DA SKOGEN BLE BORTE
36 ISLAMIC I REPUBLIC OF IRAN 34 32 30 AFGHANISTAN Zahedan Qurghonteppa Kerki (Kurgan-Tyube) Mary Kiroya Dusti Khorugh BADAKHSHAN Keleft Rostaq Fayzabad Andkhvoy Jeyretan Qala-I-Panjeh JAWZJAN Mazari KUNDUZ TURKMENISTAN Sheberghan Sharif Kholm Taluqan Jorm Kunduz Eshkashem Dowlatabad BALKH Khanabad TAKHAR Baghlan Farkhar Shulgarah Meymaneh Sari Pul Samangan Dowshi SAMANGAN BAGHLAN FARYAB Tokzar Qeysar Khavak Gushgy AFGHANISTAN SARI PUL PANJSHER Mahmud NURISTAN Towraghondi BADGHIS Raqi Taybad Qala-I-Naw Charikar KUNAR BAMYAN PARWAN KAPISA Dowlat Asadabad Karokh Chaghcharan Bamyan Mehtarlam Hirat Yar Owbeh Meydan Kabul Shahr Jalalabad KABUL Mardan WARDAK HIRAT GHOR DAY NANGARHAR LOGAR KUNDI Puli Alam Peywar Pass Peshawar Islamabad Nili Gardez Ghazni Rawalpindi Shindand - KHOST GHAZNI PAKTYA Qarah Bagh Khost Anar Darreh Khas Uruzgan Bannu Sharan Harut Tedzhen Harirud Zabol Farah Chehar Borjak Zaranj FARAH Farah Kadesh NIMROZ Helmand Gowd-e Zereh 62 Gushgy Murgab Delara m Khash 64 Amu Darya Now Zad Kajaki Morghab URUZGAN Tirin Kot 66 68 70 72 74 UZBEKISTAN ZABUL Qalat Helmand Arghandab Tarnak Termiz Rowd-e Lurah PAKTIKA H i n d u LAGHMAN Darya-ye Panj Nuristan Tank Indus K u Khyber Pass s Kunar Murghob TAJIKISTAN Pamir h PAKISTAN Gilgit CH INA Jammu and Kashmir Lashkar Gah Kandahar National capital HILMAND KANDAHAR Zhob Provincial capital Town, village The boundaries and names shown and the designations Spin Buldak Chaman Airports used on this map do not imply official endorsement or acceptance by the United Nations. International boundary Dotted line represents approximately the Line of Control in Jammu and Kashmir agreed upon by India and Pakistan. Provincial boundary The final status of Jammu and Kashmir has not yet been Deh Shu agreed upon by the parties. Quetta Main road 0 50 100 150 200 250 km Secondary road Railroad 64 66 68 0 50 100 150 mi 70 Afghanistan 72 er delt inn i 34 provinser/fylker. 74 36 34 32 INDIA 30 Map No. 3958 Rev. 6 UNITED NATIONS July 2009 Department of Field Support Cartographic Section Afghanistan har svært variert natur, topografi og geologi. Alt fra noen av verdens høyeste fjell, til sletterr og store ørkenområder.
