"STRATOS" er deilig, mor! NIDAR år med godterigleder

"STRATOS" er deilig, mor! NIDAR - 100 år med godterigleder

Nidar - 100 år med godterigleder 5 Innhold 5 Forord 6 Fra gudedrikk til industriprodukt 8 Nidar Chokoladefabrik AS 14 Krise gjør oppfinnsom 18 Små historier fra Nidars barndom 20 De unge havfrøkener 22 Forbuden sjokolade smaker best 24 Nidars Husmorråd 26 Den høyt skattede sjokoladen 32 Den moderne fabrikken 34 Sjokoladen får personlighet 36 Nidar blir større 38 Den nye forbrukeren 40 Ny energi 46 Chocolade Bladet 48 Merkevarer og blå kuer 50 Stratos gjennom tidene 52 Merkene er vår største verdi 54 Jakten på den gode smaken 56 Sunn og syndig 60 Økende fokus på ernæring og helse 62 Nidars samfunnsansvar 64 Ansvarlig markedsføring 66 Helse, miljø og sikkerhet 67 Våre kunder 68 Med godt humør på jobben 70 Stamtre og merkevaretabell 72 Vi i NIdar Godteri handler om de små gledene i hverdagen. Vi som arbeider i Nidar legger vår stolthet i å lage virkelig gode godterier; godterier som er passe myke, passe porøse, passe seige og som smaker godt! Det er Stratos, Smash!, Laban, Troika, Nidar Favoritter, Sfinx, Julemarsipan og mye mer. Merkevarene våre er de viktigste verdiene Nidar har, og mange av dem har lang historie. I 100 år har det norske folk kost seg med små og store godterigleder fra Nidar. Jeg håper nordmenn vil fortsette å gjøre det i hundre år til! Vi i Nidar er stolte av historien vår, og opptatt av å forstå hvor vi kommer fra. Derfor engasjerte vi for noen år tilbake historikerne Stig Kvaal og Per Østby. De har analysert Nidars utvikling gjennom de 100 årene bedriften har eksistert, og har utarbeidet et rikt historiemateriale for oss. Denne boka presenterer noen hovedtrekk i Nidars historie basert på historikernes arbeid. I forbindelse med vår 100-årsbursdag har vi dessuten oppdatert deler av tekstene, trukket frem nye og viktige utfordringer i årene fremover for Nidar. Vi har også oppgradert denne utgaven med nye bilder av ansatte og produkter. Nidar er en sammensmeltning av fire tidligere godteribedrifter: Nidar, Lorentz Erbe, Kielland og Bergene. Alle disse bedriftene ble etablert ved inngangen til forrige århundre. Nidars rike historie og vårt arvesølv av gamle, populære merkevarer gir oss et godt utgangspunkt for å møte fremtiden. Da Nidar ble etablert i 1912 var det som en rent trøndersk bedrift, men i de snart hundre årene bedriften har eksistert, har Nidar utviklet seg til å bli den ledende merkevareleverandøren av godterier i Norge. Det er alle de tidligere og nåværende medarbeiderne i Nidar som sammen har skapt Nidars historie. Takk til alle dere som har bidratt til at Nidar i dag er en sterk, norsk godteriprodusent! Inger Johanne Solhaug Adm. direktør

6 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 7 Fra gudedrikk til industriprodukt Da europeerne kom til Sentral-Amerika rundt 1500, oppdaget de ikke bare en ny verden, men også en kald og bitter sjokoladedrikk. Chocolatl, en pisket blanding av malte kakaobønner og vann, var en gudedrikk blant aztekerne. Hos europeerne falt ikke drikken umiddelbart i smak. Den ble derfor tilsatt ulike smaks- og søtningsmidler, og ble på denne måten mer populær. Sjokoladen ble gradvis det spanske hoffets og adelens nye nytelse. Siden ble sjokoladen spredt til andre katolske land og brukt på forskjellige måter. Mest kjent er kanskje den franske sjokoladefrokosten, aristokratiets late og sanselige morgenstund. Sjokoladefrokosten var ikke for alle. Den var for en overklasse som hadde mange penger og mye tid. Fra 1700-tallet av skjedde det nok en endring med både sjokoladen og samfunnet. I vitenskapens og industriens tidsalder ble drikken eksperimentert med. Resultatet kjenner vi: en varm, søt, fettfri kakao, og den faste og ofte melkeholdige spisesjokoladen. Satt på spissen kan vi si at drikken først mistet sin guddommelighet, og senere sin overklassestatus. I løpet av 1800-tallet ble flere sjokoladefabrikker etablert omkring i Europa, og fra siste halvdel av århundret skjedde det samme i Norge. Til å begynne med var markedet begrenset for dette nye produktet. Sjokoladen var først og fremst en luksusvare for den urbane eliten. Etter hvert vokste det likevel fram en større kundegruppe. Høyere lønn og endringer i levemåter og vaner var én side av saken. En annen årsak var reklame og markedsføring. Ønsket man å selge en vare, var det ikke nok å ha et godt produkt. Folk måtte også vite om produktet og ønske å kjøpe det. I Norge ble det etablert flere sjokoladefabrikker på denne tiden, deriblant Bergene (1890), Kiellands (1891) og Erbe (1899), som i dag er en del av Nidar.

8 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 9 Nidar Chokoladefabrik AS - oppkalt etter sin egen by Årene etter unionsoppløsningen i 1905 betegnes ofte som den nye arbeidsdagen, og var preget av nyskaping og optimistiske investeringer på en rekke områder. En av gründerne fra denne tiden het Emil Nilssen. Nilssen hadde vært salgsrepresentant hos sjokoladefabrikken Freia i Oslo. I 1912 bestemte han seg for å forsøke å etablere en sjokoladefabrikk i Trondheim. Sammen med sin gamle venn, aksjemegler Hans Bell, lyktes han å vekke interesse for sine planer, og greide å skaffe en aksjekapital på 100 000 kroner for å bygge en fabrikk. 2. mai 1912 ble Mu n ke n C hokola d efab r i k A /S s t i f te t. D e t v i s te s e g i m id ler t id at det var en annen bedrift som også het Munken. Derfor ble navnet endret til Nidar Chokoladefabrik A/S, som var basert på det gamle bynavnet Nidaros. De lokale gründerne måtte starte fra grunnen av. Nye, moderne fabrikklokaler ble bygd i Ulstadløkkveien på Lade, og disse ble utstyrt med datidens mest avanserte maskiner fra Tyskland. I mai 1915 kunne naboene for første gang kjenne den karakteristiske lukten av sjokolade sive ut fra fabrikken. Bortsett fra framstillingen av sjokolademassen var produksjonen i hovedsak basert på manuelt arbeid. Dette var på mange måter en industrialisering av det gamle konditoryrket, og det var da også konditorer som sto bak utviklingen av de første sjokoladene. Emil Nilsen ca. 1940

