FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEPLAN FOR PLANOMRÅDET LITLGRÅKALLEN - KOBBERDAMMEN- FJELLSETER

FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEPLAN FOR PLANOMRÅDET LITLGRÅKALLEN - KOBBERDAMMEN- FJELLSETER Forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven av 01.07.09, 4 og 12-9. Forslag til planprogram er utarbeidet av Trondheim kommune. Bakgrunn Planområdet Planområdet er 2082 dekar stort og ligger øst for Gråkallen. I nord avgrenses planområdet av Gamle Bynesvei, mens det i sør følger dagens grense for gjeldende reguleringsplan for Skistua-området, litt sør for Fjellseterveien. I øst avgrenses det med en linje mellom Kobberdammens østside og østsiden av kulturlandskapet rundt Fjellseter. I vest avgrenses planområdet av veien opp til det militære anlegget på Gråkallen, og videre rundt Vintervannet. Figur 1: Planavgrensning er vist med stiplet linje

Planstatus Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel 2007-2019 er området disponert til landbruk-, natur- og friluftsområde. I området omkring leiren viser plankartet i tillegg båndlegging av arealene i form av nedslagsfelt for drikkevann, naturvernområde (etter naturvernloven) og som kommunalt vern ( Evighetsskogen ). Figur 2: Kartutsnitt som viser planområdet i en litt større sammenheng. Reguleringsplan Reguleringsplan for Skistua-området ble vedtatt i bystyret 01.03.01. Planen tar stilling til arealbruken rundt Skistua (fra Fjellseter kapell og noe vest for Skistua) samt parkerings -og trafikksituasjonen. Areal for skianlegg/skileik er avsatt som friområde vest for Fjellseterveien. Parkeringsanlegget ved Skistua er redusert noe, mens parkeringsplassen ved Kumlokket (Henriksåsen) er utvidet. Videre er veien fra parkeringsplassen ved Henriksåsen opp til Skistua regulert til vei med begrenset kjøring. Side 2 av 11

Figur 3: Gjeldende reguleringsplan r418 Liltlgråkallen er uregulert, men omfattes av en avtale mellom Trondheim kommune og Forsvarsdepartementet om leie av areal. Avtalen er datert 21.09.1971 og avløste avtale fra 14.11.1952. I avtalens punkt 3 heter følgende: Ved leieforholdets opphør og ved nedleggelse av de militære anlegg plikter leieren å ryddiggjøre det leide areal i den utstrekning det er mulig. Det gjenværende anlegg som leieren ikke kan fjerne, blir utleieres eiendom uten erstatning til leiren. Dagens situasjon og tidligere vedtak i saken Forsvaret har flyttet ut av messebygget på Litlgråkallen. Selv om forsvaret fortsatt har noe aktivitet i to av de andre byggene i området ble spørsmålet om fremtidig bruk av areal og bygninger behandlet i formannskapet i møte 04.09.07. Der ble det fattet følgende vedtak: Rådmannen bes igangsette arbeidet med sikte på å etablere et senter for friluft og natur for grunnskolen i eksisterende lokaler på Lille Gråkallen. Det legges også til rette for lokaler til administrasjon og kursvirksomhet for MOT. Det bevilges kr. 200 000 fra Formannskapets tilleggsbevilgningskonto til oppstart av prosjektet som igangsettes i høst. Planlagt oppstart med elever skal finne sted på nyåret 2008. Rådmannen bes undersøke om Granskogen skole og Stavne gård KF kan bruke tiltaksplasser i det praktiske arbeidet med klargjøring og drift av leirskolen. Formannskapet ber Rådmannen i løpet av høsten klargjøre drift og omfang. Rådmannen bes videre gå i dialog med MOT og andre frivillige organisasjoner som naturlig kan nyttiggjøre seg området for å vurdere interesse og behov for etablering og lokaler i anlegget. Rådmannen bes framlegge sak om leirskolen samt driftsavtale med MOT for formannskapet. Rådmannen bes innarbeide kostnadene for etablering og drift av Gråkallen leirskole i budsjettet for 2008. I begynnelsen av 2008 mottok Trondheim kommune en henvendelse fra Sportsklubben Freidig og Trondhjem skiklubb, med ønske om å sette i gang reguleringsplanarbeid for et alpinanlegg i området mellom Skistua og Kobberdammen. I et brev av 29.05.08 informerte Trondheim kommune om at vi ønsket å sette i gang en reguleringsplan for området rundt Gråkallen. Det var da ønskelig å ta med området rundt det foreslåtte skianlegget. På grunn av Side 3 av 11

