Møteinnkalling nr. 3/2016 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Statens Hus Møtedato: 26.04.2016 Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solfrid Lund, som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Ole Fredrik Hyllmark MEDL AP Lene Kotte MEDL AP Fredrik Sandness MEDL AP Kristin Skilleås MEDL AP Hans Jørgen Lysø MEDL AP Hugo Solheim MEDL AP Laila Iren Veie MEDL SP Ole Graneng MEDL SP Einar Aaland MEDL H Jan Vollan MEDL H Tore Melhuus MEDL H Tore Nilsen MEDL H Anne M. Bjørnerud MEDL H Walter Braa MEDL FRP Per Odd Solberg MEDL BB Mette Mari Leseth-Holm MEDL SV Jan Inge Standahl MEDL SP -1-
Saksnr Innhold Lukket Interpellasjoner: FO 16/3 Interpellasjon om skoleeierrollen Saker til behandling: PS 16/24 Rullering strategisk næringsplan Bjugn 2016-2019 PS 16/25 PS 16/26 Utredning av Stranda som aktivitetstilbud Overordnet ordensreglement for grunnskolen PS 16/27 Nedlegging av Fagerenget skole fra august 2016 PS 16/28 PS 16/29 PS 16/30 PS 16/31 Utredning deler av styringssystem i Bjugn kommune - kvalitetsmeldinger og målekort Suppleringsvalg - representantskapet 110-sentralen Sluttbehandling - endring av reguleringsplan for Stor-Sandnes, planid 16270042 Praktisk gjennomføring av folkeavstemming om sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Innstilling til planutvalget i sak 16/30 legges fram i møtet. -2-
Interpellasjoner: -3-
Interpellasjoner: -4-
-5- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/36286_fix.html Side 1 av 2 19.04.2016 Fra: Einar Aaland[eaaland@gmail.com] Dato: 18.04.2016 17:21:58 Til: Undertun Ogne Kopi: Bjugn Postmottak Tittel: Interpellasjon om skoleeierrollen Interpellasjon om skoleeierrollen Bjugn Høyre, Einar Aaland Ordfører, Skolen er samfunnets aller viktigste verktøy for å utjevne sosiale forskjeller. En god skole setter hver enkelt elev i stand til å utnytte sitt talent uavhengig av kjønn, hudfarge eller foreldrenes inntekt. Rollen som skoleeier er kommunestyrets aller viktigste oppgave. Vi kan legge til rette for at alle førsteklassinger i vår kommune når drømmene de tar med seg inn i skolen. Som skoleeier har ikke vår kommune en tydelig nok plan for god skoleledelse. Kommunebarometeret for 2015 rangerer Bjugn på 303. plass av landets 416 kommuner innen gruppen grunnskole. Dessverre finner vi også resultater på nasjonale prøver som sier at våre 9.klassinger er 5 skalapoeng lavere enn lands gjennomsnitt på viktige fag som matematikk og naturfag. Om vi kikker til KOSTRA oversikten, bruker vi under 65.000 kroner per elev i Botngård skole, når landsgjennomsnitt er over 90.000. Vi er heldige som har mange gode lærere i vår kommune. Det er bra, for ingenting betyr for elevenes læring enn gode lærere. Men det er ikke alltid tilstrekkelig for å skape en god skole. Lærerne trenger og fortjener gode ledere. Som skoleeier må vi sette tydelige forventninger til skoleledere og lærere dersom vi skal lykkes med å utjevne forskjeller mellom elevene, og mellom klassene. Vi har en rapport fra fylkesmann som sier at vi begår 4 lovbrudd på opplæringsloven i Botngård skole. Vi har svarfrist til 1.Mai med å iverksette tiltak. Her er det viktig med en tydelig skoleeier, for å sette inn tiltak, men også å bevilge de nødvendige midlene for tiltakene. Tilbake til de nasjonale prøvene. Samtidig som vi scorer nederst på landsoversikten for 9.klasse, scorer vi øverst på oversikten for 8.klasse. Her er det svært viktig at skoleeier viser sitt ansvar og utjevner forskjellen mellom trinnene. Vi kan ikke akseptere at det er slik, vi må avdekke årsakene til forskjellen og sørge for at skolens ledelse iverksetter tiltak, og det må følges opp politisk.
-6- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/36286_fix.html Side 2 av 2 19.04.2016 Det er også svært store forskjeller innad i kommunen, med tanke på hvor mye midler som brukes på hver elev. Mens den ene tilføres langt over landssnitt, sultes kommunens hovedskole, den som samtidig er ungdomsskole for alle. Resultatene det referereres til i denne interpellasjonen, strekker seg tilbake til 2015, poengterer at det er før nedskjæringene kom i 2016. Som politikere har vi lite eller ingen informasjon om hva som egentlig skjer. Det ryktes at lærere mobbes av elevgrupper, klasser uten lærer i visse timer, barn med vedtak om ekstraoppfølging får det ikke. Vi som politikere og skoleeiere får lite informasjon om hva som egentlig skjer. For at vi som skoleeier skal ha tillit på skolene, må vi vise større vilje og kompetanse om skoleutvikling. Da må vi samarbeide tett med skolelederne og lærerne. Men kommuneledelsen må også involvere politikerne mer. Vi ser hva nabokommunen Rissa har fått til. Det må være lov til å la seg imponere, nå når de nettopp har mottatt utmerkelse som landets beste skoleeier. Rissa sine resultater viser at det er mulig. Kunnskapsløftet hadde som forutsetning at skoler og skoleeiere (kommunene) greier å utnytte kunnskap om elevenes resultater og læringsmiljø til å utvikle seg selv. Det krever at kommunene som skoleeiere tar et aktivt ansvar for skoleutvikling, og det krever skoleledere som sørger for sterke og godt organiserte arbeids- og profesjonsfelleskap. Videreutdanning i ledelse og samarbeid med andre kommuner om skoleledelse er to gode eksempler på hvordan vi kan hjelpe hver enkelt skoleleder til å bli enda bedre. Det endelige målet er at elevene i vår kommune skal lære mer, og at vi kan fange opp elever som står i fare for å falle utenfor senere i skolegangen. Da får vi en skole som utjevner sosiale forskjeller, og skaper et samfunn med mulighet for alle. Forslag til vedtak: Kommunestyret ber om egen sak som: 1. Omfatter en helhetlig plan for å forbedre elevenes resultater og læringsmiljø. 2. Gir konkrete tiltak for å styrke skoleledelsen på hver enkelt skole. 3. Gjennoppretting av hovedutvalg, for å ivareta kvalitet og saksbehandling i skole og oppvekst Best regards Einar ---------------------------------- Einar Aaland +47 91639686 eaaland@gmail.com
Sakertilbehandling: -7-
Sakertilbehandling: -8-