Figur hentet fra globalis.no
Afghanske skoger For 40 år siden var store deler av Afghanistan dekket av skog. I landsbyene var det skogvoktere som passet på at ingen hugget for mye. Skogen holdt jorda fruktbar, ga nødvendig ved til matlaging og oppvarming. Det var nok materialer til å bygge hus og møbler. Salg av nøtter og frukt var en viktig inntektskilde for mange. Skogen ga grobunn for andre planter, og forhindret erosjon. Nå er det bare spredte skogområder igjen. En skog er et området hvor det vokser trær med en viss tetthet. Her lever en stor del av det biologiske mangfoldet som eksisterer på land. Skogen gir ly til dyr og mennesker og beskytter vannkilder. Trærne begrenser jorderosjon og tar til seg karbondioksid fra atmosfæren. Slik er skogen er et komplett samspill mellom klima, jordbunn, dyr og planter. Trærne kan enten spre seg vilt eller være plantet. Mennesket er også helt avhengig av skogen. Den er viktig for lokalsamfunn som en kilde til brennstoff, byggematerialer, fruktbar jord, tradisjonelle medisiner og mat. Se figur til venstre. I tidligere tider dekket skog store deler av Afghanistan. undersøkelser av skogen i Afghanistan på 1970- tallet, kan vi lese at at store deler av det nordlige, sentrale og østlige Afghanistan var dekket av skog helt til begynnelsen av 1900-tallet. Årtier med krig og konflikt, pågående usikkerhet, fattigdom, langvarige tørke og andre naturkatastrofer, befolkningsøkning og returnering av flyktninger, har medført at miljøet i Afghanistan er under sterkt press. FNs miljøprogram hevder at skogen i Afghanistan er redusert med 50% de siste 30 årene. Nå er mindre enn 2% av Afghanistan dekket av skog. Nedgangen har vært spesielt stor de siste 20 årene. I FAOs ( FNs organisasjon for ernæring og landbruk) Nedgang i skogområder i Afghanistan Skog per 1000 hektar 1990 2000 2005 Skog/skoglignende landområde 1,309 1,015 867 2
Åker i Badakhshan Typer skog i Afghanistan Det østlige Afghanistan er fjelland med høye snødekte fjell og store elver. Det er gode forhold for den type tømmerskog som trives best på høyder fra 1500 til 3600 meter over havet. Slik skog finnes for det meste i de sørøstlige og østlige områdene i provinsene Paktia, Nangarhar, Kunar, Laghman og Parwan. Her finnes noen av de siste furuskogene i Himalayafjellene. I de sentrale og nordlige delene av landet er vekstvilkårene for skogen sårbare. Dette som følge av mindre nedbør. Her finner man åpne skogslandskaper med pistasj-, valnøtt-, mandeltrær og til og med noe vill oliven. Pistasjskogen dekket mer en 450 000 hektar i nordlige deler av Afghanistan før. Nå er 40% av pistasjskogene ødelagt. Salg av pistasj, mandler og andre nøtter var en svært viktig inntektskilde før i tiden. Tømmerskogen i Afghanistan består av en blanding av eiketrær og furutrær. Den meste kjente og ettertraktede er Deodar Cedar og Himalaya Cedar, et bartre i furufamilien. Dette er trær som kan bli opptil 60 meter høye og 1000 år gamle. Store deler av sørlige og vestlige Afghanistan er ørken eller halvørken. Det vil si at det bare regner av og til. Kun svært hardføre planter kan gro der. I disse områdene finner man buskvegetasjon som xerophytic. Xerophyte er en busk som har utviklet seg til å kunne overleve i miljøer hvor det er lite vann og nedbør.
Måling av mammuttre i Kamdeshskogen i Nuristan. Noen er mer enn 10 meter i diameter.
Hva har skjedd med skogen? Til tross for tøffe vintre i Afghanistan har få hus, selv i de store byene, moderne oppvarming. De fleste hus oppvarmes av bukharis, en ovn som ser ut som et oljefat med en pipe på toppen som går ut i et hull i veggen. Mange husholdninger i Afghanistan har heller ikke elektrisitet og det meste av matlaging skjer på tradisjonelt vis, over åpen flamme eller i enkle vedovner. Selv om det for det meste brukes busker og nedfallsgrener til matlaging, medfører likevel dette en stor fare for miljøet. Fjellsidene i Afghanistan er ofte løse og buskene som gror der er viktige for å holde på jorden. Det er stort sett barna som henter ved til matlaging. De går opp i de bratte fjellsidene og napper buskene opp med roten. Dette bidrar til økt erosjon og i mange områder økt rasfare. Selv om bare 12% av Afghanistans landområder er dyrkbart, lever over 80% av Afghanistans befolkning på landsbygda av landbruk og husdyrhold. De er totalt avhengig naturen rundt seg. Overbeiting fra husdyrhold bidrar også til at planter ikke gror opp. Krig ødelegger naturen på mange måter. Befolkningen blir fattig og må gjøre det de må for å brøfø familien. Men krig skaper også kaos. Alle de ordningene og institusjonene som før tok seg av skogvokting og regulering er borte. For 30-40 år siden var det vanlig med en skogvokter i hver landsby. Hugget du ulovlig kunne du risikere straff, blant annet store bøter. I dag finnes ikke slike. I provinsen Herat hvor pistasjnøtter var en viktig eksportartikkel stoppet krigen handelen. Det ble umulig å få varene ut til markedet. Da lokalbefolkningen ikke lenger fikk inntekter fra pistasjøttene brukte de heller trærne til oppvarming og matlaging.
