Eidsiva Energi AS Årsberetning 2012 2012 ble preget av et betydelig fall i kraftprisen. God magasinfylling, høy produksjon og stabilt forbruk påvirket markedsbalansen i Norge. I tillegg tok markedet inn over seg mer langsiktige utfordringer knyttet til innfasing av grønne sertifikater og ny fornybar kraftproduksjon, nærmest kollaps i CO 2 -prisene, usikkerhet om utviklingen for fastlandsindustrien, og begrensinger i overføringskapasitet både innenlands og til utlandet. Eidsivas kraftkunder har hatt lavere strømregninger enn tidligere år, mens selskapet har realisert et svakere resultat. Konsernet iverksatte fra høsten 2011 og utover i 2012 en rekke kostnadsreduserende tiltak gjennom konsernprogrammet P100. Resultateffekten vil imidlertid i stor grad først realiseres gjennom 2013 og 2014. Statistikken for personskader har vist en klart positiv utvikling, men det er fortsatt rom for forbedring gjennom videre systematisk arbeid. Målinger viser at Eidsiva scorer høyt og har positiv utvikling i omdømme og kundetilfredshet, og det er lavt sykefravær. Bredbåndsselskapet fortsetter sin vekst og utvikling og leverte for første gang positive resultater i 2012. Resultatene i de deleide selskapene Moelven Industrier og EFI har på den annen side vært skuffende, og påvirker resultatet negativt. Nettinntektene var lave i 2011 og 2012, fordi reguleringsrenten var lavere enn den normalavkastning som er tiltenkt eieren i reguleringsregimet. Dette har NVE korrigert for 2013, men uten tilbakevirkende kraft. Inntektssvikten har liten effekt på resultat og balanse etter de regnskapsprinsipper Eidsiva anvender (IFRS), men er av betydning for nettets underliggende verdiskapning. VIKTIGE HENDELSER 2012 OPPFYLLELSE AV MÅL OG STRATEGI Eidsivas strategiplan retter oppmerksomheten mot fem hovedområder: Konkurransedyktige virksomheter Ny fornybar energi Regional markedsutvikling Prosjektet for nye målere til kundene - AMS Risikoavdekking Styret har i 2012 vært spesielt opptatt av utviklingen i kraftpris og konsekvensene dette kan få for konsernets vekstambisjoner og muligheten til å nå en tilfredsstillende avkastning både knyttet til den eksisterende produksjon og de muligheter som ligger i elsertifikatinntekter ved utbygging av ny fornybar energi. Ønsket om å inngå en industrikontrakt som en del av grunnsikringen for vannkraftvirksomheten ble oppfylt rett før årsskiftet 2011/2012. Kontrakten dekker en leveranse til Borregaard på 510 GWh (millioner kilowatt timer) fra 1.1.2013 i 12 år, og utgjør cirka 15 prosent av middel årsproduksjon i vannkraftvirksomheten. Fallende kraftpriser har gitt dårligere inntjening og satt fokus på «konkurransedyktige virksomheter» Konsernets produktivitetsprogram «P 100» hvor målsettingen er å gi en resultatforbedring etter skatt med 100 millioner kroner i løpet av 2013/2014, har mange tiltak som er identifisert, og prosjektet er nå i gjennomføringsfasen, både i kjernevirksomheten og i tilknyttede selskaper.
