INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN

Høgskolen i Sør-Trøndelag INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN Høsten 2010 1

INNHOLD Side Inntaksprosessen studenttilfredshet 3 1. EVALUERINGENS FORMÅL 5 2. INNTAKSPROSESSEN 7 2.1 Inntaksprosessen helhetlig 7 2.2 Rekruttering /kommunikasjon 9 2.3 Forhåndsinformasjon 10 2.4 Histme.no 13 2.5 Quak! 14 2.6 Første møte med HiST 16 2.7 Mottaket på studieprogrammet 18 2.8 Styrker og svakheter i inntaksprosessen 19 3. TILRETTELEGGING 20 3.1 Drivere på tilfredshet 21 3.2 Tilfredshet og studentbakgrunn 22 3.3 Generelle tilbakemeldinger fra studentene 23 VEDLEGG Vedlegg 1. Om undersøkelsen Vedlegg 2. Vurderingsscorer (Eget vedlegg) Vedlegg 3. Tabellrapport (Eget vedlegg) Vedlegg 4. Tilfredshetsvurderinger for de enkelte avdelinger (Eget vedlegg) - AFT - AHS - AITeL - ALT - ASP - TØH Vedlegg 5. Spørreskjemaet (Eget vedlegg) Vedlegg 6. Åpne svar (Eget vedlegg) Vedlegg 7. Svarfordelinger og åpne svar etter program (Eget vedlegg) 2

INNTAKSPROSESSEN STUDENTTILFREDSHET Rapporten kartlegger hvordan og i hvilken grad høgskolens mål for inntakskvalitet oppfylles, slik de oppleves av studentene selv gjennom inntaksprosessen. Kartleggingen følger studentene gjennom inntaket høsten 2010, og sammenlikner sentrale parametre med inntakene høsten 2008 og 2009. Studentmassen er i seg selv endret siden i fjor, med blant annet en vekst på om lag 200 studenter. Dette har medført noe økning i kvinneandelen, men ellers ikke vesentlige endringer i studentsammensetningen. Prosessen deles inn i ulike faser, som vurderes detaljert og helhetlig langs en vurderingsskala fra 1 ( svært dårlig ) til 5 ( svært bra ). Vurderingsscorer 3,5 eller lavere betraktes som utgangspunkt for vurdering av tiltak. 1. De fleste studentene er tilfredse med inntaket på de fleste områder: - Studentene er gjennomgående tilfredse med oppstarten på HiST alt i alt (Score 4,0), tilsvarende vurderingen i 2008 (score 3,9) og i 2009 (Score 4,0). - Av 60 ulike indikatorer peker 17 (28 %) i retning av tiltak (score 3,5 eller lavere), og av disse ligger de fleste like under grenseverdien i forhold til tiltaksvurderingen (15 av forholdene scorer 3,3 eller høyere). Bare ett forhold gis laveste score på 3,0. Bildet indikerer en kontinuerlig forbedring siden 2008, da 22 av 54 indikatorer (41 %) lå under grenseverdien og siden 2009 da dette var tilfelle for 24 av 64 indikatorer (38 %). 2. To-tre faser peker seg ut for tiltak som i de to foregående årene: Studentenes forhåndskunnskap om høgskolen forut for studiestart (Score 3,3), åpningsprogrammet samt mottaket på studieprogrammet (begge Score 3,6). Mottakserfaringene er blant de sterkeste driverne på den samlede studenttilfredsheten. 3. Forbedringspotensialer i forhold til studentenes forhåndsinformasjon, peker i retning av informasjon om HiST generelt sett (score 3,3), om studietilbudene (score 3,3) og om studieprogrammet (score 3,4). Disse forholdene var også blant de lavest rangerte i 2008 og i 2009. 4. Under åpningsarrangementet i Erkebispegården er studentene særlig kritiske til sceneprogrammet (score 3,0) og til informasjonsmengden (score 3,1). 5. Forbedringspotensialer i forhold til mottaket på studieprogrammet knyttes dels til IT-infrastruktur slik som tilgang til trådløst nettverk (score 3,3), til datarom (score 3,3), dels til semesterregistreringen på StudentWeb (score 3,4) og generelt oppstartens studieforberedende bidrag (score 3,4). Også disse forholdene var blant de lavest rangerte i 2008 og i 2009. 6. Mens informasjonsmateriellets verdi i fjor ble plassert på kritisk grense, er denne i år godt mottatt. Samtidig nedvurderes Jumpstartsamtalen nå. 7. Rekrutteringskampanjen, som i år bestod av informasjon utlagt på histme.no, får relativt god attest (score 3,9 frem 0,5 poeng siden i fjor). Samtidig har bare tre av ti studenter besøkt siden. De besøkende er godt tilfredse med innholdet, der sidens evne til å stimulere studentene til studier ved HiST får en av evalueringens beste tilbakemeldinger (score 4,4). Bekjentgjøring vil også kunne bedre studentenes forhåndskunnskaper under søkefasen, og dermed bidra til å heve kvaliteten på 3

forhåndsinformasjonen (punkt 3 ovenfor). F.eks kan det legges peker til siden fra Hist.no. 8. De høyeste scorene knyttes til forhold som dels ligger utenfor HiST. Slik som førsteinntrykk av Trondheim (Score 4,6) og generelt Trondheim som studieby (score 4,4). Men også studiespesifikke forhold får god attest; Muligheten for å finne avdelingen under åpningsarrangementet (score 4,5) og gatefesten (score 4,4). 9. For de fleste vurderingene er variasjonene små på tvers av avdelingene. ALT-studentene er gjennomgående de minst tilfredse mens TØHstudentene viser høyest tilfredshet (score 4,3). 10. På de fleste områdene er studentenes vurderinger stabile siden i fjor, med endringer på 0,0-0,2 poeng. De områdene som viser størst endring er en fremgang på 0,6 poeng for Quak!galla, samt fremgang på 0,5 poeng for Stand up, tilgang til fadder under åpningsarrangementet og for rekrutteringskampanjen (har gitt økt nysgjerrighet på HiST). Tilgang på trådløst nettverk viser tilbakegang på 0,5 poeng. 4

1. EVALUERINGENS FORMÅL I dimensjonen inntakskvalitet inngår aktiviteter og prosesser fra man søker om studieplass og til man er blitt student ved høgskolen: markedsføring/rekruttering og opptak søkerens forkunnskaper og forutsetninger mottak av nye studenter og deres oppstart av første studieår I rekrutteringsarbeidet er det nødvendig for høgskolen å kartlegge hvilke informasjonskanaler som bidrar til studentens studie- og studiestedsvalg. I det videre arbeidet er informasjon om studentens forkunnskaper, forutsetninger og motivasjon viktig med tanke på den faglige planleggingen. Det er også viktig å få kjennskap til studentens vurderinger av hvilke forhold som gjør inngangen til studenttilværelsen god. Inntakskvalitet bestemmes av blant annet studentenes opplevde tilfredshet som utdanningssøker og som fersk student. Gjennom Inntakskvalitetsundersøkelsen ønsker høgskolen å kartlegge respondentenes informasjons- og kontaktbehov i søkerprosessen, årsaker til at studenten takket ja til studieplass, kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart, og funksjonaliteten til åpningsarrangementene og de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart. Med utgangspunkt i den generelle problemstillingen avgrenses fokus i denne undersøkelsen til hvordan student rekrutteringen og studentenes opplevelse under første møte med studiestedet bygger opp under høgskolens overordnede målsetting om en god studiestart. Spørsmålet er hvordan og i hvilken grad høgskolens mål for inntakskvalitet oppfylles, slik de oppleves av studentene selv gjennom inntaksprosessen. Tilsvarende undersøkelser er tidligere gjennomført i 2005, 2006, 2008 og 2009. Fra og med 2008 inneholder undersøkelsen imidlertid en rekke endringer i forhold til tidligere, slik at mulighetene for historisk sammenlikning er begrenset før den tid. Designet er dessuten noe justert også i 2009 og i 2010, særlig som følge av faktiske endringer i Kommunikasjonsenhetens opplegg for rekruttering og markedsføring. Dessuten er avdelingen AMMT fra og med 2009 lagt inn under AFT. Ellers er sentrale deler opprettholdt fra 2008, slik at endringer over de siste årene kan vurderes. Inntaket en prosess i flere faser Studentenes vurderinger følger generelt sett søkeprosessen og inntaket kronologisk, slik det fortoner seg for studentene (Figur 1). Figur 1. Inntaksprosessen illustrert. Avsluttet utdanning Første møte - Kompetanse Valg av studium - Faglig - Value for money Valg av høgskole - Kjennskap til studiene - Sosialt Tidligere studier - Kjennskap til HiST - Interesser Demografi - Evner - Vurdering av HiST - Bosted - Forutsetninger - Vurdering av omgivelser - Kjønn - Fagkompetanse - Alder Bakgrunn Opptak Studiet Avslutning 5

