Enden er nær - anbefalinger ved reisens slutt

Like dokumenter
Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter

Vann og løsmasser på ville veier

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Innledning til. resultater.. og litt om veien videre

møter etatslederne i JBV, NVE og SVV

Temadag i Statens vegvesen Skred og skredvarsling

Hva er Naturfareforum

Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )

Naturfareforum status og vyer

Et tverretatlig samarbeidsprosjekt!

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder

Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan svarer JBV, NVE og SVV på utfordringene? Clarion hotel & Congress Trondheim Onsdag 10. oktober 2012 Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

DP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Status for rassikringsarbeidet!

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Stengte veger i 2011

Felthåndbok ved flom og skred

Norges vassdrags- og energidirektorat

Sikker samferdsel også i framtida

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Beredskap og krisehåndtering oppsummering Naturfareprosjektet: Delprosjekt 2 Beredskap og krisehåndtering

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

FLOM OG SKREDHENDELSER

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø

ROS-analyser i Arealplanlegging

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Resultater og forventninger

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Temadata fra NVE. og karttjenester. Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon Norge digitalt, Lillehammer-regionen

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning RIF Overvannskurs

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

FLOM OG SKREDHENDELSER

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, Carlo Aall

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Resultater og forventninger

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

NVE og kommunale planprosesser KMD-seminar Gardermoen

Mer ekstremvær Hva gjør vi?

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Norges vassdragsog energidirektorat

Ny veileder for drenering av veg og bane

NVEs rolle. Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen. Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kommunens ansvar! Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder.

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Delprosjektleder: Vikas Thakur Etter påkjenninger

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

stortingsmelding om flom og skred

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

Alternative sikringsformer

Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

NIFS på brukonferansen 2013

Skred- og flomfare i kongeriket

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Transkript:

Enden er nær - anbefalinger ved reisens slutt Onsdag 23. September 2015 Clarion hotel & Congress Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva

Mange takk! «Aldri i historien om menneskelig konflikt har så mange hatt så få å takke for så mye.»

NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Prosjektbudsjett = 42 MNOK Kvikkleire = 10 MNOK www.naturfare.no

7 Delprosjekt Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred 1 - Naturskadestrategi 2 - Beredskap og krisehåndtering 3 - Kartlegging, arealbruk og ROS-analyser 4 - Overvåking og varsling 5 - Flom og overvannshåndtering 6 - Kvikkleire 7 - Skred og flomsikring

Fortsatt utfordringer flom og skred Mer enn 150 000 mennesker bor i områder utsatt for flom eller skred i Norge Globalt 1 milliard i dag 2 milliarder i 2050 3/9-2015 Bergensbanen og Rv.7 (Foto: Mario Weise, SVV)

Publisert: 16.09.2015 Fase B: Nå kommer ekstremværet Petra Ekstremværvarselet gjelder nå fire fylker: Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder. Ekstremværet 'Petra' (hendelse nr.4). 7. varsel - fase B, oppdatert onsdag 16. september klokken 19:20. Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Petra ` gjelder for: Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder: Det ventes store nedbørmengder i løpet av torsdag 17.09.2015, på toppen av mye nedbør de siste 3 døgn.

PETRAs besøk i Telemark

NIFS produksjon 2012 - Artikler, foredrag, kurs, seminarer, filmer, øvelser, rapporter, faktaark, faglitteratur, håndbøker, veiledninger, Bachelor- og Masternivå, Ph.D- kandidater, videreutvikling av retningslinjer og forskrifter, etablerer samarbeid. Alt vi leverer er fritt tilgjengelig på hjemmesiden vår www.naturfare.no og hos de tre etatene.

Prosjektrapporter så langt

NIFS resultater NIFS-prosjektet kommer med anbefalinger basert på faglige vurderinger dokumentert i utredninger og rapporter. Implementering i etatene er et linjeansvar. Mangt og mye er allerede implementert basert på et tett og faglig godt samarbeide over lang tid. Holdninger, retningslinjer, arbeidsprosesser, kommunikasjon og samarbeid er påvirket.

NIFS prosess Det arbeides intenst med fullføring av leveranser i alle delprosjekt og alle leveranser gjennomgås for å kunne konkretisere våre anbefalinger. Anbefalingene blir innarbeidet i en sluttrapport, samt at vi lager konkrete anbefalingsnotater til den tverretatlige styringsgruppa. Styringsgruppa tar dette med seg inn i de tre etater og gjennomfører en formell prosess ift implementering. Parallelt lager vi en database som kobler bakgrunnsmateriale og våre anbefalinger.

