http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske få uker er det tid for beiteslipp, i hvert fall i de sørlige delene av landet. Dette er en veldig gunstig periode for melkekyrnes velferd og helse ettersom de i en relativt lang tidsperiode får velfortjent mosjon og sosial kontakt med flokken. bake fra fellesbeite i ca tre uker før de settes tilbake i besetningen sin. Her følger noen tips om hvordan sjukdomsproblemer i beitesesongen kan unngås: Sjekk gjerdene før utslipp. Dobbel eltråd kan med fordel brukes for å unngå direkte kontakt og evt smittespredning over gjerdet mellom dyr fra to eller flere besetninger. Sørg for at dyrene har tilstrekkelig med vann av god kvalitet og at de har et sted å søke skygge ved sterkt solskinn. Klauvhelse Skjær klauver minimum 2 måneder før beiteslipp. Sørg for at dyra har mykt underlag på vei til og fra beite. Skarp stein kan gi skader i klauvspalten. Unngå sølete/møkkete underlag (f eks samlingsplasser utenfor fjøs/ved vannsteder) Unngå om mulig beiteområder med kratt, pukkstein og andre skarpe gjenstander som kan sette seg i klauvspalten. Alle deltakende besetninger på fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. Jurhelse Unngå beiteområder med busk og kratt og andre skarpe gjenstander som kan gi skader på jur og spener. Se til at klauvskjæring er gjennomført minst 2 måneder før beiteslipp Unngå om mulig beiter med vegetasjon som gjemmer fluer, flått Beskytt spener og jur med solbeskyttende salve Alle deltakende besetninger på fellesbeiter bør dokumentere god jurhelsestatus ved å følge Godt- Jur anbefalingene. Smittsomme sjukdommer Alle deltakende besetninger på fellesbeiter har en fersk Egenerklæring/Helseattest Gjennomfør behandlingsopplegg/ evt. beiterotasjon for å forebygge parasittangrep Isolere ungdyr som kommer til- Holdforskriften krever mykt underlag i båser for kyr! Tenk på følgende om du planlegger innlegging av gummimatter i sommer! Liggeunderlaget bør være hardere hvor dyrene står på bås og spiser enn når de ligger i liggebås. I tradisjonelle båsfjøs ligger dyrene lengre på flerlagsmatter enn på knottematter. Krav til mykhet i liggeunderlaget: Bås 10 ( 8-16 millimeter) Løsdrift 20 (16-28 millimeter) Til underlag i tradisjonelle båsfjøs tilrås flerlagsmatter eller knottematter og i liggebås i løsdrift madrasser eller flerlagsmatter. Se listen på http://storfehelse. tine.no Sjekk også http://medlem.tine. no, hvor du kan få tilgang til de fleste utskrifter og data fra egen besetning - siste nytt fra Husdyrkontrollen!
Nytt fra Nord Beitesesongen nærmer seg med stor fart. Kyr, kviger og kalver ute på beite er et flott syn. En bør likevel tenke gjennom hvordan beite kan se ut, om sommeren skulle bli riktig våt. Enkelte områder på beite blir utsatt for større press, for eksempel der kyrne drikker, og ved sankeplasser. Dette bør være de tørreste områdene. Mye søl av mold, jord, vann og møkk er ugunstig for klauver og jur. Blir kyrne stående i blaute partier, er dette klart uheldig for klauvene, og det kan føre til hornforråtnelse. Kanskje et lass grus kunne gjort underverker? I tillegg er regelmessig klauvskjæring av svært stor betydning! Tenk også sommersporer! Bacillus Cereus er vanlig i jord og vann. Blaute partier på beite vil inneholde store mengder med sommersporer. Vær derfor svært nøye med rengjøringa av spenene før påsett. Klipping av juret før utslipp, er lurt! Besøk http://storfehelse.tine.no - her finner du mye nyttig fagstoff og informasjon. Ann-Kirsti Knudsen, tlf nr 75754512, ann.kirsti. knudsen@tine.no