Økt produksjon av Ny fornybar energi har vært et uttalt mål de siste årene for konsernet. Storsatsingen Trehørningen forbrenningsanlegg ble tatt i bruk i 2011 og leverte i sitt første fulle driftsår 2012 noe over plan, med forbrenning av 75 000 tonn avfall, energiproduksjon på cirka 190 GWh, og kostnader på forventet nivå. Byggingen av varmesentral på Lillehammer er i gang og i 2012 besluttet Bedriftsforsamlingen utbygging av Gjøvik Energisentral, i første omgang med en produksjon av fjernvarme på cirka 60 GWh. Prosjektet har vært kontroversielt nabomessig da mange har ment at en annen plassering utenfor byen hadde vært bedre. Etter ferdig utbygging innen bioenergi i Eidsiva, vil produksjonen være i underkant av 500 GWh. Prosjektet for ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk, eid av Opplandskraft DA der Eidsiva eier cirka 35 prosent og er driftsansvarlig, er under utbygging, og vil bli tatt i bruk våren 2013. Eidsiva utvikler en stor portefølje av prosjektmuligheter innen både vindkraft (cirka 1,2 TWh) og vannkraft (cirka 1 TWh i hel- og deleide selskaper) som er på ulike trinn i konsesjons- og planbehandlingen. Vindparkene ligger innenfor Eidsivas nettområde og har gunstig beliggenhet med hensyn til innmating i nettet, etablert vegnett og har i tillegg gode vindmålinger. Vindkraft utvikles av Austri Vind AS hvor Eidsiva eier 50 prosent (Statskog og Gudbrandsdal Energi eier hver 25 prosent). Styret vil i året som kommer bruke mye tid på å vurdere risikoen og lønnsomheten i disse prosjektene før eventuelle investeringsbeslutninger. Aksjonæravtalen pålegger Eidsiva å tilstrebe regional utvikling, på forretningsmessige prinsipper. Innlandet har ikke hatt en befolkningsvekst og tilhørende strømforbruksutvikling på linje med øvrige regioner i Norge. For å utvikle det regionale markedet engasjerer Eidsiva seg derfor som pådriver for tilflytting og etablering av personer, bedrifter og statlige virksomheter i regionen, integrering med andre energiselskaper i Innlandet og kjøp av lokale produkter og tjenester på kommersielle vilkår. I 2012 har selskapet arbeidet aktivt for bedret infrastruktur og utbygging av Intercity (jernbane) dobbeltspor fram til Lillehammer, som vil kunne muliggjøre at Innlandet får del av befolkningstilstrømningen til arbeidsplasser i Oslo-regionen. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har besluttet at nettselskapene i Norge skal installere Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) som innebærer å bytte ut alle landets strømmålere til automatisk avlesbare, og med timesmålt forbruk. Utskiftingen vil kreve investeringer for Eidsiva i størrelsesorden 700 millioner kroner som via nettleie skal betales av forbrukerne. Eidsiva har etablert en prosjektorganisasjon som har som oppgave å gjennomføre dette meget omfattende prosjektet mest mulig effektivt, og til lavest mulig kostnad for kundene. Samtidig legges det til rette for å stimulere til at kundens forbruk ledes mot tider på døgnet det er gunstig med hensyn til pris noe som også utnytter nettinvesteringer på en bedre måte. Olje- og energidepartementet har utsatt fristen for når prosjektet skal være ferdig til 1. januar 2019. Risikoavdekking og risikostyring har vært sentralt også i 2012. Konsernet har forbedret de skriftlige rammene for styring av konsernet, med spesielt fokus på styrende dokumenter og håndteringen av strategisk risiko. Konsernet har også videreutviklet en simuleringsmodell for oppfølging av framtidige finansiell utvikling. Tiltakene har styrket konsernets økonomistyring ytterligere. Myndighetene har i 2012 hatt fokus på at monopol- og markedsbaserte selskaper i verdikjedene innen kraftbransjen skal være uavhengig av hverandre. Dette gjelder produksjon-, nett-, strømsalg- og entreprenørselskaper. Dette setter krav til «armlengdeavstand» for samhandling mellom selskapene og krav til internprising. Spesielt gjelder dette mellom nett- og anleggselskapet. Eidsiva Nett AS leverte en grundig beskrevet redegjørelse for prinsippene i avtaleforholdet med referanse til internasjonalt rammeverk. Dette er bekreftet tilfredsstillende fra regulator NVE. «Kompetanseforskriften» for nettselskaper» fra NVE har i tillegg satt krav til kompetanse som nettselskapene må ha for på egenhånd å ivareta sine oppgaver innen forsyning og