SAKSFRAMLEGG Arkiv: U01 Dato: 16.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/23 Formannskapet 19.04.2016 16/24 Kommunestyret 26.04.2016 Saksbehandler: Solfrid Lund/Arnt-Ivar Kverndal Rullering strategisk næringsplan Bjugn 2016-2019 Vedlegg: 1 SNP Bjugn 2016-2019 Sakens bakgrunn og innhold: Dagens strategiske næringsplan i Bjugn kommune; SNP Bjugn 2012-2015, ble utarbeidet etter en prosess høsten 2012. Med de stadig raskere endringer som skjer i samfunnet er det nå betimelig med en helhetlig gjennomgang av situasjonen i Bjugn og på Fosen, som grunnlag for å sette nye mål og strategier for næringsutviklingen framover. Prosessen er ledet av Kopparn utvikling AS og ble startet opp høsten 2015. Kopparn utvikling AS har laget et forslag til SNP Bjugn 2016 2019 inkludert handlingsplan for 2016 som nå legges fram for sluttbehandling i kommunestyret i Bjugn Vurdering: I planperioden har det i forbindelse med gjeldende strategiske næringsplan (SNP Bjugn 2012-2015) vært gjennomført prosesser knyttet til utarbeidelse av årlige handlings-planer. Bjugn har hatt den sterkeste sysselsettingsvekst på Fosen i denne planperioden jf figur 1. 1900 Sysselse ng i Bjugn 2008-2014 1850 1846 1800 1750 1757 1781 1700 1650 1663 1649 1695 1689 1600 1550 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sysselsatte Fosen 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2008-2014 Ørland 2 428 2 382 2 384 2 438 2 449 2 470 2 593 165 6,8 % Rissa 2 920 2 900 2 830 2 829 2 943 2 905 2 883-37 -1,3 % Bjugn 1 663 1 649 1 695 1 689 1 757 1 781 1 846 183 11,0 % Åfjord 1 546 1 545 1 555 1 540 1 578 1 585 1 662 116 7,5 % Roan 408 420 428 442 442 442 423 15 3,7 % Osen 440 425 400 402 381 389 418-22 -5,0 % Leksvik 1 589 1 543 1 487 1 468 1 475 1 412 1 451-138 -8,7 % Sum Fosen 10 994 10 864 10 779 10 808 11 025 11 059 11 276 282 2,6 % Figur 1) Sysselsetting i Bjugn fra 2008 2014 (graf) og sysselsetting på Fosen 2008 2014 (tabell), viser at Bjugn har hatt den sterkeste veksten i sysselsetting i denne perioden. Mens gjennomsnittet for Fosen er 2,6% er veksten i Bjugn på 11,0%. -9-
Selv om vi har lagt bak oss en perioden med sterk sysselsettingsvekst er det en rekke forhold i Bjugn som er endret siden 2012 og som understreker behovet for at den strategiske næringsplanen rulleres. Noen av disse er: - Etableringen av Marine Harvest Fish Feed på Valsneset - Etableringen av kampflybasen på Ørlandet - Etableringen av Næringsalliansen på Fosen i 2013 - Strategidokumentet for Fosen, vedtatt av kommunene og Fosen regionråd - Byregionprogrammet for Fosen Fase 1 er gjennomført - Byregionprogrammet for Fosen Fase 2 er igangsatt - Kommunesammenslåingsprosessen 2013/2014 - Kommunereformen 2014/2015/2016 - Kommunevalget 2015 og ny politisk og administrativ ledelse i kommunen - Bjugn kommune sin økonomiske situasjon - Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er rullert - Sentrumsutvikling Botngård, samt nye ferdig regulerte boligområder - Fosenvegene AS gir nå synlige resultater - Internasjonale og nasjonale konjunkturer I strategiprosessen har Kopparn utvikling AS lagt vekt på å involvere de sentrale utviklingsaktørene i kommunen; Bjugn kommune, Bjugn Næringsforening og lederne i næringslivet. Disse ble invitert til en strategisamling onsdag 11. November i lokalene til Bjugn Sparebank. Til sammen deltok drøye 30 personer på samlingen, med god tilstedeværelse fra kommunens næringsaktører. Prosessen som Kopparn utvikling AS har lagt til grunn for rulleringen er: 1. Evaluering/gjennomgang av dagens SNP Bjugn, samt situasjonsbeskrivelse som er relevant for næringsutvikling i Bjugn fram mot 2019 2. Utarbeidelse av kompendium med ulike relevante beskrivelser av ståsted og situasjon på Fosen høsten 2015 3. Gjennomføring av strategisamling i Bjugn 11. November 2015 4. Utarbeidelse av høringsforslag til SNP dokument på bakgrunn av 1-3. Forslag til strategidokument er distribuert til BNF, alle næringsaktører som var invitert til strategisamlingen, til medlemmene av NA Fosen og til styret i Kopparn Utvikling, samt ordfører og rådmann i Bjugn kommune. Dokumentet er i tillegg distribuert via KU sin Facebook side 7160.no og web portalen 7160.no. Høringsfrist var satt til 27. Januar 2016 5. Styret i KU behandlet høringsdokumentet i møte 28. januar, og gjorde følgende enstemmige vedtak: - Styret slutter seg til foreslått Strategisk Næringsplan for Bjugn kommune 2016 2019, inkludert handlingsplanen for 2016. - SNP 2016 2019 inkludert handlingsplanen for 2016 oversendes til Bjugn kommune for politisk behandling. - Administrasjonen får fullmakt til å finpusse/spisse forslaget før det legges fram for kommunestyret. Forslaget som nå legges fram for kommunestyret i Bjugn er totalt bearbeidet og revidert ifht utgående dokument. Målstrukturen er omarbeidet, bla med nytt forslag til overordna målsetting. Det er tatt inn forslag til 4 hovedmål, som bidrar til å spisse innretningen i planen. Resultatmålene er ambisiøse og konkrete: 200 nye arbeidsplasser innen 2019. Høringsforslaget er mer næringsfokusert og dreier seg i mindre grad om samfunnsforhold. Disse er godt ivaretatt i kommuneplanens samfunnsdel og andre planverk i kommunen. Styret i BNF behandlet høringsutkastet i styremøte 19. Januar, og sluttet seg til forslaget. -10-
Rådmannen mener det er viktig å lage seg konkrete ambisjoner for fremtidig ønskede tilstander. Rådmannen mener samtidig at scenarioforskning er en krevende øvelse. Det er selvsagt mulig å diskutere relevansen i tallfesting av et gitt antall arbeidsplasser inn i fremtiden. Rådmannen mener like fullt at det er klokt å spisse fokus for næringsarbeidet inn mot etablering av flere arbeidsplasser og at dette utgjør rettesnoren for arbeidet. Rådmannen har tidligere varslet en gjennomgang av kommunale foretak deriblant Kopparn utvikling AS. Rådmannen vil avvente beslutningen knyttet til kommunestruktur før dette fremmes. Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Bjugn slutter seg til foreslått Strategisk Næringsplan for Bjugn kommune 2016 2019, inkludert handlingsplanen for 2016. Saksprotokoll i Formannskapet - 19.04.2016 Behandling: Rådmannens trekker ut kulepunkt 9 i handlingsplanens pri. 1: (Sørge for felles administrasjon av KU og Valsneset Utvikling KF) Rådmannens forslag med ovennevnte endring enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kommunestyret i Bjugn slutter seg til foreslått Strategisk Næringsplan for Bjugn kommune 2016 2019, inkludert handlingsplanen for 2016 med følgende endring: Kulepunkt 9 i handlingsplanens pri. 1 (Sørge for felles administrasjon av KU og Valsneset Utvikling KF) trekkes ut av planen. -11-
HØRINGSUTKAST STRATEGISK NÆRINGSPLAN BJUGN KOMMUNE 2016 2019 Versjon 16. Februar 2016-12 -
