Giga-tap på valuta. Etterlysning! Storfusjon klar i sommer Fusjonen mellom M3 Anlegg og Bolt Construction. Soper inn nye millioner

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 25. ÅRGANG FOKUS: Eiendom, bygg og anlegg Bergverk og gruvedrift Store norske Spitsbergen Kulkompani: Giga-tap på valuta Den direkte årsaken er etter det NæringsRapport erfarer at selskapet hadde store tap på valuta-terminkontrakter. Selskapet måtte innløse og justere terminkontrakter på amerikanske dollar lenge før forfall på grunn av giganttapene. Side 15-19 Storfusjon klar i sommer Fusjonen mellom M3 Anlegg og Bolt Construction skal etter planen være ferdig i løpet av sommeren. Da skal selskapet og adm. direktør Arne Aune ha hentet inn om lag 100 millioner kroner i frisk kapital. Etterlysning! Frode Nilsen i LNS leter ikke bare etter rubiner, han leter også etter andre som tør være med å satse i utlandet sammen med ham. Soper inn nye millioner Tromsøselskapet Calanus og adm. direktør Gunnar Rørstad sopte inn hele seks millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i mars. Side 4 Side 12 Side 29 RETURUKE 29 RETURUKE Kr. 40,- 29 29 Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. www.force.no Telefon: 99 54 31 90 www.noweco.force.no

2 BYGG OG ANLEGG Llentab satser i Nord-Norge Stålbyggprodusenten Llentab AS har etablert avdelingskontor i Stamsund i Lofoten. Pågangen i nord har vært så stor at vi så oss best tjent med å etablere et eget kontor for å komme nærmere våre kunder. Når vi nå etablerer et eget kontor i Lofoten, skyldes det at markedet nordover er godt. Om lag 40 prosent av våre ordrereserver er fra Nord-Norge, sier daglig leder Odd Sund i Llentab Norge. Hovedproduktet til Llentab er galvaniserte stålbygg i alle størrelser, fra små lagerhaller til gigantbygg på flere tusen kvaderatmeter. Llentab er ett svensk konsern stiftet av Leif Lindblad, som har levert SATSER I NORD-NORGE: I vinter etablerte Llentab avdelingskontor i Lofoten. Llentab Lofoten ledes av Eirik Pedersen, i midten. Daglig leder Odd Sund til høyre og prosjektleder Håkan Persson i Llentab Norge AS er her på besøk i Leknes hvor Llentab har bygget kombinasjonsbygg for Jonassen Maskin. stålbygg siden 1972. Har datterselskaper i Norge, Polen, Tyskland, Tsjekkia, Danmark, Ukraina og Slovakia. Hovedkontoret i Norge er i Oslo med avdelinger i Bergen, Trondheim og nå; Lofoten. Llentab Norge har ca 60 årsverk og omsetter for cirka 160 millioner kroner i 2015. Oppdrettsnæringen er viktige kunder for oss i Nord-Norge, sier Odd Sund. Llentabs haller blir i stor utstrekning benyttet av settefiskprodusenter til smoltanlegg. Den vil nok stå for halvparten av omsetningen vår i Nord-Norge på ca. 60 millioner kroner inneværende år. Oppdrettsnæringen etterspør de vedlikeholdsvennlige byggene. Konstruksjonen i galvanisert stål dekket med sandwichpanel gjør at de tåler mye salt og fukt. Dessuten er de rustfrie, sier Sund. Llentab har også et fint markedsgrunnlag med kombinasjonsbygg, som består av lager, verksted og kontorer. Det nyeste bygget Llentab har ført opp i Lofoten ble bestilt av maskinentreprenør Jonassen Maskin AS. Selskapet hadde behov for en flerbrukshall til maskiner, utstyr og 10 ansatte. Vi hadde behov for ett solid bygg som i tillegg måtte være godt isolert. Oppvarming og et godt inneklima kombinert med et effektivt energinivå var også viktige kriterier, sier innehaver Raymond Jonassen. Prefabrikerte elementer gjør at byggetiden er kort. Llentabs bruker alltid egne montasjefolk til å sette opp bygget. De kan nå også tilby bygg med komplette tekniske leveranser som el, rør og ventilasjon. Mestparten av produksjonen av sandwich- og stålelementer foregår i Kungshamn i Sverige, hvor også hovedkontoret ligger. Selskapet har også en fabrikk i Polen. Eirik Pedersen er nylig blitt Llentabs prosjektleder i Nord-Norge. Han har fortid i Peab, og er hjemmehørende i Stamsund. Han har fartstid fra bygg og anleggsbransjen med bygging av bruer, kaier og brygger og er allerede i full gang med å jobbe seg inn i det store nordnorske markedet. I oppstartfasen vil prosjektleder Håkan Persson, med over 30 års erfaring fra Llentab i Sverige og Norge, være med og dra i gang Llentabs nord Norge-satsing. HamcoGarasjen Tlf. 77 87 01 23 / www.hamcobygg.no SLIPTE BETONGFASADER Overhalla Betongbygg produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg. Det offentlige, fiskeribransjen og landbruket nyter godt av våre fleksible løsninger og vedlikeholdsfrie betongelementer. Elementene kan slipes på mange ulike måter, og med ulike steinmaterialer og farger kan fasaden få akkurat det utrykket du ønsker. Slipt hvit marmor, Kulturkvartalet Stormen Tromsø Politistasjon Vi er Nord- og Midt-Norges største leverandør og det foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader på Kulturkvartalet i Bodø og betongelementer til Nordlandssykehuset. Vi tilbyr automatisert sliping, børsting, fresing, pigging. NETTSIDE post@overhallabetongbygg.no www.overhallabetongbygg.no Ring oss: 74 28 06 00

LEDER 3 Frivillig tvang politikerne måtte trå til Politikerne er uten reell mulighet i krisen til Store norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Selskapet måtte reddes. Det har med Norges geopolitiske rolle i nord og troverdighet for norsk overherredømme over Svalbard og ikke minst sjøområdene utenfor å gjøre. Krisen i SNSKS kom ganske overraskende og ble akutt i fjor høst. Det satte politikerne i en tvangssituasjon. De har rett og slett ikke hatt annet valg enn å trå støttende til. Nå får selskapet 500 millioner kroner i førstehjelp. Selv i perioder med pris på kull på halvparten av det prisene er i dag klarte SNSK å tjene penger under Hermansens ledelse. Det ikke første gang det er problemer med SNSK. Selskapet har i lange perioder levd på offentlige tilskudd. Sist gang selskapet fikk offentlig tilskudd var i 2001. Den gang ble det også en diskusjon om det var liv laga for videre kulldrift på Svalbard. Stortinget krevde den gang at SNSK skulle stå på egne ben ellers måtte det bli kroken på døra, og styrt avvikling. I Stortingsmeldingen fra den gang sto det å lese: «Nærings- og handelsdepartementet er ellers enig med SNSKs styre i at dersom det ikke skulle vise seg mulig å få tilfredsstillende økonomiske resultater fra virksomheten i Svea Nord, må selskapet vurdere å avvikle gruvedriften. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe, vil staten som eier måtte foreta en grundig INNHOLD NR. 2 2015 TJENTE STORE PENGER: Under Robert Hermansens ledelse tjente SNSK godt på kullgruvene på Svalbard. Foto: Leiv Berg og helhetlig vurdering av hvorledes norske interesser på Svalbard best kan ivaretas, også i forhold til Svalbardtraktatens bestemmelser.» MÅTTE ÅPNE LOMMEBOKEN: Næringsminister Monica Mæland gir 500 millioner til SNSK. Her fotografert utenfor nygruva. Lunckefjell. Foto: Trond Viken Med dette som forutsetning klarte Robert Hermansen som var sjef for selskapet, å få til lønnsom drift. Selv i perioder med pris på kull på halvparten av det prisene er i dag klarte SNSK å tjene penger under Hermansens ledelse. Driften var lønnsom i hele hans virkeperiode med unntak av 2006. Årsaken var brann i en gruve som medførte produksjonsstans i mange måneder i 2005 og 2006. Men selskapet fikk utbetalt forsikringspenger som dekket opp for det meste av tapet brannen og avbruddet medførte. Selskapet sto solid på egne ben da Hermansen ga fra seg stafettpinnen og overlot styringen til Bjørn Arnestad i 2008. Det året hadde selskapet et rekordoverskudd på over 1250 millioner kroner fra driften. I Næringsdepartementet var de svært fornøyd. Betydelige pengesummer rant inn i statskassen i form av utbytter i stedet for ut i form av tilskudd. I 2003 hadde selskapet lønnsom drift med en gjennomsnittspris på 39 dollar per tonn. I 2012 tapte selskapet over 300 millioner kroner på driften med en pris på nærmere 110 dollar per tonn! SNSK tjente penger på kulldriften helt til og med 2011. I 2012 og 2013 tapte selskapet penger på driften og alarmen burde gått. Men kassen var full av penger og selskapet hadde nok reserver å ta av. Det ser ut til at styre og ledelse glemte å fokusere på lønnsom drift der produksjonen per ansatt falt fra 9.000 til 10.000 tonn i 2009/2010 ned til cirka halvparten i 2012/2013. I 2003 hadde selskapet lønnsom drift med en gjennomsnittspris på 39 dollar per tonn. I 2012 tapte selskapet over 300 millioner kroner på driften med en pris på nærmere 110 dollar per tonn! I 2014 var det som var bygd opp av likvider brukt opp. Styret måtte rope om hjelp samtidig som det ble kuttet der det kutte kunnes. Kullutvinning i Lunckefjell-gruven som skulle sikre videre kulldrift er satt på vent. I denne gruven er det allerede investert vel 1,2 milliarder kroner. I stedet for å komme i gang med kullproduksjon i år som planlagt, skjer det tidligst neste vår i påvente (les håp) av at prisene på kull skal ta seg opp ifølge selskapet selv. Stortingets forutsetning fra 2001 er dermed brutt. Det akutte i situasjonen har gitt politikerne lite handlingsrom. Til det er Svalbard og Longyearbyen for viktig. Det er ikke mange fastboende i Longyearbyen der Store norske har hovedsete, bare litt over 2000 personer. Kulldriften til Store Norske er den viktigste basisnæringen på Svalbard, og står for om lag 40 % av sysselsettingen i Longyearbyen. Selskapet har vært selve nøkkelen for norsk suverenitetshevdelse på øygruppa i Arktis. Det er en rolle som selskapet ikke kan ha fremover. Det finnes andre og smartere måter å anvende midlene til enn å gi kulldriften til SNSK tilskudd samtidig som norsk suverenitet kan opprettholdes på et troverdig nivå. Den gode utviklingen og den gode økonomien i SNSK etter at selskapet sist fikk kniven på strupen i 2001 har trolig bidratt til at det har gått sakte med utvikling av annen næringsvirksomhet på øygruppen. Det har bygd seg opp en del virksomheter rundt turisme og forskning i tillegg til en del logistikk tjenester. Men dette er ikke tilstrekkelig til å gi et bærekraftig samfunn uten kullvirksomheten. SNSKs rolle i norsk utenrikspolitikk må stå for fall. Fastlands-Norge kan ikke og bør ikke fortsette å måtte sende tilskuddsmidler til kulldriften. Det finnes andre og smartere måter å anvende midlene til enn å gi kulldriften til SNSK tilskudd samtidig som norsk suverenitet kan opprettholdes på et troverdig nivå. Llentab satser i Nord-Norge... 2 Leder: Frivillig tvang politikerne måtte trå til... 3 Storfusjon klar i sommer... 4 Vokser ut av Alta... 7 Kanontall for Fauske-entreprenør... 8 Med ryggen mot bergveggen... 9 Skal i pluss i krise marked... 10 Tunneler, gruver og juveler... 12 Tre råd for å få til bæredyktig mineral næring... 14 LNS-gruppens historie... 14 Forleder om årsaken til krisen... 15 Krisen akutt etter Giga-tap på valuta... 17 Ny-gruven i Lunckefjellet... 18 Slik svarer Store Norske Spitsbergen Kullkompani... 19 «Tinteguri» kutter... 20 Kutter som bedrifter flest... 20 Kutter kjente fjes... 21 Vennegjeng satser på øl... 22 Mikroalger danker ut gigant?... 23 Skjermer for sola... 24 Sorterer sortererne... 25 Må legge om driften... 25 Nordisk satsing på alger... 26 Jubel i Joubel... 27 Kjøpte seg 60-foting... 28 800.000 til Teddy-skaperne... 28 Soper inn nye millioner... 29 Spriter opp Lyngen... 30 Satser tungt på Seiland... 31 Tobø Fisk refinansierte... 32 Storinvestering i storsmolt... 33 Gamblet bort 13,2 millioner... 33 «Gamvikbruket» får nytt liv... 34 Verdens eneste fuglekikker-arkitektkontor... 35 Fra bemanning til «tools»... 35 100 millioner kr hver måned... 35 Et løft for Nord-Norge... 37 Flott bygg i seg selv... 40 Lokal bedrift fikk renholdskontrakt... 41 Storsal og økt hotellkapasitet gir fantastiske muligheter... 42 Lang prosess mot nytt hotell... 43 Meyergårdens historie... 44 Mo i Ranas nye hotell... 45 Helma Holmen (1908-1983)... 46 Et løft for Alta sentrum... 47 Basale skal drifte A12... 49 Full ordrebok for Tecto... 49 Toppladet batteri... 51 Gode løsninger for en enkel hverdag... 53 Bjørnfjell kryssingsspor... 54 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 881 Telefax: 776 39 051 E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulent: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Knut Ørjasæter: bizdev@maknol.com Jonas Ellingsen: jaellingsen@gmail.com Annonser: Telefon: 400 52 881 Produksjon: Layout: refuse.no Trykk: Nr1trykk Tromsø AS Abonnement: Telefon: 400 52 882 abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,-