beredskap i ordinær drift. Regelverket er innskjerpet og Eidsiva har brukt 2012 til å avklare regelverket, og til å tilpasse seg forskriften, samtidig som det er lagt vekt på effektive og praktiske løsninger. VIRKSOMHETEN Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks virksomhetsområder som er organisert i følgende selskaper: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva Vekst AS eier 90,1 prosent av aksjene i Eidsiva bredbånd AS, 68 prosent av aksjene i Elsikkerhet Norge AS, 49 prosent av investeringsselskapet Energi Future Invest AS og 24 prosent av Moelven Industrier ASA sistnevnte ble ervervet i forbindelse med sikring av biomasse som råvare for bioenergisatsingen. Eidsiva er et av Norges største regionale energikonsern med virksomhet primært i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Elsikkerhet Norge AS ledes fra Moelv og Eidsiva Bredbånd AS fra Lillehammer. Konsernet eies av 26 kommuner og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Cirka 80 prosent av eierne har organisert sitt eierskap i egne holdingselskaper. Eidsiva hadde 1019 ansatte ved årsskiftet, 3,6 milliarder kroner i omsetning og 5,1 milliarder kroner i bokført egenkapital. Verdijustert egenkapital blir eksternt vurdert hvert tredje år. For tiden vurderes verdien å være cirka ti milliarder kroner når eiernes ansvarlige lån på 1,5 milliarder kroner inkluderes. Formål og rolle Konsernets eiere har forpliktet seg til et langsiktig eierskap frem til 2036, med et finansielt, industrielt og regionalt formål: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styringsprinsipper og tilsyn Konsernets styringsprinsipper er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Eierstyringsdokumentet er oppdatert etter siste versjon fra NUES. Oppdatert dokument vil bli framlagt for generalforsamlingen 2. mai 2013 til behandling. Dokumentet viser og begrunner hvilke tilpasninger konsernet har foretatt til de 15 områdene anbefalingen omfatter. Generalforsamlingen er konsernets øverste organ. Bedriftsforsamlingen er eiernes og ansattes aktive organ for styring og oppfølging av konsernet, og «skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet». I bedriftsforsamlingen presenteres foruten de beslutningssaker som tilhører bedriftsforsamlingen, også konsernets rapportering og status for alle større
utbyggingsprosjekter. I tillegg blir det gitt orientering om andre aktuelle saker. Ekstern revisor (PwC) og intern revisor (KPMG) møter også i bedriftsforsamlingen og gir oppsummeringen og resultatet av det kontrollarbeid som utføres. Bedriftsforsamlingen har 20 medlemmer valgt av generalforsamlingen, og 10 ansattvalgte medlemmer. Leder er Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker kommune. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Konsernet har i løpet av 2012 strukturert konsernets viktigste styrende dokumenter, og utarbeidet policyer for de områder som er vurdert som de mest sentrale for ensartet behandling i konsernet. I 2013 vil arbeidet med å utarbeide mer detaljerte retningslinjer i tilknytning til policyene fortsette hvor også forhold som risiko og intern kontroll er sentralt. Styringsdokumentene presenteres på konsernets internettsider. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K, og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke-finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse og motivasjon, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Styrets arbeid Sammensetningen av styret ble endret etter generalforsamlingen våren 2012. Fire nye styremedlemmer ble valgt inn, herunder ny styreleder. Tidligere styreleder, Ingeborg Moen Borgerud, ønsket ikke gjenvalg etter syv år i styret, og advokat Alexandra Bech Gjørv ble valgt som ny styreleder. Også ett av medlemmene i revisjonsutvalget er ny. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparameterne. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter, og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Det er etablert et eget revisjonsutvalg med tre medlemmer, valgt av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget har i 2012 avholdt åtte møter. Styret har avholdt ti styremøter i 2012, hvorav to som telefonmøter. Samfunnsansvar Eidsiva bestreber seg på å ivareta sitt samfunnsansvar ved å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i sitt forhold til sine interessenter. Konsernets etiske regelverk beskriver ønsket adferd både for ansatte og samarbeidspartnere. Konsernet produserer, distribuerer og selger energi og kommunikasjonsløsninger, som er noen av samfunnets mest kritiske innsatsfaktorer. Konsernet har som målsetting å sørge for tilstrekkelig produksjon og sikker levering av sine produkter og tjenester i regionen til enhver tid, og bidra til en positiv regional utvikling. Konsernet forvalter felles naturressurser og tilbakefører store verdier i form av skatter, avgifter og utbytte til samfunnet. For konsernets eiere er de årlige utbyttene av betydning for at servicenivået til innbyggerne kan opprettholdes. Konsernet engasjerer seg i viktige saker som kan bidra til vekst og utvikling i regionen. Også aktivitet som bidrar til å gjøre regionen attraktiv som bosted og for etablering støttes på ulike måter. Dette er nedfelt i konsernets retningslinjer for støtte til idrett og kultur. Konsernet har egen klimarådgiver som har hovedansvar for «Klimaprogrammet» i konsernet. Eidsiva var også delaktig i etableringen av og er medeier sammen med Oppland og Hedmark fylkeskommuner i Energiråd Innlandet, et selskap som er rådgiver innen energieffektivisering.
Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Risikostyring og intern kontroll Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige, markedsmessige og finansielle forhold. De to mest risikoutsatte områdene for konsernet er for tiden vurdert å være «vedvarende lave kraftpriser» og «manglende vekst i regionen». Ansvaret for risikostyringen ligger hos det enkelte virksomhetsområde og er en integrert del av forretningsaktivitetene. Risikostyringen koordineres på konsernnivå som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Alle styrene i konsernets selskaper er delaktig i prosesser knyttet til strategisk risikoanalyse og følger opp øvrige risikotyper. Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter med relativt stor geografiske spredning reduserer volumrisiko. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. I tillegg er det inngått en tolvårig bilateral industrikraftavtale innen vannkraftvirksomheten. Innen kraftsalg er konsernet eksponert for valutarisiko, som følge av at alt kjøp og salg på kraftbørsen foregår i euro. Netto, daglige kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner. Framtidig salg av produksjonen utover sikring fortas i euro, mens salg som foretas i henhold til sikringsstrategien, valutasikres samtidig. Tilnærmet all fysisk handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, mens finansiell handel foregår på kraftbørsen Nasdaq OMX. Begge disse børsene er vurdert som finansielt solide. Konsernets sluttbrukersalg er fordelt på et betydelig antall kunder. Samlet sett er dette vurdert å gi lav kredittrisiko. Konsernet har både belåning og inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Grunnlaget for belåning og inntekter med variabel rente er tilnærmet like store. Renterisikoen er for tiden ansett som begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med relativt lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter. Dette gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet vurderer likviditetsrisiko som lav. Risiko knyttet til virksomhetenes rammebetingelser og effekten av politiske beslutninger er vesentlig. Bransjeforeningen Energi Norge benyttes som observatør og talerør i saker som gjelder bransjen. Særlig på statens/nves fastsettelse av inntektsrammer for nettvirksomheten har bransjen og konsernet opplevd beslutninger som har påført aksjonærene redusert avkastning. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre effektivitet og kvalitet i alle industrielle ledd. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, optimalt nivå for drift og vedlikehold samt høy kompetanse og motivasjon i organisasjonen. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. Operasjonelt er også sikkerhet for medarbeidere og underleverandører og negativ påvirkning på miljøet prioriterte områder.
Konsernets investeringsprogram er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter er igangsatt eller under planlegging. Oppfølgingen av de store prosjektene er sentralt, og for alle kvalitetssjekkes investeringsanalysene av konsernets investeringskomite. Innlandet er en region som har vekst og utvikling som mål. På sikt vil fravær av en regional vekst kunne forringe konsernets muligheter for utvikling og vekst. Konsernet er derfor aktive innen «regional utvikling» som skal bedre situasjonen for Innlandet på lengre sikt. Eksempler på tiltak er arbeid for bedret infrastruktur til og innen Innlandet innen samferdsel, og økt attraktivitet som bosted og for etablering av bedrifter. Forskning og utvikling For Eidsiva er forskning og utvikling (FoU) og innovasjon viktig for å sikre konsernet utvikling og strategisk verdi. Konsernet er av den grunn involvert innenfor mange områder for å sørge for fremtidsrettede produkter og tjenester for kundene. I tillegg fokuseres det på kontinuerlig forbedring av egne arbeidsprosesser samt å utvikle og ta i bruk nye verktøy og metoder. Virksomhetene deltar aktivt i flere FoU prosjekter sammen med blant andre bransjeorganisasjonen Energi Norge og SINTEF. Dette er prosjekter som eksempelvis er knyttet til fremtidens energisystem (Smartgrid, AMS), nye materialtyper, miljø, og elektrifisering av transportbransjen. Eidsiva har et utstrakt samarbeid med regionens tre høgskoler både innen fagutvikling og ved deltagelse i høgskolenes forskjellige råd og utvalg. Eidsiva finansierer et professorat innen fornybar energi med fokus på bioenergi på Høgskolen i Gjøvik, det er utlånt prosjektledelse for utvikling av informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik, og Eidsiva støtter også etableringen av forskningspark ved Høgskolen i Lillehammer. Hafslund Invest AS og Eidsiva Vekst AS eier 49 prosent hver i investeringsselskapet Energy Future Invest AS (EFI). EFI investerer på eiersiden i grûnderselskaper som i størst mulig grad understøtter eiernes virksomheter. Eidsiva er også er opptatt av at de ansatte selv bidrar til innovasjon og utvikling av konsernet. En intern innovasjonskonkurranse, «Eidsiva Challenge», arrangeres jevnlig for å stimulere til medarbeiderdrevet innovasjon. Årets utgave fokuserer på problemstillinger som ønskes løst innen det enkelte virksomhetsområde i konsernet. Fra tidligere år har over 20 ideer blitt realisert. Kompetanse er grunnlaget for forskning, utvikling og innovasjon. Eidsiva har vært aktive for å få etablert Universitetet i Innlandet. Eidsiva har signalisert at en videre prosess for etablering av universitet kan støttes på bestemte vilkår. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innen virksomhetene vannkraft, nett, bioenergi og vindkraft. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. Det er registrert et miljøavvik i 2012. Som følge av feil ved lukestyring ved Kongsvinger kraftverk steg vannstanden i Glomma ovenfor kraftverket kortvarig med en meter over høyeste regulerte vannstand. Utenom dette er det ikke registrert avvik fra manøvreringsreglementet innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi for 2012. Det er heller ikke registrert uhell av betydning med utslipp av olje eller andre forurensende væsker i tilknytting til konsernets anlegg. Eidsiva utarbeider klimaregnskap etter «Green House Gas» standarden. Påvirkning på klima måles i tonn CO 2. I Norge slippes det ut i overkant av 50 millioner tonn CO 2 årlig. Eidsivas produksjon av fornybar energi i 2012 tilsvarer erstatning av cirka 0,4 millioner
tonn CO 2, en forbedring på åtte prosent fra 2011. Utslipp av CO 2 for konsernets totale virksomhet er beregnet til 10 tusen tonn i 2012. Fra referanseåret 2010, som er oppstartsåret for klimaregnskap i Eidsiva, er dette en reduksjon på 30 prosent. Hovedårsaken til reduksjonen i 2012 er erstatning av fossilt brensel med biobrensel i fjernvarmeproduksjonen. Også effektivisering av bilkjøring og økt bruk av alternative elektriske og hybride kjøretøy, er tiltak som bidrar positivt. Styret er godt fornøyd med denne utviklingen. Konsernet støtter miljø- og klimasatsinger i Energiråd Innlandet som er et viktig bidrag til energieffektivisering i regionen. Konsernet er pådriver for elektrifisering av transportsektoren. Konsernet har 16 elektriske og hybride kjøretøy. Regionen vil ved utgangen av 2013 ha åtte hurtigladere. Eidsiva vil med dette være ledende på etablering av hurtigladere i landet. 10 av våre eierkommuner har i løpet av 2012 fått informasjon om lademuligheter og har fått testet elektriske biler. Dette prosjektet videreføres i 2013, som et Interregprosjekt i samarbeid med Energiråd Innlandet og tilsvarende svenske enheter. Det er i 2012 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. VIRKSOMHETSOMRÅDENE - DRIFT 2012 En god magasinsituasjon ved inngangen til året og et solid tilsig i løpet av 2012, har gitt produksjonsrekord for Norge i 2012. Den nye rekorden er 148 TWh en økning på 15 prosent fra 2011. 15 prosent høyere produksjon, men nærmere 40 prosent lavere pris preger også driften i Eidsiva for 2012. Gjennomsnittlig spotpris i prisområdet hvor Eidsiva leverer cirka 85 prosent av produsert kraft, NO 1, var 22,1 øre/kwh i 2012 mot 36,2 øre/kwh året før. Prisreduksjonen utgjør over 500 millioner kroner i redusert driftsresultat hvis produksjonsvolumet for 2012 legges til grunn. Høyere produksjonsvolum og positive effekter av finansielle prissikringer motvirker reduksjonen i driftsresultat på grunn av pris, slik at driftsresultatet på 786 millioner kroner er en reduksjon i driftsresultat i forhold til 2011 på 268 millioner kroner. Konsernet har også i 2012 hatt fokus på produktivtetsprogrammet «P 100». Det er identifiserte mange tiltak som på sikt skal gi bedret inntjening. Det ble i 2012 innført ansettelsesstopp, og antall ansatte i 2012 er redusert. Selv om investeringsnivået er redusert med 200 millioner kroner i forhold til 2011, utgjør investeringene i 2012 allikevel 767 millioner kroner. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 vannkraftverk hvor Eidsivas andel av normalproduksjon er cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drift av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Produksjonen i 2012 har forløpt uten større avbrudd som ikke var planlagt. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker seg over store deler av Hedmark og Oppland, og cirka 21 000 km linjer og mye skogsterreng er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Leveringssikkerheten har i 2012 vært stabil og god med kortere gjennomsnittlige avbruddstider enn forventet og således lavere avbruddskostnader. Som følge av blant annet lave inntektsrammer og kostnader etter ekstremværet «Dagmar» på slutten av 2011, har inntjeningen for nettselskapet ikke vært tilfredsstillende hverken i 2011 eller 2012. Inntektssvikten har liten effekt på resultat og balanse etter de regnskapsprinsipper konsernet anvender (IFRS), men er av betydning for nettselskapets underliggende verdiskapning. Høy leveringssikkerhet har prioritet innen nettvirksomheten som skal øke de årlige investeringene i nett og trafoer fra dagens nivå på 450 millioner kroner til cirka 600 millioner kroner i løpet av en ti års periode.