10 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 11 Kullebunden 13/5 12 Herr Tryggve Jørgensen Theim Hjemkommet fra reise og mottat deres brev av 7 dns. For om Schönenberg har jeg faat forespørgsel, om jeg tror han kan opnaa kr 1000,- for at overdrage navnet; og jeg har svaret at jeg er villig til at bringe i forslag kr 500.- Av andre passende navn vil jeg foreslaa: Nidar, Jarlen, Per Gynt, Idyll, Valkyrien, Idunn, Hjørdis, Fønix, Gyda, Hjertrud. Til tross for råvareproblemene 1. verdenskrig brakte med seg, viste tiden seg å være svært gunstig for å starte en sjokoladefabrikk. Sjokolade var i ferd med å bli et dagligdags produkt, og etterspørselen etter sjokolade økte sterkt. Det økonomiske oppsvinget i Norge ga folk økt kjøpekraft. Dessuten førte krigen til redusert import. De første årene etter 1. verdenskrig var preget av optimisme og vekst i verdensøkonomien. Også Nidar opplevde en eventyrlig vekst. Fra 1918 til 1920 ble omsetningsvolumet firedoblet fra 300 til 1 200 tonn. Den lokalpatriotismen som ble mobilisert ved etableringen av Nidar lot seg også lett spore i profileringen av bedriften. Tydeligst kom det til uttrykk i firmanavnet, men også flere av produktene hadde navn med en lokal klang som for eksempel Domen, Bispen, Munken, Jarlen og Fjeldsæter. Jeg tillater mig at anbefale at vi tilbyr herr S. kr 500,- for Munken. Ærbødigst Emil Nilssen Emil Nilssen var opptatt av salgs- og markedsføring, og så tidlig betydningen av merkevarer. Det ser vi tydelig i et brev som ble skrevet i forbindelse med stiftelsen av Nidar. Emil Nilssens håndskrift var utgangspunkt for Nidars første logo. 100 år senere er Nidars logo fremdeles sterkt inspirert av Emil Nilssens håndskrift.

12 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 13 Nidarhjørnet på Karl Johan 1934 Nidars fabrikk i Ulstadløkkveien 15-17

14 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 15 Nedenfor er varmeværdien uttrykt i kalorier pr. kg. (1 kalori er den mængde varme som medgaar til at oppvarme 1 kg. vand 1 grad Celsius. Nidar og de andre sjokoladeprodusentene i Norge var opptatt av å fremheve hvor næringsrik og bra sjokolade var sammenlignet med andre næringsmidler. Dette for å overbevise myndighetene om at det var feil å innføre sjokoladeavgifter. Krise gjør oppfinnsom I 1921 ble høykonjunkturen etter verdenskrigen avløst av en dyp økonomisk verdenskrise. Denne krisen førte til en sterk nedgang i statens inntekter. I 1922 foreslo derfor regjeringen å innføre en luksusskatt på 30 % på sjokolade for å skaffe penger til statskassen. Dette vakte sterk motstand blant sjokoladefabrikantene, som svarte med en bredt anlagt motkampanje. Hovedstrategien var å skape en forståelse av sjokolade som sunn og kostnadseffektiv ernæring. Dette sto i klar kontrast til det bildet myndighetene forsøkte å skape av en nærmest syndig luksusvare som burde skattelegges. Til tross for sterk motstand ble spisesjokolade skattelagt med 33,3 % og kokesjokolade med 10 %. Det var et lite lyspunkt at kakaoen slapp skatt, men mindre penger blant folk og dyrere sjokolade, var ingen heldig kombinasjon for Nidar. 1920-årene ble derfor en tung periode. Den første halvdelen var preget av streik og lockout, den andre av røde tall i regnskapene. Selv om situasjonen så mørk ut, lyktes Nidar å hente inn ny aksjekapital. 1930-tallet ble en tid for nyinvesteringer, modernisering og rasjonalisering. Samtidig var denne perioden preget av stor kreativitet i utvikling og lansering av nye produkter. Aldri har Nidar hatt så mange merker som i disse årene. Flere av dagens sjokolader ble utviklet på denne tiden, deriblant Stratos, Cuba og Sfinx. I markedsføringen ble det lagt stor vekt på å framstille sjokoladen som sunn og næringsrik. I første omgang ble det fokusert på det brede husholdningsmarkedet sjokolade som sunt og priseffektivt næringsmiddel. Etter hvert som tidene bedret seg, og folk fikk mer penger mellom hendene, ble det også lagt større vekt på markedet utenfor hjemmet og de mer nytelsespregede aspektene av sjokoladen. Fra laboratoriet ved Kielland fabrikker, ca 1920

16 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 17 To sjokoladepiker stiller opp for Røde Kors i 1929. Kong Haakon VII på besøk ved Nidars paviljong på riksmessen i Trondheim i 1935 I mellomkrigstiden dro folk ut på tur som aldri før, og sjokoladen fulgte med i sekken som lettvint og nærende turniste. Som Nidar påpekte: Store matpakker er en upraktisk og helt unødvendig bagasje. Noen plater chokolade i lommen tar ingen plass. Det løser provianteringsspørsmålet på den enkleste måte. I 1936 ble den porøse melkesjokoladen Stratos lansert. I annonsene ble det lagt vekt på at dette var en heilt onnorleis sjokolade. Annonse i Norsk Ukeblad.