4 bygg og anlegg Storfusjon klar i sommer STORFUSJON: Arne Aune skal lede et entreprenørselskap med 900 millioner kroner i omsetning. Fusjonen mellom M3 Anlegg og Bolt Construction skal etter planen være ferdig i løpet av sommeren. Da skal selskapet ha hentet inn om lag 100 millioner kroner i frisk kapital. Geir Bjørn Nilsen M3 Anlegg og Bolt Construction har flere ting til felles, men særlig på ett punkt er det klare likhetstrekk: De vokser raskt hver for seg. M3 vokste fra 167 millioner kroner til 320 millioner kroner i omsetning fra 2011 til 2013. Det er en vekst på nesten 92 prosent. Bolt vokste i samme periode fra 76,6 millioner kroner til 238 millioner kroner. Det er en vekst på 211 prosent. Arne Aune, som i dag er administrerende direktør i Bolt, skal lede det nye konsernet. Han har for lengst kommunisert at det sammenslåtte selskapet skal omsette for minst 900 millioner kroner i år. Forstår vi han rett, er denne omsetningen for alle praktiske formål allerede i boks. Bolt holder til i Mo i Rana. M3 er ved Tverlandet i Bodø. Anlegg Det var det strategiske arbeidet i styrerommet hos Bolt som startet fusjonen. Vi har hatt samme strategi siden tidlig vinter 2013. Da jobbet vi med strategi- og forretningsplanen for de neste 3-5 år. Vi så da at det ble store muligheter innenfor anleggssektoren. Styret tok en prinsippbeslutning om at vi skulle inn i sektoren. Vi hadde dialog med M3 fra sent i 2012, men da var verken Bolt eller M3 rigget for en fusjon. Vi holdt sporadisk kontakt fram til i fjor høst. Da intensiverte vi samtalene. Vi var begge enige at tidspunkt for å gå sammen og integrere selskapene var inne. M3 har stått øverst på vår liste siden 2013. Vi kjente folkene og hadde stor respekt for dem. Kulturen i M3 er den samme som vi forsøker å få til i Bolt, sier Arne Aune til Næringsrapport. Fusjonsprosess Fusjonen ble varslet i mars. Aune understreker at den fusjonerte enheten blir unik i sitt slag i Nord- Norge. Selskapet blir totalintegrert gjennom hele verdikjeden i byggog anleggssektoren. Fusjonen er imidlertid ikke gjennomført ennå. Vi jobber med saken og har ikke stresset så veldig. For det første har begge selskap hatt en hektisk periode med anbudsregning, men nå skal vi sette oss ned å lage en integrasjonsplan, sier Aune. Selskapene er assistert av Sparebank1 Markets, som skal hente inn i overkant av 100 millioner kroner. For denne summen, håper eierne at de skal slippe å gi bort mer enn 25 prosent av selskapet. Lykkes de med dette, prises det fusjonerte selskapet til 400 millioner kroner. Da fusjonen ble varslet, ble det kommunisert at M3 og Bolt var likeverdige partnere. Arne Aune bekrefter over Næringsrapport at før emisjonen er M3 og Bolt omtrent priset likt. Nordnorsk Hvilke investorer ser dere etter? Vi har rettet oss mot finansielle investorer og ser absolutt etter nordnorsk kapital. Det hadde vært hyggelig om vi finner nordnorsk kapital som løfter oss alle til det neste nivået, sier Aune. Blir det en «ren» emisjon, eller skal noen av eierne selge seg ned i tillegg? Litt avhengig av hva som skjer, men jeg ser ikke bort ifra at det kan bli et lite nedsalg, sier Aune. Potensielle investors har kanskje antydet at de bør eie mer enn en tredjedel av selskapet (som sikrer «negativ kontroll», det vil si rett til å nekte vedtektsendringer)? Det har blitt antydet, men det får Varmekabler for ulike behov MILLICABLE / MILLICLICK - aluminiumsbelagt trinnlydsplate og varmekabel MILLIMAT - varmekabelmatte Kan legges i alle typer gulv, enten dekket med avrettingsmasse eller rett i fliselim Byggehøyde kun 4,5 mm Tørr løsning (ingen støpemasse) Jevn varmefordeling (alu-folie) Trinnlydsdemping og gulvvarme i ett Byggehøyde kun 8 mm TKXP og TXLP/2R - varmekabel Toleder varmekabelelementer med integrert skjøt God mekanisk styrke Skjøt nr. 1 mellom varmekabel og kald ende Skjøt nr. 2 ca.15 cm fra endeforsegling. Dette gir små temperatursvingninger i enden, mindre materialbevegelse og har en stabiliserende virkning www.nexans.no/varme

bygg og anlegg 5 BOLT BYGGER: Bolt Construction AS er i gang med graving og forberedelser til byggingen av kjøpesenteret Skansen Amfi i Sandnessjøen. RV 80 BODØTUNNELEN: M3 Anlegg AS har alt av dagsone- arbeider for Bodø tunnelen, dette som en UE entreprise for Veidekke. Kontraktssum i overkant av 100 millioner kroner. Byggetid 4 år. Dette er M3 første jobb som UE for Veidekke på samferdsel. Prosjektet tilhører Bodøpakken, fra Hunstadmoen til Tallekrysset. vi ta når vi kommer dit, sier Aune. Markedet Fusjonen mellom M3 og Bolt skjer i et forretningsklima som er gunstig. M3 anlegg har mye arbeid i Bodø-området (Veipakke) i 2015 og 2016. Bolt har større prosjekter på Mo knyttet til blant annet TIP-hallen (bygg for den tekniske linjen ved Polarsirkelen videregående skole avdeling Mjøland, og Hauknes barneskole. Bolt skal snart sette i gang å bygge et leilighetsbygg på Mo og holder på å utvikle et svært prosjekt på 250 millioner kroner på Turisttomta på Mo. Her skal det bygges leiligheter og næringsareal. Bolt bygger flerbrukshall i Rødøy og skal bygge nye Skansen kjøpesenter i Sandenessjøen. Det siste prosjektet vil gi arbeid til langt inn i 2016. I dette prosjektet er det leiligheter på toppen. PE PUMPESTASJON NoFI leverer i samarbeid med Xylem en robust og vedlikeholdsfri pumpestasjon i PE. Dette er et tett produkt beregnet for lang levetid i et miljø med aggresive vesker som kloakk og sjøvann. fremtidens varige tette løsninger! www.nofi.no Tlf 77 69 80 00 www.xylemwatersolutions.com BODØ Tlf 75 50 35 50 TROMSØ Tlf 77 60 65 80

6 bygg og anlegg Bolt er i posisjon til å lande kontrakter på 100 millioner kroner i Brønnøysund. I tillegg kommer det store kontrakter på Mo innenfor skole, omsorg og helse. I Brønnøysund skal det investeres godt over en milliard, blant annet i Brønnøysundregistrene. Boliger Aune varsler at selskapet har tenkt å ta en ledende rolle innenfor boligbygging i området Namdalen- Bodø, som blant annet dekker byene Brønnøysund, Sandnessjøen, Mo, Mosjøen og Bodø. I denne regionen bor det 130.000 mennesker. Det er like mange som i Stavanger. Om 2-3 år vil utvikling av boliger være en vesentlig del av vår virksomhet. Vi ser et stort potensial og tenker å bygge opp en veldig profesjonell divisjon knyttet til dette, sier Aune. Folk På ett område ser Arne Aune allerede virkning av den varslede fusjonen. Det kommer henvendelser fra dyktige folk som ønsker å jobbe for selskapet. Vi blir stor nok til at vi kan bygge opp spisse kompetansemiljø. Vi blir en veldig attraktiv arbeidsgiver for mange og vil kunne gi ansatte gode muligheter for å utvikle seg personlig, sier Aune. Vi er i ferd med å rekruttere en del veldig flinke folk. Flinke folk, det er det det hele koker ned til. For oss er det viktig å få fatt i de beste, avslutter han. Regjeringen Solberg har dessuten varslet ytterligere satsing på veisektoren. Vi ser store muligheter fremover. Vi får en veldig spennende posisjon i markedet, timingen er optimal, mener Aune. Nøkkeltall BOLT CONSTRUCTION AS Tall i 1000 kr 2011 2012 2013 Sum driftsinntekter 76 576 165 854 238 276 Driftsresultat 2 604 188 4 789 Ordinært res, før skattekostnad 2 461 29 2 779 Sum eiendeler 41 886 87 213 169 434 Sum gjeld 34 154 68 230 140 317 Sum egenkapital 7 732 18 983 29 117 Nøkkeltall M3 ANLEGG AS Tall i 1000 kr 2011 2012 2013 Sum driftsinntekter 167 152 307 908 319 763 Driftsresultat -9 606 15 728 12 975 Ordinært res. før skattekostnad -11 104 13 315 10 442 Sum eiendeler 116 051 163 288 197 555 Sum gjeld 103 412 141 151 167 615 Sum egenkapital 12 639 22 137 29 940 M3 Anlegg M3 Anlegg eies av M3 Holding AS (100 prosent). M3 Holding kontrolleres av: Leif & Tom Holding 50 prosent, Lasse Nilsen eier 35 prosent via Lasse Nilsen Eiendom AS, Bård Erik Midtgård 5 prosent og Øyvind Hetzler 5 prosent. E.R.Johansen Holding AS 5 prosent (personalsjef Elin Johansen) Leif & Tom Holding eies av Christho AS 50 prosent, som igjen eies av Ronny Kenneth Hermansen. Torben og Leif Kilvik eier 25 prosent hver. M3-holding styret består av Michal Wiik Johansen, Leif Finsveen og Svenn Are Jenssen. I styret til M3 Anlegg sitter i tillegg Elin Johansen som ansattevalgt og John Ivar Fagermo. TRYGGHET OG KVALITET SIDEN 1972 Fra Mandal i sør til Svalbard i nord LLENTAB er din solide partner! Med vårt nyåpnede kontor i Lofoten er vi stolte over å kunne si at vi leverer kontorbygg, næringslokaler, lager, idrettshaller, produksjonslokaler og flere typer stålbygg av høy kvalitet til hele landet. Flere hundre norske virksomheter trives allerede godt i et stålbygg fra LLENTAB kontakt oss for en prat om hva vi kan gjøre for deg! OSLO BERGEN TRONDHEIM LOFOTEN Tlf 977 07 300 LLENTAB.NO Bolt Construction Bolt eies av RBBS Holding 54 prosent, Sørra Holding 36 prosent og Bolt Ansatteinvest 5,2 prosent og Prius Consulting AS 4,8%. RBBS kontrolleres av HKI 60 prosent, THN Holding og KBI Holding, som har 20 prosent hver. HKI kontrolleres av Helge Johan Karstensen. THN eies 100 prosent av Tor Helge Nordvang og KBI kontrollers av Ketil Bjerkadal. Prisingen Dersom det lykkes å plassere en emisjon på 100 millioner kroner for 25 prosent av det fusjonerte selskapet, sitter M3- og Bolt-eierne med verdier for 150 millioner kroner dersom M3 og Bolt er likt priset. Lykkes emisjonen vil Lasse Nilsens aksjepost være priset til 52 millioner kroner, mens Helge Johan Karstensen teoretisk vil ha aksjeverdier for 81 millioner kroner. Mange blir rike på papiret.