Anleggsvirksomheten leverer over 90 prosent av sine tjenester til konsernets nettvirksomhet. Uklarheter i grensesnittet mellom selskapene har i perioder i 2012 medført manglende ordrereserver og derved svekket inntjening. Disse forhold vurderes å være ordnet ved inngangen til 2013. I tillegg til lavere produktivitet er også materialleveranser til investeringsarbeider redusert. Konsekvensene er et lavere resultat i 2012 innen entreprenørvirksomheten. Markedsselskapet har også i 2012 vært svært prisgunstige og produktet «estandard» har vært på topp på konkurransetilsynets liste «Standard Variabel». Konkurransen om kundene er hard, men god kundeservice og betydelig tilbakeføring av midler til regionen i form av sponsing av idrett og kultur er noe kundene setter pris på. Kundesenteret på Kongsvinger er i tre forskjellige målinger kåret til ett av Norges beste kundesentre i 2012. Kundeporteføljen er stabil og markedsandelen i eget nettområde på solide 74 prosent. Selv med et gunstig prisnivå for kundene, klarer selskapet å skape en tilfredsstillende inntjening. Eidsiva Bioenergi har fortsatt fokus på utbygging av bioenergi i regionen i form av fjernvarme og dampproduksjon for industri og el-turbin. Virksomhetsområdet har nå seks fjernvarmeanlegg i drift. Disse er lokalisert i Hamar, Lillehammer, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena. I tillegg er det etablert tidligfyringsløsninger på Gjøvik og i Moelv. 2012 har vært det første hele driftsåret for virksomhetsområdets «flaggskip», Trehørningen Energisentral. Anlegget fungerer meget bra og behandlet avfallsmengde ble 75 000 tonn. Totalt solgte virksomhetsområdet 212 GWh energi til kunder i 2012. Fokus framover vil være bygging av fjernvarmesentraler på Lillehammer og Gjøvik, og økt kundeoppkobling for å få en bedre utnyttelse av kapasiteten som er og blir bygget ut i anleggene. Energy Future Invest (EFI) har hatt en negativ verdiutvikling i 2012, men de fleste av investeringene er i en tidligfase og det forventes en forbedret utvikling de nærmeste årene. Det er ikke foretatt noen nye, større investeringer i 2012. Moelven Industrier ASA hadde et negativt årsresultat for 2012, og er sterkt påvirket av finansuroen de siste årene. Konsernets bredbåndsvirksomhet, Eidsiva bredbånd AS har levert positive resultater i tredje og fjerde kvartal i 2012. Eltilsynsvirksomheten, Elsikkerhet Norge, leverer også i 2012 et solid resultat. MEDARBEIDERFORHOLD Personal og arbeidsmiljø Konsernet hadde ved utgangen av året 1019 ansatte, tilsvarende 992 årsverk. 33 av disse var lærlinger og to var trainéer tilsluttet Trainée Innlandet hvor Eidsiva er deltaker. Et systematisk arbeid for å sikre et inkluderende arbeidsliv (IA) er videreført, med fokus på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. I 2012 var sykefraværet på 4,3 prosent, tilsvarende 44 årsverk, mot 3,7 prosent i 2011. Konsernets målsetting er fire prosent. Ved årsskiftet var 150 ansatte 60 år eller eldre. Seniortiltak er videreført og andelen arbeidstakere over 62 år som har valgt å fortsette i arbeid utgjør 87 prosent. Dette er over målet på 80 prosent. Arbeidsmiljøet måles hvert halvår og resultatene viser at arbeidsmiljøet oppfattes som godt og preget av engasjement, effektivitet og god samhandling. Produktivitetsprogrammet P100 ser ikke ut til å ha påvirke arbeidsmotivasjonen og engasjementet. Det er i løpet av året avholdt samarbeidsutvalgsmøter i alle virksomhetsområder, staber og sentralt. Konsernet har engasjerte tillitsvalgte som tar ansvar for sine medlemmer gjennom åpen, tydelig og konstruktiv dialog med ledelsen.