Inntaksprosessen betraktes for enkelhets skyld som en trinnvis prosess. På hvert trinn foretar studenten valg, i henhold til tilbud fra HiST og andre konkurrerende studiesteder. Vi kan anta at studentene generelt sett er oppatte av i hvilken grad studiestedet bringer dem videre fra det faglige nivå de befinner seg på i dag, og frem til det nivå / den kompetansen de ønsker seg i forhold til yrkeslivet eller videre studier. Et vesentlig spørsmål er dermed i hvilken grad HiST fremstår blant studentenes førstevalg i forhold til et endelig karrieremål det studiested som antas å gi det beste utfall gitt investerte egne ressurser. Undersøkelsen kan ikke gi et fullstendig svar på dette spørsmålet, ettersom den er avgrenset til studenter som er tatt opp ved høgskolen (de som ikke er tatt opp vil kunne ha et annet inntrykk) og er avgrenset til inntaksprosessen (studentenes inntrykk av høgskolen vil kunne endre seg gjennom studiet). Siktemålet er å vurdere om inntaksprosessen bygger opp under denne generelle målsettingen. Inntakskvalitet De tre overordnede fasene under inntaket, er videre operasjonalisert og presisert i form av ulike kvalitetsindikatorer (Tabell 1.1): Tabell 1.1 Inntakskvalitet operasjonalisert. Aktivitet Forstått som Indikatorer* a) markedsføring/rekruttering og opptak hvilke informasjonskanaler som bidrar til studentens studie- og studiestedsvalg. respondentenes informasjons- og kontaktbehov i søkerprosessen årsaker til at studenten takket ja til studieplassen. kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart funksjonaliteten til åpningsarrangementene Rekrutteringstiltak på avdeling/program b) søkerens forkunnskaper og forutsetninger c) mottak av nye studenter og deres oppstart av første studieår *indikatorene er under utarbeiding og kan bli endret. studentens forkunnskaper, forutsetninger og motivasjon (mtp den faglige planleggingen). kjennskap til studentens vurderinger av hvilke forhold som gjør inngang til studenttilværelsen god. de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart. Antall kvalifiserte primærsøkere pr studieplass Studentenes forkunnskaper eller forutsetninger for å gjennomføre studiet Evt. forkunnskapstester Studieforberedende mottak på programmet Vurdering av startprogram (for eksempel ENTERing) Tilfredshet med mottak og arrangement score Undersøkelsen rettes inn mot å belyse den studentbaserte vurderingen knyttet til å skape god sosial og faglig oppstart for studentene. Hovedmålsettingen er å legge til rette for kvalitetssikring av de interne arbeidsprosessene gjennom: 6

a) Kartlegging av søkernes motivasjon, kjennskap til HiST og informasjonsbehov b) Kartlegging av studentenes vurderinger av inntaksprosessen c) Kartlegging av studentenes sammensetning (for målretting av tiltak) Eventuelle avvik fra kvalitetsstandardene skal vurderes, og relevante tiltak skal foreslås. Måloppnåelse på de respektive områdene defineres i form av studentbaserte vurderinger av ulike kjennetegn ved inntaksprosessen. Vurderingene gis langs en (ordinal) 5-delt vurderingsskala, der svarkategoriene varierer med spørsmålsformuleringene: 1= Svært liten grad / Svært uenig 2= I nokså liten grad / Delvis uenig 3= Verken eller 4= I nokså stor grad / Delvis enig 5= I svært stor grad / Helt enig. Gjennomsnittscorer på 3,5 eller lavere langs skalaen betraktes som indikatorer på behov for tiltak, det vil si en posisjon midt i mellom verken eller og i nokså stor grad / delvis enig. To forbehold Et viktig forbehold ved de studentbaserte vurderingene er at spørreundersøkelsen foretas etter at studentene er tatt opp ved høgskolen. Undersøkelsen kan dermed ikke benyttes til å vurdere høgskolens synlighet, attraktivitet, etc. blant norske studenter generelt sett. Tilsvarende vil respondentene ha gjennomført søke- og opptaksfasen, noe som kan innebære at det er de mest positive og motiverte studentene som er igjen og som vurderer inntaket. Samtidig vil inntakskvaliteten kun virke indirekte på studentenes forutsetninger for å studere ved opptak, i den forstand at erfaringer fra årets studenter må formidles tilbake til potensielle nye studenter for å ha effekt på inntakskvaliteten. 2. INNTAKSPROSESSEN Spørreskjemaet følger studentene kronologisk gjennom inntaket slik den illustreres i Figur 1. Vurderingene er basert på standardiserte indikatorer og svarskalaer. Indikatorene varierer innholdsmessig med de spesifikke forhold som vurderes, men benytter gjennomgående vurderingsskalaen fra 1 (Dårligst) til 5 (Best). 1 2.1 Inntaksprosessen helhetlig Studentene er innledningsvis bedt om å gi sin helhetlige vurdering av inntaksprosessen (Tabell 2.1). 1 Studenter som svarer Vet ikke er holdt utenfor beregningen. 7

Tabell 2.1 Inntaksprosessen helhetlig. Gjennomsnittlig vurderingsscore, skala 1 Svært misfornøyd 5 svært fornøyd. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle Oppstarten på HiST alt i alt 2010 4,0 3,9 4,1 3,8 4,0 4,3 4,0 Antall 252 215 88 183 84 99 921 Oppstarten på HiST alt i alt 2009 4,0 4,1 3,9 3,9 3,9 4,1 4,0 Antall 282 145 85 118 65 109 804 Oppstarten på HiST alt i alt 2008 4,0 3,9 3,9 3,6 3,8 3,8 3,9 Antall 137 132 53 102 92 69 658 Tilfredsheten er relativt høy. Gjennomsnittscore for alle studentene er 4,0 som ligger godt over vurderingsskalaens midtpunkt og kriterium for tiltaksvurdering (score 3,5). Vurderingen er ellers på nivå med 2008 (score 3,9) og med 2009 (Score 4,0). Samtidig er variasjonene relativt små mellom studenter ved de ulike avdelingene. Differansen mellom høyeste score på 4,3 blant studenter på TØH, og laveste score på 3,8 ved ALT, utgjør da 0,5 poeng Endringene siden 2008 på de enkelte avdelingene er også små. ALT, som i fjor gikk frem med 0,3 poeng, stabiliseres nå på det nye nivået (3,8). TØH, som viste samme fremgang som ALT i fjor, stiger videre til 4,3 poeng. Antall studenter ved TØH er imidlertid relativt lite, slik at fremgangen ikke slår vesentlig ut for den samlede studenttilfredsheten. I hvilken grad reflekterer den helhetlige vurderingen studentenes oppfatning av de ulike fasene i inntaksprosessen (Figur 2.1)? Figur 2.1 Inntaksprosessen vurdert. Gjennomsnittlig vurderingsscore. 8