18 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 19 SMÅ HISTORIER FRA NIDARS BARNDOM Ansatte hadde egne spiserom hvor bedriften serverte mat. Ett rom for hvert kjønn selvsagt, og egne spiserom ble betraktet som luksus. Betzy Kjeldsberg, som var Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, omtalte Nidar som en mønsterbedrift da hun besøkte oss i 1920. Nidar hadde tilbud om egne dusjer til de ansatte hvor de kunne ta en vask på fabrikken en gang i uka, noe som var et meget uvanlig personalgode på den tiden. Videre hadde de manikyr for de kvinnelige ansatte (90% av de ansatte var kvinner). Årsomsetningen i 1915 ble 325 0 0 0 kroner. Omregnet til dagens pengeverdi er det 17 millioner kroner. Allerede året etter var omsetningen tredoblet. Nidar hadde en eventyrlig start, der etterspørselen var større enn produksjonen. Kvinnelige ansatte fikk også låne penger av bedriften til å kjøpe pelskåpe et tungt økonomisk løft den gangen, og et ordentlig statussymbol. Herav begrepet Nidar-snobben som de kvinnelige ansatte i Nidar med pelskåpe ble kalt av folk flest. Arbeidsuken på den tiden var 52 timer, og en selger tjente omtrent 2400 kroner i året, som tilsvarer en lønn på 125 000 kroner omregnet til dagens kroneverdi. Trikketuren kl 16.20 fra Lademoen, der Nidars første fabrikk lå, ble bare kalt Nidartrikken fordi den luktet av deilig sjokolade.

20 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 21 De unge havfrøkener (Chokolade Bladet, nr. 17, oktober 1938) Nidar hadde et aktivt bedriftsidrettslag også i 1938. Både svømming og fotball var populære idretter, og dette ble omtalt slik: Vi hadde ikke tenkt at Chokoladebladet skulde inneholde sportsreportasjer. Når det allikevel skjer er det bare en bekreftelse på at sporten i dag behersker oss alle. Den ytre foranledning er imidlertid at Nidars damelag seiret i korporasjonssvømmingen her i Trondheim og fikk sin første aksje i en vandringspokal, som må erobres tre ganger for å bli til odel og eie.

22 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 23 Annonse i Dagsposten, august 1942 Forbuden sjokolade smaker best Den framgangen Nidar hadde hatt gjennom 1930-årene fikk en brå slutt da Norge ble okkupert 9. april 1940. Okkupasjonsårene ble en vanskelig tid. Råvareimporten stoppet helt opp, og det krympet fort i råvarelagrene. De små mengdene sjokolade som ble produsert, ble derfor rasjonert. I tillegg ble skatten på spisesjokolade forhøyet til 60 %. I 1942 ble administrasjonen nazifisert etter diktat fra Nasjonal Samling. Året etter stoppet sjokoladeproduksjonen helt opp. Dette var en tid hvor folk måtte klare seg uten, eller med svært lite av en rekke ting som tidligere ble tatt for en selvfølge deriblant sjokolade. Etter hvert var det bare minner av en søt fortid igjen. Kanskje har sjokoladen aldri smakt bedre enn akkurat da da den ikke var å få tak i ikke som et fysisk produkt, men som et søtlig minne om frihet og bedre tider. Mens kreativitet tidligere hadde betydd evne til å utvikle stadig nye sjokolademerker, ble ledelsen og de ansatte nå stilt overfor helt andre utfordringer. Kreativitet kom snart til å bety evne til å finne nye løsninger med stadig dårligere tilgang på råvarer. Okkupasjonstiden stimulerte til oppfinnsomhet og fantasi, og i stedet for å stoppe produksjonen, søkte Nidar etter nye muligheter. På laboratoriet ble det utviklet resepter for nye erstatningsprodukter basert på de råvarene som ennå var å få tak i, og i fabrikklokalene ble det vist stor evne til å omstille produksjonsutstyret til nye produkter. De eksotiske kakaobønnene ble erstattet av mer hverdagslige gulrøtter, poteter og andre tilgjengelige råvarer. Erstatningsprodukter som Gulrotmarmelade, Kakao-te og pålegget Perla ble populære innslag på norske kjøkkenbord.

24 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 25 Nidars husmorråd Nidars husmorråd ble opprettet i 1947, etter mønster fra USA og Sverige, hvor næringsmiddelindustrien brukte forbrukerjuryer i produktutviklingen og markedsføringen. Dette var et uttrykk for at den tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskapen som husmødre hadde, sto høyt i kurs. Nidars husmorråd ble blant annet brukt i reklamefilmen for Nidars supper. Nidars erfaringer med husmorrådet var positive og førte til forbedringer i produktene, og som det ble sagt: I alle tilfeller har det gitt oss sikkerhet for at vi byr våre kunder produkter som står for den strengeste kritikk.

26 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 27 Den høyt skattede sjokoladen Etter krigen var det tid for gjenreisning og nybygging. Arbeiderpartiregjeringens resept var planmessig styring og detaljert regulering av hvordan ressursene skulle disponeres for å skape vekst og velstand for alle. Dette innebar blant annet at sjokoladen ble rasjonert. Spisesjokoladen ble først frigitt i april 1950, mens kakao og kokesjokolade ikke kom i fritt salg før 1. desember året etter. Sjokoladeskatten ble suksessivt økt i løpet av de første etterkrigsårene. Toppen ble nådd i 1950, da skatten på spisesjokolade ble hevet til 150 %. Dette var en medvirkende årsak til at Nidar opprettholdt og utvidet produksjonen av husholdningsprodukter, som ble startet under krigen. Pariserserien, med suppeposer, essenser, sauser og annet, ble en viktig inntektskilde i en tid med vanskelig råvaretilgang, høye priser på sukker og kakao og en stadig høyere sjokoladeavgift. Etter hvert som råvarene igjen ble tilgjengelige, økte produksjonen og merkespekteret jevnt og trutt. Produktbredden skulle likevel aldri nå samme nivå som i mellomkrigstiden. I 1950 produserte Nidar 41 sjokoladevarianter mot 230 i 1939. Et smalere produktspekter ga en mer rasjonell utnyttelse av produksjonsutstyret. Samtidig var det også fordelaktig i forhold til annonsering og reklame. Første byggetrinn i Nidars fabrikkanlegg på Solbuan stod ferdig i 1954. Under: Dragéavdeling, dropskokeri, fremstilling av drops og karamellavdelingen.

28 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 29 Flere av 1950-tallets sjokolader var preget av amerikansk populærkultur og et aktivt friluftsideal. Texas og Davy Crocket var navnet på to av Nidars sjokolader som ble lansert i denne perioden.

30 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 31 1. Nidar var langt fremme når det gjaldt markedsføring og merkevarebygging, og ofte til forargelse hos konkurrentene.