bygg og anlegg Vokser ut av Alta 7 SB2 utvikling i Alta vokste med 240 prosent fra 2011 til 2014. Geir Bjørn Nilsen Vi har sett ut av Alta for å vokse, sier Stig-Rune Abrahamsen, administrerende direktør i SB2 Utvikling. Navnet er lett for å klare. S-en i navnet står for Stig. B-en står for Bjørn. Bjørnen vi snakker om er Bjørn Østlyngen. De to eier 50 prosent hver av SB2 Gruppen via egne aksjeselskaper. Grunnen til at selskapet heter SB2 i stedet for SB var at dette navnet var tatt fra før. Vokser SB2 har vokst jevnt og trutt i det siste. Resultatene har vært på plussiden, men overskuddene har ikke vært veldig store. Entreprenørmiljøet i Alta er viden kjent over hele Norges land og vel så det. En stor andel av næringslivet er bygget opp omkring entreprenørselskaper. Vi satser mange steder og har oppdrag i Kautokeino, Birtavarre, Vardø og Tromsø. Sistnevnte jobb er en fasadejobb ved Tromsdalen skole. I Honningsvåg er selskapet i ferd med å gjøre om de gamle lokalene til Statens Fiskarbank om til museum. Går alt som Abrahamsen håper, vil Alta-bedriften passere 50 millioner kroner i omsetning allerede i 2015. 5-7 millioner kroner av denne omsetningen vil komme i prosjekter som parhestene selv utvikler. Selskapet fokuserer på å regne anbud, men Abrahamsen understreker at Ola og Kari Nordmann også skal kunne få skiftet et vindu med deres hjelp. Alta Selskapet er i ferd med å utvikle to eiendomsprosjekter i Alta med til sammen 30 boenheter. Stig- Rune Abrahamsen sier at det ene prosjektet etter hans mening får Altas beste utsikt, mot sjøen over flyplassen. Disse boenhetene blir på om lag 100 kvadratmeter med middels høyt kostnadsnivå. Det andre prosjektet ligger i Alta sentrum og består av 10 enheter. Dersom alt går på skinner, kan disse planene passerer gjennom den kommunale sakskverna i sommer og det kan bli oppstart i 2016. Hvis interessen hos kjøperne er til stede. Abrahamsen og Østlyngen råder over et eiendomsselskap også, men har bare to boenheter i dette selskapet. De foretrekker å utvikle eiendommer og selge dem videre umiddelbart. Egne folke Mange nordnorske byggefirma har satset på arbeidskraft fra utlandet. SB2 har 19 håndverkere, men satser på norsk arbeidskraft. Abrahamsen sier til Næringsrapport at bedriften ønsker å ha to lærlinger i sving hele tiden. Strategien om å vokse utenfor Alta medfører selvsagt at arbeiderne må reise mye. Stig-Rune skryter uhemmet av sine ansatte for å ha god innstilling til arbeidet de gjør. De yter mye og ofrer seg for bedriften. Uten dem kunne vår satsing aldri skjedd. Vi har et veldig godt arbeidsgjeng og et veldig godt arbeidsmiljø, mener Abrahamsen. Også det forklarer hvordan bedriften kan vokse raskt. SE OPP: Daglig leder Stig-Rune Abrahamsen i SB2 Utvikling AS til venstre og styreleder Bjørn Østlyngen i samme selskap til høyre, de har vokst fort. Geosynteter og rørprodukter -bredt utvalg, lang erfaring og høy kompetanse Fiberduk til separasjon Armering av vei - Golsfjellet Gabioner med jordarmering - Fetsund Bunntetting med membran - Haugesund PÅ NETT: SB2 Utvikling AS nettsider. Nøkkeltall SB2 Utvikling As Tall i 1000 kr 2011 2012 2013 2014 Sum salgsinntekter 10 400 17 080 21 726 35 414 Driftsresultat -1 308 326 557 1 315 Ordinært res. før skattekostnad -1 411 126 451 951 PE DV Rør Ø 3500mm som bro - Ifjordfjellet HelCor stålrørskulvert - Østfold Telefon: 77 60 05 30 www.nnbk.no K3XL PE DV Rør som kulvert Geosyntia AS, Oslo Grinidammen 10, 1359 Eiksmarka Tel. 67 15 92 90, post@geosyntia.no MP 200 flerplaterør som skiundergang - Hafjell Geosyntia AS, Trøndelag Thor Erik Johansen Tel. 90 88 98 03, tej@geosyntia.no geosyntia.no

8 bygg og anlegg Kanontall for Fauske-entreprenør VEKSTKONGEN: Ole Dinesen Dahl har hatt en fantastisk vekst de siste årene. Dahl-Bygg på Fauske var i fjor et av Norges mest lønnsomme entreprenørselskap. De satser på samme lønnsomhet i år. Geir Bjørn Nilsen Det er slett ikke hver dag Næringsrapport kan skrive en om entreprenørbedrift som leverer 18 prosent i driftsmargin og 17,6 prosent i resultatmargin (før skatt). Dahl- Bygg på Fauske klarte dette i fjor og har ikke mindre ambisiøse mål for 2015. Mye lykkes for Ole Dinesen Dahl på Fauske. Årsaken til at vi lykkes er at vi selger flere og flere hus, sier Dahl til Næringsrapport. I fjor bygget Dahl-Bygg for 45 millioner kroner og satt igjen med nesten åtte millioner kroner før skatt (se tabell). Det er et resultat han er veldig godt fornøyd med. Dette må være blant de beste resultatene i landet for selskap som oss, mener han. Forklaringen på de gode tidene er god kostnadskontroll samt effektive og dyktige medarbeidere. Lang vei Dahl fyller 50 år i juni. Historien min som husbygger starter egentlig i 1981. Da du var 16? Ja, en kjenning spurte om jeg kunne bygge et hus for han. Det kunne jeg. Huset står den dag i dag nord for Fauske, sier Dahl. Mens han drev og jobbet som snekker, utdannet han seg. Han er egentlig motoringeniør, men har tatt fagbrev som snekker. Det meste av utdannelse har jeg tatt på kveldstid, sier Fauskeentreprenøren. Lykkes Mye har gått rett vei for Dahl de siste årene. Hans nåværende selskap, Dahl-Bygg, ble etablert i 2006 med en omsetning på 1,1 millioner kroner. Etter nesten 3.900 prosent vekst (fra 2006) landet tallet på 45 millioner kroner i fjor. Dinesen Dahl driver egen eiendomsutvikling og han bygger ut for andre. Jeg antar at cirka 60 prosent av omsetningen til Dahl-Bygg kommer som følge av egne prosjekter og 40 prosent fra andre. Nøkkeltall ÅRETS FORHANDLER: Dahl Bygg AS ble årets forhandler i Systemhus-kjeden i 2014. På bildet fra premieringen under Systemhuskongressen i mars i år. Fra venstre Trond Lien(kjedeleder for Systemhus), Gitte Dahl, Ole Dahl, begge Dahl Bygg AS samt Morten Ramm og Marthe Skogstad. De to sistnevnte var konfransierer under festmiddagen. Fauskeentreprenøren har samlet en egen eiendomsportefølje i selskapet Salten Eiendomsutvikling. Så langt disponerer han 11 boenheter i dette selskapet. Vi har Fauske, Sørfold og Saltdal som vårt satsingsområde, men kommer det henvendelser fra andre kommuner i vårt nærområde er vi ikke fremmed fra å satse der også. Dahl beskriver eiendomsmarkedet på Fauske som sunt og oppegående. Leiligheter i Fauske sentrum omsettes gjerne for 38.000-39.000 kroner per kvadratmeter. Eneboliger er noe billigere. Landsby Dahl Bygg har 20 håndverkere. 15 av disse kommer fra Estland. For fem år siden ansatte jeg en estlender. Så fikk vi en ledig stilling. Estlenderen spurte om jeg kunne ansette hans svoger. Det gjorde jeg. Så har det kommet flere, onkler, naboer og bekjente. Nå har jeg 15 estere fra samme landsby (Kilingi- Nõmme). De er vokst opp sammen og kjenner hverandre godt, beretter Dinesen Dahl. Han understreker at samtlige er ansatt, ikke innleid, og at de har samme vilkår som norske arbeidstakere. Kjede Dahl-Bygg har de siste årene blitt hedret på flere måter. I 2010, 2011 og 2012 ble selskapet utnevnt som en av Gaselle-bedriftene i Nordland av Dagens Næringsliv. I mars i år fikk selskapet en enda større hedersbevisning. Selskapet ble Årets forhandler i Systemhus-kjeden. Denne prisen fikk vi fordi vi har lyktes i vårt marked og fordi vi har vist lojalitet til kjedesystemet. Hva med 2015, får dere like gode resultater som i fjor? Ja, tror du ikke det? Vi får snakkes om et år! DAHL-BYGG AS Tall i 1000 kr 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum driftsinntekter 1 140 3 906 5 159 8 056 12 828 14 579 16 009 25 970 45 212 Vekst fra foregående år - 243 % 32 % 56 % 59 % 14 % 10 % 62 % 74 % Driftsresultat 190 461 426 298-15 1 756 1 491 2 471 8 308 Driftsmargin 16,7 % 11,8 % 8,3 % 3,7 % -0,1 % 12,0 % 9,3 % 9,5 % 18,4 % Ordinært resultat før skattekostnad 181 413 352 109 65 1 782 1 102 3 256 7 986 Sum omløpsmidler 338 717 965 3 510 6 276 3 541 12 167 26 732 39 973 Sum anleggsmidler 262 1 007 1 478 1 660 1 838 1 776 1 756 4 671 5 552 Sum egenkapital 292 581 829 908 1 033 2 236 3 025 5 369 11 188 Sum gjeld 308 1 143 1 615 4 262 7 081 3 081 10 898 26 034 34 337 * Gjelder perioden 2006-2014. Kilde: Proff Forvalt BYGG: Her er et eksempel på typen bygg som Dahl-Bygg oppfører. BYGG 2: Dette er et annet eksempel på et Dahl-Bygg.

Sydvaranger Gruve: BERGVERK OG GRUVEDRIFT 9 Med ryggen mot bergveggen TUNGE MASKINER, TUNGT ARBEID OG TUNGE TIDER: Det er ikke lett å tjene penger på utvinning av jernmalm i disse dager. I 2008 startet Sydvaranger Gruve i Kirkenes opp igjen, etter å ha vært nedlagt i 13 år. Gruveområdet er stort og dekker rundt 22 kvaderatkilometer. Sydvaranger Gruve ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Produserer jernkonsentrat av jernmalm. Har rundt 400 ansatte. AS Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 og startet eksport av jernmalm i 1910. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Foto: Camille Aadland Sydvaranger Gruve Sydvaranger Gruve AS ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane og fabrikker og starte produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat. Produksjonen av jernmalmkonsentrat kom i gang i oktober 2009 etter en gjenoppbygging av gruve- og prosessanleggene. Sydvaranger Gruve AS bruker gruve-, jernbane-, prosess- og havneutstyr i verdensklasse for å kunne produsere og eksportere høykvalitets jernmalm til verdens stålindustri. Produktet som nå produseres inneholder cirka 68 % jernmalm og <5.0% silisium. Med eksisterende malmreservene anslås gruvens levetid å være mer enn 20 år. Selskapet, som har cirka 400 ansatte. Det er heleid av det australske børsnoterte Northern Iron Limited. Sydvaranger har skaffet seg lånt tid frem til utgangen av juni. Kreditorene har gitt betalingsutsettelse og rentefritak. Antall ansatte er redusert. Øvrige ansatte og ledelsen har redusert lønnen. Eksterne leverandører er byttet ut med interne løsninger. Motivasjonen for å komme gjennom krisen er på topp. Men er det tilstrekkelig? Knut Ørjasæter Jernmalm prisene har falt dramatisk og det finnes knapt noen gruveselskaper innen jernmalm som tjener penger i dag. Prisene må opp. I begynnelsen av mai kom de første signalene om bedre priser på jernmalm. Det anerkjente analysebyrået Platts meldte om en prisøkning på 4 prosent de første dagene av mai i det nord-kinesiske markedet. Også på den kinesiske råvarebørsen Dalian steg prisene kraftig med mellom 2 og 3 prosent i løpet av et par dager etter utgangen av april. Dalian er den viktigste råvarebørsen innenlands i Kina. I siste kvartalsrapport fra Northern Iron Limited som eier Sydvaranger Gruve kommer det frem at selskapet har forbedret effektiviteten og redusert kostnadene med 27 prosent på årsbasis. Kombinert med ytterligere kostnadsreduserende tiltak er selskapet trygg på at det er rom for ytterligere kostandbesparelser. Blant annet skal selskapet selv løse enda flere oppdrag internt - oppdrag som tidligere var satt bort til eksterne leverandører. Tiltakene som er iverksatt har gitt bedring. I første kvartal 2015 tapte selskapet 2,4 millioner USD i EBITDA mot 6,4 i kvartalet før. Bank hjelp Sydvaranger har fått hjelp fra selskapets største kreditorer, DnB, Innovasjon Norge og Tschudi Bulk Terminaler. En avtale inngått i januar i år der selskapet slapp å betale renter samt får utsatt tilbakebetaling i tre måneder er nylig forlenget til utgangen av juni. Det gir et kort pusterom. Tilgjengelig arbeidskapital er også økt ved at DnB har tilsidesatt betingelser for brudd på låneavtale. I tillegg har DnB gitt mulighet for overtrekk på 25,5 millioner USD i april og 24 millioner USD i henholdsvis mai og juni. På kort sikt betyr dette at Sydvaranger Gruve vil fortsette virksomheten som før. De tiltakene som er iverksatt er et resultat av en grunnleggende tillit og tro på at Sydvaranger Gruve har en bærekraftig framtid, uttalte nylig administrerende direktør Ismo Haaparanta i en pressemelding. Vil doble produksjonen Med litt bedre priser og fremtidsutsikter er ambisjonene til Sydvaranger Gruve store. Det foreligger planer om en dobling av produksjonen frem mot 2020. Dette vil bedre effektiviteten, lønnsomheten og sikre videre drift. Men før dette kan skje må imidlertid malmprisene opp av dagens bølgedal slik at det er mulig å tjene penger. Ellers er det kroken på døra og over 400 ansatte står uten jobb. REDDET AV BANKEN: Rune Bjerke og DnB har gitt Sydvaranger Gruve ekstra penger i form av overtrekk på konto og ekstra tid i håp om bedre priser på jernmalm. Foto: Olav Mellingsæter, DNB Alt innen asfalt Telefon: 75 12 76 70 asfaltverket@veidekke.no Kina er selve nøkkelen til hvordan det skal gå med jernmalm prisene. Fallende kinesisk import har gitt store overskudd av jern og malm, med ditto kraftig prisfall over hele verden. Det er forventninger om at kinesiske myndigheter nå vil lette på kredittgivning og introdusere tiltak for fremme av økonomisk vekst som har gitt en spire til optimisme. Økt kinesisk vekst er ensbetydende med større forbruk av jern og jernmalm og økte priser. 11. mai kom meldingen om at kinesiske myndigheter senket renten for tredje gang i år.