Vi skiller som nevnt mellom rekrutterings- og oppstartfasen. Rekrutteringsfasen starter med relativt lav tilfredshet når det gjelder kjennskapen til studiene før søknad om opptak (score 3,3), samtidig som studentenes forhold til HiST, informasjonsnivået og rekrutteringskampanjen vurderes noe bedre (score 3,9-4,0). Deretter faller tilfredsheten under Jumpstartsamtalen, men øker igjen i møtet med Quaksnakk! og den allmenne forhåndsinformasjonen. I tilknytning til oppstarten er tilfredsheten igjen på kritisk nivå i forhold til åpningsarrangementet (score 3,6), stiger til inntaksvurderingens høyeste nivå ved fadderordningens inntreden (score 4,3) men faller noe tilbake igjen under Quak!arrangementene og mottaket på studieprogrammet. Det er da særlig forhåndsinformasjonen, åpningsarrangementet og mottaket på studieprogrammet (eventuelt inklusive Quak!), som peker seg ut som faser for tiltaksvurdering. Dette speiler også situasjonen i de to foregående årene, da de samme tre fasene fremstod som de mest kritiske (I 2008 måles færre kjennetegn enn de to påfølgende årene). Mens rekrutteringskampanjen nå er tilbake på høyt nivå, utmerker Jumpstartsamtalen seg som kandidat for tiltaksevaluering i 2010. I det følgende ser vi nærmere på de ulike enkeltkriteriene for å vurdere i hvilken grad den helhetlige tilfredsheten skjuler variasjoner i vurderingene mellom enkeltfaser og studieprogrammer. 2.2 Rekruttering / kommunikasjon Rekrutteringsfasen omfatter studentenes første orientering mot HiST, som kan være bevisst eller tilfeldig. Forhåndskunnskap kritisk Inntaksprosessen starter med at studentene orienterer seg i forhold til studiesteder og studieprogrammer (Tabell 2.2). Tabell 2.2 Kjennskap til studiene før søknad om opptak. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært liten 5=Svært stor). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Kjennskap til studiene før søknad om opptak 3,5 3,3 3,2 3,2 3,5 3,4 3,3 Studieprogrammet jeg begynte ved 3,5 3,3 3,2 3,3 3,6 3,5 3,4 896 Studietilbudene ved HiST 3,5 3,4 3,2 3,1 3,4 3,3 3,3 896 HiST generelt sett 3,5 3,2 3,3 3,2 3,5 3,3 3,3 912 Kjennskapen er under kritisk nivå, både når det gjelder studentenes informasjon om studiene forut for søknad om opptak, høgskolen generelt sett og høgskolens studietilbud (alle score 3,3) samt for det programmet man faktisk har begynt ved (score 3,4). Vurderingene er generelt de samme som de to foregående årene. Variasjonene mellom avdelingene er små og stort sett ikke signifikante. De mest kritiske vurderingene finner vi blant AITeL-studentene (som i 2009). Kjennskapen er høyest for forhåndsinformasjon om studiene forut for opptak ved AFT og ASP (begge score 3,5 som de to årene før), samt blant AFT-studentene generelt sett. Disse to avdelingene kan eventuelt benyttes som utgangspunkt for tilaksvurderinger knyttet til forhåndsinformasjon. 9

HiST ikke bevisst førstevalg I hvilken grad styrer studentene bevisst mot høgskolen og de enkelte studieprogrammer (Tabell 2.3)? Tabell 2.3 Visshet om høgskolen og studieprogrammene før søknad om opptak. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Helt uenig 5=Helt enig). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Forhold til HiST før søknad 4,0 4,0 3,7 4,0 4,3 3,9 4,0 Visste at HiST lå i Trondheim 4,9 4,8 4,9 4,9 4,8 4,7 4,9 907 Visste på forhånd hva man skulle studere 4,0 3,9 3,7 4,0 4,2 4,1 4,0 912 Visste på forhånd at HiST hadde utdanningen 3,6 3,8 3,2 3,9 4,2 3,5 3,7 906 Visste på forhånd at man skulle søke HiST 3,3 3,4 2,9 3,3 3,8 3,2 3,3 900 Vurderingene er formulert som utsagn, der studentene sier seg enige eller uenige. 2 Bevisstheten er som tidligere lavest i forhold til valg av HiST som studiested (Score 3,3), mens den likeledes er høyere når det gjelder studievalg (score 4,0) og særlig i forhold til kunnskapen om at HiST er lokalisert i Trondheim (score 4,9). Kunnskapen om studiestedets geografiske beliggenhet og studentenes eget studievalg bidrar da begge til å heve den samlede vurderingen av studentenes forhold til HiST før søknad (score 4,0), samtidig som disse forholdene i begrenset grad er under høgskolens egen kontroll. Lavest bevissthet finner vi blant studentene ved AITeL når det gjelder hvorvidt man på forhånd visste at man skulle søke ved HiST (score 2,9 score 2,6 i 2008) og høyest blant studenter ved AFT, AITeL og ALT i forhold til vissheten om at HiST ligger i Trondheim (Score 4,9). 2.3 Forhåndsinformasjon Når valget av HiST som studiested ofte ikke er et bevisst førstevalg, blir det interessant å se nærmere på selve orienteringsfasen, både i forhold til hvilken måte man ble kjent med høgskolen på og hvilke kilder som leder frem mot denne informasjonen. HiST inngår i akademisk søkeprosess Studentene blir oppmerksomme på HiST på flere måter samtidig (i gjennomsnitt 1,8 man kunne krysse av for inntil to alternativer Tabell 2.4). Tabell 2.4 Kilde til første gangs kjennskap til HiST. (Inntil to kryss. Prosent). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle HiST sine nettsider 49,4 48,8 52,3 43,6 35,7 51,0 47,3 Hørte om HiST fra venner 40,2 40,8 38,6 46,4 34,5 46,9 41,7 Har "alltid" visst om HIST 41,4 43,2 35,2 39,8 53,6 33,7 41,0 Fikk informasjon om HiST på skolen 23,1 30,5 27,3 27,6 20,2 25,5 26,1 Hørte om HiST gjennom familien 18,3 10,3 19,3 21,5 11,9 17,3 16,2 Har lest/hørt om HiST i media 12,7 11,3 17,0 13,3 7,1 10,2 11,9 Sum 185,3 185,0 189,8 192,3 163,1 184,7 184,2 Typisk er at man blir kjent med HiST gjennom Internettet (47 %), at man hører om høgskolen blant venner (42 %), eller at man alltid har kjent til høgskolen. Disse forholdene nevnes hyppigst uansett avdeling. Deretter nevnes at man fikk 2 I spørreskjemaet er påstandene stilt med alternerende positiv/negativ retningsinnhold, for å motvirke styring av studentenes vurderinger. I tabellene er svarene omgruppert, slik at de har innholdsmessig samme retning. 10

