Foto : Fernand Schmit

Transkript

1

2

3

4

5 Foto : Fernand Schmit

6

7

8

9

10 !

11

12

13

14

15

16

17 samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen. Gjennom samarbeidet med næringslivet kan Bellona vise for eksempel Europaparlamentet at også kommersielle interesser ønsker endringer, og ikke bare idealistiske miljøvernere. Miljøforkjemper Hoff oppfatter EU systemet som både åpent og lyttende. - Å være norsk miljøverner i Brussel og ellers i Europa er forresten en god, men muligens ufortjent situasjon, fastslår han. Norge blir ikke oppfattet som en miljøversting her nede, på tross av en relativt sett lite progressiv miljøpolitikk. Kanskje har det sammenheng med at landet blir assosiert med mye uberørt natur og ren luft blant folk flest i Europa? Miljøarbeid er komplisert Bellona er fokusert på enkeltsaker fundamentert på fagkompetanse. - Vi er ambisiøse og pragmatiske. I Brussel jobber vi mest med klima, ikke minst kampen for å innføre CO 2 -fangst og -lagring for store utslippskilder som kull- og gasskraftverk. Nylig har vi også begynt å jobbe stadig mer for å utvikle nye former for biomasse som kan fornybar energikilde, understreker Eivind. Selve CO 2 -lagringen er en komplisert sak som forklares illustrativt på Bellonas hjemmesider for de som er interesserte. I det hele tatt er det mange tekniske løsninger organisasjonen presenterer, selv om de er klare på at ny teknikk ikke kan løse alle miljøutfordringer. Miljøarbeid har fortsatt noe kontroversielt over seg og Nikitin-saken i Russland er et godt eksempel på det. Der ble Bellonas medarbeider Aleksander Nikitin gjennom sitt miljøarbeid stilt for retten anklaget for landsforrederi, noe som gjorde at Bellona måtte bruke mye innsats mot russiske myndigheter før de fikk renvasket sin medarbeider. Brussel en åpen by for innflyttere Miljølobbyisten Eivind er opprinnelig fra Skien og studerte i sin tid statsvitenskap og økonomi. Allerede i 2000 reiste han til Brussel for første gang. Da var det EFTA-sekretariatet som kjøpte hans arbeidstid. Fra 2003 har han vært fast bosatt i Europas hjerte. Og som så mange andre trives han i denne byen Her i Brussel er det et internasjonalt miljø som det er lett å komme inn i, sier han på spørsmål om hvordan han opplevde å flytte fra Norge til Belgia. Eivind har prøvd å bo i Frankrike også, men der blir man nok alltid oppfattet som utlending. Annerledes er det i Brussel. Her er det spennende og fint å være, fastslår han. Til kamp for vår eksistens. Til de som lurer på hvorfor organisasjonen heter det den heter, kan Eivind fortelle at Bellona egentlig står for en romersk gudinne for krig og diplomati. Frederic Hauge og resten av grunnleggerne satte seg en kveld ned for å finne et navn ved å gå gjennom leksikon, over en kasse øl, fra A til Å. Men da de kom til Bellona var kassa tom Så da var det ikke noe stort poeng i å gjøre det unødvendig komplisert. Uansett er det et fint navn som klinger godt på de fleste språk og som ikke var meningsmettet fra før, påpeker Bellonas mann i Brussel. Fra oppstarten har det alltid vært et stort poeng for Bellona at forurensning ikke kjenner landegrenser. Allerede i 1990 hadde Bellona sin første aksjon utenlands, mot atomprøvesprengninger på Novaja Zemlja. I dag kan vi i hvert fall trygt fastslå at miljøorganisasjonen har klart oppgaven med å fylle navnet med ny mening gjennom et grundig og strategisk arbeid. I tillegg har Bellona opparbeidet stor fagkunnskap i møte med vår tids viktigste utfordring: vern av menneskets levevilkår og skaperverket på vår felles klode. Og da er også Frederic Hauge & co klar for å trekke i skjorte og slips, hvis det må til. Fakta om Bellona Bellona er en miljøorganisasjon som ble opprettet i Norge i Organisasjonen gjorde seg i begynnelsen bemerket gjennom ulike aksjoner, blant annet prøvde de å stoppe atomprøvesprengninger i Sovjetunionen i I dag sitter Bellona med stor kompetanse på miljøvennlig utvikling og brukes som ressurs i mange sammenhenger. Samtidig har organisasjonen bevart det folkelige preget gjennom også å ta tak i lokal forurensning. I Norge finnes det flere tusen støttemedlemmer. Organisasjonen får ikke faste statlige midler, men skaffer seg økonomisk støtte gjennom gaver, prosjektfinansiering fra offentlige og private organisasjoner, samt langsiktig partnersamarbeid med næringslivet. Hovedkontoret ligger i Oslo, der omtrent 50 personer arbeider. Like mange er engasjert i Bellonas arbeid i Russland. Ellers finnes det flere kontorer rundt om i Europa. Bellonas Brusselkontor har 4 ansatte. Mer informasjon finner du på fokus

18

19

20

21 !

22

23

24