uavklarte forhold knyttet til forsvarets aktivitet var det dog usikkert når planarbeidet kunne starte opp. Oppstart av reguleringsplanarbeidet dro ut i tid. Klubbene ble derfor informert om at dersom de ønsket raskere framdrift, måtte de selv ta på seg arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for skianlegget. På grunn av lokaliseringen og mange interesser i området, anbefalte byplankontoret at det ble fremmet en politisk forespørsel før privat planarbeid startet. Trondhjem Skiklubb og Sportsklubben Freidig fremmet en politisk forespørsel til bygningsrådet høsten 2008. I sin innstilling frarådet rådmannen igangsetting av arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning, for å etablere et anlegg som beskrevet fra Sportsklubben Freidig og Trondhjems skiklubb. Dette på grunn av at tiltakene ble vurdert som lite forenelig med planer og målsetninger som kommunen har vedtatt for marka. Bygningsrådet behandlet forespørselen i sitt møte 02.12.08 og fattet følgende vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker vedtar igangsetting av arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning for Gråkallen skipark. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven 30. FLERTALLSMERKNAD- Ap, H og FrP: Bystyret har ved behandling av gjeldende plan for idrett- og friluftsliv 2005-2012 vedtatt å bidra til et rekrutteringsanlegg både på østsiden og vestsiden av byen. Merknadsstillerne mener at området rundt Skistua og Gråkallen er godt egnet for den type familieaktiviteter. Det var en forutsetning at tiltakshaver skulle stå for reguleringsplanarbeidet, og at det skulle fremmes som en privat plan. Siden vedtaket i bygningsrådet, har det ikke vært noe bevegelse i saken fra Skiklubben eller Sportsklubben Freidig sin side. Trondheim kommune har i mellomtiden engasjert konsulentfirmaet Sweco for å utarbeide en mulighetsstudie for Gråkallen skipark. Denne mulighetsstudien består av en beskrivelse av dagens situasjon, samt en analyse av tre mulige alternativer for utbygging. Alternative lokaliseringer er ikke drøftet i mulighetsstudien. Videre behandlet formannskapet forholdet rundt Litlgråkallen, overtakelse av eiendomsretten til messebygget og utleie eller sambruk med MOT i sitt møte 02.03.10. 1 Formannskapet fattet da følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og ber om følgende videre oppfølging av saken. 1. Rådmannen får i oppdrag å ferdigforhandle kontrakt med Skifte eiendom om overtakelse av messebygget med tilhørende tomteareal, og med vilkår om at Skifte eiendom må tilbakeføre deler av opprinnelig område til grøntareal. Kontrakten gjøres betinget av at det blir vedtatt ny reguleringsplan som tillater slik bruk av eiendommen. 1 Arkivsak 10/2743 Side 4 av 11