32 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 33 Kronprins Harald på besøk hos Nidar i 1974 Den moderne fabrikken 1960-tallet blir ofte kalt de gyldne årene for norsk økonomi, og var preget av en jevn og sterk økonomisk vekst. Samtidig gikk industrien gjennom omfattende strukturendringer, rasjonalisering og modernisering. Det europeiske markedet ble stadig åpnere, og ga norske bedrifter både muligheter og utfordringer. Norske produsenter kunne nå nye kunder, men utenlandske konkurrenter kunne også ta markedsandeler i Norge. Nå blomstret næringsliv og industri, og folks velstand økte. I denne perioden steg Nidars årsomsetning fra ca. 20 til over 80 millioner kroner. Bedriften begynte igjen å ligne den suksessen den hadde vært før krigen. Økt salg førte til stadige utvidelser av produksjonsarealet i nye lokaler på Solbuan. Den nye fabrikken vokste både i bredden og høyden ute på bonlandet utenfor Trondheim, og vitnet om et moderne industrieventyr. Industrieventyret kunne også oppleves på helt andre måter. Det er dette bildet mange barn husker - Fabrikken som en katedral i natten - med lyset strømmende fra vinduene, og den søte duften fra alt det gode inne i bygningen. Og der inne i Nidars nye funkisbygg foregikk omskapningens mysterier i stadig større tempo. Sekker med sjokoladebønner, sukker og mange slags krydder kom med båt og bil til fabrikken. Ut strømmet ferdige godterier.

34 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 35 Sjokoladen får personlighet I 1970-årene ble det sterkere konkurranse mellom bedriftene. Produktenes synlighet ble stadig viktigere. Mens 1960-tallet var preget av rasjonalisering, ble 1970-tallet tiden for nye produkter, med fokus på merkebygging. Det ble viktigere å gjøre sjokoladen synlig. At varene ble reklamert for og løftet fram var ikke nytt. Men det var ikke lenger nok for produktnavnene å beskrive innholdet, nå skulle de være selvstendige identiteter og merker. Sjokoladen Geletrøffel ble endret til Troika og seigmenn ble hetende Laban. Sjokoladens identitet ble holdt fram på måter som før hadde vært utenkelig. Det tidligere fokuset på produksjonsprosesser ble nå flyttet over på produktutvikling og markedsføring. Dermed ble o g s å s a m men set n i ng en av a r b eid s stok ken ved Nida r en annen enn før. Markeds- og salgsavdelingene vokste og fikk en mer sentral rolle. I dagligvarehandelen gjorde supermarkedene sitt inntog. Sjokoladen som før hadde stått i hyllene bak kjøpmannsdisken måtte nå konkurrere om oppmerksomheten med andre varer. I selvbetjeningsbutikkene ble det klekket ut nye måter å vise fram varer på. Og Nidar tilpasset seg den nye virkeligheten, blant annet ved å stille ut godteriene i fristende sjokkselgere og godteritorg av papp. Samtidig endret synet på godterier seg litt. Sjokoladen hadde lenge blitt stemplet som usunn og farlig for tennene. I hele etterkrigstiden var sjokolade og godterier symbolet på ulykker som kunne ramme barna. Men så kom fluoren, mer informasjon og bedre tannhelse. Det dempet kritikken.

36 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 37 1915 1921 1967 1970 1975 1977 1980 1997 2010 NIDAR BLIR STØRRE I løpet av 1970- og 1980-tallet skjedde det store endringer i norsk næringsliv. De sosialdemokratiske og planinspirerte idealene fra etterkrigstiden ble erstattet av en mer markedsorientert og liberal måte å tenke på. Jappetiden på 1980 -tallet endte med økonomisk krise. For bedriften Nidar ble dette en turbulent tid. I 1970 fusjonerte Nidar med Lorentz Erbe & Søn A/S. I 1975 kjøpte bedriften Kiellands A/S og fusjonerte til slutt med Bergene A/S i 1980. Sammenslåingene førte til kortvarige endringer i firmanavnet, som Nidar Erbe og Nidar Bergene. Det var kanskje viktigere at spekteret av merkevarer på denne måten ble styrket og at bedriftsorganisasjonen kunne gjøres mer effektiv. De strukturelle endringene for tsatte, blant annet gjennom oppkjøp av Joker-Is A/S, Dahls A/S og Gimsøy Kloster A/S. Dette førte til en kraftig utvidelse av produktspekteret. I en periode produserte og omsatte Nidarkonsernet alt fra seigmenn, mineralvann og øl, til is og Joikakaker. I 1987 ble Nidar selv kjøpt opp av Nora A/S og i 1992 innlemmet i Orkla. I denne perioden gjennomgikk Nidar også andre viktige forandringer. Mange husker den ambisiøse satsingen på eksportmarkedet. Den resulterte blant annet i oppkjøp eller samarbeid med bedrifter i Skandinavia og Nederland. Ekspansjonen nådde sitt høydepunkt med oppkjøpet av sukkervareprodusenten Needlers i England i 1980. Dette ble en kort stund brukt som eksempel på Nidars suksess. Men etter hvert ble det klart at Nidar hadde gapt over for mye, og utlandssatsingen ble avviklet.

38 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 39 Den nye forbrukeren På 1990-tallet kom produktene og produktenes utforming igjen i fokus. Forbrukerne så ut til å endre holdninger og ønsker. Levemåte og livsstil endret seg i møtet mellom lokale tradisjoner og internasjonale tendenser. I denne perioden etablerte Nidar nye avdelinger og startet viktige utviklingsprosjekter. Hovedhensikten var å skape bedre og ikke minst, mer spennende og fristende produkter. Med disse produktene forsøkte Nidar å fange opp endringer og utviklingstrekk i folks levemåte og livsstil. Produktene skulle være fristende nytelser, de skulle smake godt og representere noe nytt. På 1970 -tallet var markedsfør ingen sent ral, på 1980 -tallet var bedriftsorganisering viktigst. Nå ble oppmerksomheten rettet mot innovasjon og merkevarebygging. Gjennom markedsundersøkelser og økt kompetanse ville Nidar skaffe seg bedre forståelse av forbrukernes ønsker og behov. Denne innsikten ble brukt i målrettet innovasjonsarbeid for å skape nye og mer interessante produkter for Nidar. I denne perioden utviklet og lanserte Nidar tre nye produkter: Relax, New Energy og Soho. Alle var rettet inn mot det Nidar oppfattet som de viktigste tendensene i tiden, nemlig ungdom, sunnhet, det urbane, likestilling og det globale. Disse sjokoladene forsøkte hver på sin måte til å fange opp disse tendensene gjennom navn, utforming, emballasje, reklame og merkedesign.

