Studentene har også bemerket at fugene er tette pga ekspansjon av bruplata. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra søyle 1 i akse 8. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,075 mm, og de gikk fra 0 til ca 55 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,15 mm, og risset kunne følges 77 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som tyder på et relativt stort omfang av alkalireaksjoner (dvs. ca 25 % av steinene hadde riss ut i pasta og det var mye riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer). I tynnslip ble det påvist alkaligel og relativt stort omfang av reagerte tilslagskorn. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 51 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 85 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,5 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at langsgående riss observert på søylene har sammenheng med påviste alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i søylene er reaktiv (høyt innhold av alkalireaktive bergarter og høyt alkali-innhold).
3 3 Bilde av uttakssted for prøver (S 19) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S19-3)
4 4 S49 Kulvert, vinge Byggeår 1979 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele kulverten er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på èn av vingene på kulverten. Nettrissene dekker ca 60 % av arealet, og maksimal observert rissvidde er 0,15 mm. På øvrige konstruksjonsdeler ble det ikke påvist nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra vingen mot nord-vest med påvist nettriss. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,075-0,10 mm, og de gikk fra 0 til ca 30 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,10 mm, og risset kunne følges 25 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i et lite omfang ( begynnende stadium ), dvs. noen steiner med riss ut i pasta og noen riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i enkelte luft-porer i èn av kjernene. I tynnslip ble det påvist litt alkaligel og noen reagerte tilslagskorn. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 52 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 37 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,0 kg/m 3 betong. Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på den ene vingen har sammenheng med påviste alkalireaksjoner (i begynnende stadium ) på den vel 20 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (høyt innhold av alkalireaktive bergarter, og alkaliinnhold som ligger over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).
5 5 Bilde av uttakssted for prøver (S 49) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S49-1)
6 6 S50 Bru, landkar Byggeår 1972 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert riss på brua. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra søndre landkar, frontvegg. Det ble ikke observert riss i verken kjerneoverflatene eller i planslipet. Verken i planslipet eller i tynnslipet kunne det påvises signifikante forhold som tyder på alkali-reaksjoner (kun 1 % stein med riss ut i pasta, lite riss i selve pastaen, ingen påvist alkaligel i tynnslip og ingen reagerte tilslagskorn). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 20 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 25 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 2,3 kg/m 3 betong Samlet vurdering Ingen observasjoner gjort i felt eller noen av resultatene fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra den ca 30 år gamle konstruksjonen gir indikasjoner om alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet tilslagssammensetning i landkaret ligger like over dagens grenseverdi med hensyn til å være reaktiv i henhold til dagens regelverk (nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21, NB21). Alkali-innholdet i betongen er imidlertid lavere enn kritisk grenseverdi gitt i NB21, slik at betongsammensetningen samlet sett skal betraktes som ikke-reaktiv.
7 7 Bilde fra uttakssted for prøver (S 50) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S50-1)
8 8 S53 Bru, søyler Byggeår: 1964 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua ekskl. noen av søylene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på søyler. Nettrissene dekker ca 20 % av arealet, og maksimal observerte rissvidde er 0,10 mm. Ut fra vedlagte foto kan rissene minne om svinnriss. På øvrige konstruksjonsdeler ble det ikke påvist nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra en søyle i akse 4. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,075 mm, men rissene kunne ikke følges innover fra overflaten. I planslipet ble det ikke observert riss i overflata. Verken i planslipet eller i tynnslipet kunne det påvises forhold som tyder på alkalireaksjoner (ingen stein med riss ut i pasta, ingen signifikante riss i selve pastaen, ingen hvit utfelling i luftporer, ingen påvist alkaligel og ingen reagerte tilslagskorn). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 30 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - ingen alkalireaktive bergarter i stein - alkali-innhold ca 6,8 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra den knapt 40 år gamle konstruksjonen tyder ikke på at observerte nettriss på søylene har sammenheng med alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i søylene ligger i grenseland med hensyn til å være reaktiv i henhold til dagens regelverk (nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21) samlet innhold av risikobergarter ligger akkurat på dagens kritiske grenseverdi på 15 %, mens alkali-innholdet er meget høyt.