2. Det inngås leie- og sambruksavtale der organisasjonen MOT leier hele messebygget. Det inngås 20 års leieavtale med MOT. Det er en forutsetning at MOT får alt ansvar for oppgraderinger, forvaltning, drift og vedlikehold. Kommunen betaler en kostnadsdekkende leie for sin eventuelle bruk, men kommunen skal ikke ha noen plikt til å leie. Kontrakten gjøres betinget av at det blir vedtatt ny reguleringsplan som tillater slik bruk av eiendommen. Det er nå inngått leieavtale med Skifte eiendom for messebygget på Gråkallen leir. Anlegget er den siste tiden blitt rustet opp, og er nå tatt i bruk som midlertidig skole. Siden kommunen nå setter i gang planarbeid for området rundt Litlgråkallen, er det også naturlig å se planene om skianlegg i sammenheng med det øvrige planarbeidet. For å få en helhetlig plan for Gråkall-området er det også naturlig å ta med området rundt Skistua, selv om området her omfattes av en relativt ny plan (vedtatt 01.03.01). Arbeidet som nå settes i gang er konfliktfylt, særlig på grunn av ønsket om alpinanlegg såpass langt inne i marka. På grunn av konfliktgraden vil utfallet av prosessen ikke være gitt på forhånd, og av samme grunn er det viktig at planarbeidet legges opp med en bred prosess. Andre planer som er relevante i saken Kommunal plan for idrett og friluftsliv Dette er en plan som beskriver status og behov for anlegg og områder for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, rekreasjon og naturoppleveleser. Planen tar opp relevante problemstillinger og skal være retningsgivende for prioritering, utbygging og rehabilitering av anlegg og områder innenfor idrett og friluftsliv. Planen inneholder en overordnet del og et detaljert handlingsprogram. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Under avsnittet Konkretisering av satsningsområder heter det følgende: bidra til prosjektering og utbygging av rekrutteringsanlegg for alpint i Stokkåsen og ved Fjellseter Dette punktet er dog ikke videreført i sti- og løypeplanen. Sti- og løypeplan Sti- og løypeplan er et handlingsprogram for anlegg, drift og vedlikehold av stier og løyper i marka. Handlingsprogrammet for vedlikehold og drift av stier og løyper revideres årlig. Plan for etablering av nye stier og løyper, samt oppgradering av eksisterende. Gjeldende plan ble vedtatt 28.09.06. Alpinanlegg på vestsiden av byen omtales ikke i sti- og løypeplanen. Markaplan I Markaplanen vedtatt av bystyret 21.11.02, vises det til utfordringer (bl.a. sikre markaområdene mot inngrep) samt mål og retningslinjer for de ulike sektorer (friluftsliv, skogsdrift, idrett m.m.). Formålet med regulering og planlagte tiltak Formål med planarbeidet er å tilrettelegge for senter for natur og friluftsliv i området som tidligere har vært leirområdet for Litlgråkallen. Utredningen skal også vurdere muligheter for skianlegg samt at spørsmål knyttet til trafikk og parkering inn i de sentrale markaområdene skal drøftes. Side 5 av 11

Rammer, reguleringsplan med konsekvensutredning Reguleringsplanarbeidet for området Litlgråkallen Kobberdammen Fjellseter er vurdert å komme under oppfangskriteriene for utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven av 01.07.09. I denne planen er det oppfangingskriteriene i forskriften 3,1, bokstav b som er hovedgrunnen for at kravet om konsekvensutredning trer inn. Her er oppfangingskriteriet nr. 4, hoppbakker, alpinanlegg og tilknyttede anlegg. Dersom planer eller tiltak listet opp i 3 kan få vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn, skal de behandles etter forskriften. Oppfangingskriteriene for denne reguleringsplanen er derfor 4 bokstavene a og c. Paragrafens bokstaver b og f kan også være relevante. a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, Under disse punktene er det marka, biologisk mangfold og friluftsinteressene som er de tungtveiende grunner for å behandle planen i henhold til forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Influensområder Influensområdene til planen vil variere ut fra tema til tema og vil bli grundigere drøftet i konsekvensutredningen. Forslag til planprogram Hensikten med konsekvensutredningen er å avdekke vesentlige virkninger på miljø, naturressurser og samfunn, som kan følge av planforslaget. Planprogrammet skal ha fokus på konflikttema. Alternativer som skal vurderes I alle konsekvensutredninger skal dagens situasjon beskrives (0-alternativet). I tillegg skal det utredes flere alternativer for flere av områdene. Utviklingen av Skistua står fast i alle alternativene, slik at her utredes bare et alternativ. For området rundt Litjgråkallen foreligger et alternativ, mens for skianlegget skal fire ulike alternativer utredes. Side 6 av 11