informasjon ved skolebesøk (26 %). Studentene er i minst utstrekning orientert gjennom media eller familie. Dette gelder også på tvers av avdelingene. Fra 2009 vet vi at halvparten av studentene oppgav da at de fant høgskolen mens de søkte etter hvem som tilbød den utdanningen de var interesserte i. Ellers var prioriteringene om lag de samme. Internett, kjente og søkehåndboka viktige informasjonskilder HiST dukker da gjerne opp som alternativ mens man er i en søkefase. Hvilke informasjonskilder er de viktigste? Studentenes søking etter studiested er sammensatt (i gjennomsnitt krysses det av for to alternativer, av to mulige - Tabell 2.5). Tabell 2.5 Viktigste kilder til informasjon om HiST. Prosent. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle hist.no 80,7 81,2 85,1 73,1 75,0 72,7 78,2 Familie, venner og kjente 28,9 21,6 33,3 29,1 31,0 36,4 28,8 Søkerhåndboka fra Samordna opptak 30,9 30,0 17,2 22,5 32,1 25,3 27,4 HiSTs studiekatalog 18,5 16,4 17,2 19,2 11,9 13,1 16,6 Studenter ved HiST 14,1 16,4 14,9 15,9 20,2 15,2 15,8 Annet 12,7 9,4 17,0 10,4 3,6 4,0 9,7 Utdanningsmesse 7,6 10,3 5,7 8,2 7,1 10,1 8,5 Studierådgiver på videregående skole 4,8 4,7 3,4 6,0 4,8 7,1 5,2 Skolebesøk 4,8 1,4 4,6 3,3 1,2 13,1 4,5 histme.no 2,0 4,2 3,4 2,7 6,0 1,0 3,1 Ansatte ved HiST 2,0 1,4 5,7 2,7 0,0 1,0 2,0 HiSTs Facebookprofil 1,6 0,9 1,1 2,2 0,0 4,0 1,7 Sum 208,7 198,1 209,0 195,6 192,9 203,0 201,5 Høgskolens informasjonsside på Internett hist.no, er dominerende, og besøkes av åtte blant ti studenter. Histme.no defineres som viktigst blant tre av hundre, men er foreløpig et helt nytt tilbud (se nedenfor). Hist.no er også en gjenganger fra 2008 og 2009, da syv-åtte av ti nevnte denne kilden. Tre av ti bruker Søkehåndboka eller søker informasjon gjennom venner og kjente. To av ti benytter studiekatalogen eller har besøkt utdanningsmesse. De øvrige kildene oppsøkes av én av ti eller færre, slik som studierådgivere i videregående skole, eller faktisk møte med studiestedet og/eller ansatte samt Facebook. Rekkefølgen på kildene er stort sett den samme som i 2008 og i 2009. Søkemønsteret er dessuten relativt likt på tvers av avdelingene. Lokalisering og studietilbud styrer valget Etter at studentene har orientert seg på ulike måter og via ulike kilder, foretas det endelige valg av studiested. Hvilke forhold legger studentene mest vekt på i dette valget (Tabell 2.6)? 11

Tabell 2.6 Motivasjon i valg av studium. Prosent. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle Ønsket å studere i Trondheim 64,7 70,9 62,5 72,0 79,8 60,6 68,2 Studiet passer med mine karriereplaner 40,9 48,4 40,9 41,8 51,2 41,4 44,0 Studiets faglige profil og innhold 32,9 28,2 35,2 22,0 19,0 32,3 28,6 Studiets faglige kvalitet 19,4 10,8 17,0 13,7 11,9 26,3 16,3 Har venner i Trondheim 9,5 13,6 17,0 12,6 11,9 11,1 12,2 Hadde et godt inntrykk av HiST 11,1 7,0 19,3 12,1 10,7 8,1 10,5 Anbefalt av venner å studere ved HiST 7,9 5,6 13,6 8,2 4,8 10,1 7,9 Studiets varighet/lengde 16,3 3,3 14,8 2,7 2,4 4,0 7,5 Studiets sosiale miljø 4,0 5,2 9,1 10,4 8,3 6,1 6,6 Annet 4,8 6,1 8,0 7,7 4,8 1,0 5,4 Det var bare her du kom inn 7,9 3,3 2,3 3,8 1,2 3,0 4,2 Anbefalt av foreldre å studere ved HiST 1,2 1,4 1,1 1,1 1,2 3,0 1,5 Sum 220,6 203,8 240,9 208,2 207,1 207,1 212,9 To-tre forhold peker seg ut: Syv av ti ønsker å studere i Trondheim, fire av ti mener HiST studiene passer egne karriereplaner, mens tre av ti vektlegger studiets faglige profil og innhold. I noen grad trekker også studienes faglige kvalitet, det generelle inntrykk man har av høgskolen og/eller at man har venner som studerer der. Andre forhold som studiets varighet, venners anbefalinger, sosialt miljø, liten valgmulighet eller anbefaling fra øvrige familie virker mindre styrende. Det er de samme vurderingene som går igjen mellom avdelingene, med et par unntak: AFT- og AITeL-studenter vektlegger i noe større grad studiets varighet enn de øvrige, mens AITeL studenter også i noe større grad har venner i byen. TØH-studentene vektlegger i noe større utstrekning studiets faglige kvalitet. Studiemotivasjonen er stort sett den samme nå som i de to foregående årene (kriterielisten har variert i lengde og sammensetning), med geografisk beliggenhet og tilpasning til karriereplaner som hyppigste drivere. Informasjonsnivået er omtrent passe Når studentene blir bedt om å vurdere informasjonens omfang, sier de at den er omtrent passe på flere områder (Tabell 2.7). Tabell 2.7 Vurdering av HiSTs informasjonsomfang. Gjennomsnittlig vurderingsscore (Alt for lite/mye=1, Litt for lite/mye=3, Omtrent passe=5). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informasjon i forhold til forhåndskunnskap 4,0 4,0 4,0 3,8 3,9 3,9 3,9 Studiebyen Trondheim 4,4 4,5 4,4 4,3 4,5 4,4 4,4 884 Studentmiljøet 4,3 4,3 4,4 4,2 4,4 4,2 4,3 886 Fadderordningen Quak! 4,1 4,4 4,1 4,2 4,1 4,1 4,2 903 Krav til forhåndskunnskaper 4,4 4,0 4,0 4,0 4,0 3,8 4,1 869 SiT's velferdstilbud 4,0 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 4,0 863 Tilrettelegging for funksjonshemmede 3,9 3,9 4,0 3,7 3,8 3,9 3,9 602 Faglig innhold/oopplegg 3,9 3,8 3,8 3,4 3,8 3,8 3,8 904 Hvordan kontakte HiST med spørsmål 3,8 3,7 4,0 3,5 3,8 3,5 3,7 869 Jobbmuligheter etter endt utdanning 3,5 3,4 3,6 3,8 3,8 3,6 3,6 896 Studenterfaringer 3,6 3,4 3,1 3,2 3,2 3,9 3,4 879 Tilfredsheten er størst når det gjelder Trondheim som studentby, fadderordningen, studentmiljøet, kravene til forhåndskunnskaper og for informasjon om Studentsamskipnaden. Informasjonsunderskuddet er størst i forhold til formidling av tidligere studenters erfaringer, som også faller innenfor tiltaksrammen. 12

Figur 2.2 Informasjonsvurdering. Prosent. I de fleste tilfellene mener halvparten eller flere studenter at informasjonen er omtrent passe. I forhold til studiebyen Trondheim, fadderordningen og studentmiljøet mener noen av informasjonen er i overkant. Ellers er det gjennomgående litt for lite informasjon på de fleste områdene. Vurderingene er stort sett sammenfallende mellom studentene på de respektive programmer. Størst informasjonsunderskudd finner vi blant AITeL studentene i forhold til formidling av tidligere studenters erfaringer (score 2,9). 2.4 Histme.no Forut for studiestart ble det gjennomført ulike informasjonstiltak. I 2009 ble det gjennomført flere ulike kampanjer, bygd opp rundt historier innrettet mot de enkelte fagområdene. Kampanjene hadde generelt sett begrenset oppmerksomhet og effekt, sett fra studentenes side, og er nedtonet i 2010. Samtidig ble ulike informasjonsprodukter i år lagt ut på histme.no. Vi har innledningsvis sett at åtte av ti studenter vurderer hist.no som viktigste kilde til informasjon om HiST, mens dette gjelder for tre av hundre i forhold til histme.no. Vurderingene kan speile at studentenes kjennskap til siden foreløpig er begrenset og at den ikke er umiddelbart tilgjengelig, f.eks ved integrasjon mot hist.no. Enkelte studenter oppfatter det som rotete når det er ulike kanaler inn til HiST-informasjonen generelt sett. 13