SNP Bjugn 2016-2019 2 Kommunestyret 01.03 2016-13-
SNP Bjugn 2016-2019 SITATER OG GULLKORN FRA STRATEGIPROSESSEN Vi har mye bra i Bjugn, men det er kanskje slik at vi må ha noen utenfra for å minne oss på det? Det som er godt for Fosen er godt for Bjugn Samferdsel og kommunikasjon; hvorfor ikke bygge bru over Åfjordstraumen, Stjørnfjorden med bru videre over Trondheimsfjorden? Etablere et næringshotell; f. eks Energibygget (Fosenkraft), gjøre Bjugn tilgjengelig for enmannsbedrifter og oppstartere Fosen VGS må gjøres enda bedre, samarbeidet med høgskole og universitetsutdanningene må styrkes framover Bygge videre på våre fortrinn, samle oss i klynger, bla i de aktuelle næringsområdene KU må fortsette som før, må ta rollen som nav, koordinator og leder av utviklingsarbeidet VI må ta FELLES ansvar (alle sammen) ingen andre kan gjøre dette Kommunestyret 01.03 2016-14- 3
SNP Bjugn 2016-2019 INNHOLD SEKSJON INNHOLD SIDE 1 BAKGRUNN, HENSIKT, MV Bakgrunn Om næringsarbeidet i Bjugn Hensikt og forankring Faglig tilnærming og hva skal til for å lykkes? 5 6 6 7 2 SITUASJONSANALYSE 2016 Samfunnsutvikling og Bosetting Arbeidsliv Næringsliv Landbruket Infrastruktur, samferdsel og kommunikasjoner Sentrumsutvikling Botngård Valsneset i Bjugn 10 11 11 13 14 14 15 3 SWOT 17 4 MÅLSTRUKTUR 18 5 HANDLINGSPLAN 2016 2019 19 6 KILDEHENVISNINGER 21 Vedlegg TILTAKSBANK FRA STRATEGIPROSESSEN 22 4 Kommunestyret 01.03 2016-15-
SNP Bjugn 2016-2019 1 BAKGRUNN, HENSIKT, MV Bakgrunn I Bjugn kommune sin samfunnsdel av kommuneplanen for perioden 2012 2025 trekker en opp de langsiktige strategiene for hvordan en ønsker å utvikle Bjugn kommune fram mot 2025. Planen har et helhetlig og bredt perspektiv på samfunnsutvikling. Dette innebærer målsettinger og løsninger som krever felles løsninger, felles innsats og samarbeid på tvers av sektorer, etater og kulturer. Målsettingen er at et slikt fokus skal inspirere til mer samarbeid, mer utvikling og et lokalsamfunn som er forståelig, forutsigbart, meningsfullt og håndterbart. Planen peker på prioritering av 3 kjerneområder for at en skal lykkes med dette; ta rollen som drivkraft, motor og koordinator i dette arbeidet. Sammen med næringsaktørene har derfor Bjugn kommune utarbeidet en ny Strategisk Næringsplan (SNP) for perioden 2016 2019. Planen tar utgangspunkt i SNP for 2013 2015, som ble vedtatt av kommunestyret i oktober 2012. Den nye planen er utarbeidet etter samme lest, og viderefører arbeidet som ble igangsatt i 2012. Derfor er planen handlingsrettet, den tar utgangspunkt i situasjonen i Bjugn i 2015 og har i handlingsdelen fokus på hva som er de viktigste tiltakene i 2016. Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Verdiskaping og næringsutvikling som gir grunnlag for arbeid og bosetting er avgjørende for et lokalsamfunns bærekraft. Dette er på sett og vis kjernen i stedets eksistensgrunnlag. Uten verdiskaping - ingen arbeidsplasser, uten arbeidsplasser ingen bosetting, uten bosetting ingen kommune! Næringslivets evne til omstilling og endring i takt med samfunnets og markedets stadig skiftende behov er kritisk for utvikling og vekst. Kommunen som eier av stedet må ta et overordna ansvar for stedets evne til nytenking. Kommunen må Bjugn kommune med kommunesenteret Botngård innerst i Bjugnfjorden og kystlinja mot leia og attraktive sjøarealer Kommunestyret 01.03 2016-16- 5
SNP Bjugn 2016-2019 Om næringsarbeidet i Bjugn kommune Kommunestyret vedtok i møte 25. September jf. K.sak 33/2012 at næringsutviklingsarbeidet i kommunen skal organiseres gjennom Kopparn Utvikling AS (KU). I tillegg til å eie store deler av Valsneset industriområde, har selskapet som funksjon å koordinere utviklingsarbeidet i Bjugn. Mandatet for dette arbeidet er nedfelt i kommunens til enhver tid gjeldende strategiske næringsplan. Næringsutviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid med Bjugn Næringsforum og Bjugn kommune. I tillegg har selskapet målsetting om å være tett på næringsaktørene i kommunen slik at en kan bidra til utvikling basert på bedriftenes ulike behov. Samtidig skal selskapet bidra med tilrettelegging og hjelp til nye aktører som ønsker å etablere seg i Bjugn. Selv om selskapet er eid av Bjugn kommune, står det på egne bein økonomisk. Inntektsgrunnlaget kommer først og fremst gjennom utleie og salg av areal på Valsneset Industriområde i Bjugn. Kopparn Utvikling AS er medlem av Næringsalliansen på Fosen, og har de siste par årene involvert seg i det regionale samarbeidet. Bakgrunnen for dette er at en mener at det som er bra for Fosen er bra for Bjugn. Vekst og utvikling i regionene vil med andre ord og også bidra positivt i vår kommune. Daglig ledelse i selskapet leies inn fra INAQ AS ved seniorrådgiver Arnt-Ivar Kverndal. Styret har følgende sammensetning ved inngangen til 2016: Frode Blakstad, styreleder Jostein Tårnes, nestleder Gerd Hegvik, styremedlem Hans Eide, styremedlem Sissel Eide Fremstad, styremedlem Observatører til styret er: Ordføreren i Bjugn kommune Rådmannen i Bjugn kommune Styreleder i Bjugn Næringsforum Sammen med Bjugn Sparebank etablerte KU et nytt verktøy i 2015; Valsneset Eiendom AS, som har som formål å utvikle nye næringseiendommer på Valsneset. I tillegg har Bjugn kommune Valsneset Utvikling KF, som er eier av arealer og eiendommer på Valsneset og i Gullvika. Hensikt og forankring Hensikten med å etablere en plan for næringsutviklingsarbeidet handler i første rekke om at aktørene i felleskap blir enig om mål, strategier og hvilke konkrete tiltak som det skal arbeides med. Dette bidrar til forankring og legitimitet, samtidig som det gir næringsarbeidet en tydelig profil utad. Kommunen som sådan vil oppfattes som mer samkjørt, mer enig, mer offensiv, mer attraktiv og ikke minst mer effektiv. 6 Kommunestyret 01.03 2016-17-