40 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 41 Ny Energi I løpet av 1990-tallet bedret norsk økonomi seg. Alt tydet på at vi fortsatt ville få en situasjon med åpne markeder og relativt svak regulering av næringslivet. Etter de innenlandske fusjonene begynte utenlandske bedrifter å kjøpe seg inn, eller opp i norske bedrifter. Utviklingen synes ikke entydig. Mens Kraft Foods har kjøpt Freia, er Nidar fortsatt en viktig del av Orkla. Samtidig skjedde det viktige endringer i handelens struktur. Tidligere hadde Nidar solgt til små butikker og lokale kjeder. I likhet med andre nærings- og nytelsesmiddelbedrifter måtte man nå forholde seg til fire sentralstyrte handelskjeder. Dette stilte helt nye krav til arbeidsmåten. Det var slutt på selgere med varer på bil. Nå gikk man over til grossistdistribusjon, og kjedesjefene ble de viktige kontaktene med handelen.

42 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 43 Nidar lanserte flere nye produkter på 1990-tallet. I tillegg ble etablerte og velprøvde merker som Stratos, Troika og Laban videreutviklet og synliggjort i større grad enn før. Alt dette er et resultat av strategisk satsing på innovasjon og merkeutvikling. De tradisjonsrike merkene er blitt hentet fram, redesignet, styrket og tydeliggjort. Små endringer og spenstig markedsføring har fått fart på gode, men lite synlige produkter. Samtidig har det åpnet seg nye kommunikasjons- og reklamemuligheter. Da de reklamefinansierte TV-kanalene kom, kunne man nå den enkelte forbruker på en helt annen måte. Innovasjonsarbeidet henger sammen med en generell kompetanseheving i alle deler av Nidars verdikjede. Satsingen på merkevarebygging og innovasjon har vært med på å gi bedriften sterk vekst og fremgang. Ved årtusenskiftet gikk Nidar for første gang forbi konkurrenten Freia i totalt godterisalg.

44 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 45

46 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 47 Chokolade Bladet Når en reiser tilbake i Nidars historie, er det vanskelig ikke å komme inn på Chokoladebladet, som var Nidars informasjonblad til kundene, eller tidskrift for de handlende i chokoladebranchen. I introduksjonen i bladets første nummer skrives følgende om hensikten med bladet:... Den tid er forbi da en produsent bare behøver å tenke på varenes tekniske fremstilling.uansett hvor betydningsfull produksjonen er, så er det i våre dager likevel salget som er den viktigste og vanskeligste oppgave i all industriell virksomhet. Skal en fabrikant fylle sin oppgave, må han derfor komme til et godt samarbeid med handelens menn. Vi har derfor satt ut i livet denne lille publikasjon som har fått navnet Chokoladebladet. Vi har valgt dette navn for å pointere at hensikten med bladet ikke utelukkende er å gjøre reklame for Nidar. Riktignok har vi en fabrikk som er så fin at det vil være naturlig å fortelle mangt og meget om den, men vi håper at våre kunder skal finne stoff i Chokoladebladet som kan utdype deres varekunnskap og lette dem i arbeidet med omsetning av chokolade.. Chokoladebladet ble utgitt av Nidar gjennom flere tiår, og var et Tidsskrift for de handlende i chokoladebranchen. Første utgave kom ut i 1934 og ble gitt ut helt til 1977, og var en viktig markedsføringskanal for Nidar. Dette er en skattkiste for de som er interessert i Nidars historie. Samtidig er bladene et morsomt og interessant tidsvitne om hva tidligere tiders Nidar-ansatte var opptatt av og hva vi fortalte våre kunder. Bladet inneholdt blant annet artikler om råvarer, nye produkter, arbeid på fabrikken og laboratoriet, - vitser, tips om vindusutstillinger og annet arbeid for å øke sjokoladesalget. Alt skrevet på en tørrvittig og korrekt måte, og på mange måter lik formen som Filmavisen på TV.

48 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 49 Merkevarer og blå kuer Nidars samlede produktspekter er stort, og omfatter et mange sjokolader. De fleste av disse merkene så dagens lys i mellomkrigsårene, da nyskapningen var spesielt stor. Produksjonen var håndverkspreget og nokså enkel å omstille. Det har aldri vært flere merker på markedet enn det var i 1930-årene. I 1935 hadde Nidar 269 produkter i sin varekatalog. De aller fleste merkene fra Nidars første år eksisterer bare som resepter i arkivene, og kanskje i enkeltes minne. En håndfull merker har imidlertid vært svært seiglivede. Produkter som Stratos, Gullbrød, Troika (tidligere Gelétrøffel) og Sfinx har holdt stand i flere generasjoner, og utgjør i dag et grunnfjell i vareutvalget. De første årene ble produktene utviklet av konditorer som eksperimenterte med smak, konsistens og farger. I løpet av mellomkrigstiden ble ingeniørene stadig viktigere. I dag drives mye av innovasjonsarbeidet av økonomer, markedsføringsfolk og designere. Sjokoladeproduksjonen har etter hvert blitt sterkt rasjonalisert, og framstillingen av sjokolade er blitt mer preget av masseproduksjon. Dette har ført til at merkeutvalget er blitt mindre. Maskiner som skal produsere effektivt og billig kan ikke omstilles for ofte. Samtidig har markedsføringsfokuset blitt flyttet fra Nidar-navnet til de enkelte merkene. Dette har gjort det dyrere å opprettholde et merke. I dag er lansering av nye sjokolademerker en sjelden begivenhet sammenlignet med hva det var i Nidars barndom. Dagens nyheter er like gjerne varianter av et solid og innarbeidet merke-produkt som nyutviklede sjokolademerker. Den blå Stratos-sjokoladen, som er Nidars største merke, ble lansert i 1936. Siden da har ikke selve sjokoladen blitt særlig forandret, selv om det i perioder har eksistert en fløtesjokoladevariant i brunt papir og røde varianter med nøt ter og mandler. Innpakningen og reklamen har der imot blitt endret mange ganger. Mange vil kanskje huske den blå kua som Nidar begynte å bruke på 1980-tallet. I dag finnes Stratos i en rekke varianter og størrelser, og er en sjokolade som passer for de fleste anledninger.