Figur 2.3 Bruk av informasjonsprodukter på histme.no. Prosent. Blant de tre-fire av ti studenter som har besøkt histme.no 3 er bruken av de ulike informasjonsproduktene varierende (Figur 2.3). Syv av ti har lest presentasjonen av studietilbudene, mens to av ti har sett videobloggene. Samlet sett betyr dette at 20 % av de besøkende ikke har benyttet noen av disse fire produktene, mens 13 % har brukt alle fire. La oss se hvordan de besøkende vurderer informasjonsmateriellet (Tabell 2.8). Tabell 2.8 Vurdering av informasjonstiltal på histme.no. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Helt uenig 5=Helt enig). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Rekrutteringskampanjen 3,9 3,8 3,8 4,0 3,9 4,1 3,9 Fikk mer lyst til å studere ved HiSTin 4,2 4,3 4,4 4,5 4,3 4,5 4,4 249 Forsto budskapet 4,1 3,7 3,8 4,1 4,4 4,2 4,0 241 Ønsker å vite mer om HiST/studietilbudet 3,8 3,8 3,7 3,8 3,5 3,8 3,7 250 Ble mer nyskjerrig på HiST 3,6 3,6 3,5 3,8 3,3 3,8 3,6 249 Tilbakemeldingene er gode. Studentene mener gjennomgående selv at de har forstått informasjonens budskap (score 4,0) og at den har virket motiverende i forhold til å studere ved HiST (score 4,4). Effekten er noe mer begrenset i forhold til å pirre studentenes nysgjerrighet (score 3,6-3,7). Det positive inntrykket går også igjen i studentenes egne kommentarer til nettsiden. De fleste mener siden er god og gir et godt inntrykk av HiST (Se Vedlegg 6). 2.5 Quak! Quak! er en fadderordning med over 700 frivillige, som tar imot 3000 nye studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Dronning Mauds Minne Høgskole, Norges Kreative Fagskole og Norges Merkantile Fagskole. Fadderordningens målsetting er å gi studentene det best mulige førsteinntrykk av studiested og studieprogram, samt å gjøre dem kjent med hverandre. Jumpstartsamtalen kan kreve tiltak Forut for studiestart blir studentene ringt opp av Quak! for Jumpstartsamtale. Syv av ti studenter bekrefter at de er oppringt, mens to avkrefter dette og én av 3 Besøksandelen estimeres da med utgangspunkt i andelen som evaluerer siden. 14

ti ikke kan huske å ha blitt kontaktet. Kontaktraten er lik på tvers av avdelingene. Andelen oppringte studenter er dermed på linje med situasjonen i 2008, da tre av ti bekreftet ikke å ha bli oppringt, og noe lavere enn i 2009 da åtte av ti bekreftet dette. Hvilken nytte har de opprinte studentene av Jumpstartsamtalen (Tabell 2.10)? Tabell 2.10 Vurdering av Jumpstartsamtalen (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Jumpingsamtalen 3,4 3,6 3,5 3,6 3,3 3,9 3,5 634 Studentene er verken fornøyde eller misfornøyde (score 3,5), og plasserer samtalen like innenfor rammen av tiltaksvurdering. Dette gjelder uavhengig av avdeling. Nytten vurderes likevel bedre nå enn i 2008 (score 3,1), men lavere enn i 2009 (score 3,7 - den største enkeltforbedringen ved inntaket i fjor). Relativt høy tilfredshet med Quak!snakk I tilknytning til fadderordningen distribueres også magasinet Quak!snakk. Det antydes at de fleste studentene mottar magasinet: åtte av ti vurderer magasinets innhold - samme andel på tvers av fagene, samme andel som i 2009. 4 De fleste studentene er relativt godt fornøyde med Quak!snakk (score 3,9), som gjennomgående gis den samme vurderingen på tvers av studieprogrammene. (Tabell 2.11). Tabell 2.11 Vurdering av Quak!snakk (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Vurdering av Quak!snakk 3,7 4,1 3,8 3,9 3,9 4,0 3,9 Informasjon 3,9 4,3 4,1 4,1 4,1 4,2 4,1 753 Forventninger 3,8 4,1 4,0 4,0 3,9 4,1 4,0 742 Underholdningsverdi 3,8 4,1 3,8 3,9 3,8 3,9 3,9 750 Annonsemengde 3,5 3,8 3,5 3,5 3,6 3,7 3,6 688 Vurderingene varierer imidlertid noe med de ulike innholdsaspektene. Tilfredsheten er høyest med magasinets informasjonsverdi (score 4,1), sammen med magasinets evne til å skape forventninger til studiestarten (score 4,0) og generell underholdningsverdi (score 3,9). Annonsemengden trekker det generelle inntrykket noe ned (score 3,6). Igjen følger studentene på de ulike programmene gjennomgående de helhetlige vurderingene. Oppfatningene er dessuten de samme som i 2008 (samlet score 3,8) og i 2009 (score 3,9), der informasjonsverdien trakk opp og annonsemengden trakk ned. De fleste tilfredse med forhåndsinformasjon og oppfølging Oppsummeringsvis er studentene anmodet om å vurdere forhåndsinformasjonen de har mottatt under søkefasen, samt oppfølgingen fra HiST etter studieaksept, helhetlig sett (Tabell 2.12) 4 Respondenter som ikke har mottatt magasiner er anmodet om å gå til neste spørsmål i undersøkelsen. Det skilles dermed ikke eksplisitt mellom ikke å ha mottatt magasinet og frafall av andre årsaker i denne vurderingen. 15

Tabell 2.12 Vurdering av informasjon fra HiST under søking og oppfølging etter opptak (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Forhåndsinformasjon - helhetlig 3,9 4,0 3,9 3,8 4,0 4,0 3,9 Oppfølging fra HiST etter aksept 3,9 4,0 4,0 3,8 4,1 4,1 4,0 906 Informasjonn fra HiST som søker 3,9 3,9 3,8 3,7 4,0 3,9 3,9 909 Studentene er gjennomgående relativt godt tilfredse med begge disse forholdene (score 3,9), slik de også var i 2008 (score 3,7) og i 2009 (score 3,8). Vurderingene er like på tvers av avdelingene. I tillegg til disse spesifiserte vurderingene har studentene også hatt anledning til å gi tilbakemeldinger på informasjonen de har fått fra HiST som søkere og etter aksept av studieplassen. Tilbakemeldingene er gjerne konkrete og henviser til spesielle erfaringer, slik som betaling av semesteravgift, oversiktskart over bygningene, informasjon om jobbtilbud etter endt utdanning, etc. 5 2.6 Første møte med HiST Etter at fadderarrangementene er avsluttet, møter studentene høgskolen. Også denne fasen inneholder tiltak av sosial og faglig karakter. Varierende tilfredshet med åpningsarrangementet Ved studiestart ble det arrangert åpningsarrangement i Erkebispegården. Som i fjor deltok de aller fleste studentene (90 %) på arrangementet, som vurderes som følger (Tabell 2.13). Tabell 2.13 Vurdering av åpningsarrangementet (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Åpningsarrangementet 3,6 3,7 3,6 3,4 3,4 3,4 3,6 Lett å finne avdelingen 4,5 4,6 4,5 4,5 4,6 4,6 4,5 864 Mottak av nye studenter 3,9 4,1 4,0 3,9 3,7 3,7 3,9 855 Hilst velkommen av avdelingen 3,5 4,1 3,7 3,2 3,7 3,9 3,7 854 Ble ivaretatt av fadderne 3,5 3,9 3,7 3,2 3,2 3,5 3,5 857 Kontakt med andre studenter 3,5 3,6 3,5 3,5 3,6 3,3 3,5 846 Fikk kontakt med fadder 3,5 4,0 3,7 3,1 3,3 3,5 3,5 857 Trivsel under arrangementet 3,3 3,3 3,3 3,3 3,0 3,1 3,3 849 Informasjonsmengden under arrangementet 3,3 3,1 3,3 3,2 2,8 2,8 3,1 845 Sceneprogrammet 3,2 2,9 3,0 3,1 2,5 2,5 3,0 852 Den samlede vurderingen plasserer åpningsarrangementet samlet sett like over kategorien for tiltaksvurdering (score 3,6), litt opp fra i fjor (score 3,4). Vurderingen er på linje med 2008 (score 3,6). Antall vurderingskriterier varierer imidlertid fra år til år. Oppfatningene varierer mellom de ulike arrangementsaspektene. Studentene er mest tilfredse med hvor lett det var å finne faddergruppen (score 4,5, opp fra 3,9 i 2009), med måten de blir mottatt på som studenter og hvordan de blir hilst velkommen (score 3,7-3,9). De øvrige vurderingene faller innenfor rammen av tiltaksvurdering, slik som måten man blir ivaretatt på av fadderne, kontakten med andre studenter og med fadder (alle score 3,5) og trivselen under arrangementet (score 3,3). Lavest tilfredshet registreres for informasjonsmengden under arrangementet (score 3,1) og sceneprogrammet 5 Full utlisting av tilbakemeldingene er gjengitt i Vedlegg 6. 16