SNP Bjugn 2016-2019 En annen konsekvens er de grep som må gjøres med hensyn til å iverksette og nå målene. I dette ligger blant annet en tydelig bestilling til utviklingsapparatet. Dette vil gi gevinster i form av mer effektiv utnyttelse av kommunens kompetanse, et mer helhetlig og fokusert utviklingsapparat, samt sterkere prioritering av hvordan regionens fortrinn og muligheter kan gi økt verdiskaping. Bilde: Fra workshop sammen med næringslivet 11.11 2015 Planen gjelder for perioden 2016-2019. Årsaken til et slikt tidsperspektiv er at endringene i samfunnet skjer raskt, og at forutsetninger og rammebetingelser stadig endres. Gjennom økt mobilitet og trådløse kanaler som internett og mobiltelefoni påvirkes vi stadig raskere av internasjonale trender. I næringsutviklingssammenheng anses derfor et 3-4 år perspektiv som tilstrekkelig. Faglig tilnærming hva skal til for å lykkes? I beskrivelsen av et innovasjonssystem er det i dag vanlig å ta utgangspunkt i Trippel Helix modellen, som beskriver de ulike aktørene (Figur 1). Her fungerer innovasjonssystemet slik at kunnskapsutviklerne, som ofte er FoU-institusjonene, utvikler kunnskap som bedrifter og næringsliv kan utnytte og bruke for utvikling av nye produkter og tjenester. Det hele støttes av et virkemiddelapparat og rammebetingelser som de lokale myndigheter er med på å bestemme. Systemet som sådan påvirkes av uformelle aktiviteter eller praksiser i regionen. Samtidig eksisterer det koblinger ut av regionen i form av kunnskapsflyt og markeder man jobber med. I virkeligheten er det en rekke interaktive prosesser som skjer i innovasjonssystemet; ledelse, koordinering, prosjektutvikling, kobling, strategi, taktikk, kommunikasjon og pådriver-virksomhet. En sentral oppgave for eierne, dvs Bjugn kommune, er å sørge for å stimulere til og igangsette slike interaktive prosesser mellom aktørene. Kommunen må derfor ta en lederrolle i mellomrommet - og bidra til at det er ressurser og kompetanse til å håndtere dette operativt. Forskning viser at de tre viktigste faktorene for å lykkes med næringsutviklingsarbeid er (Figur 2): Kommunestyret 01.03 2016-18- 7
SNP Bjugn 2016-2019 1. En overordna plan som beskriver regionens ambisjoner, mål, strategier og tiltak 2. Evne til samarbeid og utnyttelse av komplementære kompetanser og ressurser 3. Et kompetent lederskap som kan omsette strategier til praktisk handling kunnskapsleverandørene. rolle! En krevende og viktig Ekstern*påvirkning*8** Vi*er*en*del*av*verden * Bjugn* Næringsliv* Kopparn* Utvikling* Myndigheter* FoU* Bilde: Gode arenaer er viktig for utvikling av relasjoner og dialog mellom aktørene. Her fra felles boligmesse høsten 2015. Figur 1) Kopparn Utvikling AS har rollen som pådriver og koordinator, og skal fungere som en mellomromsoperatør mellom aktører lokalt, regionalt og nasjonalt, næringsliv, offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet og Den første faktoren handler om at aktørene er enig om situasjonen; hva er fortrinnene og hvor er utfordringene. Og at en på det grunnlag er enig om viktige valg mht felles ambisjoner, mål, strategier og tiltak. Dette må nedfelles i et plan- eller strategidokument som har den nødvendige legitimitet og forankring. I motsatt fall vil en stadig kunne oppleve interne diskusjoner om både mål og strategier som kan påvirke gjennomføringskraften negativt. 8 Kommunestyret 01.03 2016-19-
SNP Bjugn 2016-2019 Den andre faktoren handler om å bygge gode relasjoner, slik at de ulike aktørene jobber tett sammen og over tid. I slike prosesser utvikles tillit og relasjoner som gjør at felles kompetanse og kunnskap utnyttes på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er gjerne mer åpen innovasjon, sterkere verdiskaping, større engasjement og et positivt omdømme som gir regionen en sterkere utviklingskraft. En tredje og siste kritisk suksessfaktor er organiseringa av utviklingsarbeidet. Samarbeid kan være utfordrende! Det er gi og ta. Det er ulike syn og synspunkter. Skal en lykkes i dette samarbeidet er en derfor avhengig av et godt lederskap, et management som kan håndtere de mange utfordringene på en god måte og sørge for at ambisjoner og strategier omsettes til praktisk handling og resultater. For Bjugn kommune har dette vært kjernen i utviklingsarbeidet de siste årene. Samskapt læring er utviklet gjennom gode samarbeidsarenaer, fellesprosjekter og tett samarbeid er blitt til over tid. Figur 2) De tre viktigste faktorene for å lykkes med næringsutvikling og verdiskaping i kommunen; For det første må det være enighet om mål, felles strategier og tiltak, samhandling basert på tillit og gode relasjoner mellom og et godt lederskap. Bilde: Tillitsfulle og tette relasjoner mellom aktørene i innovasjonssystemet i Bjugn er utviklet gjennom mange år med strategisk og målretta arbeid. Kommunestyret 01.03 2016-20- 9
SNP Bjugn 2016-2019 2 SITUASJONSANALYSE 2016 Samfunnsutvikling Hva er de sentrale samfunnstrendene ved starten av 2016? Først og fremst fortsetter sentraliseringen inn mot de største byene og tettstedene. Stadig flere bor i en by eller i et tettsted. Likevel ser en tendenser til at steder eller regioner som klarer å bli attraktiv nok, får vekst og tilflytting uavhengig av geografi. Et sentralt utviklingstrekk i Bjugn de siste 50-60 årene er den lokale sentraliseringen inn mot kommunesenteret Botngård, som kanskje til og med har forsterket seg de siste årene. I Europa opplever en store migrasjoner som følge av urolighetene i Midt Østen, noe som også gir seg utslag i en betydelig vekst i innvandringen til Norge. Det er fortsatt usikkert hvor mange som kommer i 2016 og årene framover, og hvilke konsekvenser det har for arbeidsliv og bosetting. I løpet av 2015 har prisen på olje og gass opplevd en betydelig nedgang. Ved inngangen til 2016 selges ett fat olje nå til en pris under 40 dollar. Dette gir seg utslag i stort fokus på innsparinger og reduserte investeringer i bransjen. DNB Markets meldte i høst at om lag 25.000 oljejobber allerede var blitt borte i Norge. I Sparebank 1 SMN sitt siste konjunkturbarometer (Oktober 2015) viser en til at Møre og Romsdal blir i mye større grad preget av oljeprisfallet enn Trøndelag. Forventningsbarometeret viser tilsvarende tendens, der næringslivet i Nord- og Sør-Trøndelag har en markert høyere forventning til neste år enn både Møre og Romsdal og gjennomsnitt for landet. Konjunkturbarometeret viser at i Nord-Trøndelag vil økt sysselsetting i offentlig forvaltning, helse og omsorg redusere nedturen, mens i Sør-Trøndelag vil i tillegg økt aktivitet i sjømatnæringen bidra til å opprettholde aktivitetsnivået. En regner derfor med at i sum vil arbeidsmarkedene holde seg relativt stabile fram mot 2017. Bosetting I Bjugn kommune har antall innbyggere vært tilnærmet stabilt de siste 20 årene, med innbyggertall på mellom 4.600 og 4.800 innbyggere. Tidlig på 1990-tallet var riktignok innbyggertallet så vidt over 5.000, men sank fram mot årtusenskiftet. I dag bor det jf siste måling fra SSB (1.10. 2015) 4.759 innbyggere i kommunen (Figur 3). Dette er en økning med 158 innbyggere fra 1.7 2012 da det bodde 4.601 personer i Bjugn. Det var dette befolkningsgrunnlaget som lå til grunn ved utarbeidelsen av forrige SNP for Bjugn kommune. I tillegg til økt tilflytting er det positivt å registrere at fødselstallene igjen har styrket seg som indikerer at yngre familier har flyttet til kommunen. En boliganalyse utarbeidet av Kopparn Utvikling og SINTEF i 2014 viser at det i gjennomsnitt de siste årene har vært bygd om lag 50 boliger i Bjugn, der 80% av disse har vært eneboliger. Om Bjugn kommune skal tilrettelegge på en god måte for nye innflyttere, må andelen av leiligheter og utleieenheter styrkes betydelig. Samme 10 Kommunestyret 01.03 2016-21-