0-alternativ 0- alternativet skal beskrive dagens situasjon, som innebærer at bygninger knyttet til Litlgråkallen fjernes og området går tilbake til grønnstruktur. Status for området rundt Skistua blir som i gjeldende reguleringsplan fra 01.03.01. Det etableres ikke nytt skianlegg, men dagens anlegg i Vintervasskleiva består som i dag. Lille Gråkallen Alternativet innebærer at deler av området tilbakeføres til naturområde, gjerdet rundt anlegget rives og det legges til rette for at skole og ulike frivillige organisasjoner kan benytte messebygningen. Skistua Området beholdes mer eller mindre som gjeldende plan, men i prosessen bør bestemmelsene vurderes, slik at de harmonerer med annen virksomhet som kan tillates i området. Skianlegg Alternativ II- IV baserer seg på en mulighetsstudie utfør av Sweco. Alternativ I Opprusting av eksisterende anlegg i Vintervasskleiva. Alternativ II Et rekrutteringsanlegg med atkomst fra Fjellseter og Litlgråkallen. Det er foreløpig uavklart om alternativet innebærer at dagens anlegg i Vintervasskleiva legges ned og at området ryddes. Skiklubben skal fatte vedtak om dette før arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning starter opp. Side 7 av 11

Nøkkelopplysninger: Antall nedfarter Lengde nedfart Største høydeforskjell i en nedfart Skipark Frikjøring Antall heiser Parkering og atkomst Sommerilbud Vannforsyning til anlegg for snøproduksjon Nødvendige bygg og anlegg Arealbruk totalt 3 nedfarter. Hver trasé 30-80 meter bred. 500 meter. 105 meter. Ca. 60 daa. Muligheter for snøbrett, freestyle, skicross, småhopp, annen skileik. Ikke tilrettelagt. 2 heiser (2 stk T-krok/tallerkenheiser inkludert forlengelse av dagens trekk i instruktørbakken). Ca. 150 parkeringsplasser i området ved Fjellseter. Alternativt ca. 150 plasser i området på Litlgråkallen som i dag brukes av forsvaret. Buss fra Byåsen butikksenter til Skistua. Ikke tilrettelagt. Vannforsyning fra Kobberdammen. Pumpehus ved vannet og nedgravd vannledning(ca. 100 meter) opp til skianlegget. Garasjer for prepareringsmaskiner og annet utstyr. Servicebygg for salg av heiskort med mer. Eventuelt varmestue. Ca. 125 daa. Alternativ III Et rekrutteringsanlegg plassert lengre mot nord og med atkomst fra Lille Gråkallen. Det er foreløpig uavklart om alternativet innebærer at dagens anlegg i Vintervasskleiva legges ned og at området ryddes. Skiklubben skal fatte vedtak om dette før arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning starter opp. Nøkkelopplysninger: Antall nedfarter Lengde nedfart Største høydeforskjell i en nedfart Skipark Frikjøring 2 nedfarter. Hver trasé 30-80 meter bred. 550 meter. 140 meter. Ca. 60 daa. Muligheter for snøbrett, freestyle, skicross, småhopp, annen skileik. Ikke tilrettelagt. Side 8 av 11

Antall heiser Parkering og atkomst Sommerilbud Vannforsyning til anlegg for snøproduksjon Nødvendige bygg og anlegg Arealbruk totalt 2 heiser. (2 stk T-krok/tallerkenheiser inkludert forlengelse av dagens trekk i instruktørbakken). Ca. 150 parkeringsplasser i området ved Litlgråkallen som i dag brukes av forsvaret. Buss fra Byåsen butikksenter til Skistua. Ikke tilrettelagt. Vannforsyning fra Kobberdammen. Pumpehus ved vannet og nedgravd vannledning(ca. 100 meter) opp til skianlegget. Garasjer for prepareringsmaskiner og annet utstyr. Servicebygg for salg av heiskort med mer. Eventuelt varmestue. Ca. 110 daa. Alternativ IV Freidig og skiklubbens forslag til skianlegg med sommersykkelbane. Alternativet innebærer at dagens anlegg i Vintervasskleiva legges ned og at området ryddes. Nøkkelopplysninger: Antall nedfarter Lengde nedfart 5 nedfarter, hver trasé 30-50 meter bred. 800 meter. Side 9 av 11