Nytt fra Sør Som Helseteneste for storfe ansvarleg i TINE Sør vil eg( Ivar Salte) be om orsaking for dei siste 20 minuttene på AHTS fagmøtene nå i vinter. Orion Pharma var invitert til å halde eit innlegg kring kalvediare og rehydrering, og vi(hts) hadde avtale om at det ikkje skulle reklamerast for noko produkt, dette valde representanten for Orion Pharma å sjå vekk frå og vi blei det vi må kalle ført bak lyset. Dette vil vi ta lærdom av og sikre oss at ikkje skjer på ny. Alle som har tenkt å ha kalver/ungdyr ut på beite i vår bør nå avtale med sin rådgjevande veterinær korleis og kva tid som er rett for å forebyggje mot parasittangrep på beite. Helsetenesta for storfe vil tilby alle leverandører i TINE, Norges beste kalvekurs Go`kalven. Kurset vil starte i løpet av hausten 2005. Hugs å besøke heimesia til Helsetjenesten for storfe, denne sia inneheld mykje god informasjon om kva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressa er : http://storfehelse. tine.no Ivar Salte, tlf nr 51791461, ivar. salte@tine.n
Nytt fra Øst Vi har nå såpass mange medlemmer i helsetjenesten at vi starter med å arrangere fagmøter lokalt. De første møtene blir i Mjøndalen og Drammen 30.mars. Temaet er brunstadferd og hvordan få kalv i kua. Det vil bli arrangert lignende møter i hele regionen i 2005. Nettsidene til helsetjenesten og TINE har hatt en rivende utvikling de siste månedene. Ved å gå inn på http://medlem.tine.no, kan du nå få tilgang til de fleste utskrifter og data fra egen besetning. I tillegg kan din veterinær og spesielt helsetjenesteveterinæren, få tilgang dersom du ønsker det. Dette forenkler arbeidet mye med rådgivning og blant annet speneprøvesvar vil man kunne finne på nettet. Helsetjenesten har egne sider, http://storfehelse.tine. no der du også finner mye faglig informasjon. Ellers kan det være verdt å huske på kalver som skal ut på beite for første gang. Snakk med dyrlegen din om det er aktuelt å snylterbehandle for å unngå tap av tilvekst og at beitet smittes ned. God helse til folk og fe, hilsen helsetjenesten for storfe i Tine Meieriet Øst. Guro Sveberg, tlf nr 62520652, guro.sveberg@tine.no
Nytt fra Midt Gode helseoversikter på tine. medlem.no Nå kan du finne fine helseoversikter over buskapen din på TINEs medlemssider. Noen eksempler: Helseoversikt gir deg en sorterbar kuoversikt som ligner på helseutskriften. Her finner du celletall og mastittbakterier og kan følge med på om mastittbehandlingsstraegien din har god effekt. Speneprøver oppdateres samme dag som de er ferdig analysert både som en resultatservice og presentert rett i Helseoversikten. Fruktbarhetsstatus viser besetningsresultater på reproduksjon. I løpet av våren vil du også finne laktasjonskurver for alle kyr med ulike hendelser inntegnet. Veterinærer som driver rådgivning i besetningen og har fått tilgang på dine kukontrolldata får med dette gode oppdaterte oversikter som gjør at storfehelse- rådgivningen du får blir enda mer oppdatert og målrettet. Liv Sølverød, tlf nr 71243580, liv.solverod@tine.no
Nytt frå Vest Klauvhelse hjå storfe God klauvhelse er viktig for å halda oppe god dyrevelferd. Når dyra har det godt, er dei mindre utsette for sjukdom, noko som i sin tur gir auka lønnsemd for bonden. Klauvsjukdommar er årsak til 80 95 % av alle problem med halting hjå kyr. Regelmessig klauvkontroll i klauvboks og godt fjøsmiljø vil kunna redusera forekomsten av dei viktigaste klauvsjukdommane. Frå 1. januar 2006 er det krav om at alle kyr skal ha tilgang til liggeplass med mjukt underlag og tett golv. Dette gjeld også kviger som har mindre enn to månader att til kalving. I båsfjøsar der dyra blir ståande på mjukt underlag heile vinteren, blir det lite slitasje på klauvene, og følgeleg auka behov for beskjering. I slike situasjonar kan det bli naudsynt med regelmessig beskjering av klauvene to gonger i året. Lange, forvaksne klauver kan gi belastningsskadar som i sin tur fører til smertefulle tilstandar for dyret. Oddfrid Vange Bergfjord, tlf nr 55274800, oddfrid.vange. bergfjord@tine.no