NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til - E001 Gran kommune 1 Gran kommune Att: Gunnar Haslerud Fra Rambøll v/erlend Eggum MOHAGEN SØR - ANALYSE AV KONSEPTSKISSER MED TILRÅDNING Dato 2011-09-13 1. Innledning Rambøll har vært engasjert av Gran kommune for å utarbeide to mulige konseptskisser for utvikling av som næringsområde. For å ave konseptene opp mot hverandre, har Rambøll blitt forespurt av Gran kommune om å utarbeide et tilleggsnotat, hvor vi gjør en overordnet og enkel analyse av de to konseptskissene som er utarbeidet for. Arbeidet er utført med det formål å kunne gi en tilrådning på hovedkonsept for videre arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan. Rambøll Hvamstubben 14 NO-2013 SKJETTEN T +4 22 65 85 30 F www.ramboll.no Vår ref. eeg 1/ \- - - - Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
2/ 2. S 3. 2. 3. L: \- 6 - - SWOT - SWOT SWOT-analyse - analyse analyse analyse var var - - skiller de skiller de skiller de skiller de
3/ 4. som en fø 5. Vi har a 6. 4. som en fø 5. Vi har a 6. L: som en fø Vi har a som en fø Vi har a \- - (, ) ned i det sør 6 - - - - - - - nett fra Parallellvegen. - -20-20 - - - s i - s i
4/. 8.. 8. L: \- - 6 - - -
5/ 9. klima 10. 11. får en sterkere 12. konse 9. klima 10. 11. får en sterkere 12. konse L: klima- får en sterkere konse får en sterkere får en sterkere \- får en sterkere får en sterkere gsareal. får en sterkere gsareal. 6 - får en sterkere gsareal. får en sterkere gsareal. får en sterkere får en sterkere - - - r r
13. Vedlegg - SWOT analyse () (va) Eksponering/ estetikk Styrke Påkobling til Mohagavegen i nord er ivaretatt Gir mulighet for kjøring gjennom næringsområdet og mer fleksibel trafikkavvikling i form av en sløy- fe Ingen stigninger på over 5 prosent Avsatt plass for fremføring av gang/sykkel sammen med hovedtrase Muligheter for selvfall på spillvann for alle tomter (avhengig av høyde på tomt øverst i nord) Ledningsnett kan følge trase Planområdet innehar muligheter for opparbeidelse og bevaring av grøntområder som kan være med å håndtere overvann Kan gi noe større fleksibilitet for utvikling av sør/østre del av området på grunn av at et større vegsystem gir rom for flere utviklingstrinn når - ellvegen er gjen- nomført. Gir 8 dekar mer areal på vestsiden av nedre - system (eksponering) mot rv. 4 enn alternativ B. Sammenlignet med alternativ B gir alternativ A en større mulighet for å ta vare på eksisterende sti øst/vest mitt i planområdet og ikke kun den sønd- re stien Svakheter Mer kostbart å opparbeide pga 459 meter lengre Gir mere skjæringer i terrenget i forbindelse med at en føres tilbake gjennom en sløyfe sør i om- rådet Sannsynligvis mer kostbart å opparbeide pga av 19 meter lengre ledningsnett Gir noe mindre næringsareal som kan utnyttes i første utbyggingstrinn uten videreføring til Paral- lellvegen Liten dybde til fjell og opparbeidelse av tomter inkl. medfører økte utfordringer med over- vann/flomvann Gir ca dekar mindre utbyggingsareal enn alter- nativ B i trinn 1 pga valgt fremføring Foreslått plassering av bygninger gir mer innsikt mot gavlsiden og ikke langsiden av bygningene og utnytter ikke trappeeffekten i terrenget like godt som alternativ B (B fremstår som mer este- e- tisk riktig plassering av bygg i dette området) Får noe mindre eksponerte arealer nord i området Gir litt mindre fleksibilitet for ivaretakel- se/opparbeidelse av grønnstruktur pga av lengre og mer skjæringer i terrenget enn alternativ B Muligheter Mulig å kun utvikle et nytt kryss på Mohagavegen ved bruk av rundkjøring for sammenkobling av fra