Største høydeforskjell i en nedfart Skipark Frikjøring Antall heiser Parkering og atkomst Sommerilbud Vannforsyning til anlegg for snøproduksjon Nødvendige bygg og anlegg Arealbruk totalt 195 meter. Ca. 65 daa. Muligheter for snøbrett, freestyle, skicross, småhopp, annen skileik. Tilrettelagt for frikjøring i områdene omkring Nordrenna ned til Tømmerdalen. 5 heiser. (1 stk. stolheis, 3 stk. T-krok/tallerkenheiser. Inkludert forlengelse av dagens trekk i instruktørbakken). 1 stk. transporttrekk (tilnærmet flatt). Ca. 200-250 parkeringsplasser i området ved Litlgråkallen som i dag brukes av forsvaret. Buss fra Byåsen butikksenter til Skistua. Sykkelsti i lengste nedfart med atkomst på sykkelsti fra Skistua/Blomstertjønna. Vannforsyning fra Kobberdammen. Pumpehus ved vannet og nedgravd vannledning(ca. 100 meter) opp til skianlegget. Garasjer for prepareringsmaskiner og annet utstyr. Servicebygg for salg av heiskort med mer. Eventuelt varmestue. Ca. 235 daa. Utredningstema Situasjonsanalyse og problemstillinger som skal belyses for hvert alternativ og som skal inngå i forarbeidet for valg av alternativer og reguleringsplan: Friluftsliv Transport og trafikkbelastning både privatbiler og muligheter for offentlig kommunikasjon, samt utslipp knyttet til transport Parkering Bebyggelse hva som skal beholdes og hva som skal rives, i tillegg til eventuelle nybygg Reguleringsformål Økonomiske konsekvenser Dagens og framtidig bruk av området, både sommer og vinter Biologisk mangfold Verneformål og- interesser Virkningene av planen som helhet Tilpassning av tiltaket til omgivelsene Avbøtende tiltak Miljøkonsekvenser herunder klimaeffekt Utbyggingens påvirkning på økosystemets ut fra en samlet belastning Hydrologi, vannkvalitet og grunnvann Kulturminner I forhold til alpinanlegg skal også følgende tema utredes: Fjernvirkning Støy og visuell støy som drift fører med seg Påvirkning på landbruk og skog Påvirkning av hele vassdraget ved kunstsnøproduksjon Målgruppe og forventede brukere Drift Behov for endring og forming av terreng Alternativ lokalisering Side 10 av 11

Øvrige krav til planen og beskrivelsen I tillegg til konsekvensanalysen redegjøres det for øvrige tema i planbeskrivelsen med tilhørende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I tråd med normal planprosess avholdes det samråd med samrådsparter underveis i arbeidet. Medvirkning Plan- og utredningsarbeidet skal gjennomføres etter plan- og bygningslovens bestemmelser om samråd, offentlighet og informasjon. Arbeidet med reguleringsplanen forutsetter en prosess med bred medvirkning og involvering av offentlige etater og frivillige organisasjoner samt ulike interesseorganisasjoner. I tillegg til kommunens ulike avdelinger, forsvaret og offentlige etater er eksempler på foreninger og organisasjoner for eksempel: - Skiklubben Freidig, - Trondhjems skiklubb, - Norges tekniskvitenskapelige naturvitenskapelige høyskoles idrettslag (NTNUI) - Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) - Idrettsrådet - Markarådet - Trondhjem turistforening (TT) - Trondheimsregionens friluftsråd - Norges naturvernforbund - Natur og ungdom Prosess Arbeidet med å utarbeide reguleringsplan av de ulike alternativer er et omfattende arbeid. Særlig vil utarbeiding av reguleringsplan for de ulike alternativene med skianlegg være et stort og arbeidskrevende arbeid. Kombinert med at planarbeidet anses som konfliktfylt er det ønskelig med en bred medvirkning. Rådmannen legger derfor opp til en 4-trinns prosess: Trinn 1 - planprogram Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Bearbeiding etter høring Fastsettelse av planprogram Trinn 2 konsekvensutredning av alternativer Utarbeide konsekvensutredning for de ulike alternativene på et nivå som er tilstrekkelig for å velge et alternativ som det skal arbeides videre med. Trinn 3 valg av alternativ På bakgrunn av utredningen velges et alternativ. For dette alternativet utarbeides det en detaljert reguleringsplan. Trinn 4 utarbeiding av detaljert reguleringsplan Detaljert regulering med supplerende utredninger for det valgte alternativet Høring og offentlig ettersyn av detaljert reguleringsplan Bearbeiding etter høring Sluttbehandling av planforslaget Side 11 av 11