50 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 51 Stratos gjennom tidene 1936 1960 1980 1990 2000 2010

52 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 53 Merkene er vår største verdi Når det kommer til Nidars godterimerker, er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Som merkevareleverandør lever Nidar av å skape og produsere merkevarer. Derfor tar vi produktutvikling og merkevarebygging svært alvorlig. Vi ønsker å lage godterier med lang levetid, som likes av generasjon etter generasjon. Hver dag skal vi lage verdens beste norske godteri. Vel så viktig som smaken, er også den opplevelsen forbrukeren får. Nettopp derfor er merkevarebygging en viktig del av Nidars strategi. Det å etablere nye merker går ikke av seg selv, og Nidar har lansert mange produkter som har blitt borte fra markedet i årenes løp. I dag har vi mer enn 30 merkevarer, og mange av dem er sterke merker som har etablert seg med solide posisjoner i nord-menns godterivaner. Eksempler på det er Stratos fra 1936, og Laban fra 1965. Vi klarte det igjen i 1988 da Smash! så dagens lys, og i 1991 da vi lanserte New Ener-gy. Alle disse merkene var suksessrike nylanseringer av sin tid, som i dag har en klar og tydelig posisjon i det norske godterimarkedet. Når nye produkter blir til, er det tre trinn som er viktige. Først må vi forstå den norske smaken. Så må vi finne den perfekte smaksopplevelsen og til slutt kommer den viktige innpakningen. Utforming og kommunikasjon er helt sentralt for hvordan produktet oppleves og faller i smak. Nettopp derfor jobber vi mye med posisjonering og konseptutvikling, design og reklame før et produkt er klart for lansering. Forbrukerpåvirkning omfatter alt som bidrar til å forme folks oppfatning av våre merker. Derfor er ingenting overlatt til tilfeldighetene, og alt fra hvordan emballasjen ser ut til reklamebudskapet er nøye gjennomtenkt. Det handler om å fange kjernen av forbrukeropplevelsen. Riktig posisjonering og tilhørende konsistent kommunikasjon er nøkkelelementer innenfor merkevarebygging. Reklamen har som mål å binde sammen et gitt behov og et merke i forbrukers hode. Ulike merker dekker ulike behov, og som merkevareleverandør skal vi levere det folk vil ha. For eksempel er Nidar Julemarsipan forbundet med tradisjoner. Mange sier at Julemarsipan er et viktig produkt når de skal gjenskape barndommens jul for sine egne barn. Derfor er reklamen sammen med designet på produkt og innpakning med på å gi en lun og god julefølelse. Dermed blir marsipangrisen fra Nidar noe langt mer enn en klump med marsipan. På samme måte er Troika nytelsessjokoladen som passer godt når man virkelig skal nyte et øyeblikk i ro for seg selv, for eksempel med en god bok i sofakroken. Slagordet Ta deg tid til Troika er bevisst valgt for å få frem nettopp det, og gjennom reklamefilmene forsøker vi å formidle en historie om slike gode øyeblikk.

54 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 55 Jakten på den gode smaken Innovasjon er en sentral del av Nidars strategi, og Nidar jobber kontinuerlig med produktutvikling. På fabrikken i Trondheim jobber godteriutviklere hver dag med å teste ut nye produkter og forbedre Nidars eksisterende merker. Nye godterier blir til i Nidars hemmelig utviklingslab. Her lages det hele tiden nye godterier; sjokolade, karameller, drops, gelégodterier, skum og marsipan. På laboratoriet står små utgaver av de maskinene Nidar trenger for å kunne utvikle nye godbiter, og det er her de kreative prosessene på Nidar foregår. Produktutviklernes oppgave er å komponere selve produktet. Utfordringen er å finne fram til den perfekte smaken og konsistensen, kombinert med god holdbarhet. Da kreves de riktige ingrediensene og den rette prosessen. Å utvikle et nytt godteri er et tverrfaglig arbeid, med bidrag fra de fleste avdelingene på Nidar. Godteriutvikling er et komplisert fagområde med mange parametere som må ivaretas. Alt må stemme - både smak, lukt, konsistens og utseende. Det er mye smaking underveis. Mye av testingen foretas av Nidars eget smakspanel i Trondheim, men forbrukertesting er også svært viktig. Det er stemmen til forbrukeren som styrer det vi gjør. Dersom en ny variant ikke oppnår gode nok testresultater, bærer det tilbake til oppfinnerbenken for å forbedre smaken. En ting er å lage et nytt godteriprodukt i utviklingslaboratoriet. Noe helt annet er å overføre det til fullskalaproduksjon i fabrikken. Den vanskeligste siden av produktutviklingen er industrialiseringen, det vil si prosessen med å få resepter, maskiner og mennesker til å fungere sammen. Dette innebærer mye arbeid, og er ofte den mest krevende prosessen i et innovasjonsprosjekt. Når posene henger pent i butikken er det vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak. Utviklingsprosjektene kan gå over mange år, og det er mye testing som må til. Ofte tester Nidar ut hundrevis av prøver med forskjellig smak og konsistens før vi finner den rette blandingen. Det er mye som skal stemme før en idé blir til et ferdig produkt, og mange gode ideer blir forkastet på veien. Et av Nidars fortrinn som norsk godterileverandør er nærheten til det norske markedet. 100 års erfaring med produktutvikling og kjennskap til de norske smakspreferansene, gir oss en bedre mulighet til å utvikle godterier som nordmenn vil ha dem. Men selv om Nidar har dette fortrinnet, betyr ikke det at vi alltid treffer. Kampen om norske slikkmunner er tøff, og det er vanskelig å etablere nye merker. I et langsiktig perspektiv er det bare en av ti nyheter som overlever, og mange gode produkter fra Nidar har forsvunnet fra markedet i årenes løp. Men godteriutviklerne på Nidar lar seg ikke stoppe av det, og fortsetter sin daglige jakt på det virkelige gode godteriet. Små og store godterigleder har blitt klekket ut på Nidars hemmelige oppfinnerrom i 100 år, og slik vil det forhåpentligvis fortsette i 100 år til.