Likebehandling Et systematisk arbeid med likestilling og mangfold er videreført. Konsernets etiske regler befester at arbeidsmiljøet skal være preget av respekt og tillit. Nye medarbeidere gjøres kjent med verdigrunnlag og etiske regler på introduksjonsdag. Ved rekruttering skal den beste kandidat velges. For å oppnå mangfold verdsettes kjønnsbalanse, nedsatt funksjonsevne, annen etnisitet og kulturell bakgrunn. Konsernet er samarbeidspartner med NHO Innlandet i prosjektet Global Future, hvor målsettingen er synliggjøring og større integrering av kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn. Det systematiske IA-arbeidet tilrettelegger for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, og personer gis mulighet for arbeidstrening. Kvinneandelen i konsernet er på 17 prosent, som er en prosent lavere enn i 2011. Kvinneandelen varierer fra 65 prosent i markedselskapet til 5 prosent i entreprenørvirksomheten. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i 2012 en fraværsskadeverdi (H1=antall skader per millioner arbeidede timer) på 5,2. Det var ti innmeldte uønskede hendelser med sykefravær på grunn av skade oppstått i arbeidstiden. H1-tallet for 2011 var 5,8 og for 2010 var H1-tallet 6,1. Konsernet nærmer seg målsetningen om en H1-verdi under 5. Konsernets viktigste mål er null skader med alvorlig konsekvens. Fokus er rettet mot forebygging og læring knyttet til oppståtte hendelser. Det er arbeidet aktivt med å øke åpenheten knyttet til uønskede hendelser/forbedringsmuligheter. I 2012 er det innført elektronisk HMS avvikssystem hvor både uønskede hendelser og forbedringstiltak rapporteres. Et sikkerhetsbrev med utvalgte hendelser fra systemet publiseres månedlig. Det er fortsatt fokus på forbedringer innenfor ledelse i personellsikkerhet, risikoanalyser, sikker jobbanalyser, og byggherres ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Det er gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i 2012. Arbeidsmiljøutvalget for konsern har gjennomført fire møter i 2012. KUNDER OG MARKED Eidsiva har også i 2012 vært blant de rimeligste med sine strømprodukter på Konkurransetilsynets liste. Det er blitt kommunisert til strømkundene gjennom aktiv annonsering i avis og i digitale medier. Eidsivas kundeservice ble samlet og flyttet inn i nye lokaler på Kongsvinger i 2011. Antall kundehenvendelser øker stadig, og under og etter stormen Dagmar var Eidsivas kundeservice viktig som førstelinje for alle kundehenvendelser. Selv med økning i antall henvendelser har fokus på gode arbeidsprosesser og rutiner bidratt til at god kundeservice er oppretthold. For andre året på rad ble Eidsivas kundeservice kåret til bransjens tredje beste i Norges største kundeservicemåling. I landets største test av kundesentre, ble kundeservice kåret til nest best i bransjen og hadde en høyere score enn gjennomsnittet for alle bransjer. En undersøkelse blant 450 Eidsivakunder viser at kundene er godt fornøyd med servicen. Eidsivas sponsoraktivitet innen idrett og kultur i Innlandet med satsing på barn og unge, gir selskapet en unik posisjon sammenliknet med andre nasjonale aktører i bransjen som er helt fraværende i regionalt engasjement eller bidrag. Annonsering med budskap om selskapets sponsing er blitt godt mottatt av selskapets kunder, og har til hensikt å fokusere på lokalt eierskap og selskapets satsing på sponsing og regional utvikling i
Innlandet. For Eidsiva er det viktig å bidra til bolyst og utvikling i Innlandet siden det er i denne regionen selskapet har sine kunder og aksjonærer. ØKONOMISKE RESULTATER Regnskap 2012 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger reglene for forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for 2012 var 3 608 millioner kroner. Dette er 577 millioner kroner lavere enn i 2011. Reduksjon i kraftpris er hovedårsaken til reduksjon i driftsinntekter. Kraftproduksjonen er økt med 200 GWh fra 2011, mens gjennomsnittlig kraftpris for året 2011 ble 22,1 øre/kwh, mot 36,2 øre/kwh for året 2011. Volumøkningen kompenserer ikke for prisfallet slik at kraftsalgsinntektene for vannkraftvirksomheten reduseres med 336 millioner kroner. Driftsresultatet for 2012 ble 785 millioner kroner. Det er 268 millioner kroner lavere enn i 2011 og må sees i sammenheng med kraftprisutviklingen. Driften innen virksomhetsområdene har stort sett vært tilfredsstillende i 2012. Både bioenergi- og bredbåndsvirksomhetene har positive utviklinger, mens resultatene for Moelven Industrier og konsernets investeringsvirksomhet er svakere enn forventet. Netto finanskostnader utgjorde 299 millioner kroner. Dette er 121 millioner kroner høyere enn i 2011, noe som hovedsakelig må sees i sammenheng med 105 millioner kroner i renter på ansvarlig lån til eierne som ble etablert i desember 2011 Andelen av resultatet fra tilknyttede selskaper er negativt med 32 millioner kroner. Dette er 24 millioner kroner dårligere enn i 2011. Resultat før skatt ble 454 millioner kroner. Tilsvarende resultat i 2011 var 868 millioner kroner. Skattekostnaden i 2012 ble 253 millioner kroner, mens den i 2011 utgjorde 532 millioner kroner. Skatten utgjør 56 prosent og må sees i sammenheng med at grunnrenteskatt i vannkraftvirksomheten utgjør 30 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt på 28 prosent. Konsernet oppnådde et årsresultat på 201 millioner kroner, noe som er 135 millioner kroner lavere enn i 2011. En vesentlig årsak til resultatnedgangen er renter på eiernes ansvarlige lån fra og med 2012. Resultatet for 2012 er ikke tilfredsstillende på lang sikt da konsernet med dette nivå ikke bygger egenkapital for framtidige investeringer. Konsernet har beregnet at avkastning på verdijustert egenkapital fra 2004 til 2012 var syv prosent etter skatt. Dette er en konkurransedyktig avkastning, men noe lavere enn tidligere år. Svake markedspriser på kraft de nærmeste årene tilsier at tendensen holder seg noen år til. Konsernet er solid og tåler perioder med lavere inntjening, men styret vil følge opp at produktivitetsprogrammet vil gi ønsket virkning slik at inntjeningen i konsernet bedres. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2012 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember 2012 var cirka 15,7 milliarder kroner, som er på samme nivå som i 2011. Bokført egenkapital var 5,1 milliarder kroner, og utgjorde 32,5 prosent av totalkapitalen.