9 9 Bilder fra uttakssted for prøver (S 53) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S53-1)
10 10 S56 Bru, landkar Byggeår 1964 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på begge landkarene og alle søylene er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledning utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss i varierende omfang på søylene, med maksimal observert rissvidde på 0,10 mm. På landkarene ble det påvist nettriss på ca 10 % av arealet, mest der det er rennende vann på grunn av fugelekkasje. Også for landkarene var maksimal observert rissvidde 0,10 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut 3 kjerner fra landkar fra ytterkant mot sør i område med krakeleringsriss. Rissviddene i kjerneoverflaten var 0,10 mm for èn av kjernene, og rissene gikk 55 mm inn i betongen. For de to øvrige kjernene ble det ikke observert riss i kjerneoverflaten. Verken i planslipet eller i tynnslipet kunne det påvises forhold som tyder på alkalireaksjoner (ingen stein med riss ut i pasta, ingen signifikante riss i selve pastaen, ingen hvit utfelling i luftporer, ingen påvist alkaligel og ingen reagerte tilslagskorn). Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 43 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 2 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 5,1 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner fra den knapt 40 år gamle konstruksjonen tyder ikke på at observerte nettriss på landkarene har sammenheng med alkalireaksjoner. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning i det undersøkte landkaret ligger like over dagens grenseverdi for å betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk (nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21) samlet innhold av risikobergarter ligger like over dagens kritiske grenseverdi, mens alkali-innholdet er godt over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg/m 3.
11 11 Bilder fra uttakssted for prøver (S56) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (kjerne nr S56-3)
UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD Østfold Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OSLO Oslo Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerBrukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner
Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal
DetaljerAlkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette
Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige
DetaljerAlkalireaksjoner skader bruer og dammer
Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i
DetaljerVi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.
informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være
DetaljerAlkalireaksjoner i betongdammer
Alkalireaksjoner i betongdammer Undersøkelse og tilstandsutvikling Bård Aslak Birkeland, Statkraft Energi AS VTFs vårmøte 23. mai 2007 Bakgrunn Prosjekt- og hovedoppgave ved NTNU Samarbeid med Statkraft,
DetaljerAlkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette?
Alkalireaksjoner i betong hvordan håndterer vi dette? Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene 2010, Trondheim 2010-10-14 Innhold Hva er alkalireaksjoner? Hvor i Norge finner vi det? Hvordan
DetaljerNORCEM A.S FoU Avd. RAPPORT NR. GRADERING Åpen 9D4/03017 OPPDRAG
RAPPOR NR. OPPDRAG NORCEM A.S FoU Avd. 9D4/03017 UNDERSØKELSE AV SAMMENHENGEN MELLOM KARAKERISIKA FOR BEONG MED HENSYN IL FAREN FOR ALKALI REAKSJONER OG ENDENS IL RISSDANNELSER OPPDRAGSGIVER/ REKVIREN
DetaljerINFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag
INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag Norsk betongforening har revidert publikasjonen NB21 Betandig betong med alkalireaktivt tilslag. Den
DetaljerAlkalireaksjoner i betong - felterfaringer
Alkalireaksjoner i betong - felterfaringer Redigert av Jan Lindgård SINTEF Bygg og miljø, Sement og betong Børge Johannes Wigum ERGO Engineering Geology Ltd. Mars 2003 2 PROSJEKTDELTAGERE Pukk- og grus
DetaljerVarige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016
Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for
DetaljerAlkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.
Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige
DetaljerIntern rapport nr. 2214
Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,
DetaljerAlta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012
Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer
DetaljerNedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner
Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte
DetaljerNy Norcem StaNdardSemeNt Fa
Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,
DetaljerBESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG
BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG NB Publ.21 Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Høring april 2017 Forbehold om ansvar Denne publikasjonen fra Norsk Betongforening er utarbeidet av en
DetaljerTilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres
Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong
DetaljerHerdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015
Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner
DetaljerOVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET
NB 21, VEDLEGG C - LISTE REVISJON 11 APRIL 2018 1. Innledning OVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET Som beskrevet i spesifikasjonsdelen av NB 21 kan det gjennomføres prøvning for
DetaljerDESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG
DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2015 LØRENSKOG
DetaljerElgeseter bru Elgeseter bru
Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru er bygd fra 1949-51 og er en betongbru i 9 spenn Spenninndeling er 21.25 m+7x22.5 m +21.25 m=200 meter Bredde = 23.40 m fordelt på rekkverksrom, 2 opphøyde gangbaner
DetaljerStatens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:
Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan
DetaljerAlkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak
Vassdragsteknisk forum Region Midt Alkalireaksjoner Konstruktive konsekvenser og tiltak Hans Stemland SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk
DetaljerALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL
Norsk betong - og tilslagslaboratorium AS, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim www.nbtl.no Norwegian Concrete and Aggregate Laboratory Ltd, Osloveien 18 B, 7018 Trondheim Norway ALKALIREAKSJONER IKKE I MÅL
Detaljer- Dokumentasjon, oppfølging og tiltak
Alkalireaksjoner i betongbruer - Dokumentasjon, oppfølging og tiltak Bård Pedersen & Eva Rodum Vegdirektoratet, Tunnel og betong 24.09.2015 Pedersen & Rodum Teknologidagene 23. september 2015 Kjemisk fysisk
DetaljerBetongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen
Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS
DetaljerUndersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset
SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008
Detaljer(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)
(7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes
DetaljerFredrikstad bru Vedlikehold
Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Ferdigstilt 1957 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter Viadukter av prefabrikerte kassedragere
DetaljerAlkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand
Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim
DetaljerNy Norcem StaNdardSemeNt Fa
Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O
DetaljerVTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.
VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt
DetaljerReseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga
Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter
DetaljerMatematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk
Matematikk 1P-Y «Å kunne regne i bygg- og anleggsteknikk innebærer å beregne tid, pris, vekt, volum, mengde, størrelser og masser. I tillegg er målestokk, måltaking og beregning av vinkler knyttet til
DetaljerTeknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:
1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,
DetaljerStatusdokument. Videre satsningsområder i FARIN
Statusdokument Videre satsningsområder i FARIN Utarbeidet gjennom felles diskusjon av FARIN s medlemmer 28. oktober 2008 Innhold 1 GENERELT 3 2 FARIN S MANDAT OG MYNDIGHET 4 3 FOKUS PÅ PETROGRAFI 4 3.1
DetaljerVarmeekspanderende fugemasse til bruk som gjennomføringstetting eller fugetetting
Side 2 av 5 Vedlegg 1 til produktdokumentasjon SPFR 030-0272 av 2016-01-14 I Tetting av fuger. Beskrivelse : brannmotstand: Tetting av horisontal fuge i vegg av gips eller betong med tykkelse Tosidig fuge
DetaljerOversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av
Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist
DetaljerLuft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen
Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor
DetaljerRAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i
DetaljerMatematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk
Matematikk 1P-Y «Å kunne regne i bygg- og anleggsteknikk innebærer å beregne tid, pris, vekt, volum, mengde, størrelser og masser. I tillegg er målestokk, måltaking og beregning av vinkler knyttet til
DetaljerGulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1.
GULV PÅ GRUNN Flytende betonggulv, prinsipper for utforming. Knapt noen konstruksjonstype av betong er så hyppig gjenstand for reklamasjoner som betonggulv. De vanligste feil eller skader det klages på
DetaljerVEDLEGG A11 Geoteknisk rapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING
DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A11 Geoteknisk rapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger
DetaljerElgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m
Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner?
