FIRST LEGO League Haugesund 2012 Presentasjon av laget Team Lego Masters Vi kommer fra Sauda Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 15 jenter og 11 gutter. Vi representerer Fløgstad skule Type lag: Skolelag Lag nr: 4 Lagdeltakere: Abdullahi Jamal Ibrahim Gutt 12 år 0 Maria Åbø Hallingstad Jente 11 år 0 Amalie Skree Lofthus Jente 12 år 0 Marianne Øverland Jente 11 år 0 Amber Vermeulen Jente 11 år 0 May-Lisa Espeland Jente 11 år 0 Benjamin Ibrahim Gutt 11 år 0 Nikita Olsen Jente 11 år 0 Elin Årthun Sandal Jente 12 år 0 Olai Nes Rasmussen Gutt 11 år 0 Emilie Bakke Bergh Jente 12 år 0 Ole Ljung Gutt 12 år 0 Håvard Jårvik Djuve Gutt 12 år 0 Paulina Sakalaviciute Jente 12 år 0 Ida Paus Rike Jente 12 år 0 Reidar Øvrebø Stødle Gutt 12 år 0 Ine Holthe Søiland Jente 11 år 0 Samanta Bziaukuti Jente 12 år 0 Juweriyo Jamal Ibrahim Jente 11 år 0 Sanne Almlund Jente 11 år 0 Kevin Andre Guneriussen Gutt 12 år 0 Sigurd Årthun Gutt 11 år 0 Kristin Nilsen Jente 12 år 0 Tobias Sandanger Gutt 11 år 0 Magnus Dolmen Gutt 12 år 0 Vegard Håheim Lund Gutt 12 år 0
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Problemstilling Kva er utfordringa eldre har med høyreapparat? Korleis kan vi forbetre dagens høyreapparat? Klassen hadde brainstorming og brukte gulle lappar og vi snakka om ulike forslag til kva vi skulle forske på. Vi valgte til slutt hørsel fordi mange har problem med den, og fordi vi synest at høyreapparatet var ein interessant ting å forske på. Vi har også funnet ut at 25% av verdas befolking har vanskar med hørselen. I Noreg er 10% av befolkninga hørslehemma. Mange får dårlegarehørsel når dei blir eldre, men hos nokon er hørslehemninga medfødt. 160.000 nordmenn brukar høyreapparat, dei fleste av dese er eldre. 0,1% av befolkninga reknast som døve, det vil sei at dei har ingen eller veldig liten høyrsel. Folk som arbeider lenge i mykje bråk kan ofte få nedsatt hørsel. Då me snakka med eldre på ein sjukeheim forstod me at eit av problemea med dagens høyreapparat er batteria. Dette fordi dei er så små og har kort levetid og difor må skiftast ofte. Eldre er ofte stive i fingrane og ser dårleg, noko som og gjer det vaskeleg å skifte batteri. Samstundes er ofte og synet svekka noko som og gjer det vanskeleg å skifte batteri. Eit anna problem med høyreapparatet er at det er lite og det er lett å miste det. Vi intervjua ei eldre dame som brukte høyreapparat. Ho sa at høyreapparat var heilt nødvendig, Men at ho fekk ikkje høyreapparatet til å sitte så godt på. Og at det var vanskelig å skifte batteriet. Dei er små og lett å miste. Me har ikkje funne nokon lur ide for å forbetre levetida til batteria, men har valt å konsentrera oss om å finna ein ny design og eit som sit betre i øyra. I tillegg har me laga ein prototype på høyrebriller, der me kombinerer briller og høyreapparat. dette fordi eldre ofte har nedsatt både syn g hørsel og ved å kombinere desse tinga meiner me det vil vere med å forenkle kvardagen deira. Vi har og laga nokre andre prototypar som vi har kalla høyredobb og høreapparat med bling. Høyredobben er med tanke på at apparatet skal sitte betere i øyra og høyreapparat med bling er for at det skal verte lettare å sjå og finne for dei som ser dårleg. Høyredobb er nesten som ein øyredobb med eit høyreapparat og ein høytalar, det er vanskligare å miste det fordi det heng akkurat som ein øyredobb. Høyreapparat med bling er eit litt meir fargerikt og eit festlegare høyreapparat. Det er lettare for eldre å finne dette høyreapparatet igjen. Vi kan sjå for oss at i framtida vil ikkje mange ha så mykje problemer med høyreapparatet p.g.a. høyreapparat med bling, høyrebriller og høredobb.