Noen NIFS anbefalinger del 1 Innspill vedr samarbeid mellom NIFS-etatene Avklaring og tydeliggjøring av NIFS-etatenes roller Tiltak for å bygge gode relasjoner på lokalt nivå Koordinering på departementsnivå Gjensidig informasjon, informasjonsplikt, samarbeid på tvers av prosjekter eller eiendommer Bevisst satsing på bedre kommunikasjon mellom etatene ifm alle typer inngrep Buk av samme definisjoner på fagtermer Etablering av felles database for sårbare punkter for flom og overvann på veg og bane

Noen NIFS anbefalinger del 2 Redundans som sterkere føring i arealplanlegging Avklaring av roller knyttet til overvannshåndtering - det snarest blir opprettet en fagmyndighet for overvannshåndtering. Forvaltningsplaner for vassdrag som fast praksis ref. «Forvaltningsplan for Lågen» Etablere ordninger som skal sikre at gjenoppbyggingen gjøres mer robust Bedre kontakt og samarbeid vedr skogsdrift og naturfare Enhetlige risikoakseptgrenser for flom og skredfare Særlige tiltak for å forhindre flom og skred i nærheten av bane og veg

Noen NIFS anbefalinger del 3 Innbyggermedvirkning ved (1) Forberedelse og forebygging av risiko, (2) Håndtering av risiko før en hendelse og (3) Håndtering av risiko under og etter en hendelse Mer kunnskap om naturfare for skoleelever Samarbeid med høgskolemiljøer Bredere deltakelse på samlinger og kurs som gjelder naturfare

Noen NIFS anbefalinger del 4 Felles begrepsbruk i kriser Konsekvent begrepsbruk i kriser Lik dimensjonerende beredskap Konkretiser roller i kriser Instrukser om deling av informasjon i kriser Rutiner for ekstern informasjon i kriser Krisestøtteverktøy - ressurser

Noen NIFS anbefalinger del 5 Mer fokus kartlegging av flom- og skredfaren Alle problemeiere bør gå igjennom sine dreneringsløsninger og vurdere om de er gode/robuste nok Utarbeide flomveiskart (både på regional og lokal skala) Lage dreneringsplaner på kommuneplannivå med detaljert kartlegging av alle dreneringsveiene Etablere flere avrenningsstasjoner i små felt til nytte for både bedre flom- og skredvarsling/beredskap og dimensjoneringsberegninger

Noen NIFS anbefalinger del 6 Dimensjoneringsberegninger med tilstrekkelig kompetanse, f.eks. via en godkjenning, ev. sikre at bestillerkompetansen og/eller kontrollen er god nok All tilgjengelig kartinfo via en nettportal Utarbeide gode nok kartdata laserscanning Enhetlig innrapportering og kartlegging av værrelaterte hendelser og skader. En database der alle infrastruktureiere og forsikringsbransjen lagrer data fra værrelaterte hendelser; bl.a. skade og årsak, gjenoppbyggingskostnader og estimerte forebyggingskostnader for hvert skadested/-punkt Kost/nytte analyser av forebygging i forhold til å ta skadekostnadene Samf.øko. analyser/beregninger av alle hendelser med skader

Noen NIFS anbefalinger del 7 Kartlegging av skredfare i bratt terreng InSAR-teknologi fra radarsatellitter Bedre datasamordning er oppnådd i form av etablering samarbeid rundt standardisering Tekniske løsninger for registrering, lagring og deling av skredhendelser Verktøy for kvikkleirekartlegging og etablert samarbeid Bedre kvalitet på sikringstiltak Felthåndbok ved flom og skred Registrering og deling av data om skredsikringsobjekter Modelleringsverktøy Kompetanseheving

Noen NIFS anbefalinger del 8 Vellykket utprøving av en rekke metoder til nye formål (naturfarer)(radar, lidar, fotogrammetri, infralyd, glidesko, snømålere, værstasjoner, vibrasjonsmålere og droner) Utvikling av nye datatjenster og applikasjoner samt deling og offentliggjøring av data (xgeo, regobs, varsom, Elrapp) Økt kompetansenivået i etatene Gitt grunnlag for framtidens verktøy og for beredskap og aktiv skredsikring (kontrollert skredutløsning basert på stabilitetsdata)

Noen NIFS anbefalinger del 9 Etablert varige samarbeidsformer knyttet til værstasjoner, instrumentering, datatjenester, varslingsrutiner Økt kompetansen på dette fagfeltet i etatene Etablert større portefølje for kostnadseffektiv skredsikring Åpnet markedet for flere leverandører som bidrar med innovasjon Flere verktøy til å avdekke områder med potensiell skredfare og gjennomføre kunnskapsbaserte beslutninger

Samarbeidpartnere NIFS samarbeider med mange - og mange takk til dem!

Samarbeid = lagarbeid St.m. 15/2012 om: Nasjonal strategi for flom og skred peker på relevante aktører vil foruten NVE blant annet være:

Fortsatt felles fokus Den norske forvaltningen skal samlet sett opptre koordinert og utnytte de samlede ressursene med tanke på mest mulig effektiv oppgaveløsning. Formålet skal være å oppnå bedre koordinering og samhandling om håndteringen av flom- og skredrisikoen. Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om. Jeg anser en mann å ha rett, som står i kompaniskap med fremtiden. NIFS sluttseminar Tirsdag 12. april 2016 i Oslo

www.naturfare.no Ifølge Churchill ; «Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er, muligens, slutten på begynnelsen» Takk for oppmerksomheten!