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt
DetaljerN o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn
N o t a t Oppdrag: Kortreist betong på Svalbard Dato: Desember 2016 Emne: Laboratorietesting av grovt tilslag og betong Oppdr.nr.: 712372 Utarbeidet av: Halvor Winsnes Kontrollert av: Petter Skattum Sign.:
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3
DetaljerFORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS
1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerAnbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv
Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv 00 Generelt 01 Innhold Disse retningslinjene viser hvorledes man skal bearbeide stålglattet betongunderlag før beleggarbeider, og de retter
DetaljerStatens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse
DetaljerByggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua
Rapport nr. 01 Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Forprosjekt konstruksjoner RAPPORT RAPPORT Detalj- og reguleringsplan for E6 Vindåsliene - Korporalsbru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 125040001
DetaljerBruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder
Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre Anders Aamodt, byggeleder Agenda Kort om prosjektet Krav til prosjekteringskompetanse i konk.gr.lag Beskrivelse av bru i konk.gr.lag Krav til håndbøker m.m.
DetaljerWeber Ekspanderende mørtel
Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig
DetaljerVEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING
DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...
DetaljerTilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner
Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske
DetaljerCase 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere
DetaljerEtter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS
11 2016 Måling av vannstrøm ved Bromsen, Åfjord, oktober-november 2016 NorgeSkjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse
DetaljerInnholdsfortegnelse. Inspeksjons-oppsummering 1. Graderingsforklaring 21. Strekk: 1, 37490 --- 37489 22. Strekk: 2, 37489 --- 37487 23
7. RØRINSPEKSJON Rørinspeksjonsrapport ligger vedlagt. Dersom videoene ønskes kontakt VAV v/ane Kristiansen. De fleste strekningene er rørinspisert. Av 1763 meter er 1620 m rørinspisert. Innholdsfortegnelse
DetaljerSkodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS
Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag 25.04.2013 Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS Skodjebruene Beliggenhet Skodjebruene Beliggenhet Skodjebruene Skodje Bru Fakta
Detaljer(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann
Kursnr 1111101 Tid: 31.01-02.02 2011 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Forelesere og komité: Sivilingeniør Teknologiavdelingen Teknisk sjef Sivilingeniør Bruseksjonen Sivilingeniør Lars Narvestad, Dr. ing
DetaljerStrømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 2016
Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 216 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk...3 2. Resultater...4 2.1 Strømdata sammendrag...4 2.2 Strømroser...5
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket
DetaljerSteinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014
B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 Foto 20061137_005:
DetaljerNorsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater. Berit G. Petersen
Norsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater Berit G. Petersen 1 Revisjon av NB 9 1. Hvorfor? 2. Spesifikasjonsdel 3. Veiledningsdel 4. Gode råd 2 Revisjon av NB 9 1. Hvorfor? 2. Spesifikasjonsdel
DetaljerR A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane
Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerHøye doseringer flygeaske og slagg i betong
Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerNORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG
NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG MARS 1999 NORMIN 2000 - Hovedprosjekt; Alkalireaksjoner i betong side 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 5 VIDEREUTVIKLING AV PETROGRAFISK METODE...
DetaljerInnholdsfortegnelse. Profil-rapport 1. Prosjekt-informasjon 2. Graderingsforklaring 3. Strekk: 1, 17798 --- 17796 4. Strekk: 2, 17796 --- 99997 5
Innholdsfortegnelse Prosjekt navn: Dato: Prosjekt nr.: Ansvarlig: 20120921_Skytterdalen 21.09.2012 3516 Hønefoss Profil-rapport 1 Inspeksjon: 1 Prosjekt-informasjon 2 Graderingsforklaring 3 Strekk: 1,
DetaljerElisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk
Riss i kantdragere -Observasjoner på bruer i Trondheimsområdet -Resultater fra laboratorieforsøk med fiberarmert betong -Forslag til beregningsmetodikk Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt
DetaljerVEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune
VEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted 26.03.2019 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Grunnlag...
