Tidligere Elgprosjekt. sk_mangfold/grontstruktur/index.htm

Like dokumenter
Vilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø

Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011

Reguleringsplan Midtrekkverk E18 Tangen Aust-Agder grense - Viltvurderinger

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG. Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010

Høgskolen i Hedmark, Evenstad

ROMERIKSELGEN OG GARDERMOUTBYGGINGEN

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG

Elgmerkeprosjektet i Akershus

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus februar 2012

Romerikselgen arealbruk etter Gardermoutbyggingen

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010

Rapporten kan bestilles ved henvendelse til Høgskolen i Hedmark. (

Elgprosjektet i Akershus

Rapport nr Leif Kastdalen. Gardermoutbyggingen - evaluering av avbøtende tiltak for elg. Høgskolen i Hedmark

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling.

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur

Faun rapport

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB

Resultater fra masteroppgaver om viltpassasjer

Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet

VILT OG TRAFIKK HALLINGDAL

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa

Produktspesifikasjon. Faunapassasje (ID=872) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Trafikkanalyse Landåstorget Nord

Produktspesifikasjon. Faunapassasje (ID=872) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Faunapassasje (ID=872) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Vilt, trafikk og tiltak

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske mars Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Elgokse 2410, merket november 2007

Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

Hva gjør vi for å redusere antall viltulykker?

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier. Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator

Bestandsplan hjort. Tolga/Tynset

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde

E18 Ørje- Eidsberg grense

Nye Veier AS / Hæhre Entreprenør AS

Elgmerkeprosjektet i Akershus

Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler

Minsteareal for hjort - endring av lokal forskrift for hjortevilti Hurdal kommune

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Endringer i ny utgave av HB051

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

Kommune Område Begrunnelse Vurdering

Elg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 14. mars 2019

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

Tellingene ga følgende resultat i største time : Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. C: 800 ÅDT A: 1500 ÅDT

Fv17 Alhusøra Sprova,

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

Levanger Viltnemd Møtebok

E 18 Frydenhaug Eik Reguleringsbestemmelser

Rammeplan for hjorteviltforvaltning

Elgprosjektet i Akershus - Delrapport 1

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Møkkinventering TRÅ 2011.

Aud Margrete Riseng Hanne Finstad Mette Marit G. Jensen Lars Kristian Dahl Torgeir Moen

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den Deres ref

Næringsutbygging på tomt for vegserviceanlegg v/ E6 kryss Brumunddal - detaljregulering. Program for reguleringsplan med konsekvensutredning

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

E18 Rugtvedt-Dørdal. Vurdering for faunapassasjer. Ole Roer & Morten Meland. -vi jobber med natur

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker

Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen

Transkript:

Tidligere Elgprosjekt http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/biologi sk_mangfold/grontstruktur/index.htm

Mål for Elgmerkeprosjektet 2008-2013 Kartlegge effekten av faunapassasjer/vilttiltak langs vei og jernbane. Hvilke tiltak fungerer? Fremskaffe kunnskap om konsekvensene av ulik arealbruk - Gardermoutbyggingen, E6, Rv35, Rv2 Gi et faglig grunnlag for regional og lokal arealbruk på Øvre Romerike Kartlegge elgens områdebruk gjennom året Fra presentasjon Statens vegvesen

Kunnskapsbehov Samferdselsutbygginger elg Situasjonskunnskap kontra generelle mønstre Situasjonen på Øvre Romerike - kunnskapsbehovet Elgprosjekt 1992-2004 og nye data TEMATISK INNHOLD

Kunnskapsbehov

Kunnskapsbehov Aktuelle tiltak og virkningen av endret situasjon Utbygger Hvor skal traseen gå? Hvor må det bygges sikringstiltak? Hvor skal det bygges avbøtende tiltak? Hvordan skal de utformes og hvilke dimensjoner skal de ha? Hvor lang tid tar det før avbøtende tiltak fungerer etter hensikten? Miljøforvaltningen Hvordan opprettholder vi et naturlig livsmønster Hvordan unngår vi større negative konsekvenser på bestanden Hvordan hindrer vi at hjorteviltet påfører øvrige naturmiljø større negative skader - I hvert utbyggingstilfelle er dette situasjonsbetingede spørsmål som kan besvares ved lokale undersøkelser, men vi trenger generell overførbar kunnskap - Vi trenger modeller som gir mer kvantitative svar enn kvalitative antakelser

Utvikle modeller Situasjonsbetinget kontra generelle mønstre Virkningen, men ikke årsaken Forstå årsakssammenhengene og helst kunne predikere bruk og virkning på omgivelsene Forklaringsmodeller kontra prediksjonsmodeller Teste modellens tilpasning til data eller nøyaktighet på uavhengige data Bruk i forhold til forventning

Tiltrekkende og frastøtende faktorer Faktorer som påvirker elgens valg Behov for å krysse en trafikkåre (tiltrekker) Grad av ferdselshindring (trafikktetthet, viltgjerder) (frastøter) Planfrie kryssingsmuligheter (utforming) Type, form, størrelse (begrenser) Beliggenhet Lokalisering er avgjørende (nærhet til beite, bruksområde) Traséminne (tidligere trekk, ferdsel) Nærhet til bruksområde/beiteområde Hvor er elgen? Kan tilstedeværelse predikeres? Hva påvirker elgens arealbruk?