(score 3,0). Disse sistnevnte aspektene ved åpningsarrangementet utgjør da noen av inntaksevalueringens svakeste punkter. Meningene er også varierende mellom avdelingene, der ASP og TØH-studentene er de minst tilfredse (score 3,4). Det er da særlig informasjonsmengden under arrangementet som trekker ned for disse studentene, sammen med sceneprogrammet. Samtidig utgjør vurderingen av hvor lett det var å finne avdelingen, et av inntaksprosessens beste vurderinger, av alle studentene. Deltakerne godt tilfredse med fadderordningen Omlag åtte av ti studenter vurderer fadderordningen Quak! på generelt grunnlag (Tabell 2.14). Tabell 2.14 Deltakere: Vurdering av fadderordningen Quak! (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Fadderordningen Quak! 4,2 4,3 4,4 4,3 4,2 4,6 4,3 Førsteinntrykk av Trondheim 4,5 4,5 4,7 4,7 4,6 4,8 4,6 727 Førsteinntrykk av HiST 4,2 4,2 4,4 4,2 4,2 4,5 4,2 770 Fadderordningen generelt 3,8 4,2 4,0 4,2 3,8 4,5 4,1 770 Fadderordningen er blant de forhold ved inntaket som studentene setter størst pris på (Score 4,3) og vurderes dermed stadig bedre (score 3,9 i 2008 og 4,1 i 2009) - vurderingene er da basert på ulikt antall kriterier fra år til annet. Førsteinntrykket av byen Trondheim (score 4,6) trekker vurderingen opp, mens førsteinntrykket av HiST (score 4,2) og den helhetlige vurderingen (score 4,1) trekker noe ned. Fadderordningen plasseres for øvrig på alle disse områdene godt utenfor tiltakssonen. Den generelt høye tilfredsheten gjenspeiles også blant studentene på de enkelte fag. Førsteinntrykket av Trondheim får en av vurderingens høyeste scorer blant TØH-, ALT- og AITeL-studentene (score 4,7-4,8). Varierende deltakelse og tilfredshet med Quak!-arrangementene Deltakelsen på de enkelte Quak!-arrangementene er varierende. Seks-syv av ti deltar på immatrikuleringsfesten, og om lag halvparten på avdelingsvise fadderdager og på rebusløpet, som da er de best besøkte arrangementene. Quak!bånd-dagen og Dagen med det rare i er de minst besøkte arrangementene - tre av ti studenter deltar (Tabell 2.15). Tabell 2.15 Vurdering av Quak!-arrangementer (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd. Deltakerandel er basert på deltakere som har vurdert arrangementene Vet ikke betraktes som ikke-deltakelse). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Deltakelse Quak!arrangementer 4,0 3,9 4,0 4,1 3,8 4,0 4,0 % Gatefest 4,3 4,3 4,5 4,5 4,5 4,4 4,4 392 43,0 Stand-up 4,5 4,3 4,3 4,4 4,4 3,6 4,3 385 42,2 Immatrikuleringsfesten 4,1 4,0 4,4 4,2 4,0 4,3 4,2 590 64,7 Avdelingsvise dager 3,8 4,0 4,1 4,4 4,0 4,4 4,1 504 55,3 Rebusløp 4,1 3,9 4,0 4,1 4,1 4,2 4,1 464 50,9 Quak!galla 4,0 3,4 4,1 3,7 3,4 4,0 3,7 360 39,5 Dagen med det rare i 3,6 3,7 3,3 3,9 3,6 3,8 3,7 248 27,2 Quak!bånd-dagen 3,5 3,7 3,8 3,9 3,3 3,8 3,7 314 34,4 Sportsdag 3,7 3,6 3,1 3,6 2,9 3,8 3,5 282 30,9 Vurderingene følger i noen grad deltakelsesmønsteret: De best besøkte arrangementene har også de mest tilfredse deltakerne og motsatt. Enkeltarrangementer med høy tilfredshet er Gatefesten, Stand-up og 17

Immatrikuleringsfesten (score 4,2-4,4). De fire minst besøkte arrangementene ligger på grensen til- eller innefor rammen av tiltaksvurdering. Ingen av arrangementene har imidlertid gjennomgående mistilfredse deltakere (score lavere enn 3,0). Oppsummeringsvis er Quak!-deltakerne bedt om å vurdere hvorvidt det var drikkepress under arrangementet, og i hvilken grad de kan tenke seg å delta på neste års Quak! (Tabell 2.16). Tabell 2.16 Vurdering av mottaket på studieprogrammet (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Quak! generelt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Drikkepress under årets Quak! 3,9 3,8 3,7 3,8 4,0 3,6 3,8 680 Vil delta på Quak!2011 3,6 3,9 4,0 3,8 3,3 4,0 3,8 739 Spørsmålet om drikkepress er snudd, slik at score på 3,8 her betyr delvis uenig. Deltakerne istemmer begge disse forholdene på tvers av avdelingene (score 3,7-3,8). ASP studentene tilkjennegir imidlertid litt lavere interesse enn de øvrige i forhold til deltakelse neste år (score 3,3). Mange ulike erfaringer med Quak! Studentene gir mange ulike tilbakemeldinger på Quak!. Flere er svært godt tilfredse og mener arrangementet er dritbra, fantastisk, helt rått. Andre er mer tilbakeholdne, der flere hevder at fadderordningen er for lang og at man går trøtt mot slutten. Enkelte hevder imidlertid at uken var for mye fokusert på fest og alkohol, at man er for gammel til å delta, etc. 6 2.7 Mottaket på studieprogrammet Etter den generelle semesteråpningen, orienterer studentene seg mot de respektive studieprogrammene (Tabell 2.17). Tabell 2.17 Vurdering av mottaket på studieprogrammet (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Mottak på studieprogrammet 3,7 3,5 3,8 3,3 3,8 3,8 3,6 Måten du ble tatt i mot på 4,2 4,3 4,1 4,1 4,2 4,3 4,2 895 Informasjon om faglig innhold 4,0 4,0 4,0 3,6 3,9 4,1 3,9 893 Tildeling av ID-kort 4,1 3,9 3,5 3,4 4,2 4,2 3,9 888 Informasjons fra administrasjonen 3,7 3,7 3,7 3,3 3,9 3,8 3,7 893 Oppstartens studieforberedende bidrag 3,6 3,3 3,7 3,2 3,3 3,6 3,4 850 Semesterregistreringen på StudentWeb 3,4 3,4 3,6 3,0 3,7 3,6 3,4 894 Tilgang til datarom og lignende 3,5 2,9 3,8 3,1 3,6 3,5 3,3 834 Tilgang til trådløst nettverk 3,4 2,9 4,0 3,1 3,5 3,4 3,3 819 Vurderingene av de enkelte forholdene er noe varierende, selv om de fleste er tilfredse (score 3,6 score 3,7 i 2009). Tilfredsheten er som i fjor høyest når det gjelder mottaket (score 4,2), informasjon om studiets faglige innhold samt tildeling av IT-kort (begge score 3,9 score 3,8 i 2009). Lavest tilfredshet, relativt sett, finner vi i denne fasen med tilgangen til trådløst nettverk og datarom (score 3,3), samt til semesteremneregistreringen og oppstartens studieforberedende bidrag (score 3,4). Disse sistnevnte forholdene gir grunnlag 6 En fullstendig utlisting av tilbakemeldingene er gjengitt i Vedlegg 6. 18