2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Design av robotten Roboten har store hjul og ikkje bakhjul men ei støtte for å gjøre roboten stødigare. Vi valde dei store hjula fordi det er lettare å køyre på matta og det var lettare å svinge med dei. Vi har ikkje vald bakhjul fordi då måtte vi sette hjulet rett for kvar gong og då var det vanskeleg å få roboten til å gå dit vi ville. Vi plasserte ein motor oppe på roboten fordi då blei han meir stødig og det var lettare å få til den rette svingen. Vi syntes det var vanskeleg å finne ut kva oppgåver vi skulle jobbe med og korleis vi kunne utføre oppdraga. Vi har til saman 4 reiskaper på roboten til og utføre dei forskjellige oppdragea. Vi har eit reiskap som er festa nede på roboten, den står fast under heile oppdraget. Vi har tre ulike reiskapar som vi fester til motoren og som vi skifter mellom oppdraga. Programmering Det første vi begynte med var å finna ut kor mykje ein rotasjon var på det store hjulet. Då fann vi diameteren, så måtte vi ta diameteren og ganga med 3,14 for å finna omkretsen på hjulet og då fann vi ut at ein rotasjon på hjulet var 25,1 cm. For å kunne programmere rett antall rotasjonar måtte vi måle avstandar på robotbordet med måleband. Vi syntest det var ganske vanskeleg å få roboten til å svinge slik vi ville. Det har vi jobba ganske mykje med. Vi har programert, prøvd på banen og programert om att. Når vi valde rekkjefølgje, gjekk vi etter korleis oppgåvene stod på robotbanen. Vi starta med den vi syntes verka lettast, og den som var nærast basen. Då trong vi ikkje å kjøre så langt til den første oppgåva. Vi har ikkje valt å bruke sensor på roboten. Fordi vi ikkje treng det til nokon av dei oppgåvene vi skal gjer. Det var som var vanskeleg var at vi måtte vere så nøye med kva vi setter hastigheten på og kor mange rotasjonar vi skulle ha på hjula og gradene på svingen. Strategi Vi har fokusert på åtte oppgåver, og då vil vi starte med blått lappe teppe + video samtale stor, hund, så tar vi rødt lappe teppe, stolen, kjøkkenhagen + komfyren til slutt vil vi ta bowling og videosamtale liten. Basen I basen har vi bygd ein startposisjon, som vi brukar kvar gong roboten skal gjer eit oppdrag. Startposisjonen er bygd med lego klossar. Når roboten skal starte må gummiklossen bak på roboten vera heilt inntil startposisjonen. Vi har programmert alle oppdraga vi skal ta og ser at vi må være veldig nøye med programmeringen og med startposisjonen for å oppdraget godkjent. Ingen av oss hadde særleg erfaring med å programmera frå før, så vi har lært mykje undervegs desse vekene.
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Profilering Vi i profileringsgruppa og forskargrupppa diskuterte lenge saman om kva vi skulle heite. Vi hadde fleire forslag men enda til slutt opp med at vi skulle heite TEAM LEGO MASTERS. Vi har blitt enige om å forske på høyreapparat.for å synleggjer det på turneringsdagen har vi laga ein plakat som det er bilete av alle øyrene til alle på laget vårt. Vi har skrive TEAM LEGO MASTERS på plakaten med grønn skrift og plakaten er gul. Alle fra vårt lag skal ha grønne T-skjorter, så vi blir synlege blant alle som er der. På piten skal vi ha modellar av høyreapparater, ein modell av eit stort øyra, powerpointar som skal stå å rulle heile tida og plakaten med øyrene. Lokalavisa i Sauda "Ryfylke" har vore her å intervjua oss om FLL. Dei tok bilete av nokon i robotgruppa når dei utførte oppdraga.ordførar Frode Sulen, rådmann Alan Thompson, styret i lego league, Kåre Bjarte Bjelland frå Eramet, Jakob Svandal som er skulesjef, Else Dahl Olsen frå SR-banken, 4.og 5.klasse frå vår skule skal sjå på oss fredag den 9.november, då er det generalprøve. Fabrikksjefen på eramet har og vore her og holdt foredrag om omdømmebygging. Kor viktig det er med å skapa seg eit godt omdømme. Det kan me gjer med at me står saman som eit lag og støttar kvarandre i arbeidet me gjer. Laget vårt har jobba med nedsatt høyrsel. Vi har derfor laga modellar av høyrebriller, som er laga av solbriller og øyrepropper. Vi har og laga høyredobber, som er laga av piperensar, perler og fjær. Vi har fått tak i ein modell av eit øyra som vi skal ha på piten. Markedsføring på turneringsdagen. Vi skal gå med grønne T-skjorter med sponsorane våre på. VI skal dele ut visitkort til alle der det står at vi er Team Lego Masters og at vi forskar på høyreapparat. Vi har laga ein dans som nokon i profileringsgruppa skal danse på scenen. Vi har eit heia rop som går slik:"vi er Lego Masters, vi er best, vi er de som jobber mest!!"