56 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 57 Sunn og syndig Samfunnet har endret seg vesentlig i løpet av den tiden som er gått siden Nidar ble etablert i 1912. Det samme har Nidar-sjokoladene. Likevel er det ikke først og fremst sjokoladen, som fysisk produkt, som har forandret seg mest i løpet av disse årene. Den største endringen ligger i hvordan den er blitt oppfattet og forstått. Dette skyldes flere forhold. Ernæringssituasjonen har jevnt over blitt bedre, og vi vet mer om hvordan ulike stoffer påvirker helsen. Dagliglivet og levemåter er endret, og folk har jevnt over bedre råd. Alt dette, og mer til, har bidratt til at sjokoladen framstår som noe annet i dag enn i 1912. Vårt forhold til sjokolade er formet i spennet mellom næring og nytelse. Den gir oss energi og næringsstoffer, og kan i så måte sies å være sunn. Nytelsen forbindes derimot gjerne med synd, som gir oss skyldfølelse. Sjokoladen er i så måte flertydig. Den er sunn og syndig, næring og nytelse, på samme tid. Dette gjør vårt forhold til den komplekst.

58 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 59 Sjokolader har kommet og forsvunnet. Noen merker har likevel overlevd flere tiår. Stratos, som ble unnfanget i de harde tredveåra, er stadig populær i dagens nytelsessamfunn. Den er fremdeles en porøs melkesjokolade, selv om formen og innpakningen har forandret seg en god del. Dagens mange Stratosvarianter vitner om tradisjon og fornyelse og kanskje er det det vi aller helst vil ha; noe som er kjent og trygt, men som likevel kan by på nye og spennende overraskelser. Nidar har gjennom skiftende tider skapt små gleder i hverdagen gleder som ikke inngår i de store fortellingene om vår tid, men som like fullt har vært en viktig del av folks hverdagsliv. Disse små gledene har avspeilet sin samtid, og forteller oss noe om folks liv i hverdag og fest. Slike historier kan handle om den nærende kokesjokoladen for underernærte barn i mellomkrigstiden, eller gulrotmarmeladen for et okkupert folk på streng rasjonering under siste verdenskrig. De kan dreie seg om idrettssjokoladen for en helseopptatt spinninggenerasjon ved tusenårsskiftet, eller det nye drømmesamfunnets pirrende nytelsessjokolade etter gammel oppskrift.

60 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 61 Økende fokus på ernæring og helse Siden slutten av 1990-tallet har det vært et økende fokus på hva det vi spiser inneholder av næringsstoffer og hvordan det er fremstilt. Temaer som matsikkerhet, kvalitet, ernæring og helse er viktigere enn noen gang i samfunnsdebatten. Dette henger blant annet sammen med at enkelte deler av befolkningen er overvektige eller kan bli det, noe som også myndighetene er opptatt av. Interessen for et sunt kosthold og trening har også eksplodert ved inngangen til 2000-tallet. Godterisalget i Norge har vært relativt stabilt, til tross for at nordmenn er blitt mer bevisste på ernæring og helse. De fleste nordmenn har et fornuftig forbruk av godterier, til kos og nytelse. 33 % spiser ofte sjokolade i helgen, mens bare 9 % spiser ofte sjokolade på hverdager. For deler av befolkningen er det en utfordring at basiskostholdet er ensidig og at de har manglende fysisk aktivitet. Vi spiser ikke mer sukker enn vi gjorde på 1950-tallet, sukkerforbruket i Norge er faktisk kraftig redusert de siste årene. De fleste voksne har et sukkerforbruk som er innenfor ernæringsmyndighetenes anbefalinger, men barn og unge spiser for mye sukkerholdig mat.

62 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 63 NIDARS SAMFUNNSansvar I Nidar er vi opptatt av at vi har et samfunnsansvar for hvordan vår virksomhet påvirker omgivelsene. Nidars hovedoppgave er å lage virkelig gode godterier. I 100 år har vi utviklet godterimerker som skaper små gleder i hverdagen, og vi kjenner den norske smaken. Men det er ikke likegyldig hvordan vi skaper våre verdier. I tillegg til at vi daglig jobber med hvordan vi kan skape de størst mulige godterigledene, er vi også opptatt av hvordan vi kan bidra positivt til det samfunnet vi er en del av. Nidars bedriftskultur er tuftet på god forretningsskikk, ærlighet og respekt for andre mennesker. For å lykkes som bedrift, trenger vi et godt omdømme og tillit hos kunder og folk flest. Våre retningslinjer for samfunnsansvar og forretningsetikk gir derfor klare føringer for de strategiene vi legger og den daglige opptreden til hver enkelt Nidaransatt. Sertifisert kakao Kakao er en av Nidars viktigste råvarer. Som forbruker skal du være trygg på at Nidars sjokolade er av god kvalitet og at råvarene dyrkes under ordentlige forhold. Det er ingen selvfølge i kakaosektoren i Elfenbenskysten, der Nidar kjøper kakao fra. Vi er opptatt av å bidra til forbedring, og har forpliktet oss til å gå over til sertifisert kakao. Innen 2015 skal all kakaoen Nidar bruker i sin sjokolade være UTZ-sertifisert. Gjennom UTZ Certified får kakaobøndene jordbruksfaglig opplæring, bedre kvalitet på kakaoen og større avlinger å selge. Det gir økt inntekt og håp om en bedre fremtid. Miljøarbeid Nidar belaster det ytre miljøet i liten grad. Ikke desto mindre setter vi oss ambisiøse miljømål og er strengere mot oss selv enn hva myndighetene pålegger oss. Vi har kontinuerlig fokus på å redusere forbruket av energi, vann og avfall. For å nå disse målene jobber vi systematisk med holdningene til hver enkelt ansatt, og vi legger til rette for at gode holdninger kan omsettes i praktisk handling. Gjennom energiledelse og en rekke prosesstekniske forbedringer knyttet til bruk av energi og vann, samt overgang fra olje til gass, har Nidar redusert sine utslipp av klimagasser betraktelig. Ved fabrikken bruker vi teknologi for varmegjenvinning, og vi har innført tidsregulatorer og bevegelsessensorer for bedre styring av energiforbruket. Vannforbruket er kraftig redusert gjennom mer bevisst bruk og ved å investere i en lukket vannsløyfe som gjør det mulig å resirkulere vann som brukes til nedkjøling. De mange energisparende tiltakene har ført til nærmere 18 prosent redusert strømforbruk og hele 70 % redusert vannforbruk på godterifabrikken i Trondheim. Matsikkerhet i høysetet Tillit er grunnlaget for at mange nordmenn hver dag velger å kjøpe godteri fra Nidar. Like viktig som at produktene våre er gode på smak, er det at godteriet fra Nidar er trygge produkter. Et høyt fokus på matsikkerhet er avgjørende for at vi skal gjøre oss fortjent til forbrukernes tillit. Derfor er hygiene et helt sentralt område for oss som godterileverandør, og vi stiller strenge krav. På fabrikken i Trondheim har vi en løpende overvåking av hygiene og matsikkerhet. Vi stiller krav til våre leverandører og gjennomfører systematisk kvalitetskontroll både hos våre leverandører, av råvarene som kommer inn til oss, under produksjonen på fabrikken og av ferdige produkter.