Trelasthandel i hovedstatden Kabul.
Et annet hovedproblem er mangel på trygghet. Lokalbefolkningen tør ikke forlate hjemmene sine av redsel for enten å bli kidnappet eller drept. Dette fører til lovløse tilstander hvor mennesker som ønsker det kan hugge ned trærne ulovlig og gjør det uten mye risiko. Krig og fattigdom har også medført at kunnskaper og ferdigheter som tidligere ble overført fra generasjon til Lokalbefolkningen er fattige, har ikke landområder som egner seg til dyrking og arbeidsløsheten er høy. De ser ingen annen mulighet til å brødfø familien sin enn å ta del i den omfattende tømmersmuglingen. Det er spesielt den resterende skogen i provinsen Kunar på grensen til Pakistan som er hovedsmuglerruten for afghansk tømmer. generasjon i stor grad er blitt borte. Smugling av tømmer Ulovlig hogst er den største årsaken ødeleggelsen av skogen. Det er et enormt marked for afghansk tømmer utenfor landets grenser. Himalaya Ceder er spesielt etterspurt. Kommersiell tømmerhugging er forbudt i Afghanistan. Derfor er den ulovlige handelen stor. Gjenoppbygging av landet Da gjenoppbygging av landet begynte for alvor etter 2001 ble også etterspørslen etter bygningsmaterialet enorm. Selv om husene tradisjonelt blir bygget i mur eller leire, brukes tømmer i reisverk, stillaser, vinduer, dører og møbler. Trær får ikke vokse opp. Her en naturlig tilvekst av ceder-tre som bare forblir en liten busk på grunn av beitende dyr. Utsikt over dødt skoglandskap i Khost.
Klimaendringer og naturkatastrofer Det er svært ofte de fattigste landene som merker klimaendringene mest og opplever flest naturkatastrofer. Det er fordi globalt klima, fattigdom og miljø henger sammen. Afghanistan er intet unntak. Afghanistans klima er helt unikt. Det er et kontinentalt klima med veldig varm sommer og svært kald vinter. Landet har også noen av de største temperaturforskjellene i verden. I de sentrale av Afghanistan blir oftere rammet av naturkatastrofer nå enn før. Manglende skog og vegetasjon bidrar til så stor erosjon at jordmassene i fjellsidene løsner og raser over landsbyer, dyrket mark og beiteområder - befolkningens livsgrunnlag. Det er oftere tørkeperioder og flom. Dette skyldes lokale miljøklimaforhold, men også de globale klimaendringene. I tillegg blir landet jevnlig rammet av større og mindre jordskjelv. Afghanistan, Bamyan, Diakondi og Ghor, fjellene i nordøst, Wakhankorridoren, Afghanistans ytterpunkt ved Pamirfjellene, kan vintertemperaturen være ned til - 50 C, gjennomsnittstemperaturen er - 15 C. I de lavereliggende områdene kan temperaturen komme opp i + 50 C og gjennomsnittstemperaturen på sommeren er + 35 C. Blått: vann Mørk grønn: tett skog Lys grønn: åpen fragmentert skog Rød: andre typer skog Afghanistan strekker seg over fire økologiske soner: Lysegrønne prikker i nordøst: temperert fjellandskap Gult belte i nord: temperert steppe Mørkegrønne prikker: subtropisk fjellandskap Lys grønn: suptropisk steppe Beige: subtropisk ørken