10 bergverk og gruvedrift Rana Gruber: Skal i pluss i krise marked Rana Gruber utvinner jernmalm. I løpet av de siste to til tre år har malmprisene falt til en tredjedel. Store jernmalmprodusenter som LKAB og Sydvaranger sliter. Northland Resources gikk konkurs. I Rana endte det også med betydelig minus i 2014. Knut Ørjasæter GOD PÅ GRUVER : Kjell Sletsjøe er administrerende direktør i Rana Gruber. Rana Gruber - Nøkkeltall Tall i tusen 2011 2012 2013 2014 Sum driftsinnt. 734 000 861 462 787 257 ~ 600 000 Driftsresultat 209 000 175 303 53 374 Ord. res. f. skatt 232 000 163 735 56 341 Men selv med lave priser skal selskapet gå i balanse i år. Det er det ikke mange jernmalmgruver som klarer i dag. I år skal det produseres over 65 prosent mer per ansatt enn i fjor, sier Frode Nilsen som er eier av selskapet. Det betyr en dramatisk forbedring i effektivitet og reduserte kostnader per tonn utvunnet malm. Det vil også være tilstrekkelig til at vi vil gå i et lite pluss i år selv med dagens rekordlave priser på jernmalm. I 2013 var prisen per tonn 185 USD. I begynnelsen av MALMEN SKIPES UT: Om bord i skipet Marina med malmen fra Rana Grubers eget utskipningsanlegg. FARER AV GÅRDE: Malmen på tur til havna på Mo april var prisen nede på 46 USD per tonn. Dette høres nesten uvirkelig ut..? Vi har allerede klart det så langt i år. I mars produserte vi 84 prosent mer per ansatt enn tilsvarende måned for ett år siden. I snitt er produksjonen per ansatt økt med nær 65 prosent de første fire månedene. Siden vi dessverre har vært nødt til å gå ned på bemanningen blir samlet økningen i produksjonen fra 2014 til 2015 vel 30 prosent. Bemanningen er i Rana Gruber, LNS og leverandører med cirka 100 ansatte. Hvordan er dette mulig, har dere hatt mye slakk i organisasjonen tidligere? Vi har brukt mye tid til å se gjennom produksjonen og brukt LEAN prinsippene til å finne flaskehalser. LEAN var et system som Toyota i sin tid utviklet og som andre industrier har tatt i bruk, også gruveindustrien. Etter at flaskehalser er identifisert har vi lagt inn ressurser for å ta dem bort. I tillegg hadde vi en del problemer med transport i fjor som dro ned produksjonen. Disse transportproblemene mener vi vi har fått løst i år. I ort-drivingen og forberedelser for utvinning har vi ligget godt foran selve produksjonen. Det betyr at vi kan redusere litt i dette arbeidet og ventet til prisene bedrer seg. Ledelsen har også gått foran og redusert sine lønninger med ti prosent for å gi sitt bidrag til bedriften og fremtiden. I 2014 hadde selskapet har en årlig produksjon på 4,5 millioner tonn jernmalm. Det gav en omsetning på cirka 600 millioner NOK. I perioden 2010 til 2012 lå jernmalmprisene på vel 150 USD i snitt. I dag er prisen vel en tredjedel eller mellom 50 og 60 USD per tonn. Dette er et større fall i prisene enn for kullprisen i samme periode. Forbruket av jernmalm, spesielt i Kina har gått ned på grunn av lavere byggeaktivitet. Det er rett og slett mindre forbruk og for stort tilbud som trekker malmprisene ned, sier Nilsen. I tillegg har de tre største leverandørene i verden økt sin produksjon betydelig. 100 år med malmproduksjon Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) overtok selskapet i 2008. Det har Rana Gruber EFFEKTIVE: Rana Gruber er blant verdens mest effektive jernmalmgruver. Malmen utvinnes ved Ørtfjellet dagbrudd og underjordsanlegget Kvannevann gruve, nord om Storforshei (Dunderlandsdalforekomsten) i Mo i Rana. Malmen transporteres med Nordlandsbanen ned til oppredningsverket Gullsmedvik på havna i Mo, en strekning på 35 kilometer. Her blir malmen foredlet til konsentrat og diverse spesialprodukter. Konsentrat blir skipet til europeiske stålverk med båter opp til Panamax størrelse, ca. 66 000 til 70 000 tonn last. Mottakerland er hovedsakelig Tyskland, England og Nederland. Jernmalm benyttes til å lage stål. Rana Gruber AS, tidligere AS Norsk Jernverk, har vært i drift i nesten hundre år. Rana Gruber AS utvinner jernmalm på Ørtfjell i Rana og produserer konsentrat for fremstilling av jern, stål og spesialprodukter for et internasjonalt marked. Før 2008 hadde Rana Gruber rundt 180 ansatte og det ble produsert 7000 tonn malm per ansatt per år. Selskapet er blant de mest effektive i verden i dag. Rana Gruber har en underjordsgruve på cirka 1 kilometer og ett dagbrudd i dag. Hallen der malmen knuses, er selve hjertet i gruva, med 14 meter bredde og 25 meters høyde under taket.

bergverk og gruvedrift 11 MYE INVESTERT: Det underjordiske gruveanlegget til Rana Gruber ved Kvannevann er topp moderne og bygget for langsiktig utvinning. Gode transportvilkår vil være svært viktig for langsiktig drift for bedrift og lokalsamfunn. Det er brukt ca. 700 millioner kroner på dette underjordiske gruveanlegget samt for oppredningsverket ved Gullsmedvik. Ledelsen i Rana Gruber håper på en snarlig avgjørelse fra politisk hold om bevilgninger for en detaljplanlegging for oppgradering av Dunderlandsbanen som har stor betydning for fremføring av jernmalm til oppredningsverket. NY VOGN: Den første av 40 nye malmvogner ble levert i januar 2014. Vognene sikrer en robust forsyningskjede mellom gruve og oppredningsverk, og gir en årlig fraktkapasitet på 5 millioner tonn råmalm inntil jernbanen moderniseres til 30 tonn aksellast, som vil gi muligheter for ytterligere ambisiøs vekst blitt utvunnet jernmalm fra Rana Gruber i mer enn 100 år. I forbindelse med at LNS overtok selskapet ble det besluttet å utrede en ny brytningsmetode (skiverasbryting) som gir en bedre utnyttelse av malmkroppen. Det ble investert flere hundre millioner kroner i etablering av metoden. Første produksjon med basis i den nye brytningsmetoden fant sted i 2012. Det er nok ressurser til å drive frem til 2025. En annen årsak til at eieren ser en fremtid for Rana Gruber er at selskapet selv eier og har kontroll over hele verdikjeden fra utvinning av jernmalm til foredling, kundetilpassede produkter og forsendelse av endelig produkt. Selskapets produksjonsplaner er utformet med tanke på å sikre at kundene har god tilgang på produkter både på kort og lang sikt. Denne planleggingen krever grundige og detaljerte kunnskaper om malmreservene, kvaliteten på mineralressursene og en pålitelig prosess ved vårt oppredningsanlegg. LNS har vist at dere kan gruvedrift. Tidligere styreformann Johan Petter Barlindhaug har tatt til ordet for privatisering av Store norske Spitsbergen Kulkompani. Kunne dere tenkt dere å kjøpe staten ut og drevet? Nei!, svares det kontant. Kunne dere drevet Store norske Spitsbergen Kulkompani lønnsomt? Jeg mener bestemt at det er mulig å drive Store Norske med overskudd også i dag. Men da må man ha de rette folkene og leverandørene med seg. Kunne dere klart å drive Sydvaranger lønnsomt? Det skal jeg være forsiktig med å uttale meg om. Men jeg er overbevist om at Sydvaranger kunne forbedret sitt resultat betydelig, i alle fall på sikt, dersom de hadde gått over til underjordsdrift og skiveras brytning som Rana Gruber gjør. www.uponor.no

12 BERGVERK OG GRUVEDRIFT Leonhard Nilsen & Sønner (LNS): Tunneler, gruver og juveler BEGYNNELSEN: Det startet med en bulldoser påmontert en gravemaskin bakpå i 1961, i bakgrunnen. Lastebil i forgrunnen. I dag har selskapet en omsetning på over 2 milliarder kroner og over 1200 ansatte. ETTERLYSNING: Frode Nilsen leter ikke bare etter rubiner, han leter også etter andre som tør være med å satse i utlandet sammen med ham. Norske aktører er de beste i verden til å lage tunneler, sier administrerende direktør Frode Michal Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner ubeskjedent. Ingen andre kan måle seg med de norske entreprenørselskapene. Det har vi også sett nylig der utenlandske entreprenører som har prøvd seg i Norge får alvorlig problemer. Knut Ørjasæter Det gamle slagordet til Freia melkesjokolade Ingen over ingen ved siden kan trekkes frem når det gjelder bygging av tunneler mener Nilsen. Hva er det som gjør at norske tunneldrivere er så gode? Vi har svært lang erfaring. Det bygges mer tunnel i Norge enn noe annet sted i verden målt per innbygger. Klima, natur, befolkningsstruktur og Norges topografi er helt avgjørende for at vi har fått dette til. Med høye fjell og dype daler må det Det er vi som leverer husets øyne Som standard får du: Støydemping Vakuum impregnering Varige produkter Energieffektive produkter tunneler og broer til for at en skal lage en infrastruktur innbyggerne ønsker. I tillegg bygges det mange tunneler og fjellhaller i forbindelse med vannkraftprosjekter. Det er mye fjell og daler i sentral Europa også, hva er forskjellen på tunneldrift i Norge og i resten av Europa? Det har også mye med kultur å gjøre. Her i landet kommer folk fra små klimautsatte samfunn langs kysten der en må ta avgjørelser hele tiden for å få livet og samfunnet til å fungere. Det gjør at en i Norge er en vant til å ta hurtige beslutninger, finne løsninger og fortsette dersom problemer dukker opp. På relativt lavt nivå i organisasjonen vet folk hva de skal gjøre. Ikke nok med det de tar ansvar. I utenlandske selskaper stopper det raskt opp dersom et problem dukker opp. Alle venter til en eller annen sjef tar en avgjørelse før en fortsetter. Videre er det forskjellige klimatiske og geologiske forhold der norske forhold ofte oppfattes som vanskeligere og mer kompliserte enn ellers i Europa. Befolkningsgrunnlaget er dessuten større i Sentral-Europa. Det gjør at utbyggerne kan bruke større ressurser på tunnel- prosjektene enn det vi er vant til. Er det forskjeller i teknikker som brukes mellom den norske måten å bygge tunneler på og måten andre gjør det på? De metodene vi har tatt i bruk for å bygge tunneler er blitt ett eget begrep for tunnelbygging i verden, Norwegian Tunnelling Method (NMT). For meg er det ubegripelig at en velger å dra til utlandet for å løse tunneloppdrag i Norge. En har sett det feile flere ganger. Jeg er sikker på at det vil skje igjen. Tradisjon for nyskaping Nylig fikk en utenlandsk entreprenør sparken i forbindelse med tunnelbygging i Nord-Norge. Det skal bli interessant å følge utviklingen på Follobanen med bare utenlandske aktører i sving. Jeg er bekymret for hvordan gigantprosjektet mellom Oslo og Ski vil ende opp der Jernbaneverket investerer milliardbeløp. Driver ut mest I Norge er det over 4.000 kilometer vannkrafttunneler, og et forholdsvis godt utbygd nettverk med mer enn 2000 kilometer vei- og jernbanetunneler. Årlig bygges det 100 kilometer med tunnel. Norge er et lite land i antall innbyggere, men en gigant regnet i antall kilometer tunnel per innbygger. Dette er prosjekter som er bygd ut i løpet av de siste 100 årene. Årlig tas det ut mer enn seks millioner kubikk fra underjordsdrift i Norge. Sveits er det landet i Europa som er nærmest. De tar ut en tredjedel eller cirka to millioner kubikk. Utenlands satsning startet på Svalbard Leonhard Nilsen & Sønner er i dag engasjert i en rekke tunnelprosjekter i utlandet. Cirka 10 prosent av omsetningen kommer fra utenlandsk virksomhet. De bygger tunneler på Island, i Hong Kong, i Chile og på Færøyene. I tillegg har selskapet også andre entreprenørprosjekter utenlands. Selskapet er I tillegg kan du få vinduer og dører med: Redusert solvarmeinnslipp og/eller uv stråling Innvendig solskjerming Vedlikeholdsfri utside (Aluminiumsbelagt) Med forbedret sikkerhet for barn og/eller mot innbrudd Energibesparende løsninger som reduserer energitapet gjennom vinduer og dører med 50% eller mer www.nordan.no Ta kontakt med et av våre salgskontorer for gjennomgang av muligheter for mersalg eller tilleggsalg på våre produkter. Metrisk karat Meterisk karat er en masseenhet som tilsvarer 200 milligram (Mg) Enheten brukes i forbindelse med verdifastsettelse av perler, diamanter, safirer, rubiner og andre edelstener. I tillegg er farge og renhet viktig for verdifastsettelsen