Årets resultat på 201 millioner kroner korrigert for omregningseffekt i tilknyttet selskap som føres under utvidet resultat, er tilført egenkapitalen, mens utbytte fra regnskapsåret 2011 på 296 millioner kroner er utbetalt og belastet egenkapitalen i 2012 Øvrig endring i egenkapitalen gjelder kapitalinnskudd fra minoritetsaksjonærer i deleide selskaper innen virksomhetsområdet bioenergi. Egenkapitalen er redusert med 84 millioner kroner i 2012. Kontantstrøm fra virksomheten var 1 037 millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 451 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 767 millioner kroner. Det ble netto solgt verdipapirer for 123 millioner kroner og mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper med 11 millioner kroner. Det er i 2012 refinansiert i overkant av en milliard i lån, og netto nedbetalt 150 millioner kroner i lån. Utbytte fra regnskapsåret 2011 ble utbetalt med 296 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning er redusert med 309 millioner kroner i løpet av året. Likviditetsbeholdningen utgjorde 181 millioner kroner per 31. desember 2012. Konsernet hadde 1 175 millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember 2012. Resultat disponering - utbytte Eidsivakonsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 141,8 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2012 i henhold til rullerende utbytteplan på 195 millioner kroner. Beløpet som ikke dekkes av årets resultat, 53,2 millioner kroner, overføres fra annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør 1 325,8 millioner kroner per 31. desember 2012. Utbetaling til aksjonærene for 2012 utgjør 105 millioner kroner i renter på ansvarlig lån og 195 millioner kroner i utbytte. FRAMTIDSUTSIKTER Langtidsprisene i markedet for kraft de nærmeste årene er for tiden 26 28 øre/kwh. Ordningen med elsertifikater har som mål å sikre utbygging av ny fornybar energi i Norge og Sverige med 26,4 TWh. Sertifikatprisen i markedet de nærmeste fem årene er for tiden 20 23 øre/kwh. Dagens energimarked og prognosene for de kommende årene har overskudd av kraft. Mer kraft inn i et marked med overskudd vil føre til ytterligere press på kraftprisene som allerede er på et lavt nivå. Konsernet har liten eller ingen påvirkning på de viktigste inntektsfaktorene; kraftprisen og nettinntektsrammen. Derfor er styring og kontroll av de påvirkbare størrelser avgjørende for å sikre en tilfredsstillende avkastning. Vellykket gjennomføring av produktivitetsprogrammet «P 100» vil være nødvendig for at konsernet skal få tilfredsstillende resultat og kontantstrømutvikling de kommende årene. Gjennomføringen så langt tilsier at målet nås. Markedsutviklingen og usikkerhetsmomentene fremover vil gjøre det krevende å ta stilling til potensielle utbyggingsprosjekter knyttet til vann og vind, hvorav flere vil komme langt i behandlingsprosessen for konsesjon i løpet av 2013. Lønnsomheten i prosjektene er blant annet avhengig av et høyere nivå på kraft- og sertifikatpriser enn dagens spot- og forwardmarked tilsier. Elektrifiseringen av nye olje- og gassprosjekter, utvidelser i den kraftkrevende industrien, elektriske biler og mellomlandskabler er av tiltak som imidlertid kan bidra til at kraftmarkedet over tid balanseres og gir bedre lønnsomhet.