næringspark og nytt boligområde øst for en Innkjøringspunkt er mulig å flytte lenger nord om myndighetene ne tillater dette (nærhet til rv.4) Utarbeide flomplan for 50 års flom Utvikle planlagte flomløp Utvikle et utløp for overvann (til Vigga?) Utvikle nye grøntarealer og gjenbruke løsmasser i aktiv håndtering av overvann Utvikle et ledningsnett for håndtering av noe overvann i forbindelse med vegnett Kan utvikle en strategi (designhåndbok i kombi- nasjon med reguleringsbestemmelser) som ivare- tar muligheter for en god estetisk utvikling av området Ved at området ikke utnyttes for hardt gis det anledning for å bygge opp et næringsområde med et "grønt preg". Dette kan igjen gi muligheter for bevaring av stedegen vegetasjon og infiltrasjonsmasser som er viktig å håndtere overvann Trusler Større usikkerhet knyttet til opparbeidelseskost- nader ved vending i terreng Kan være kapasitetsutfordringer i Parallellvegen Overvann og flomvann må håndteres når en større del av dagens vegetasjon og muligheter for innfiltrering fjernes og bygges ned Kombinasjonen av eksponering og estetikk spesielt mot veg (blir svært godt synlig) er utfordrende med henblikk på trafikksikkerhet (myndigheten vil være opptatt av dette), profilering (reklameskilt, flaggborger osv), bygningsstruktur og mate- rialvalg Massebalanse- skjæringer Begge alternativene vil ha mulighet til å få frem fjernvarme basert på bioenergi sammen med ut- bygging av og va- nett Alternativ A vil pga at traseen er lagt som en sløyfe sør i planområdet få hardere terrenginn- grep og større skjæringer i terreng Alternativ A har større utfordringer med å tilrette- e- legge for store tomter uten store og markante terrenginngrep enn alternativ B pga føringer Gjennom å konsentrere de mest reise intensive virksomhetene vil en skape bedre grunnlag for oppbygging av et godt kollektivtilbud Ved å forsøke å legge bygg inn i terrenget uten rundkjøring rundt bygget vil en kunne opparbeide tomter med mindre markante skjæringer Detaljhandel bør primært legges til sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter for å muligmere personreiser med bil. Begge alternativer kan være utfordrende å styre med henblikk på detaljhandel om en ikke har klare føringer på hva slags handelsvirksomhet gjøre bruk av kollektiv og minimere som kan etableres (attraktivitet, fleksibilitet Alternativ A vil med gjennomkjøring i næringsom- rådet ikke få like stor grad av seksjonering sjonering mel- lom øvre og nedre del som alternativ B. Alternativ A gir 10 dekar mindre totalareal Alternativ A gir litt mindre fleksibilitet og areal i første utviklingstrinn og utnyttelse) 6/ / \ - - -
() Styrke Påkobling til Mohagavegen i nord er ivaretatt Ingen stigninger på over 5 prosent Avsatt plass for fremføring av gang/sykkel sammen med hovedtrase Rimeligere å opparbeide pga 459 meter kortere Gir mindre skjæringer i terrenget Svakheter Gir ingen gjennomkjøring i næringsområdet, må baseres på snuplasser i enden av Muligheter Mulig å kun utvikle et nytt kryss på Mohagavegen ved bruk av rundkjøring for sammenkobling av fra næringspark og nytt boligområde øst for en Innkjøringspunkt er mulig å flytte lenger nord om myndighetene tillater dette (nærhet til rv.4) Trusler Kan gi mindre attraktivitet i deler av området på grunn av større seksjonering (va) Muligheter for selvfall på spillvann for alle tomter (avhengig av høyde på tomt øverst i nord) Sannsynligvis mindre kostbart å opparbeide pga av 19 meter kortere ledningsnett Ledningsnett kan følge trase Gir anslagsvis et større næringsareal som kan ut- nyttes i første utbyggingstrinn