for tiltak, som de har gjort de to foregående årene, selv om vurderingene nå er litt bedre. Vurderingene varierer til dels også mellom studieprogrammene for hvert enkelt vurderingskriterium. Dette gjelder særlig for de forholdene det gjennomgående er lavest tilfredshet med. For eksempel er studentene ved AITeL og dels ASP/AFT godt tilfredse med tilgangen på datarom og trådløst nettverk. 2.8 Styrker og svakheter i inntaksprosessen Etter å ha vurdert inntaksprosessens ulike elementer, skal vi nå oppsummere analysen ved å se på hvilke elementer som generelt sett utmerker seg i positiv eller negativ retning og be studentene selv gi sine egne tilbakemeldinger på inntaksprosessen. Beste vurderinger knyttet til Trondheim Vi har sett at studentene gjennomgående er tilfredse med de fleste fasene i inntaksprosessen. Av 60 ulike vurderingskriterier er det ingen som viser overveiende mistilfredshet dvs ligger under verdi 3,0 selv om sceneprogrammet under åpningsarrangementet ligger på grensen. En fjerdedel av forholdene (16 vurderinger) ligger innefor rammen av tiltaksvurdering, score 3,0-3,5. La oss først se på de beste vurderingene, samlet sett (Tabell 2.18) Tabell 2.18 Beste vurderinger (score over 4,0). Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Visste at HiST lå i Trondheim 4,9 4,8 4,9 4,9 4,8 4,7 4,9 907 Førsteinntrykk av Trondheim 4,5 4,5 4,7 4,7 4,6 4,8 4,6 727 Lett å finne avdelingen 4,5 4,6 4,5 4,5 4,6 4,6 4,5 864 Studiebyen Trondheim 4,4 4,5 4,4 4,3 4,5 4,4 4,4 884 Gatefest 4,3 4,3 4,5 4,5 4,5 4,4 4,4 392 Fikk mer lyst til å studere ved HiSTin 4,2 4,3 4,4 4,5 4,3 4,5 4,4 249 Fadderordningen Quak! 4,3 4,3 4,4 4,3 4,3 4,1 4,3 Studentmiljøet 4,3 4,3 4,4 4,2 4,4 4,2 4,3 886 Stand-up 4,5 4,3 4,3 4,4 4,4 3,6 4,3 385 Førsteinntrykk av HiST 4,2 4,2 4,4 4,2 4,2 4,5 4,2 770 Måten du ble tatt i mot på 4,2 4,3 4,1 4,1 4,2 4,3 4,2 895 Fadderordningen Quak! 4,1 4,4 4,1 4,2 4,1 4,1 4,2 903 Immatrikuleringsfesten 4,1 4,0 4,4 4,2 4,0 4,3 4,2 590 Avdelingsvise dager 3,8 4,0 4,1 4,4 4,0 4,4 4,1 504 Informasjon 3,9 4,3 4,1 4,1 4,1 4,2 4,1 753 Rebusløp 4,1 3,9 4,0 4,1 4,1 4,2 4,1 464 Fadderordningen generelt 3,8 4,2 4,0 4,2 3,8 4,5 4,1 770 Krav til forhåndskunnskaper 4,4 4,0 4,0 4,0 4,0 3,8 4,1 869 Forsto budskapet 4,1 3,7 3,8 4,1 4,4 4,2 4,0 241 SiT's velferdstilbud 4,0 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 4,0 863 Oppstarten på HiST alt i alt 4,0 3,9 4,1 3,8 4,0 4,3 4,0 915 Visste på forhånd hva man skulle studere 4,0 3,9 3,7 4,0 4,2 4,1 4,0 912 Flere av kriteriene indikerer høy tilfredshet blant studentene: Disse representerer imidlertid til dels forhold som i begrenset grad er knyttet til studiet og det faglige innhold: Bevissthet om at HiST ligger i Trondheim, førsteinntrykk av Trondheim og studiebyen Trondheim. De beste forholdene ved HiST knyttes til hvor lett det var å finne avdelingen, gatefesten og rekrutteringskampanjens studiemotiverende effekt (alle score 4,4-4,5). 19

Det er flere av de samme vurderingene som går igjen i toppen av rangeringen sammenliknet med situasjonen i 2009. Tiltaksvurderinger De svakeste vurderingene, relativt sett, indikerer forbedringspotensialer. Vurderingsscorer på 3,5 eller lavere indikerer at tiltak kan vurderes (Tabell 2.19). Tabell 2.19 Tiltaksvurderinger (score 3,5 eller lavere). Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Åpningsarrangementet 3,5 3,6 3,5 3,3 3,3 3,6 3,5 Sportsdag 3,7 3,6 3,1 3,6 2,9 3,8 3,5 282 Ble ivaretatt av fadderne 3,5 3,9 3,7 3,2 3,2 3,5 3,5 857 Jumpingsamtalen 3,4 3,6 3,5 3,6 3,3 3,9 3,5 634 Kontakt med andre studenter 3,5 3,6 3,5 3,5 3,6 3,3 3,5 846 Fikk kontakt med fadder 3,5 4,0 3,7 3,1 3,3 3,5 3,5 857 Oppstartens studieforberedende bidrag 3,6 3,3 3,7 3,2 3,3 3,6 3,4 850 Studenterfaringer 3,6 3,4 3,1 3,2 3,2 3,9 3,4 879 Semesterregistreringen på StudentWeb 3,4 3,4 3,6 3,0 3,7 3,6 3,4 894 Studieprogrammet jeg begynte ved 3,5 3,3 3,2 3,3 3,6 3,5 3,4 896 Kjennskap til studiene før søknad om opptak 3,4 3,2 3,3 3,2 3,6 3,3 3,3 Studietilbudene ved HiST 3,5 3,4 3,2 3,1 3,4 3,3 3,3 896 Visste på forhånd at man skulle søke HiST 3,3 3,4 2,9 3,3 3,8 3,2 3,3 900 Tilgang til datarom og lignende 3,5 2,9 3,8 3,1 3,6 3,5 3,3 834 HiST generelt sett 3,5 3,2 3,3 3,2 3,5 3,3 3,3 912 Tilgang til trådløst nettverk 3,4 2,9 4,0 3,1 3,5 3,4 3,3 819 Trivsel under arrangementet 3,3 3,3 3,3 3,3 3,0 3,1 3,3 849 Informasjonsmengden under arrangementet 3,3 3,1 3,3 3,2 2,8 2,8 3,1 845 Sceneprogrammet 3,2 2,9 3,0 3,1 2,5 2,5 3,0 852 I denne enden av skalaen finner vi forhold knyttet til studentenes forhåndskunnskap om studietilbud og studieprogrammer ved HiST, samt generell kunnskap om HiST før søknad om opptak. Det samme gjelder forhold knyttet til mottaket som åpningsarrangementet, IT-infrastruktur og Jumpstartsamtalen. Dessuten finer vi her forhold knyttet til studentenes sosiale innpasning, slik som kontakt med andre studenter og faddere. Vi finner da noen av de samme forholdene igjen nederst på listen som i fjor. Enkelte av de svakeste vurderingene som i fjor var borte fra bunnen, slik som tilgang til It-nettverk, er nå tilbake i tiltakskategorien. Små variasjoner i vurderingene mellom programmene Hvilke erfaringer er de mest positive og negative når vi samtidig betrakter inntaksfase og studieprogram. Er det bestemte forhold ved enkelte program som peker seg ut i særlig positiv eller negativ forstand? Det er gjennomgående større variasjoner mellom enkeltvurderingene enn mellom fagene for samme vurdering. De svakeste vurderingene finner vi for ASPog TØH-studentenes vurdering av sceneprogrammet under åpningsarrangementet (score 2,5). 3. TILRETTELEGGING 20