SNP Bjugn 2016-2019 med kommunen, entreprenører og byggebransjen har det de siste par årene blitt gjennomført et betydelig grunnlagsarbeid som tilrettelegger for bygging av nærmere 100 boliger/leiligheter i 2016 og 2017. De første er allerede under oppføring. Arbeidsliv Bjugn er i utgangspunktet en typiske primærnærings-kommune, der befolkningen har basert seg på det som kan dyrkes i jorda og det som kan hentes fra sjøen. Den typiske Bjugningen har derfor vært gårdbruker eller fisker. Utviklingen etter krigen har på samme måte som i resten av landet endret på dette. I dag utgjør sysselsettingen i primærnæringene om lag 7%. De siste årene viser en betydelig styrking i sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen og en positiv trend i varehandel, hotell- og restaurantdrift. De andre bransjene er relativt stabile. Figur 3) Positiv befolkningsutvikling i Bjugn (blå graf). 211 i pluss fra 2010. Trenden fortsetter i 2015 (bak grønn linje) med 39 nye Bjugninger alene i 3. kvartal 2015. Det gir den sterkeste veksten på Fosen. Trenden fra 2009 fortsetter med andre ord, jevn positiv befolkningsvekst (rød graf) - som nok vil fortsette og kanskje forsterke seg noe i årene framover. Bjugn er en integrert del av et felles arbeidsmarked med Ørland. Arbeidsmarkedet framover må derfor vurderes i et slikt perspektiv. Framover forventes det etablert enda flere nye arbeidsplasser på Valsneset, ikke minst i forbindelse med utvidelse av aktiviteten ved Marine Harvest Fish Feed sin fôrfabrikk. Utbygging og ny aktivitet ved kampflybasen på Ørlandet vil i årene framover bidra med jevnt økende arbeidskraftbehov. Om de store vindkraftutbyggingene vedtas gjennomført vil også dette bidra i positiv retning mht arbeidsmarkedet. Bjugn har en beliggenhet på Fosen som gjør at all ny aktivitet vil ha en positiv effekt. I hvor stor grad en klarer å utnytte dette, avhenger om hvor dyktig en er på å tilrettelegge for tilflytting og bosetting, dvs hvor attraktiv en klarer å være som bosted. Kommunestyret 01.03 2016-22- 11
SNP Bjugn 2016-2019 Næringsliv En analyse utført av SINTEF i 2014 viser at Bjugn og Ørland er en felles bo- og arbeidsregion. Bjugn har i tillegg den mest gunstige lokaliseringen på Fosen for å kunne ta ut ringvirkninger fra økt aktivitet uansett lokalisering i regionen. Dette må derfor ligge til grunn når en vurderer av næringslivets utvikling framover. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9 20 71 73 29 28 29 Primær Sekundær Tertiær Tabell 1) De 20 største bedriftene i Bjugn sortert etter omsetning. Disse står for 82,3% av omsetningen i kommunen. Figur 4) Sammensetningen av næringslivet på Fosen. Høy %-andel av primærnæringer i nord, høy andel av tertiærnæringer i Bjugn og Ørland. Generelt er næringslivet i regionen preget av mange små bedrifter som i hovedsak retter seg mot et lokalt marked. Disse baserer seg i stor grad på salg av ulike typer av tjenester og service til regionens innbyggere, basert på de til enhver tid gjeldende behov. Det finnes selvsagt noen unntak! I Bjugn har vi Marine Harvest, ScanBio og 12 Kommunestyret 01.03 2016-23-
SNP Bjugn 2016-2019 Botngård, som er selskaper som alle opererer i krevende internasjonale markeder. I Ørland er Grøntvedt Pelagic en tilsvarende bedrift, mens vi i Rissa finner Fosen Yard. Oppdrettsselskapet Salmar har betydelig oppdrettsaktivitet langs kysten nord i regionen, mens Fosen Innovasjon huser internasjonale aktører i Smart Water klyngen i Vanvikan. trygge. Framover kan det derfor være viktig å motivere næringslivet til å bli mer utviklingsfokusert og innovasjonssøkende. Felles for bedriftene framover - uansett bransje, er økt fokus på kompetanse og kvalitet. Tilgang til riktig kompetanse vil være avgjørende for at bedriftene klarer å utvikle produktene med de økende krav til kvalitet som markedene etterspør. Samarbeidet med de videregående skolene i regionen må derfor videreutvikles. Det samme gjelder for kunnskapsleverandørene i Trondheim; NTNU og SINTEF. De siste årene har det blitt etablert et betydelig antall nye bedrifter i Bjugn. Fersk statistikk viser at Bjugn har sterkere vekst i antall selskaper sammenlignet med både Fosen og Sør-Trøndelag. Samtidig viser tall fra Telemarksforskning (Figur 5) at næringslivet i Bjugn er det som er minst sårbart på Fosen. Sårbarheten er i denne sammenheng målt ved å kombinere tre indikatorer; hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. I 2014 gjennomførte Kopparn Utvikling en kartlegging av næringslivet i Bjugn. Undersøkelsen viser at næringslivet er stabilt, solid og selvstendig. Bedriftene velger ofte det sikre, velprøvde og Figur 5) Landbruket Næringsmessig sårbarhet på Fosen basert på 2011-tall. Høyere verdi tilsvarer høyere sårbarhet. (Kilde: Telemarksforskning) For Bjugn og Ørland er det utarbeidet og vedtatt en egen felles landbruksplan for perioden 2014 2018. Visjonen for planen er Løft landbruket inn i ei ny tid. Bjugn og Ørland er store og viktige landbrukskommuner med et arealgrunnlag på totalt 82.000 da dyrkajord. Primær-produksjonen i Ørland og Bjugn står for en omsetning på nesten 300 mill. kroner Kommunestyret 01.03 2016-24- 13