uten fremføring av va-ellvegen Må sammenkoble va-nett mellom østre og vestre området utenfor trase ved utvikling av utbyg- gingstrinn 3 Kan være kapasitetsutfordringer i Parallellvegen Flomvann Eksponering/ estetikk Planområdet innehar muligheter for opparbeidelse og bevaring av grøntområder som kan være med å håndtere overvann Gir ca dekar større utbyggingsareal enn alterna- a- tiv A i trinn 1 pga av valgt trase Får sannsynligvis mer eksponert areal i området benevnt E på østsiden av nedre enn alternativ A Foreslått plassering av bygninger gir mer innsikt mot langsiden og utnytter trappeeffekten i ter- renget bedre enn alternativ B (fremstår som mer estetisk riktig plassering av bygg i dette området) Får mer eksponerte arealer nord i området Liten dybde til fjell og opparbeidelse av tomter inkl. medfører økte utfordringer med over- vann/flomvann Gir noe mindre fleksibilitet i utbyggingsstruktur Gir 8 dekar mindre areal på vestsiden av nedre system (eksponering) mot rv. 4 enn alternativ A Utarbeide flomplan for 50 års flom Utvikle planlagte flomløp Utvikle et utløp for overvann (til Vigga?) Utvikle nye grøntarealer og gjenbruke løsmasser i aktiv håndtering av overvann Utvikle et ledningsnett for håndtering av noe overvann i forbindelse med vegnett Kan utvikle en strategi (designhåndbok i kombi- nasjon med reguleringsbestemmelser) som ivare- tar muligheter for en god estetisk utvikling av området Overvann og flomvann må håndteres når en større del av dagens vegetasjon og muligheter for innfiltrering fjernes og bygges ned Risikerer å få litt større/mindre "av- stand/samhandling" mellom områder pga av at traseen kun går frem og tilbake i det øvre og nedre planområdet Kombinasjonen av eksponering og estetikk spesi- elt mot veg (blir svært godt synlig) er utfordren fordrende med henblikk på trafikksikkerhet (myndigheten vil være opptatt av dette), profilering (reklameskilt, flaggborger osv), bygningsstruktur og mate- rialvalg Massebalanse- skjæringer Gir mindre mer fleksibilitet for ivaretakelse/ opp- arbeidelse av grønnstruktur enn alternativ A Begge alternativene vil ha mulighet til å få frem fjernvarme basert på bioenergi sammen med ut- bygging av og va- nett Alternativ B vil på grunn av både kortere trase og mer skånsom fremføring i terreng få mindre skjæringer som en følge av systemet Alternativ B har mer fleksibilitet for å håndtere overskuddsmasser og får mindre skjæringer pga av et enklere system Ved at området ikke utnyttes for hardt gis det anledning for å bygge opp et næringsområde med et "grønt preg". Dette kan igjen gi muligheter for bevaring av stedegen vegetasjon og infiltra- sjonsmasser som er viktig å håndtere overvann Gjennom å konsentrere de mest reise intensive virksomhetene vil en skape bedre grunnlag for oppbygging av et godt kollektivtilbud Ved å forsøke å legge bygg inn i terrenget uten rundkjøring rundt bygget vil en kunne opparbeide tomter med mindre markante skjæringer Detaljhandel bør primært legges til sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter for å muligmere personreiser med bil. Begge alternativer kan være utfordrende å styre med henblikk på detaljhandel om en ikke har klare føringer på hva slags handelsvirksomhet gjøre bruk av kollektiv og minimere som kan etableres (attraktivitet, fleksibilitet og utnyttelse) Alternativ B gir 10 dekar mindre totalareal Alternativ B gir mer fleksibilitet og areal i første utviklingstrinn Alternativ B får større muligheter for fleksibilitet på tomtestørrelser som en følge av mer tilgjenge- e- lig areal i mindre skrånende terreng / / \ - - -