BERGVERK OG GRUVEDRIFT 13 Nøkkeltall Leonhard Nilsen & Sønner konsernet Tall i tusen 2011 2012 2013 Sum driftsinnt. 1 543 818 1 782 904 1 918 102 Driftsresultat 243 782 167 686 62 445 Sum eksport 761 433 980 993 887 191 Ord. res. f. skatt 247 201 139 366 49 833 blant annet engasjert på den norske Troll-basen i Antarktis, og har engasjert seg i gruvedrift på Grønland. Innen kort tid starter selskapet sammen med canadiske partnere utvinning av rubiner fra en verdens mest lovende rubinforekomst. Hvordan har det seg at dere har blitt så aktive med tunnelbygging utenlands? Det begynte i perioden 2002 til 2004 etter at vi fikk rosende omtale i internasjonale entreprenørmagasiner for jobben vi gjorde på Svea-gruven på Svalbard. Vi bygde en transporttunnel på 5,8 km i tilknytning til gruven som skulle gjøre gruvedriften mer effektiv. Der satte vi verdensrekord i tunneldriving. Rekorden var på 150 meter per uke. Rekorden ble satt under krevende forhold med kort byggetid, komplisert geologi og vanskelig logistikk. Dette ble det lagt merke til. Uten sammenlikning for øvrig klarte ikke den spanske entreprenørgiganten OSSA kravene til fremdrift for oppdraget med tunnel gjennom Sørkjosfjellet i Nord-Troms. De siste reviderte kravene lød på 90 meter per uke fordelt på to stuffer, dvs at de driver fra begge ender i tunnelen. De fikk derfor nylig sparken. Da vi satte verdensrekord drev vi bare gjennom en stuff, altså fra en side. Tunnelen gjennom Sørkjosfjellet var for øvrig et prosjekt vi ikke hadde kapasitet til å levere inn anbud på den gang det ble utlyst. I kjølvannet av tunnelen vi laget på Svalbard ble vi kontaktet av en islandsk entreprenør som ønsket et samarbeid i forbindelse med tunnelbygging der. Igjen gjorde vi en jobb som ble lagt merke til. I prosjekttiden satte vi ny islandsk rekord med tunneldrivingen på 106 meter per uke. LNS ble etter dette invitert av den australske entreprenørgruppen Leighton til å gi anbud på bygging av fase II av tunnel for kloakkoverføringer under millionbyen Hong Kong. Utbyggerne hadde store problemer med første fase. Store mengder vanngjennomtrengning, grunnvannet sank og en fikk setningsskader på bygg og med derpå følgende store erstatningsutbetalinger. Dette ønsket de å unngå i fase II. Leighton ønsket våre løsninger og vi sa ja til å delta. Når prosjektet nå er ferdig vil havnebassenget i Hong Kong fremstå som betydelig renere og sunnere. Kontrakten omfatter prosjektering og driving av 7,5 km tunnel. Videre ble det bygget 5 sjakter med lengde fra 70 til 120 m. Vi var ansvarlig for driving av tunnelen. Det ga oss verdifull erfaring der vi hadde norsk personell i nøkkelposisjoner. Prosjektet kom ut veldig bra og inntjeningen var akseptabel selv om det ikke var noen gullgruve for oss. Slik begynte ballen å rulle. Nå står blant annet Chile og Førøyene for tur. Hvor stor andel av prosjektet hadde dere i Hong Kong? Kontrakten var på cirka 2,5 milliarder NOK. LNS andel var 20 %. Hvor stor andel av virksomheten og omsetningen vil være utenlands fremover? Jeg ser for meg at omsetningen utenlands vil øke fra cirka 10 prosent til cirka 25 prosent i løpet av de neste fem årene. Leter etter andre som tør satse utenlands Jeg har hatt utallige møter med norske og også andre nordiske entreprenører for å få dem med på å satse internasjonalt basert på den kunnskapen og de erfaringene vi har i Norge og Norden. Men det har vist seg vanskelig. Interessen er der, men når det kommer til stykke trekker selskapene seg. Vi føler oss derfor litt alene med det vi gjør, dessverre. Tunneler og gruver LNS driver ikke bare med å lage tunneler. Selskapet har direkte eierandel i to gruver, Rana Gruber og Skaland Graphite. I tillegg er selskapet operatør og driver to gruver, Elkem Tana og tar ut dolomitt for Franzefoss i Ballangen. Selskapet har også tidligere vært engasjert i Store norske Spitsbergen Kulkompani, Nikkel og Olivin, AS Syd- Varanger, North Cape Minerals og Bidjovagge Gruber. Det som gjør oss litt spesielle er at vi er både i gruvedrift og i tunnelbygging. Alle våre TEKNOLOGI OVERFØRING: Vi henter erfaring og løsninger fra gruvedrift til tunneldrift og omvendt, sier Frode Nilsen. Foto: Geir Bjørn Nilsen I FAMILIEN: Frode Nilsen til venstre og far Malvin Nilsen til høyre, nærmeste kolleger. STORE DIMENSJONER: Store kapitalinvesteringer og dyrt utstyr må til i gruvedrift. REHABILITERER MED DYNAMITT: Her gjør LNS fagfolk klart til en tunnelsalve i vannkraftprosjektet Røssåga ved Korgen i Hemnes kommune i Nordland. Statkraft rehabiliterer og utvider Nedre Røssåga vannkraftverk. Tre eksisterende aggregat rehabiliteres for nye 50 år. I tillegg bygges en ny kraftstasjon med ett aggregat på 225 MW. LNS har en kontrakt gående her på 700 millioner kroner.

14 BERGVERK OG GRUVEDRIFT prosjekter er 60 til 70 prosent tunnel eller gruve. Når en lager tunnel er en interessert i hullet og at hullet skal vare og kunne brukes så lenge som mulig uten problemer. Ved gruvedrift er en interessert i innmaten og ikke hullet som så dann. En er egentlig ikke opptatt av om hvor lenge hullet består etter at innmaten et tatt ut så lenge det ikke er et sikkerhetsproblem. Vi henter erfaring og løsninger fra gruvedrift til tunneldrift og omvendt. Det har bidratt til vår gode posisjon i markedet i dag. Juveler på Grønland Etter at skilsmissen med Store norske Spitsbergen Kulkompani var et faktum i 2011 der en 20-årig avtale ble sagt opp lenge før tiden, satt LNS med betydelig ledige ressurser. Dette ga selskapet muligheter til å engasjere seg i et gruve prosjekt på Grønland etter at et canadisk gruveselskap ba om hjelp og ønsket seg partnere. Grønlandsgruven har et av verdens største og beste rubin forekomster. Vi begynner utvinningen av den første forekomsten senere i år. Forekomsten er beregnet til 400 millioner karat, sier Frode Nilsen. Canadierne som eide gruven kom til oss da vi både hadde gruveerfaring og erfaring fra å tilrettelegge gruvedrift i arktiske strøk uten infrastruktur fra tidligere. Prøver tatt viser at kvaliteten på rubiner og safirer fra forekomsten er av meget god og jevn kvalitet. Vi eier 27 % av gruveselskapet True North Gems Greenland og 10 % av vår Canadiske partner True North Gems. Frode Nilsen ønsker ikke si noe om hvor mye de har investert. Vi har likevel grunn til å tro at det er et beløp som nærmer seg 150 millioner NOK. Han ønsker heller ikke å si kalkylene på prosjektene annet enn at de ser meget lovende ut og at de beste gruvene i verden i dag produserer rubiner til 3 USD per karat, samt: Vi vil være bedre enn det. Vi risikerer å bli vår verste fiende. Oversømmes verdensmarkedet med rubiner vil prisene falle. Rett over sommeren vil produksjonen komme i gang og dermed kommer også de første signalene på hvor vellykket satsningen på juveler har blitt. Tre råd for å få til bæredyktig mineral næring Våren 2013 la den gang Næringsminister Trond Giske frem en melding og strategi for utvikling av en lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge. Den gangen ble det uttalt: Nå skal «arvesølvet» kartlegges. Målet er at 75 prosent av Norge skal kartlegges med avansert utstyr. Dette blir tidenes skattejakt i Norge. Lønnsomme mineralbedrifter gir økt verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene. Nye mineralprosjekter kan gi store positive ringvirkninger i norske lokalsamfunn. Men lite har skjedd siden den gang. Vi har bedt Frode Nilsen med hans lange erfaring om å gi tre råd for hva som skal til for å få en bærekraftig norsk mineralnæring. Norge har mye stein og fjell og det er utvilsomt store verdier som kan skapes. Hva skal til for å få en levedyktig og fremtidsrettet gruve og mineralindustri i Norge? Råd nr 1 For det første må det mer sentral myndighetsstyring til. Mange prosjekter blir blokkert av lokale særinteresser. Mineraler er en nasjonal ressurs på lik linje med oljen og da må overordnede nasjonale interessene bli avgjørende ikke lokale særinteresser. Vi har sett at dette kanskje er i ferd med å endre seg med den regjeringen vi har i dag. Nordic Mining fikk nylig tillatelse til å utvinne mineralet rutil som blant annet brukes som fargestoff fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, samt deponering av avgangsmassen i fjorden. Allerede i 2007 fikk selskapet rettighetene til mineralutvinning. Det har tatt svært lang tid før en er kommet dit en er i dag. Forvaltning av mineralressursene bør organiseres på lik måte som oljeressursene. IKKE REDD FOR Å RÅDGI: Frode Nilsen forteller hva han mener er nødvendig for å få fart på norsk mineralnæring. Det står om store ressurser og mange arbeidsplasser i distriktene. Råd nr 2 Det neste rådet er å se til Canada. Der blir det satt opp en gjennomføringsplan når tillatelser til mineralutvinning blir gitt. Planen inneholder milepæler som forplikter partene, også offentlige myndigheter. Å nå milepæler er sjelden problem for mineralselskapene. De ønsker som regel å komme i gang raskest mulig. At myndighetene også bindes opp er viktig og sikrer gjennomføring av de utvinningsrettigheter og -tillatelser som blir gitt. Manglende offentlige vedtak stopper gode prosjekter i Norge og da blir politikernes uttalelser om satsning på en norsk mineralnæring tomme ord. Råd nr 3 Finansiering av gruve- og mineraldrift er kapitalkrevende. Usikkerheten med hensyn til prisutvikling og inntjening er også stor. Oljenæringen har fått ulike finansielle insitament som skal sikre aktivitetsnivå og arbeidsplasser. Finansielle insitament som stimulerer og støtter opp under gruve- og mineralnæringen bør innføres. Utgitt av: Nærings- og handelsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00 Publikasjonskode: K-0725 B Design: Itera Gazette AS Layout og trykk: Andvord Grafisk Omslagsfoto: Jørn Holtan 03/2013 opplag 400 Strategi Strategi for mineralnæringen LNS-gruppens historie LNS ble etablert i 1961 av Malvin Nilsen og hans far Leonhard Nilsen, altså dagens leders far og bestefar. Ut fra denne etableringen har det vokst fram et konsern som i 2014 består av 16 selskaper, og der også 3. generasjon er involvert. Selskapenes virksomhet omfatter alt fra vei- og tunnelbygging til betongproduksjon og gruvedrift. LNS har i dag en svært stor og moderne maskinpark og er i front når det gjelder å utvikle og benytte ny teknologi. Hovedkontoret ligger i Risøyhamn i Vesterålen. Konsernet har prosjekter i hele Norge, på Svalbard, i Antarktis, på Grønland, på Færøyene, i Hong Kong og i Chile. Prosjektene til LNS spenner seg med andre ord fra Nordpolen til Sydpolen. Administrerende direktør Frode Malvin Nilsen med familie eier 60 prosent av selskapet. Mona Nilsen eier resterende 40 prosent. De viktigste selskapene i LNS konsernet: Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS Leonhard Nilsen & Sønner AS Hålogaland Grus & Betong AS Narvik Betongstasjon AS Skaland Graphite AS Rana Gruber AS Rana Gruber Mineral AS Hålogaland Element AS LNS Spitsbergen AS Svalbard Busservice AS Svalbard Auto AS LNS Boliger AS LNS Chile S.A. LNS Saga (Island) FRAM OG TILBAKE LIKE LANGT: Våren 2013 la den gang næringsminister Trond Giske frem en melding og strategi for utvikling av en lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge, men lite har skjedd siden den gang. Foto: Henrik Kreilisheim Vi utfører alt av: Betongsaging Kjerneboring Riving og miljøsanering Sliping av betonggulv Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33 Mail: firmapost@nordlandbetongsag.no www.nordlandbetongsag.no