SNP Bjugn 2016-2019 årlig. Melkeproduksjonen står for største andelen av denne omsetningen. Hovedmålet for det lokale landbruket er å øke omsetningen totalt med 10 % (30 mill. kr) i løpet av perioden 2014-2018. Dette skal gjøres ved at de ulike produksjoner tar sin del av denne økningen gjennom spesifikke delmål for volumøkning i samme periode. Tiltaksdelen av landbruksplanen peker på de viktigste fokusområdene. Kompetansebygging, sterke fag- og grende-miljøer og gode rekrutteringstiltak er viktige grunnpilarer for å nå målene og skape framtidig vekst og utvikling. Infrastruktur, samferdsel og kommunikasjoner Bjugn har i løpet av de siste 10 årene gjennomført store investeringer i utbygging og oppgradering av den offentlige infrastrukturen; Fosen videregående skole, Bjugn kulturhus, Fosenhallen, Bjugn helsesenter, Vallersund oppvekstsenter og nye Bekkefaret barnehage i Botngård er eksempler på slike oppgraderinger. I tillegg er det godt utbygde og varierte tilbud til ulike idrettsformål; baner, haller, løyper, turstier, mv. Innenfor veg og samferdsel har Fosenvegene ei tim te by n vært det store utbyggingsprosjektet på Fosen de siste årene. Her er strekningen Krinsvatn - Vanvikan over Kråkmo i ferd med å bli fullt oppgradert. Kostnadene tar i hovedsak Fosningene selv ved en betydelig andel finansiert gjennom bompenger. Innkrevingsstasjonenes plassering fører derimot til at Fosen deles på tvers; ingen bompenger mellom Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen, mens alle må betale om de skal via Rissa eller Agdenes i retning Trondheim. Fosenvegene går nå inn i sin siste fase, og der vil det på strekningen Botngård Brekstad bygges gang- og sykkelveg på deler av strekningen. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har igangsatt et arbeid med å utvikle en egen Fosen-strategi for samferdsel. Dette gjøres i samarbeid med Fosen regionråd og kommunene. Fokusområder i dette arbeid framover vil være både fjordkryssing, ferge- og hurtigbåttilbud. Framtidsretta prosjekter med bruløsninger over Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden er allerede lansert. Bilde: Animasjon av framtidsrettet løsning for kryssing av Trondheimsfjorden Brekstad er et naturlig kommunikasjonssenter på Fosen. Her er det flyplass med daglige ruter til Gardermoen. Det er daglige 14 Kommunestyret 01.03 2016-25-
SNP Bjugn 2016-2019 hurtigbåtanløp fra Trondheim, samt forbindelse videre sørover mot Hitra og Kristiansund. I tillegg er det fergeforbindelse til Valset i Agdenes kommune. Avstanden mellom Brekstad og Botngård er kun 13 km. Fra 1. april 2016 vil flyrutetilbudet til og fra Gardermoen forbedres med avganger to ganger på tre av ukedagene. Den digitale infrastrukturen blir stadig viktigere, ikke minst for å kunne utvikle nye stedsuavhengige arbeidsplasser. I Bjugn har det vært jobbet målretta med både mobildekning og fiberutbygging de siste årene. Samarbeid mellom flere av aktørene har bidratt til fiber til Kopparn og til Valsneset, og bygdefiber i deler av kommunen. Mobildekningen er utbedret i flere områder, med tilgang til 4G. Dette arbeidet må videreføres i årene framover. Sentrumsutvikling i Botngård Botngård har opplevd en rivende utvikling de siste 20 årene. Tettstedet har opplevd stor tilflytting og utviklet et urbant preg. De fleste offentlige og private tjenestene er samlet i Botngård. Åpningen av nye Fosen Videregående skole og Bjugn Kulturhus i 2007 samt Fosenhallen i 2009 har vært viktige begivenheter. Det samme har utviklingen av det nye nærings- og boarealet ved Sjøkanten og boligområdene langs nordsida av Bjugnfjorden. Bilder: Botngård er kommunesenteret i Bjugn. I 2013 ble det igangsatt et målrettet sentrumsutviklingsarbeid med mål om å utvikle et attraktivt kommunesenter. En visjon for sentrumsutviklingen er den grønne landsbyen ved fjorden. Flere reguleringsplaner er nå vedtatt, som gir mulighet for bygging av nye næringseiendommer og boliger. Valsneset i Bjugn I tillegg til Marine Harvest Fish Feed med sine nesten 70 ansatte, har Botngaard AS etablert seg som en solid industribedrift. De har nå drøye 20 ansatte og er i gang med å etablere seg i nytt industribygg Kommunestyret 01.03 2016-26- 15
SNP Bjugn 2016-2019 på området. NCC har vært på området i lang tid, og har rettigheter på steinressursene i steinbruddet. Gustav Melum Entreprenør AS etablerte seg på området i 2014. Bedriften har i dag 8 ansatte. Hall- Brødrene AS, som er en nystartet lokalt eid bedrift, etablerer seg på området i 2015 med i første omgang en RUBB-hall. På området finner vi ViVa AS, som er et storskala testanlegg for vindturbiner eid av SINTEF Energi, NTNU, Kopparn Utvikling og aktører fra Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller. I tillegg har Trønderenergi Kraft 5 kommersielle vindmøller i produksjon på området. Utvikling av Valsneset som et attraktivt industriområde retta mot akvakultur og ressurser fra havrommet har vært ett av Kopparn Utvikling sine prioriterte arbeidsområder de siste tre årene. Vi har som målsetting å bygge en spennende industriklynge på Fosen, med ulike aktører innenfor "blå sektor". Arbeidet med å tilrettelegge for enda mer sjønært areal som grunnlag for nye etableringer på området, ble startet opp i 2015. Behov for justeringer og endringer på reguleringsplanen for området gjorde at det i 2015 ble gjennomført en revidering av planen. Denne er nå til politisk behandling i Bugn kommune. Multiconsult har vært leid inn til å gjennomføre geotekniske grunnundersøkelser, som grunnlag for å tilrettelegg for mer sjønært areal. Prosjekteringen er nå gjennomført. Tidlig i 2016 vil anbudsdokumentene lyses ut i et offentlig anbud. Sommeren 2016 håper vi derfor at nytt attraktivt sjønært areal står klart for både de aktørene som allerede er på området og nye. Bilde: Sterk utvikling på Valsneset de siste årene. I løpet av 2016 vil nærmere 100 personer ha sin arbeidsplass her. I 2016 vil et prioritert tiltak være å utvikle en masterplan for området, som vil være retningsgivende for den videre utvikling og utbygging framover. I 2016 vil et prioritert tiltak være å utvikle en masterplan for området, som vil være retningsgivende for den videre utvikling og utbygging framover. 16 Kommunestyret 01.03 2016-27-