64 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 65 ANSVARLIG MARKEDSFØRING Godteri og sjokolade er for de hyggelige stundene, og skal ikke erstatte ordinære måltider. Som godterileverandør lever Nidar av å skape små og store godterigleder til det norske folk, men vi er likevel opptatt av å være vårt ansvar bevisst. Også vi er opptatt av helse og ernæring, og støtter opp om de målene som norske myndigheter har satt. Som næringsmiddelbedrift har vi et ansvar for å gi god informasjon om våre produkter. I Nidar etterstreber vi å gi god informasjon om næringsinnhold og andre egenskaper ved våre produkter, som vi vet at mange er opptatt av. Vi legger vekt på å vise varsomhet i reklame, og tar et spesielt ansvar for hvordan vi kommuniserer rundt produktene våre til utsatte grupper. Nidar var en sentral aktør da det ble utarbeidet frivillige retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge. Hensikten med retningslinjene er blant annet å bidra til at disse gruppene skjermes mot uheldig markedspåvirkning og at markedsføringen ikke skal gjøre det vanskelig å drive kostholdsveiledning. Vi har derfor pålagt oss selv et forbud mot å annonsere direkte mot barn. Vi sier nei til godteri på skolene, og er mot godteriautomater og annen form for godterisalg på skolene. I Nidar er disse retningslinjene godt forankret i hele organisasjonen og følges i det daglige arbeidet innenfor salg og markedsføring. I tillegg har vi fokus på helse og ernæring i vårt arbeid med produktutvikling. Vi har lansert flere sukkerfrie produkter de senere årene og er også opptatt av å tilby produkter i mindre pakninger.

66 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 67 VÅRE KUNDER Helse, miljø og sikkerhet HMS, eller helse, miljø og sikkerhet, er et satsingsområde for Nidar. Gjennom bevisst arbeid med disse temaene tror vi at vi kan gjøre Nidar til en enda bedre arbeidsplass. Det er viktig for at vi som bedrift skal nå våre mål. Gjennom arbeid med helse, miljø og sikkerhet jobber vi med å forebygge skader og bidra til god helse og trivsel blant medarbeiderne. Vi jobber kontinuerlig med å fjerne tungt og ensidig arbeid i fabrikken, og har gjort store HMS-investeringer de siste årene. Det har gitt resultater i form av bedre helse og lavere fravær. I dag tar roboter de tyngste løftene. En mer automatisert produksjon gjør at medarbeiderne får mer variert arbeid med færre repetisjoner av samme oppgave. Samtidig med innsatsen for å redusere sykefraværet og øke trivselen, satser Nidar også mye på å redusere antall skader i fabrikken. Skadeforebyggende arbeid har høy prioritet, og målet er at ingen skal skade seg på Nidar. Det aller meste av Nidars produkter selges gjennom kjedene innenfor dagligvare- og servicehandel (kiosker og bensinstasjoner). Nidar har et dyktig salgsapparat over hele landet og et godt forhold til våre kunder.

68 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 69 Med godt humør på jobben Medarbeiderne er Nidars viktigste ressurs. Godterileverandøren kan skryte av stolte, engasjerte og motiverte medarbeidere. Det merkes på både arbeidsmiljøet og resultatene. At Nidar-ansatte gleder seg til å gå på jobb, kommer tydelig frem i medarbeiderundersøkelsene hos Nidar. Vi tror ikke du skal ha vært lenge hos oss før du vil oppleve at vi trives i jobbene våre, at vi har et godt arbeidsmiljø og at vi er stolte av godteriene vi lager. Vi tar arbeidsmiljø på alvor og gjennomfører en rekke tiltak som bidrar til bedre helse og økt trivsel blant dem som jobber i Nidar. Vi er ikke redde for å ta på oss forpliktelser og sette oss høye mål i vår personalpolitikk. Derfor er Nidar en IA-bedrift og har sluttet seg til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

70 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 71 MERKEVARER LANSERT Marsipan Gullbrød Mokkabønner Kremtopper Ifa Smørbukk Stratos Mokkatrøffel Krokantrøffel Cuba Sfinx Troika Nero Krembanan Crispo Knott Laban Doc Hobby Bamsemums Smash! New Energy Bocca Nidar Favoritter Yade Bergene Melk 1915 1915 1917 1920 1930 1935 1936 1936 1937 1938 1939 1939 1950 1957 1958 1960 1965 1970 1973 1975 1988 1991 2002 2003 2007 2009 De beste godteriene skapes med kjærlighet og innsikt

72 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 73 VI I NIDAR Nidar har om lag 500 stolte og motiverte ansatte, som arbeider i en av Norges best likte selskaper. Produksjonen skjer i Trondheim, hovedkontoret ligger i Oslo og ytre salg er fordelt over hele landet.

74 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 75

76 Nidar - 100 år med godterigleder Nidar - 100 år med godterigleder 77 Nidar feiret 100 år 4. mai 2012 i Trondheim Alle ansatte var samlet til bursdagsfest, og ble fotografert på torget i Trondheim.

2 Nidar - 100 år med godterigleder 100 år med godterigleder Forfattere: Stig Kvaal og Per Østby Grafisk utforming: Boks Reklamebyrå Trykk: RK Grafiske Foto: SPOT, Lasse Berre, Sofie Brovold og Dreyer Hensley.