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Arbeidsprosessen til "Team LegoMasters" Me starta arbeidsprosessen med FLL ved at ein lærar presenterte kva FLL går ut på for oss. Me såg på sidene til hjernekraft og såg fleire små videosnuttar frå ulike turneringar. Me snakka og om kva dei tre ulike gruppene, tekonlogi, profilering og forsking gjekk ut på.me såg på oppdraget og snakka om ulike tema me kunne forska på. Me hadde gule klisterlappar som me hang opp med ulike forslag. I fellesskap kom me fram til at me ville forska på og finna meir ut om korleis hørsla til eldre ofte vert svekka og om det var nokon eldre som hadde idear om korleis ein kunne forbetre høyreapparata. Vi er to klassar som har arbeidd i lag, 6. og 7. Det har vore veldig kjekt og me har blitt betre kjende med kvarandre.etter at vi hadde fått litt informasjon om årets oppdrag og funne tema å forska på søkte me på jobbar. Det var fire av oss som måtte inn til jobbintervju for å sei noko om kvifor akkurat me skulle få den jobben me søkte på. Det verkar som alle er fornøgde med jobben dei har fått. Jobbane me søkte på var forskar, profilerar, tenolog, bloggar, fotograf og rapportskrivar Dei ulike gruppene har jobba godt saman, men det har ikkje alltid vore like lett å få alle til å engasjere seg i arbeidet. Me synes likevel me har fått til eit bra opplegg. Sponsing Me har blitt sponsa av Eramet, dei har lånt oss ingeniørkompetanse til programeringsdelen i 40 timar og fabrikksjefen har vore her og holdt foredrag for oss om omdømmebygging. Me har blitt sponsa av Sparebanken Vest med t-skjorter og pizza til arbeidskveldar og G-sport har hjelpt oss med trykking av reklame på t- skjortene. Forskargruppa. Me har vore 7 på gruppa som har fordelt ansvar og oppgåver mellom oss. nokre har hatt ansvar for å utvikla prototypar, nokre har skreve sketsj og andre har laga plakatar. Alle har vore med og forska på og lese om hørsel og høyreapparat. To av oss var på besøk på ein aldersheim og snakka med dei elde der om hørsel og høyreapparat. Me har og hatt besøk i klassen av ei eldre dame som brukar høyreapparat. Ho snakka om korleis det verka og om utfordringar som er kytta til det. Me synes me har arbeidd godt i lag og alle har teke ansvar for oppgåvene dei har fått. Profileringsgruppa Me har vore 7 på gruppa, 3 stykk har hatt hovudansvar for å laga ein powerpoint presentasjon og fire har hatt ansvar for å få til dansen og musikken. I lag har me laga visittkort og plakatar. Profileringsgruppa har og hatt kontakt med lokalavisa Ryfylke som var på skulen og intervjua oss. Det har ikkje alltid vore like lett å få alle til å utføre oppgåvene sine, det er nokon av oss som har måtte dra arbeidet i gong. Etter kvart synes me likevel at det har gått bedre. Robotgruppa Me har vore 9 på gruppa, og starta med å væra saman to og tre på gruppa for å bygge roboten, me bestemte oss etter kvart for ein me ville satsa på å bruka i turneringa. Etterpå måtte me gjer oss litt kjende med korleis programeringa fungerte. Det var veldig bra at det var nokre demonstrasjonsoppgåver me kunne prøve oss på først.me har jobba godt saman og blitt einige om kven som skulle prøva å programere dei ulike oppdraga, så har me hjelpt kvarandre til å finjustera etter kvart. Det er godt at me har hatt Rob fra Eramet med oss til å veileda oss i programmeringsdelen, me har lært mykje av han undervegs. Det er og nokon som er flinke til å byggje på gruppa, dei har mest hatt ansvar for å finna lure løysingar til verktøy på roboten. Alle er enige om at me har lært mykje både om programering og det å være tålmodige og prøve på nytt og det å samarbeide. Det har vært veldig kjekt og lærerrikt.
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Kildehenvisningar Me har vore på besør på ein aldersheim og snakka med eldre om høyreapparat. Me har hatt besøk av ei eldre dame som brukar høyreapparat og som snakka til oss om korleis det verka og kva utfordringar som var knytta til dette. www.hlf.no www.google.no der me googla om hørsel og høyreapparat og las om dette. Tidsskriftet. "Din hørsel" av Malene Fregil og Steinar Antonsen