KRISEN I STORE NORSKE Store norske Spitsbergen Kulkompani Del I: Forleder om årsaken til krisen 15 FEIL ANALYSE FEIL BESLUT- NINGER: Per Anderson gikk som administrerende direktør etter giganttap i 2014. NY LEDER: Administrerende direktør Wenche Ravlo som tiltrådte like etter nyttår har en formidabel oppgave foran seg med å rette opp kullskuta. LURER OMVERDENEN: Ved å fokusere på markedet lurer styreformann Anette Malm Justad og ledelsen i Store norske Spitsbergen Kulkompani omverdenen. Det er manglende effektivitet og produksjon per ansatt som er hovedproblemet ikke lave priser. På det store bildet ser vi Anette Malm Justad helt til venstre under åpningen av gruva i Lunckefjell 20. februar 2014. Pressekorpset er tilstede. Gruva i Lunckefjell skal kunne produsere drøyt 8 millioner tonn kull frem til 2018, men er ikke i produksjon foreløpig. Innfelt ser vi Anette Malm Justad i nærbilde. Store norske Spitsbergen Kulkompani er i krise. Lave kullpriser og fortsatt lave kullpriser er gjennomgangstonen i det som er blitt presentert omverden fra ledelsen og styret når krisen forklares. Dette er direkte feil. Ledelsen har hengt seg på lave priser syndromet som igjen gir grunnlag for flere feilbeslutninger. Knut Ørjasæter Da selskapet nylig fikk statlig nødhjelp på vel en halv milliard kroner uttalte Næringsminister Monica Mæland følgende: Denne avtalen legger til rette for at driften i gruveselskapet kan fortsette, men det er ingen garanti for at markedsforholdene fremover blir gode nok til å gi grunnlag for videre kulldrift på sikt. Markedsforholdene og kullprisene er ikke rekordlave som styret og ledelsen i selskapet har fått alle til å tro. Begrunnelsen selskapet bruker for å få nødhjelp er direkte feil. Tjente penger med halve prisen I perioden fra og med 2002 til og med 2007 var kullprisene enda lavere enn det de er i dag. I lange perioder bare halvparten av det kullprisene er i dag. Likevel klarte selskapet den gang å tjene penger. Selvfølgelig er dagens kullpriser lavere enn fra toppnivåene en sammenlikner med i 2008 og 2009, eller i 2012 da prisene lå på i underkant av 130 USD/tonn på kullbørsen. Men det er ingen som regner med at historisk høye priser skal vedvare spesielt i råvare/bulk markeder som kull og metall. Et styre og et selskaps ledelse kan i hvert fall ikke legge rekordhøye priser til grunn når det tar sine strategiske beslutninger. Da vet en at det før eller siden må gå galt. Og nå har det gått galt for Store norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Næringsrapport har sett på andre forhold som vi mener er de faktiske årsakene til at det er gått galt. Hull i lomma Pengene har rent ut av kassen de siste to årene. Så sent som ved inngangen til 2012 hadde en nær 1,3 milliarder kroner i likviditetsreserver i form av bankinnskudd og verdipapirer. Ved utgangen av 2012 var dette redusert til underkant av 797 millioner kroner. Ved utgangen av 2013 var reservene 719 millioner kroner. Av en eller annen grunn har selskapet i 4. kvartalsrapporten for 2014 oppgitt at reservene ved utgangen av 2013 var over 100 millioner kroner lavere, eller 616 millioner kroner og ikke 719 millioner kroner. En slik «justering» får det til å se ut som mindre penger og likviditet forsvant ut av selskapet i 2014 enn det de opprinnelige tallene fra 2013 årsrapporten tilsier. Konsernet hadde ved utgangen av tredje kvartal 2014 en kontantbeholdning på 101,9 millioner kroner, som er 126,7 millioner kroner lavere enn utgangen av tredje kvartal 2013. Vi har spurt ledelsen i SNSK om hva årsaken til diskrepans forskjellene i «samme» likviditetstall på to ulike rapporteringstidspunkter. Vi får følgende svar: På grunn av svært mye arbeid med den pågående situasjonen, har de ikke tid til å gå inn i spørsmålene dine nå, sier Terje Carlsen som er informasjonsansvarlig i selskapet. I løpet av høsten 2014 var kassen i prinsippet tom. Selskapet fikk senhøstes 2014 sågar problemer med å betale regningene sine, bankene var lite villige til å stille opp med mer kreditter og da var veien kort til for å be om statlig hjelp. Mer regnskapsrot eller bevisste justeringer? Diskrepans i samme likviditetstall på ulike tidspunkter er ikke den eneste gangen samme tall forandres fra ett år til et annet. I årsrapporten for 2011 ble frakter for kull oppgitt til 246,3 millioner kroner. I årsrapporten for 2012 er derimot den samme posten og som altså skulle vært samme tallet for 2011 oppgitt mer enn 60 millioner kroner lavere, til 184,2 millioner kroner. Posten andre drifts- og produksjonskostnader er økt tilsvarende for endringen i 2011. Vi bygger på tillit! NORBYE & KONSEPTA AS GA HJELP: Næringsminister Monica Mæland ga nylig Store Norske en halv milliard kroner i statlig nødhjelp. Foto: Hans Jørgen Brun

Årlig produksjon Årlig produksjon per 7209 9474 12854 11664 5081 7044 10691 6996 Driftskostnad per 2003 ansatt i tonn per 10007209 tonn 2004 9474 2005 372,2 12854 2006 2007 310,1 297,4 11664 2008 375,7 5081 2009 709,5 7044 2010 545,9 10691 2011 423,3 8761 2012 201 638,9 624,3 69 ansatt i tonnkullpriser produsert i 1000 NOK 39 64 67 72 83 175 128 131 129 107 USD/tonn 2001 20012002 20022003 20032004 20042005 20052006 20062007 20072008 20082009 2009201 Årlig Driftskostnad produksjon per 1000 tonn 7209 372,29474 310,12854 297,4 11664 375,75081 709,57044 545,9 10691 423,38761 638,96996 624,3 16 ansatt produsert i tonn i 1000 NOK Lav produksjon per ansatt Selskapet har en produksjon per ansatt som er på mellom 30 og 40 prosent av det produksjonen per ansatt var for få år siden. Gruvedrift er en svært kapitalintensiv virksomhet. Det er de ansattes mulighet til å produsere med det som er tilgjengelig av produksjonsutstyr som måler hvor effektiv og produktivt selskapet er. Fra å produsere nær 9.000 tonn kull per ansatt årlig i perioden 2001 til og med 2009, ligger produksjonen i dag på under halvparten. I periodene 2010 til 2013 klarte de ansatte så vidt å produsere 4.400 tonn årlig per ansatt. En må også ta med i betraktning at det i 2005 var en brann i en av gruvene som medførte en lang produksjonsstans og svekket produksjon i 2005 og 2006. Uten denne brannen ville produksjonen vært på over 10.000 tonn per ansatt i perioden 2001 til og med 2009. Andre gruveselskaper som eksempelvis Rana Gruber som sliter med lave priser på jernmalm har klart å øke produksjonen per ansatt med over 60 prosent i løpet av det siste året. Til tross for lave priser klarer selskapet å tjene penger nettopp på grunn av produktivitetsøkning. Svenske LKAB har også klart å øke produktiviteten kraftig. Hva forteller disse tallene? De sier at problemet ligger i effektiviteten i produksjonen, og ikke i lave kullpriser. I et høykostland som Norge (også virksomheten på Svalbard) må en produsere mer effektivt til lavere priser, enn konkurrentene. Kort fortalt betyr effektivitet årlig produsert tonn per ansatt. Omgjort til tall er driftskostnad per KRISEN I STORE NORSKE Årlig produksjon per DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014 ansatt i tonn 1 500 000 DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014 1 500 000 1 250 000 1 000 000 DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014 1 250 000 1 500 000750 000 1 000 000 1 250 000500 000 DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014 750 000 000 000250 000 1 500 000 500 000 750 000 0 1 250 000 250 000 500 000 250 000 1 000 000 0 250 000 500 000 750 000 750 0 000 250 000 500 000 FORTSATT KULLDRIFT: Store Norske har sikret drift i hvert fall frem 250 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 500 000 250 000 til 2016. 500 000 Merk: I 2005 og deler av 2006 var det stopp i produksjonen i en av gruvene på grunn av brann. 750 000 0 750 000 Dette hadde naturligvis innvirkningen på driftsresultatet i disse to årene. Kilde: Store Norske Hva årsaken til justeringen skyldes 1000 tonn produsert kull gått opp 250 000 Spitsbergen Kulkompani 2001 2002 2001 2003 2002 2003 2004 2004 2005 DRIFTSKOSTNAD 2005 2006 20062007 2007 PR 2008 1000 TONN 2009 PRODUSERT 2010 2010 2011 2011 ( i 2012 NOK 2012 1000 2013 ) 2013 2014 2014 er vanskelig å forstå, men det kan fra 375.000 kroner i 2004 til over 500 000 1100 være at ledelsen ønsker å sminke 1 million kroner per 1000 tonn 750 i 000 tall eller gjemme bort kostnader henholdsvis 2011 og 2012. Da blir 2001 2002 slik at de ikke blir like lett synlig det veldig søkt å skylde på dårlige kullpriser når en skal forklare 1100 880 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 DRIFTSKOSTNAD DRIFTSKOSTNAD PR PR 1000 1000 TONN PRODUSERT ( i ( NOK i NOK 1000 1000 ) ) for utenforstående. krisen. Selskapets problem er et 1100 660 Kassa tom hva har skjedd? kostands- og effektivitetsproblem DRIFTSKOSTNAD PR 1000 TONN PRODUSERT ( i NOK 1000 ) 880 Det er tre forhold vi vil trekke ikke et markedsproblem. 440 880 1100 frem som årsaken til krisen. For det første har selskapet hatt en Etter det NæringsRapport erfarer 660 220 svært negativ utvikling i produktiviteten. Det begynte allerede i landtransport i forbindelse med 440 har kostnadene forbundet med 660 880 0 2008/2009, hvis en holder stans i gruvedriften også skutt i været. 660 440 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 produksjonen ved en av gruvene i I tillegg har kostandene med sjøtransport økt. AF-Gruppen over- 440 220 vel 9 måneder, på grunn av brann 2005/2006, utenfor. Det andre er tok oppdraget med landtransport 220 0 selskapets gigantiske valutatap som etter at LNS/LNSS fikk sagt opp 220 ÅRLIG PRODUKSJON PR ANSATT 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 omtales i egen artikkel. sin 20-årige avtale før tiden i 2011. 0 13000 Den nye avtalen medfører etter det Merk: I 2005 og deler av 2006 var det stopp i produksjonen i en av gruvene på grunn av brann. 0 Selskapet har selv oppgitt at det vi erfarer kostnader som ligger 50 2001 2002 Dette hadde 2003 naturligvis 2004 2005 innvirkningen 2006 på 2007 driftskostnaden 2008 2009 per produsert 2010 2011 100 tonn 2012 i disse to 2013 10400 2001 blir et tap før skatt på 537 millioner kroner for 2014. Lønninger LNS/LNSS ville medført. Endrin- 13000 årene. 2002 Kilde: 2003 Store Norske 2004 2005 Spitsbergen 2006 Kulkompani 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 til 60 prosent over avtalen med ÅRLIG PRODUKSJON PR ANSATT og kostnader til ansatte er til sammenlikning årlig på mellom 350 og av frakt av kull gjør det vanskelig å ÅRLIG ÅRLIG PRODUKSJON PR ANSATT 7800 gene i selskapets regnskapsføring 400 millioner kroner. 10400 tyde endringer i selskapets faktiske 5200 13000 13000 kostnader til dette formål. Ubrukelige tiltak 10400 Fremover skal Store norske Spitsbergen Kulkompani gå på sparebluss til markedsforholdene endrer 7800 seg. Lunckefjell gruven som skulle sikre fremtidig aktivitet er satt på 5200 vent. Tiltakene styret og ledelsen har 2600 iverksatt heter kostnadsreduksjoner og færre ansatte. Bemanningen er redusert med 160 i løpet 0 av det siste halvannet år. Dette kunne vært riktig dersom det ikke hadde gått ut over produksjonen. Men tiltakene har primær fokus på reduserte kostnader og ikke økt effektivitet. Og hva skjer når markedet tar seg opp? Vil selskapet klare å få tak i kvalifisert personell og øke produksjonen samtidig som en øker produksjonen per ansatt? Uten en ledelse med kvalifisert erfaring fra gruve- og mineraldrift er det neppe mulig. Etter det NæringsRapport har bragt i erfaring mangler ledelsesgruppen i selskapet personer med gruveerfaring. I løpet av kort tid er både administrerende direktør og økonomidirektør byttet ut. SNSK får bedre betalt enn referanseprisene som brukes på omsetning av kull på børsen. Men referanseprisen brukes som grunnlag med et påslag i tillegg for kvaliteten SNSK produserer. Etter det NæringsRapport erfarer må selskapet i dag ha en kullpris på vel 90 USD per tonn (referansepris) for igjen å bli lønnsom og for at Lunckefjell skal bli satt i produksjon etter de nye planene. I 2003 hadde selskapet et driftsoverskudd på nær 70 millioner kroner med en kullpris på i underkant av 40 USD per tonn. 7800 10400 5200 7800 2600 5200 2600 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 201 7209 9474 12854 11664 5081 7044 10691 8761 6996 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 2600 2001 2002 2003 2004 2005 PRISUTVIKLING KULL 2003-2014 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 200 0 175 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 150 Merk: I 2005 og deler av 2006 PRISUTVIKLING var det stopp i produksjonen KULL 2003-2014 i en av gruvene på grunn av brann. 2001 2002 Dette 200 hadde 2003 125 naturligvis 2004 2005 innvirkningen 2006 på 2007 produksjonen 2008 per 2009 ansatt 2010 i disse 2011 to årene. 2012 Kilde: 2013 Store Norske 175 100 Spitsbergen Kulkompani PRISUTVIKLING KULL 2003-2014 150 75 200 50 125 175 PRISUTVIKLING KULL 2003-2014 25 200 100 150 0 175 125 75 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 100 50 150 25 75 125 500 100 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 25 75 0 50 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 25 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Store Norske Spitsbergen Kulkompani Europas ledende produsent av krystallinsk grafitt N-9385 Skaland - www.graphite.no