Hvordan løse problemet? Både FN og den afghanske regjering har innsett at reparasjon av skadene på naturen og miljøet må være del av gjenoppbyggingen av Afghanistan. Skal landet komme seg ut av fattigdommen må noe også gjøres med miljøet. Skogplanting er én løsning, men det nytter lite å plante skog hvis det ikke gjørs noe med den ulovlige hogsten. Det er også liten vits hvis man ikke har noen til å vokte den. Enkelt sagt må det plantes flere trær enn det hugges, og de som plantes må få vokse opp. Dette er ingen lett oppgave i et land som fremdeles er rammet av enorm fattigdom og konflikt. Kunnskap Det er ofte slik at steder der fattigdommen er stor er kunnskapen om hvordan mennesket påvirker naturen lav. Tenk alt du lærer på skolen og hva du allerede kan om dette temaet. På grunn av nettopp fattigdommen og krigen har ikke befolkningen fått skolegang. Så klart de ser at naturen rundt dem endrer seg. De opplever langtidseffektene av miljøødeleggelsene direkte, ved at naturkatastrofer som ras, flom eller tørke rammer dem - og da rammes de hardt. Kunnskap er viktig for at folk skal se nytten av endringer og omstillinger, og at tiltak ikke nødvendigvis har noen effekt på kort sikt, men virkelig vil kunne føre til positive endringer på lengre sikt. Treplanting er et eksempel. Trær vokser ikke fort. Fattigdomsreduksjon En familie som ikke vet om de har mat i morgen bruker de mulighetene de har rundt seg til å overleve, selv om det ødelegger naturen. Å gjøre noe med fattigdommen er derfor et av de viktigste tiltakene. Helt grunnleggende her er å bedre jordbruket. Kanskje kan frø til andre plantesorter kombinert med nye dyrketeknikker sørge for at bøndene sitter igjen med mer mat til både familien og dyrene sine enn de gjør nå. Dette sørger igjen for at dyrene faktisk overlever vinteren de og. Selv om det skal mer til for å løse fattigdomsproblemet i Afghanistan, skal det ikke så Internasjonalt samarbeid Skogmangelen i Afghanistan skyldes i stor grad ulovlig hogst. Det må gjøres en stor innsats for å stoppe denne. Grunnen til hogsten er at folk utenfor Afghanistan ønsker å kjøpe afghansk tømmer til å lage for eksempel fine møbler. Å stoppe smugling krever tiltak utenfor Afghanistans grenser. Folk må rett og slett slutte å kjøpe ting laget av tømmer fra Afghanistan. Samtidig må man jobbe for at de fattige bøndene som tidligere har brøfødt familien på ulovlig tømmerhogst, får noe annet å leve av. mye til for å gjøre situasjonen noe bedre, noe som også kan dempe presset på naturen.
Oppgaver SPØRSMÅL OG SVAR 1. Hvorfor er skog så viktig for miljøet? 2. Ved til brensel og matlaging er en stor trussel for skogen og buskene. Hvilke alternative energikilder kan et land som Afghanistan benytte? 3. Hva årsakene til jorderosjon og flom? 4. På hvilken måte medvirker jorderosjon, flom og overbeite til skogsdøden i Afghanistan? 5. Hvorfor fører fattigdom til utnytting av skogsressurser? 6. Både for lite og for mye vann er utfordrende, hvorfor? DISKUSJON Diskuter begrepet bærekraftig utvikling. Hva er ikke bærekraftig ved den situasjonen vi har i dag i Afghanistan? Hva skal til for å skape bærekraftighet? KREATIV OPPGAVE Lag en visuell fremstilling av årsakene til og løsninger på problemene knyttet til skogen i Afghanistan. Kilder og referanser: https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html http://www.globalis.no/land/afghanistan http://www.indexmundi.com/facts/afghanistan http://rainforests.mongabay.com/deforestation/2000/afghanistan.htm http://www.fao.org/countryprofiles/index/en/?iso3=afg&subject=5 http://snl.no/%c3%98konomi_og_n%c3%a6ringsliv_i_afghanistan http://www.forskning.no/artikler/2003/januar/1043847387.91
Opplegget er laget av Afghanistankomiteen i samarbeid med Bjørn Einar Rakstang, prosjektleder for internasjonalt arbeid ved Skogbrukets kursinstitutt. For spørsmål ta kontakt med oss i Afghanistankomiteen: info@afghanistan.no. For mer informasjon, se våre nettsider www.afghanistan.no