Elgpåkjørsler øker fortsatt Hvorfor øker antall påkjørsler av elg? Hjortevilt drept i trafikken 1987-2009 Bestanden stabilisert siden starten på 1990-årene Trafikken fortsatt økende Datamaterialet og forklaringsgrunnlaget er mangelfullt Vegvesenet etterlyser spesielt kunnskap om barrierevirkningen og virkningen av avbøtende tiltak Antall elg felt 1952-2009

Kompleksitet og mangfold Trafikkårer - mengde Historiske data tidligere prosjekt Nye trafikkårer avbøtende tiltak ØVRE ROMERIKE

Gardermoutbyggingen

Ny hovedflyplass

Debattinnlegg

Situasjon

Sesongtrekk Kondisjon og reproduksjon i elgstammen Elgens trekkruter mellom sommerog vinterområdene

Viktige hendelser Tidspunkt Utbygging Avbøtende tiltak Data elg 1990 Utvidelse E6 + viltgjerder Hovimoen og Risebru-Andelva 5 viltsluser nord for Andelva Forundersøkelser 1993 Elgprosjekt 1994 1995 Oppstart bygging av ny hovedflyplass. Sammenhengende gjerder monteres langs GMB 1996 Anleggsarbeid GMB nord for flyplassen 1997 E6 utvides til 4-felts veg Oslo- Hovimoen Sammenhengende viltgjerde. 2 nye viltsluser. 1998 OSL åpner i oktober 7 faunapassasjer ferdigstilles på GMB/Rv174 1999 Evaluering av tiltak 2001-2002 RV35 bygges Forballer legges ut faunapassasjen nord for flyplassen 2003 RV35 ferdig med viltgjerder Viltsluser og faunapassasjer ferdige 2004-2005 Forsvaret etablerer nye øvelsesområder Evaluering av tiltak

Telemetri Synsobservasjoner Møkk fra elg Elgspor Fotografisk overvåking Beitetilgjengelighet DATA OM ELG

Informasjonstyper LEVEOMRÅDER Telemetri Observasjoner av elg Møkk fra elg Beite FORLYTTNING Telemetri Spor etter elg Fotografisk overvåking Områders betydning for elg Forventning angående forflytninger Bruk av avbøtende tiltak

Telemetri

Home Range Sommer Vinter

Telling av elgmøkk 1995/1996

Telling av elgmøkk 1994-95

Telling av elgmøkk 1996

Telling av elgmøkk 2003

Interpolering fra tellingene av elgmøkk 2003 Kriging

Prediksjonsmodell fra tellingene av elgmøkk 2003 Seleksjonsfunksjoner

Interpolering - Kriging

Prediksjonsmodellen Seleksjonsfunksjoner 2003

Variabler i prediksjonsmodellen

Bittykkelse og beitepress Kondisjon og reproduksjon i elgstammen

Bæreevne og trafikkårer Preferanse for treslag Biomasse tilgjengelig Sammensetning av vinterbeite Biomasse i ulike skogtyper Biomassekart Beitemengder

Beregning over bæreevne av vinterføde Kartet viser antall elg det er mat til innenfor hvert avgrensede område Tabellen viser antall elg det er føde til henholdsvis vest for Gardermobanen/E6 Mellom Gardermobanen /E6 Øst for E6

Biomasse vinterbeite hele Romerike

Anvendbar sammenheng enkel modell Starttidspunkt og omfang av elgtrekk varierer mellom år Snø i høyereliggende strøk en utløsende faktor Sammenhengen mellom trekkstart og omfang og snømengden i høyereliggende parter kan modelleres Grunnlag for årlig varsling av påkjørselsfare

Elgspor Prosent trekk Spor nov-april (20 uker)

Overgang Midtskogen

Spor og barriereeffekt

Arealbruk og barriereeffekt Tetthet av elgmøkk i forhold til avstand til viltslusene ved E6 og faunapassasjen på Gardermobanen Merk økt bruk av områdene nærmere enn 300-400 meter fra trafikkårene Situasjon 2003

Tettheten av elgmøkk gir også en indikasjon barrierevirkningen av en trafikkåre I nord hvor det var viltgjerder allerede i 1991 var det en markert barriereeffekt Også strekningen uten viltgjerde var det en markert barriereeffekt av E6

Sportellingene viste høy påkjørselsfrekvens i viltslusene 5% av elg som kom ut i vegbanen ble påkjørt

Spor og kryssingspunkt

Utvikling i bruken av de 6 første faunapassasjene på Gardermobanen nord for flyplassen 1998/99 2002/03 Utvikling i bruk av faunapassasjer

SLUTT