KRISEN I STORE NORSKE Store norske Spitsbergen Kulkompani Del II: Krisen akutt etter Giga-tap på valuta Den økonomiske krisen i Store norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) ble akutt i fjor høst. Den direkte årsaken er etter det NæringsRapport erfarer at selskapet hadde store tap på valuta-terminkontrakter. Selskapet måtte innløse og justere terminkontrakter på amerikanske dollar lenge før forfall på grunn av giganttapene. Tapene var gigantiske og bankforbindelsen DnB satte foten ned for å gi lån dersom det ikke kom statlig eller annen hjelp. 17 Knut Ørjasæter Det har vært mye dramatikk og møter i kulissene siden oktober i fjor høst. Banken, DnB, og myndigheter har vært sterkt involvert i krisen rundt Store norske Spitsbergen Kulkompani uten at offentligheten er blitt kjent med dramatikken. Midt i dramatikken har både administrerende direktør og økonomidirektør forsvunnet stille ut døren. NæringsRapport har beregnet valutatapet til minimum 250 MNOK, dersom internasjonale regnskapsstandarder hadde vært anvendt mht derivater. Men bokførte tap er avhengig av hvordan en velger å bokføre potensielle fremtidige tap og forpliktelser, herunder tap og forpliktelser på derivater og terminforretninger. Her er det forskjell på hva som kan aksepteres i henhold til norske regler og europeiske og internasjonale regnskapsregler. Norske regler gir gode muligheter til å holde tapene skjult, og skyve problemene foran seg, bare en kaller det som er gjort sikringsforretninger. Dog må det finnes muligheter for å begrunne dette regnskapsmessig. For øvrig vil vi anbefale våre ivrige lesere å lese artikkelen i tidsskriftet Magma, http://www.magma.no/hvordanmanipulere-med-regnskapet. Store norske Spitsbergen Kulkompani har for 2015 fortsatt valutaterminkontrakter der tapene ikke er tatt inn i regnskapene, dersom en hadde fulgt sedvane i europeisk og internasjonal regnskapsførsel av finansielle instrumenter og derivater. Hadde man inngått disse kontraktene i dag, med dagens gode dollarkurs, ville betingelsene vært vesentlig bedre enn de historiske kontraktene som er regnskapsført. Selskapet har «sikret» USD inntekter til relativt lav dollarkurs (med tap) gitt dagens valutakurs. Men kun sikring av dollarkursen på en lav USD kurs, og ikke samtidig sikre kullprisen på fremtidig kullsalg, kan neppe kalles eller aksepteres som sikringsforretning i henhold til aksepterte regnskapsstandarder. Det var det selskapet gjorde ved inngangen til 2014 og da blir det spekulasjon, og ikke sikring. SPEKULATIV SIKRING: SNSK ledelsen har ikke hatt kontroll på sikringsforretningene sine og kraftig styrket USD har bidratt til å true selskapets eksistens. Til nå har selskapet regnskapsført i underkant av 100 MNOK i valutatap. I 4. kvartalsrapport for 2014 heter det: Basert på en dagskurs per 31.12.2014 på USD/NOK = 7,43 gir oversikringene for 2015 et samlet potensielt tap på 95,7 millioner kroner, som det er avsatt for i balansen til SNSG. Selskapet selv ønsker ikke å opplyse oss om faktiske tapstall, gitt at kontrakten ble oppgjort ved årsskiftet. Ei heller sammensetning av fremtidige forpliktelser selskapet har. Selskapet begrunner også tap med nedskrivninger og har satt av 806 MNOK i avskrivninger for 2014 mot 124,6 millioner kroner for 2013. Hva selskapet mener med avskrivninger og hva det mener med nedskrivninger er ikke klart. Slik selskapet bokfører sine sikringsforretninger er det mulig at valutatap på terminforretninger er godt gjemt i disse tallene eller det kommer frem som tap senere. Videre har selskapet bokført store nedjusteringer i fremtidige pensjonsforpliktelser som styrker egenkapitalen. Avskrivninger, nedskrivninger og endring av pensjonsforpliktelser er alle poster som gir stort rom for skjønn og regnskapsmanipulering i henhold til den refererte artikkelen i Magma. Når det gjelder de valutasikringskontrakter selskapet hadde per 31.12.14 var disse inngått i 2013 og 2014, og hadde forfall i salgsmånedene september til desember, sier konstituert økonomidirektør Joar Kavli til NæringsRapport. Inngåtte kontrakter var basert på endel større produksjonsvolum enn det som høsten/vinteren 2014 ble besluttet å produsere. På grunn av dette ble selskapet sittende med valutasikringskontrakter utover det som var nødvendig for årene 2015-2017. I dag har selskapet kun valutasikringsavtaler som er nødvendig i forhold til netto inngang av USD, og de tidligere omtalte oversikringene er behandlet i den avtalen som er i ferd med å inngås med eier og bank, og vil ikke påvirke driftsresultatet til selskapet de neste årene. For å lette forståelsen av hva dette dreier seg om, la oss se på virksomheten til selskapet og hvordan det er eksponert mot dollarkurs og kullpriser. Høy dollar er bra.. En svekket krone og høyere dollarkurs (USD) skulle vært bra for selskapet. Størstedelen av utgiftene er i norske kroner, mens salget av kull stort sett skjer i amerikanske dollar. Høy USD gir bedre inntekter i NOK uten at en trenger å gjøre noe. I løpet av det siste året har dollaren styrket seg fra i overkant av 6 NOK per USD til dagens dollarkurs på 7,80 NOK per USD. Dette er en økning i dollarkursen på mellom 25 og 30 prosent. Normalt skulle dette oppveie et tilsvarende prisfall i kullprisen som prises i dollar. Altså, hvis kullprisen var rundt 100 USD for ett år siden ville SNSK motta samme kronebeløp for kull solgt i dag selv om kullprisen bare var 75 USD per tonn gitt den høyere dollarkursen. Skulle både kullprisene stige og dollarkursen stige samtidig ville det bli dobbelt positivt for selskapet. Men dollarkursen kan falle, og det kan også kullprisene. Det er dette selskapet sikrer seg mot og som menes med å inngå sikringsforretninger. Ved å inngå termin- og opsjonsforretninger i kapitalmarkedene kan en allerede i dag vite hva en får betalt i USD for kullet når kullet skal leveres om ett, to eller tre år frem i tid. Normalt å sikre En kan på samme måte sikre dollarkursen mot NOK og dermed vite hva en får utbetalt NOK for kullet som skal selges. Det gjelder enten om USD betalingen mottas om ett, to eller tre år. Dette er viktig når kostnadene for det meste er i NOK. Ved å sikre både kullpris og dollarkurs samtidig kan selskapet få rimelig bra kontroll på det selskapet skal ha betalt i kroner og øre når kullet skal leveres en gang i fremtiden. For eksportbedrifter som har det meste av utgiftene sine i NOK og salget i USD, er normalt å sikre deler av produksjonen og salget slik at i hvert fall deler av inntektene er rimelig sikker når varen skal leveres kunder en gang i fremtiden. Det gir trygghet og sikkerhet, og gjør det lettere for ledelsen å planlegge. Det selskapet ønsker å oppnå er en minimumspris en kan leve med dersom en får markedet mot seg og prisene faller...bare ikke i 2014 sikringsforretning ble til spekulasjon som gikk feil. SNSK har normalt sikret mellom 30 og 40 prosent av kullsalget ved å selge kull forward altså inngår at det inngås en kontrakt i forkant av selve leveringen med avtalt pris i USD. Andelen av valutainntektene som har vært sikret på denne måten har variert mye. Ved inngangen til 2014 var beløpet som var valutasikret fremover spesielt høyt. Med en relativt sett lav USD kurs, og relativt små forventninger til at USD skulle svekke seg fremover, er det i seg selv litt merkelig. Og det er her problemet ligger. Ved inngangen til 2014 var til sammen cirka 300 MUSD sikret til dollarkurser langt lavere enn kursen er i dag. 300 MUSD er omregnet godt over 2 milliarder NOK. Problemet er at sikringen i USD var gjort uten tilsvarende sikring av kullprisen. Kun kullsalg for i overkant av 40 MUSD eller mellom 250 og 260 millioner kroner var sikret samtidig som valutaforpliktelsene. Det betyr at selskapet var innlåst med en netto valutaeksponering på vel 250 MUSD. Et tap på mellom 1,5 og 2 NOK per USD betyr mellom 400 og 500 millioner kroner i tap. Her er vi nødt til å være omtrentlige med tallene da vi ikke har tilgang til faktiske tall og vilkår fra selskapet. Kort fortalt oppsto krisen på grunn av at en hadde låst seg inne til å selge store mengder USD til svært lave priser uten at SNSK ville få tilsvarende dollarinntekt. Det manglet parallellitet i sikringsforretningene. Valutaskandalen ble forsterket ved at investeringen i den nye gruven Lunckefjell viste seg å medføre problemer slik at produsert kull fremover også sviktet. SNSK sto da tilbake med ren finansiell eksponering mellom USD og NOK, til en dårlig kurs, etter at dollarkursen steget ettersommer/ høst 2014. Altså ingen sikring, men ren spekulasjon. Ved utgangen av 2012 hadde selskapet terminkontrakter for 70 millioner USD. Det var samtidig solgt kull som vil gi en fremtidig dollarinntekt på vel 80 MUSD. Selskapet hadde den gang en relativt god balanse i sikringsforretningen. Ved utgangen av 2013 var det terminkontrakter for 287,5 millioner USD fordelt på salg av USD mot NOK i 2014, 2015, 2016 og 2017. I tillegg var det inngått opsjonskontrakter for samme periode for til sammen 47,5 MUSD. Til sammen en samlet eksponering på 335 MUSD. Samtidig var det bare inngått terminkontrakt på salg av kull for vel 35 MUSD. Altså stor ubalanse mellom kontrakter på fremtidig kullsalg og ditto USD salg. For øvrig oppgir ikke selskapet hva slag opsjoner som er inngått. I årsmeldingen står det bare: Terminforretningene gjøres med minimumskurs og barriere oppover. Ved brudd på barriere er selskapet forpliktet til å selge på minimumskurs. Opsjoner er inngått med plikt til salg, men ingen rett.