SNP Bjugn 2016-2019 3 SWOT STYRKER Befolkningsvekst og fødselsoverskudd Forsvarskommune Felles bo- og arbeidsregion med Ørland kommune Arealplan og reguleringer tilrettelagt for vekst og bosetting Valsneset Sentral beliggenhet på Fosen Velfungerende utviklingsapparat Tillit mellom utviklingsaktørene Næringsalliansen på Fosen Fosen Videregående Skole, Arrangementskompetanse MULIGHETER Utvikle eksisterende næringsliv Utvikle Valsneset Bygging av nye boliger og leiligheter Revitalisere og utvikle Bjugn Næringsforum Styrke samarbeidet med Ørland Næringsforum Utnytte samarbeid og nye muligheter i NA Fosen Utnytte samarbeidet med Fosen Ressurs Sikre at KU videreføres og utvikles Ny og offensiv ledelse ved Fosen VGS Mer offensiv profilering og omdømmebygging SVAKHETER Bjugn kommune sin økonomiske situasjon Redusert utviklingskapasitet i Bjugn kommune Fragmentert næringsliv, mange små bedrifter For lite privat investeringskapital For få kompetansearbeidsplasser Samarbeidet mellom næringsliv og skole er ikke godt nok Samarbeidet i varehandel og servicenæringene er ikke godt nok Vegnettet har stedvis manglende akseltrykk Mobildekning og fiber er ikke godt nok utbygd For liten oppslutning om Bjugn Næringsforum TRUSLER Redusert kvalitet på offentlige tjenester i Bjugn kommune Redusert utviklingskapasitet i Bjugn kommune Utviklinga i sjømatnæringa stopper opp (sykdom, areal, mv) Boligbygginga stopper opp Vindkraftprosjektene på Fosen igangsettes ikke Tilflytting som følge av kampflybasen blir mindre enn antatt Får ikke tilgang til privat investeringskapital Klarer ikke å utvikle kompetansearbeidsplasser Klarer ikke å få til godt nok samarbeid skole næringsliv Klarer ikke å samle varehandel og servicenæringene Klarer ikke å utvikle vegnettet med riktig akseltrykk Klarer ikke videreføre sentrumsutviklingsarbeidet Kommunestyret 01.03 2016-28- 17
SNP Bjugn 2016-2019 4 MÅLSTRUKTUR Overordna målsetting Bjugn skal fremstå som en offensiv næringskommune Hovedmål 1 Fordobling av antall ansatte på Valsneset 100 nye arbeidsplasser innen 2019 2 Utvikle eksisterende næringsliv 50 nye arbeidsplasser innen 2019 3 Etablere ny næringsvirksomhet i Gullvika 30 nye arbeidsplasser innen 2019 4 Tilrettelegge for nye bedrifter og innflytting av nye aktører 20 nye arbeidsplasser innen 2019 Hovedmålene skal med andre ord bidra til 200 nye arbeidsplasser i løpet av perioden 2016-2019 18 Kommunestyret 01.03 2016-29-
SNP Bjugn 2016-2019 5 HANDLINGSPLAN 2016 2019 Ambisjonen er å starte opp eller gjennomføre alle tiltak i oversikten nedenfor i løpet av 2016. Tiltaksplanen vil bli underlagt en årlig rullering med oppdatering av nye tiltak ved inngangen til et nytt år i planperioden. Noen tiltak vil ferdigstilles, andre vil være hensiktsmessig å fjerne. PRI HOVEDMÅL KONKRETE TILTAK 1 Fordobling av antall ansatte på Valsneset 100 nye arbeidsplasser innen 2019 Tilrettelegge for at Marine Harvest Fish Feed får utvikle seg på en optimal måte Bidra til at alle aktørene på området får de beste muligheter for vekst og utvikling Bygge ut sjønært areal, 15 nye mål allerede i 2016 Avklare Forsvarets behov for arealer framover Etablere et flexibygg på området med verkstedhaller og kontorer Få på plass ny regulering og en masterplan for området Få på plass planer og finansiering for utbedring av FV 721 Botngård - Val Enda mer offensiv og proaktiv jobbing mot relevante nye aktører Sørge for felles administrasjon av KU og Valsneset Utvikling KF Videreutvikle samarbeidet med Fosen Innovasjon og NA Fosen 2 Utvikle eksisterende næringsliv 50 nye arbeidsplasser innen 2019 Etablere arenaer som møteplass for næringsaktørene Utvikle BNF til en robust organisasjon for næringslivet i Bjugn Enda sterkere felles profilering/markedsføring av næringslivet i Bjugn Sørge for enda bedre dekning for mobil (4G og 4G+) og fiber Sørge for gjennomføring av felles kurs og kompetanseheving Få på plass gode og smidige saksbehandlingsprosesser i Bjugn kommune Sørge for at den nye rektoren ved Fosen VGS får en positiv start Etablere et referanseorgan ved Fosen VGS som representerer næringslivet i regionen KU skal fortsatt være tett på næringslivet i Bjugn Kommunestyret 01.03 2016-30- 19
SNP Bjugn 2016-2019 3 Etablere ny næringsvirksomhet i Gullvika 30 nye arbeidsplasser i 2019 Avklare MH sine interesser i området Utarbeide et prospekt for området, som skisserer mulighetene Jobbe proaktivt mot andre relevante aktører 4 Tilrettelegge for nye bedrifter og innflytting av nye aktører 20 arbeidsplasser i 2019 Videreutvikle mottak og oppfølging av nyetablerte bedrifter i Bjugn Få på plass en fadderordning for nye etablerere i Bjugn Samme praksis som i dag mht forvaltning av det kommunale næringsfondet Utvikle en offensiv innflyttingstrategi ; som viser fram det vi har å tilby Etablere et lavterskel kontortilbud/kontorfellesskap for nye etablerer Jobbe målretta sammen om å fylle opp næringsarealer 20 Kommunestyret 01.03 2016-31-
SNP Bjugn 2016-2019 6 KILDEHENVISNINGER Bedriftsanalysen 2014, rapport fra Kopparn Utvikling Boliganalyse for Bjugn; rapport fra Kopparn Utvikling og SINTEF, 2014 Fosen som felles bo- og arbeidsregion; strategier for Fosen; SINTEF Notat fra 2015 Kommuneplanens Samfunnsdel 2012 2025 Til ungdommen ; Bjugn kommune 2012 Kompendium med relevant bakgrunnsinformasjon ifm rullering av strategisk næringsplan i Bjugn Konjunkturbarometeret 2015; Sparebank 1 SMN 2015 Min Nye Kommune; web verktøy i regi av KMD for statistikk og data ved sammenslåing av kommuner Prosjektbeskrivelse Byregionprogrammet for Fosen - fase 2; NA Fosen 2015 Kommunestyret 01.03 2016-32- 21
SNP Bjugn 2016-2019 Vedlegg: TILTAKSBANK 2016 2019 (fra strategiprosessen) FORSLAG TIL TILTAK Følge opp eksisterende næringsliv enda tettere Positiv tilnærming til nyetablerere, tidlig oppfølging av nyetablerte, sørge for en mer koordinert aktivitet mellom aktørene Etablere en fadderordning for nyetablerte bedrifter Omdømmebygging, kanskje særlig ifht naboene våre Sambruk Vågan Skytefelt og akseltrykk Botngård Valsneset Sørge for at ny rektor på Fosen VGS får en god start Bevare det lille ekstra som gjør det attraktivt å bo i Bjugn; ikke løpe vekk fra innholdet i de strukturer som er bygd opp (oppvekst, kultur, idrett, opplevelser) - gjerne retta mot unge familier, nye innbygger og de som allerede bor her Fullt trøkk på Valsneset; vekst, utvikling, profilering Smidig og rask saksbehandling i kommunen, gjennomfør heller et møte ekstra enn flere brev og mailer Utnytte mulighetsrommet ved Fosen VGS, i samband med dette etablere en referansegruppe fra næringsaktørene VI må ta FELLES ansvar (alle sammen) ingen andre kan gjøre dette FORSLAG TIL TILTAK Fast arena som møteplass for næringsaktørene Utvikle samarbeidet i varehandelsbransjen Enda sterkere felles profilering/markedsføring av næringslivet i Bjugn Etablering av en felles arena for polyteknikk, hydrogen og bioraffinering utvikle nettverk og kontakter retta mot disse bransjene Oppfølging av etablerere; kan skaperhuset utvikles som felles arena Involvere handelsnæringa enda sterkere i planlegging og gjennomføring av ulike arrangement og aktiviteter i Bjugn Designe et felles omdømmeprosjekt; samarbeid KU, BK, BSB, Fosen VGS, de største næringsaktørene Utvikle en offensiv innflyttingstrategi; vise fram det vi har å tilby à ambassadører for egen bygd, eksempel fra Stallvika (handler om inkludering, involvering, osv) 22 Kommunestyret 01.03 2016-33-
SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: 19.04.2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/25 Kommunestyret 26.04.2016 Saksbehandler: Bente Kristiansen Utredning av Stranda som aktivitetstilbud Sakens bakgrunn og innhold: I forbindelse med saldering 1, ble det i kommunestyremøte den 05.04.16 vedtatt følgende: «Det skal utredes om aktivitetstilbudet på Stranda skal legges ned og aktiviteten skal gjennomføres i andre lokaliteter. Det skal i samme utredning foretas en vurdering av den samlede driften av Soltunet/Stranda/Barn og unge.» Forslaget kom fra tidligere kommunalsjef for helse, som et tiltak for å kunne spare inn kr. 1 500 000,- inneværende år etter at det ble klart at man ikke kunne redusere tilbudet i Sauers vei 18/20/22 som tidligere antatt. Stranda som område er attraktivt i forhold til beliggenhet og vil kunne gi kommunen midler ved et eventuelt salg, som igjen kan bidra til å redusere lån. Voksenopplæringen i kommunen er også lagt til Stranda, men administrativt er dette tilbudet underlagt rektor ved Botngård. Dette tilbudet vil ikke drøftes inngående i denne sammenhengen, men nevnes fordi flyktningene i kommunen i dag får sin språkopplæring ved Stranda. Det har vært diskutert i ledergruppa om det finnes andre arealer i kommunen som kan bidra til integrering på en bedre måte. Internatet ved Fosen videregående skole er da nevnt som et av forslagene til ny arena for voksenopplæringen. Stranda som arena for aktivitet Lokalene til Stranda aktivitetssenter har en sentral beliggenhet i kommunesenteret. Lokalene har universell utforming, noe som betyr at de er godt tilpasset ulike brukergrupper. Planløsningen i lokalene gir stort rom for fleksibilitet og variasjon i tilbudet. Dette gir muligheter for varierte aktiviteter både enkeltvis og i grupper. Dette skaper en nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestemottaker, og gir muligheter for deltakelse og mestring. Stranda har over en 30-årsperiode bygd opp et differensiert og organisert aktivitetstilbud. Å utvikle gode arbeids- og aktivitetstilbud krever planlegging, nettverksbygging og kompetanseutvikling. I dag har PRO 5.1 årsverk ved Stranda. Disse gir aktivitetstilbud til 19 brukere. De kommer fra ulike områder i kommunen bl. a helse- og omsorg/hjemmeboende, skjermet avdeling, helse- og familie/psykiatri, Nav/Euroskolen, Botngård skole, andre kommuner mm. To av brukerne har 1/1-oppfølging, og flere har behov for stell/hjelp og bistand gjennom dagens aktiviteter og gjøremål. Det er etablert kontakt over tid med ansatte som bidrar til en trygg og god arena for denne type virksomhet. -34-
Lokalene på Stranda benyttes også på ettermiddag og kveld deler av uka, bla har psykisk helse «Møteplassen» en gang i uka. Ungdommer med spesielle behov har også en møteplass her, hvor de lærer å mestre hverdagsliv, som f.eks. matlaging. Hovedaktiviteten på Stranda er produksjon og salg av ved og tekstilprodukter. Keramisk verksted har liten/ingen aktivitet på grunn av manglende bemanning. Inntekter ved salg av ulike artikler bidrar til å redusere driftskostnadene med ca. kr 350.000 pr. år. Kommunens forpliktelser Kommunen har ansvar for innholdet i tilbudet til personer med funksjonshemming. Dette uttrykkes i lov om kommunale helse- og omsorgtjenester 3-3 (3) at «Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstilbud for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.» Stortingsmelding 67 (1986-87) beskriver samfunnets ansvar for tiltak og tjenester for psykisk utviklingshemmede. (HVPU reformen). Herunder kommunens plikt til å legge til rette for daglig aktivitet for den enkelte, tilpasset deres behov. Økonomi I budsjettet for 2016 er kostnadene på Stranda ca. 3,5 mill. Noen av brukerne som benytter seg av tilbudet er såkalt ressurskrevende brukere som utløser refusjon fra staten. (Refusjon/ «inntekt» følger brukeren uansett hvor han/hun mottar bistand). Strandas andel av disse refusjonene er ca. 2 mill. Dette betyr at netto kostnad for ett års drift er ca. 1,5 mill. Da er inntektene fra salg av ved og andre artikler medtatt. Isolert sett vil en nedleggelse av tilbudet utgjøre en besparelse på ca. 1,5 mill. (helårseffekt) Forutsetningene for dette tallet, er at det ikke oppstår kostnader andre steder i kommunen som et resultat av manglende alternativt tilbud. Denne forutsetningen er etter nærmere undersøkelser vurdert som urealistisk. Dersom Stranda skal legges ned som tilbud, må det etableres annen forsvarlig aktivitet for brukerne. Å utelate det vil være lovstridig. Det er også grunn til å tro at passiviteten i seg selv relativt raskt vil føre til økte omsorgsbehov for denne brukergruppen. Dette vil i sin tur gi økte kostnader. Alternativt tilbud Det er vanskelig å se for seg hvor et alternativt tilbud skal etableres dersom Stranda skal legges ned. Eksisterende bygningsmasse rundt Soltunet (boliger for brukerne) og helsesenteret har ikke arealer pr i dag som er egnet til å huse nødvendig aktivitet. Flere har lansert muligheten for å utnytte Mølnargården som aktivitetstilbud for brukergruppen. I utgangspunktet er dette et positivt innspill, men bygningsmassen her er ikke universelt utformet slik vi har på Stranda i dag. Avstanden fra PRO til Mølnargården vil kreve transport av de aller fleste brukerne til/fra. Vi skal ikke glemme å ta med i vurderingen helseeffekten av den daglige spaserturen som mange har i dag. Andre forslag som er lansert er å etablere alternative aktiviteter knyttet opp mot miljø, som f.eks. «ryddegjengen» i Trondheim. Uansett aktivitet må vi ikke glemme at brukerne trenger oppfølging og bistand gjennom hele dagen og at vi må ha kompetanse og faglighet på plass slik at det blir et forsvarlig tilbud. -35-