Vender vi tilbake til figur 1.1, ser vi at studentenes vurderinger vil kunne variere med hvilken bakgrunn de har, og hvilke oppfatninger de har av de ulike fasene i inntaket. 3.1 Drivere på tilfredshet Vi har ovenfor sett at studentene har varierende oppfatninger av de enkelte stadiene i inntaksprosessen. Hvilke forhold bidrar til å skape variasjoner i den helhetlige tilfredsheten hvilke forhold bør fokuseres i forhold til å heve den (Tabell 3.1)? Tabell 3.1 Drivere på helhetlig tilfredshet med oppstarten ves HiST. Pearson s r. Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppstarten på HiST? Korrelasjon Signifikans n Gj.sn.score Alt i alt, hvordan vil du vurdere informasjonen du fikk fra HiST som søker? 0,36 0,00 905 3,9 Mottaket - Informasjonen om studieprogrammets faglige innhold 0,35 0,00 890 3,9 Mottaket - I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg godt forberedt til studiene 0,35 0,00 849 3,4 Mottaket - Måten du ble tatt imot på 0,34 0,00 893 4,2 Alt i alt, hvordan vil du vurdere oppfølgingen du fikk fra HiST etter at du takket ja til studieplassen? 0,33 0,00 902 4,0 Fadderordningen - Førsteinntrykket du fikk av HiST 0,31 0,00 767 4,2 Mottaket - Informasjonen fra administrasjonen 0,30 0,00 880 3,7 Fadderordningen generelt 0,22 0,00 767 4,1 Histmeno info - Jeg fikk mer lyst til å studere ved HiST 0,22 0,00 249 4,4 Informasjon om faglig innhold og opplegg i studieprogrammet 0,22 0,00 899 3,8 Magasinet - Forventningen til studiestarten som ble skapt i Quak!snakk 0,20 0,00 746 4,0 Mottaket - Semesterregistreringen på StudentWeb 0,19 0,00 891 3,4 Mottaket - Tildelingen av ID-kort (studentkort/adgangskort) 0,18 0,00 886 3,9 Fadderordningen - Førsteinntrykket du fikk av Trondheim 0,17 0,00 725 4,6 Magasinet - Informasjonen i Quak!snakk 0,17 0,00 757 4,1 Arrangementene - Quak!bånd-dagen 0,16 0,00 317 3,7 Magasinet - Mengden annonser i Quak!snakk 0,16 0,00 693 3,6 Åpningsarrangementet. - Måten du ble mottatt på som ny student ved HiST 0,16 0,00 851 3,9 Arrangementene - Immatrikuleringsfest 0,16 0,00 593 4,2 Mottaket - Tilgang til datarom o.l. 0,15 0,00 831 3,3 Arrangementene - Rebusløp 0,15 0,00 469 4,1 Arrangementene - Dagen med det rare i 0,14 0,02 254 3,7 Informasjon om forkunnskaper for å kunne gjennomføre studiet 0,14 0,00 865 4,1 Magasinet - Underholdningsverdien i Quak!snakk 0,14 0,00 754 3,9 Informasjon om hvordan og hvem du kunne kontakte i HiST med dine spørsmål 0,14 0,00 865 3,7 Mottaket - Tilgang til trådløst nettverk 0,14 0,00 814 3,3 Vil delta på Quak!2011? 0,13 0,00 680 3,8 Arrangementene - Avdelingsvise dager 0,13 0,00 506 4,1 Histmeno info - Jeg ble mer nysgjerrig på HiST 0,12 0,06 248 3,6 Åpningsarrangementet - Kontakten med andre studenter 0,12 0,00 842 3,5 Åpningsarrangementet - Trivselen din under åpningsarrangementet 0,12 0,00 845 3,3 Jumpstartsamtale - nyttig? 0,11 0,01 636 3,5 Informasjon om at HiST tilrettelegger studiet for deg med nedsatt funksjonevne 0,10 0,01 600 3,9 Åpningsarrangementet - Sceneprogrammet 0,09 0,01 849 3,0 Arrangementene - Sportsdag 0,09 0,12 286 3,5 Arrangementene - Quak!Galla 0,09 0,08 362 3,7 Informasjon om jobb - og karrieremuligheter etter endt utdanning 0,08 0,02 892 3,6 Informasjon om hva tidligere studenter sier om dette studiet 0,07 0,03 869 3,4 Åpningsarrangementet. - Informasjonsmengden under arrangementet 0,07 0,03 843 3,1 Åpningsarrangementet - Det var lett å finne avdelingen min 0,07 0,04 860 4,5 Informasjon om studentmiljøet ved HiST 0,07 0,05 881 4,3 Histmeno info - Jeg fikk lyst til å finne ut mer om HiST og HiSTs studietilbud 0,07 0,31 249 3,7 Kjennskap til studiene - HiST generelt sett 0,06 0,06 907 3,3 Informasjon om fadderordningen Quak! 0,06 0,07 898 4,2 Åpningsarrangementet - Jeg fikk kontakt med en fadder 0,05 0,15 854 3,5 Histmeno info - Jeg forsto budskapet 0,04 0,55 242 4,0 Åpningsarrangementet - Jeg ble ivaretatt av fadderne 0,04 0,26 854 3,5 Kjennskap til studiene - Studietilbudene ved HiST 0,04 0,26 890 3,3 Informasjon om SiT sitt velferdstilbud 0,04 0,27 860 4,0 Kjennskap til studiene - Studieprogrammet jeg begynte på 0,03 0,34 890 3,4 Du visste på forhånd hva du ønsket å studere 0,02 0,52 908 4,0 Åpningsarrangementet - Jeg ble hilst velkommen av noen fra avdelingen min 0,02 0,60 851 3,7 Du visste ikke på forhånd at HiST hadde den utdanningen du var interessert i 0,01 0,69 901 3,7 Informasjon om studiebyen Trondheim 0,00 0,93 878 4,4 Du visste ikke på forhånd at du skulle søke HiST -0,01 0,82 896 3,3 Arrangementene - Stand-up -0,01 0,79 391 4,3 Arrangementene - Gatefæst -0,03 0,61 397 4,4 Jeg følte det var drikkepress under årets Quak! -0,04 0,33 737 3,8 Du visste at HiST lå i Trondheim -0,05 0,11 903 4,9 21