18 KRISEN I STORE NORSKE Store Norske Kulkompani Del III: Ny-gruven i Lunckefjellet DÅRLIG INVES- TERING: Lunckefjell skulle sikre kulldriften fremover, men har vist seg å bli en dårlig investering. Dyre, dårlige løsninger og manglende gruvekompetanse i ledelsen hevder mange. Vi ser på bildet tidligere administrerende direktør Per Andersson ved Lunckefjell da gruven ble åpnet i 2014. Vertica mur PLANLEGG VÅRENS UTEROM Ønsker du deg en flott gårdsplass eller hage, bør du begynne forberedelsene allerede nå. Gå inn på asak.no og la deg inspirere. I historien om krisen til Store norske Spitsbergen Kulkompani er det en del III. I den nye gruven i Lunckefjellet som skulle vært i full produksjon i dag har det oppstått en rekke problemer. En har ikke kommet i gang med forarbeidene og forberedelsene oppfaring som planlagt. Produksjonen er satt på vent i minst ett år til våren 2016. Dette er en investering på 1,2 milliarder NOK der i underkant av 700 MNOK var bokført per utgangen av 3. kvartal 2014. Problemene som har oppstått, og valgte løsninger for driften, gir en kostpris som gjør det vanskelig å tjene penger om ikke prisen er nærmere 90 USD per tonn etter det NæringsRapport erfarer. Det gjelder selv gitt dagens hyggelige USD kurs. Vi spør selskapet. Hva er break-even prisen en må ha for at Lunckefjell gruven skal gå med overskudd? Selv om vi er et hovedsakelig statlig eiet selskap kan vi ikke offentliggjøre forretningsmessig konfidensiell informasjon rundt f.eks. produksjonskostnader, break-even TAUS: Konstituert økonomidirektør Joar Kavli er taus med hensyn til hvilke priser en må ha fremover for at Lunckefjell skal kunne tjene penger. nivå eller detaljer rundt de avtaler som nå er i ferd med å inngås med eier og bank, sier konstituert økonomidirektør Joar Kavli. Når det gjelder kontantbeholdning etc, bemerkes det at alle investeringer til Lunckefjell er tatt over drift. Relieff Med ny betongvarefabrikk i Bodø, og lager i Tromsø, kan vi effektivt levere flotte Asak-produkter over hele Nord-Norge. Nord-norske produkter for det nord-norske markedet varig, vakkert og vedlikeholdsfritt! Hans Johnny Høgås AS (HJH) har utviklet seg fra å være en enmannsbedrift i 2002 til et firma med sterk kompetanse og erfaring innen tunnel- og fjellsikring. Selskapet holder til i Mo i Rana, men påtar seg oppdrag i hele landet. Selskapet jobber primært for større entreprenør-firmaer og for det offentlige. Med allsidig kompetanse og en fleksibel stab kan vi håndtere de fleste områder innen anleggsarbeid-faget. Herregårdstein Nordland Betong as / Langstranda, 8041 Bodø / www.nordlandbetong.no / Du finner oss også på Facebook! Sprettrensk Vann og frostsikring Fjellbolter og bånd Steinprangnett og isnett Sprengning Injeksjon Betongsprøyting Trafikkavvikling Last og transport Grunnarbeid WWW.HJH.NO Store Norske Spitsbergen Kulkompani Selskapet ble etablert i 1916 og er 100 år neste år. Selskapet sysselsetter i overkant av 300 personer og er helt avgjørende for bosettingen i Longyearbyen som har en bosetting på i overkant av 2000 personer. Selskapet har de siste fem årene produsert mellom 1200 tusen tonn og i underkant av 2000 tusen tonn. Verdens samlede produksjon av kull er cirka åtte milliarder tonn årlig (kilde: BP). Store Norske representerer cirka 0,25 promille av verdensproduksjonen. Hovedkontor: Longyearbyen, Svalbard Administrerende direktør: Wenche Ravlo Gruvedrift Gruve 7: Årsproduksjon 65.000 tonn (2013). 30 % går til Longyearbyen energiverk. 70 % går til metallurgisk industri. Kullreserve: 1,8 mill. tonn Gruve Svea Nord kjerne: Årsproduksjon 1,8 mill. tonn (2013). 85 % til energiproduksjon Resten til metallurgisk industri og sementindustri. Ferdig utdrevet i mars 2015 Gruve Lunckefjell: Kullreserve 8,4 mill. tonn. Oppfaring startet høsten 2013. Hovedproduksjon skulle opprinnelig starte mars 2015 når Svea Nord er ferdig utdrevet. Årsproduksjon beregnet til cirka 1,9 mill. tonn. Cirka 60 % kull av PCI-kvalitet som kan brukes i metallurgisk industri. Planlagt ferdig utdrevet 2019. Oppstart hovedproduksjon er utsatt til april 2016 og med ditto utsettelser for når gruven er ferdig utdrevet. Eiere: Den norske stat: 99,9 prosent. Uttalt om det statlige eierskapet: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital. Selskapets uttalte kriseløsning: Utvikling langs to spor. Spor 1 Sikre et finansielt grunnlag for kulldriften Drive mest mulig effektivt innenfor en minimumsløsning i en periode med lav kullpris Legge til rette for retur til normalproduksjon med vesentlig lavere kostnader Spor 2 Skape et mer robust Store Norske gjennom å utvikle ny næringsvirksomhet Bygge opp supplementer til, og på lang sikt erstatning for, kulldriften.

KRISEN I STORE NORSKE 19 Slik svarer Store Norske Spitsbergen Kulkompani Nøkkeltall Tall i tusen 2012 2013 2014 Omsetning 926 107 1 318 946 1 021 000 Driftsresultat -386 221-76 040-532 000 Antall ansatte 396 ansatte 336 ansatte vel 300 ansatte Prod. per ansatt i tonn 3104 tonn 5521 tonn 4883 tonn En solid aktør innen bygg og anlegg i Nord-Norge SAMTIDIG IMØTEGÅELSE: Terje Carlsen er ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Foto: Lars Egil Mogård Vi har bedt Store Spitsbergen Kulkompani svare på en del av de forholdene vi har tatt opp i artiklene våre vedrørende selskapet. Her er våre spørsmål og svarene vi har fått fra selskapet: Hva er årsaken til at den årlige produksjonen har gått kraftig ned i tonn per ansatt i løpet av de siste årene? Årsaken er at produksjonsforholdene er vesentlig mer krevende mot slutten av Svea Nords kullforekomster, sier Terje Carlsen som er ansvarlig for kommunikasjon og samfunnskontakt. Mens kullet tidligere kunne sendes kunde uten bearbeiding, har det vært så mye steininnhold i kullene, at man har måtte rense det i et eget oppredningsverk. Dette har også ført til økt bemanning. Når ble dere klar over at den økonomiske krisen var akutt? Oktober 2014. Gruppen medført av besparelser eller kostnader sammenliknet med LNS/LNSS kontrakten? Kontraktene er ikke direkte sammenlignbare, men kontakten med AF er langt mer gunstig for Store Norske enn kontrakten med LNS. Det var imidlertid ikke bare pris, men også mangel på tillit som gjorde at kontakten med LNS ble terminert. Hvor stor andel av bemanningsreduksjonen har skjedd i administrasjonen? Drøyt 20 prosent. Er bytte av administrerende direktør og økonomidirektør knyttet til problemene som har oppstått? Nei! I Nord-Norge utfører NCC Construction varierte oppdrag innen anlegg og bygg. Dette omfatter blant annet kaier, skolebygg, hotell, næringsbygg og veier. Vår lange erfaring og brede kompetanse gjør at vi skaper nye, spennende og mer kostnadseffektive løsninger som kommer våre kunder til gode. Les mer på www.ncc.no GODT DEKKET MED WiikHall modell Vision Hva var den direkte årsaken som gjorde at krisen kom til «overflaten»? Forwardkurvene, det vil si framtidig anslag for kullprisene gikk kraftig ned. Hvor store valutatap har SNSK måtte ta i 2014? Selskapet har bokført avsetning på 95 millioner kroner i 2014 knyttet til urealisert tap på valutasikringer i 2015. Etter omlegging av produksjonen til betydelig lavere volum enn opprinnelig planlagt, representerer inngåtte kontrakter for valutasikring mer enn det selskapet vil trenge i 2015. Siden kontraktene har forfall i løpet av Q4 2015 er tapet enda ikke realisert. Det er gjort avtaler med DnB og Nærings og fiskeridepartementet. Gjennom dette er alle «oversikringene» borte som valutakontrakter og delvis omgjort til lån. Vi ønsker ikke å gi kommentarer vedrørende beløp og beløpsstørrelse. WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. www.obwiik.no Hva har kontrakten med AF-

20 innovasjon norge «Tinteguri» kutter Innovasjon Norge kutter i staben og forbereder seg på å kutte styrene. Geir Bjørn Nilsen Ingen skal beskylde «Tinteguri» for å mangle handlingskraft. «Tinteguri» er navnet på bloggen til Anita Krohn Traaseth (44). Hun er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Hun overtok stillingen i september i fjor. Siden den gang har det skjedd mye i Innovasjon Norge. Omstilling Det startet i regjeringen. I oktober i fjor sendte næringsminister Monica Mæland ut et forslag som fikk distrikts-norge til å reise bust. Særlig på et par punkter steiles det. Staten eier 51 prosent av Innovasjon Norge, fylkeskommunene eier 49 prosent. Mæland vil at staten skal eie alt, alternativt at staten eier 51 prosent og to fylkeskommuner eier resten. I dag har Innovasjon Norge en egen lov. I denne loven står det at det skal være et styre for hver region. Mæland foreslår at hovedstyret til Innovasjon Norge må få bestemme selv om det er behov for regionstyrer, og i så fall hvor mange. Svarene fra Nord-Norge var klare. Finnmark fylkeskommune sa at de støtter forslag som effektiviserer virkemiddelbruken, men sa samtidig at «en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå «Tinteguri» får ikke bare verktøy til å slanke styrene. Hun kutter også i egen organisasjon. Innovasjon Norge fikk 864 millioner kroner mer fra staten i 2015 enn i 2014, men velger likevel å kutte kostnader for 107 millioner kroner. Vi må gjøre som de fleste andre norske selskaper, gjør mer for mindre ressurser, sa Anita Krohn Traaseth da hun varslet oppsigelser Distriktene På forhånd fryktet mange at distriktskontorene skulle bli hardt rammet. Mange så nok en sammenheng mellom foreslått kutt i styrene og kutt i organisasjonen. Tre ansatte i utlandet kuttes, 22 fjernes fra hovedkontoret og på distriktskontorene blir det til sammen 26 færre medarbeidere. Totalt 51 må forlate organisasjonen. I hovedsak kuttes det i stab- og støttefunksjoner. Ved å gjøre dette grepet sparer Innovasjon Norge 45 millioner kroner i lønn. Øvrig drift må reduseres med 62 millioner kroner i år. SPARKER STYRENE: Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Trolig vil Stortinget gi Innovasjon Norge rett til å legge ned de regionale styrene. Saken ligger i næringskomiteen på Stortinget. en effektiv og målrettet bruk av de samlede virkemidlene». Et fylkeskommunalt eierskap ble deretter trukket fram som «den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen». Spørsmålet om regionale styrer ble kontant avvist. Finnmark fylkeskommune slutter seg ikke til Nærings- og Fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge. Fylkestinget i Nordland vedtok Kutter som bedrifter flest Grovt? Er dette grove kutt? Tja, det kommer kanskje an på hvordan man ser det. I dag har Innovasjon Norge 766 årsverk. I Nordland teller vi 28 navn på hjemmesiden til organisasjonen, i Troms teller vi 27 og i Finnmark teller vi 22 navn på hjemmesiden til Innovasjon. Fra Oslo meldes at distriktskontorene må kutte 1-2 stillinger hver i gjennomsnitt. I 2014 hadde Innovasjon Norge til sammenligning 670 millioner kroner i lønnsog personalkostnader. Sabelrasling Kuttforslagene har selvsagt ikke blitt mottatt med jubel blant de ansatte. Norsk Tjenestemannslag, Finansforbundet, Parat og Akademikerne har sammen skrevet en såkalt bruddprotokoll i forbindelse med nedskjæringene. Arbeidstakerne har verken vært tilstrekkelig involvert i nedbemannings- eller omstillingsprosessen, mente tjenestemannslaget. Kort tid etter at NTL-magasinet hadde skrevet om saken, sendte Innovasjon Norge ut meldingen om at ingen av deres organisasjoner ønsket at tvisteprotokollen skulle behandles av næringslivets sentrale parter. samme formuleringer som Finnmark. Stor motstand Av 53 høringssvar var det 36 som hadde merknader til eierstruktur. 14 er positive til staten som eneeier. 20 ønsker å opprettholde dagens eierstruktur. Blant disse er 14 fylkeskommuner. Ingen gir sin tilslutning til eieralternativet med staten og to fylkeskommuner. Ikke uventet konkluderte statsråden med at staten bør eie Innovasjon Norge alene. Statsråden fikk også blandede råd på spørsmålet om de regionale styrene. Av 53 høringsinnspill har 30 merknader til forslaget. Ti høringsinstanser er positive til å fjerne føringen, blant disse er to fylkeskommuner. 17 høringsinstanser er negative til forslaget, blant disse er elleve fylkeskommuner. Statsråden landet, ikke overraskende, på sitt primære standpunkt. Innovasjon Norge bør selv bestemme om hvor mange styrer selskapet skal ha. Forslaget om å fjerne de regionale styrene bør også ses i sammenheng med departementets forslag om å gjøre selskapet mer ansvarlig for egen virksomhet, jf. punkt 3.4 om eiernes ansvar. Økt ansvar for selskapet tilsier at selskapet også gis større handlingsrom til å organisere egen virksomhet, heter det i begrunnelsen fra Mæland. Saken ligger nå i Stortinget og skulle etter planen behandles i vårsesjonen, men slik blir det ikke. Denne saken utsettes til høstsesjonen. Komiteen har mange andre tunge saker, som må prioriteres. Dessuten skal Innovasjon Norge selv levere en sak om egen struktur innen 21. mai. Den tid vi har til Stortinget forlater er dermed ikke tilstrekkelig for å kunne behandle denne saken, opplyser Else-May Botten, Ap. Hun er saksordfører. Botten tør ikke spå utfallet i Stortinget, men sier at høringssvarene ikke gir noe klart signal om at det er lurt å fjerne de regionale styrene. Penger Innovasjon Norge har 15 regionale styrer. Det koster å drifte disse. Hvert styre har åtte medlemmer. Det vil si 120 medlemmer. Styrelederen for hvert styre får 65.000 kroner i honorar per år, medlemmene får 40.000 kroner hver. I tillegg kommer reise og andre kostnader til de 10 årlige styremøtene (cirka). Totalt koster de regionale styrene oss rundt 8-10 millioner kroner, litt avhengig hvordan man regner. Her er for eksempel ekstra tid som vi bruker på å forberede og gjennomføre møter inkludert, opplyser informasjonsavdelingen i Innovasjon Norge til Næringsrapport. AVFALL FRA BEDRIFT - en viktig ressurs - Moderne vektsystem som sikrer god dokumentasjon - Konkurransedyktige priser og løsninger på alle typer avfall - Egen hall for næringslivavfall - Vi tar imot alle typer avfall Ta kontakt for informasjon!