DetaljerNaturfaredag Skagerak arena 7. april 2014
Naturfaredag Skagerak arena 7. april 2014 Robust brufundamentering i tilknytning til rennende vann Frode Oset Geoteknikk- og skredseksjonen TMT Vegdirektoratet Robust brufundamentering i tilknytning til
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer
Side: 1 / Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer Side: 2 / Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.3 Bruer...
DetaljerWigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området
Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring
DetaljerVegfylling på kalk- og sementpeler
Vegfylling på kalk- og sementpeler Forfatter: Vikas Thakur 1 Med bidrag fra: Ove Strømme 1, Per Bjørn Gjelsten 2, Odd Arild Lindseth 3, Audun Egeland Sanda 4 1 Geotekniker, Statens vegvesen 2 Prosjektleder,
DetaljerSteinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening
Steinar Røine Jobber i Spenncon as med betong og miljø Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening Støtter Betongelementforeningen i spørsmål om betong og miljø BETONG OG MILJØ o Hva
DetaljerSørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU
Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU EVALUERINGSRAPPORT 1. INNLEDNING...3 2. FREMDRIFT...4 3. KVALITET...5 4. ØKONOMI...5 5. BRUKERTILFREDSHET...6 3 1. INNLEDNING Hammeren bru ligger i Sørum kommune
DetaljerAlkalireaksjoner i betong hva har vi lært i løpet av 25 år?
Alkalireaksjner i betng hva har vi lært i løpet av 25 år? Jan Lindgård Senirfrsker SINTEF Byggfrsk Bergindustriens høstmøte, Trndheim 16. ktber 2015 Byggfrsk 1 Innhld Litt m skademekanismen alkalireaksjner
Detaljer(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder
(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011356 Del 2, for ingeniører Rica Hotel Gardermoen Del 2: 10.-13. januar 2011 Kurs nr. 1011356 Tid: Del 2: 10.-13. januar 2011 Sted: Rica
DetaljerBærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer
- 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse
DetaljerKonstruksjonsprinsipper
Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende
DetaljerBETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper
BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper - Krav til teknisk dokumentasjon Bård Pedersen Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen Betongtilslag Disposisjon Krav i NS-EN 206 og
DetaljerForprosjektrapport side 1 av 11
Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...
DetaljerLANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002
Statens kartverk Møre og Romsdal LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002 Desember 2002 INNHOLD 1. GENERELT...3 1.1 Oppdragsgiver...3 1.2 Oppdragets nummer og navn...3 1.3 Underleverandører...3 1.4 Lagring av data...3
DetaljerSkogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.
Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru
DetaljerStavanger Kommune. Inspeksjon bruer 2015. Tidsrom: 01-01-2015 til 23-03-2015
Hjem Sinus.BK Rapporter Sinus.TD Sinus.ROS Filarkiv Logg av Stavanger Kommune Inspeksjon bruer 215. Tidsrom: 1-1-215 til 23-3-215 Inspeksjoner er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok
DetaljerErfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur
Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Beskrivelse av Yme MOPUStor Produksjonsinnretning konstruert som flyttbar og oppjekkbar
DetaljerBoston Antikk. Boston Antikk - Det beste av to sider! BENDERS MARK
- Det beste av to sider! En helt ny type mur med granittkarakter fra Benders som både er knekt og tromlet. ene har en konstruksjon med en låseplugg som gjør det mulig å bygge hellende og loddrette støttemurer,
DetaljerLitt om oss og vår filosofi
Tlf 992 59 135 www.karmoynaturstein.no knu-dal@online.no Litt om oss og vår filosofi Miljø Naturstein er dessuten et miljøvennlig materiale som også kan gjenbrukes til samme formål, eller til annen eventuell
Detaljer