Nettverk samling, videregående skoler

Like dokumenter
Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Den naturlige skolesekken

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Regional samling Akershus, Oslo og Østfold. 16.September 2015

Bærekraftig utvikling og undervisning

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 30.november Majken Korsager

Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye

Regional samling. 16. september 2015

Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,

Regional samling for skoler fra Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. 16. september 2015 Georg Sverdrups hus Aud1 14:00 14:55

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Regional samling. 16.September 2016

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

Skrei. Foto: Erling Svensen

Regional samling. 16.September 2016

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Læreplan i fremmedspråk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Regional samling høsten Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret

Regional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal. Eli Munkebye 16.September 2015

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Energi for framtiden Gründercamp

Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Regional samling. Blindern/Oslo 16. September 2016

Bakgrunn og organsiering

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Revidert læreplan i naturfag

INNHOLD TENK NYTT STEM GRØNT! 1. Et bærekraftig landbruk 2. Naturvern 3. Oppvekst 4. Kultur og fritid 5. Integrering 6. Nærings- og arbeidsliv

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Den naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

PÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Den naturlige skolesekken

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Strategisk plan for Bioforsk

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.


Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Den naturlige skolesekken

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Regional samling. Høst 2016

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole. Hilde Norvalls

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Årsplan i naturfag 2015/16

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER

Naturfag barnetrinn 1-2

Last ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Samarbeid med eksterne aktører og tverrfaglighet

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Transkript:

Nettverk samling, r 16.September 2015 Kl 13:00 1355 Eldri Scheie

Innhold 14:00 14:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20: Oversikt over r i regionen 14:20 14:45: Forbruksvalg og bærekraftig utvikling 14:45 15:00: Gjennomgang av UBU-modellen og plakat

PRESENTASJON AV KONTAKT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER

Regionene

OVERSIKT OVER SKOLER I NETTVERKET

Deltakerr 2015/16 137 r Over 300 lærere 18 606 Nettverk for 24 r (27 prosjekter) 54 lærere

Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Amalie Skram Arendal avd Tyholmen Asker Dønski Måling av luftkvalitet i Bergen Miljøstatus Mærdø Kartlegging av biologisk artsmangfold i nærmiljøøkosystemer. Biologisk mangfold og fragmentering av naturlandskapet Målsetningen med prosjektet er å sette ut mange enkle luftmålestasjoner i Bergen og samle data over tid fra disse. Vi ønsker at våre elever skal bli bevisste på hvordan vi mennesker påvirker naturen på kort og lang sikt. Vi vil ta elevene med ut til Mærdø, utenfor Arendal, for å gi dem erfaring med hvordan menneskelig aktivitet kan endre naturen. Elevene skal delta i systematisk undersøkelser i forhold til biologisk mangfold, svartlistede og rødlistede arter. Elevene skal gjennomføre feltmålinger og systematiske observasjoner i Vardetjern som ligger i nærområdet til n. Hovedmålet er å kartlegge biologisk artsmangfoldet i og rundt tjernet, og se om det finnes noen rødliste-arter blant dem. Øke elevenes kunnskap og bevissthet om hvor viktig det er å ta vare på naturlandskapet, og hvorfor det er viktig å skaffe seg kunnskap innen feltet. Firda vidaregåande skule Klimaløftet Prosjektet "Klimaløftet" har som hovudmål å styrke medvitet om klima og miljø gjennom ei brei satsing i heile grunnutdanninga, frå første klasse i grunnskulen til og med vg3 i vidaregåande skule. Prosjektet skal systematisere og utvikle fleir- og tverrfaglege undervisningsopplegg frå barnehage til vgs, med progresjon og fagleg bredde for å gje barn og unge ei heilskapleg tilnærming til klima og miljøtematikken.

Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Halden Sammenheng mellom globale miljøutfordringer Eleven skal kunne gjøre rede for globale miljøutfordringer og gi eksempler på hvordan og lokale løsninger. tilsvarende miljøutfordringer håndteres i lokalmiljø. Hamar katedral Kongsbakken Lambertseter Lillestrøm Malakoff Tverrfaglig ekskursjon Kortfilmer om bærekraftig utvikling Østensjøvannet: Interessekonflikter knyttet til vern og bruk av grøntarealer i tettbebygd strøk. Nordre Øyeren - vårt naturlige læringslaboratoriu m Naturfag over og under vann på Hvaler Tverrfaglig prosjekt med fokus på bærekraftig utvikling og friluftsliv Hovedmålsettingen til prosjektet er å engasjere elevene for problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling på en engasjerende og elevaktiv måte gjennom å få lage egne kortfilmer som utfordrer filmprodusentene og seerne til ettertanke om sine egne økologiske fotavtrykk. Dette prosjektet vil ha fokus på å se hvordan vern av naturområder i tettbebygd strøk kan komme i konflikt med andre lokale interesser og lokalpolitikk. Vi ønsker å bevisstgjøre våre elever på hvordan de selv og andre lokale interesseorganisasjoner kan påvirke bruk av lokale naturressurser og samtidig se hvilke interessekonflikter dette skaper. Målet med dette prosjektet er å få elever fra Lillestrøm vgs til å bidra til praktisk miljøarbeid i Nordre Øyeren naturreservat kombinert med gjennomføring av egne forskningsprosjekter og observasjoner over tid. Hovedmålsetting er å lære elevene om biologisk mangfold i et marint økosystem og fredet område som Ytre Hvaler Nasjonalpark. Elevene vil lære om verdien av å ta vare på mangfoldet og trusler mot livet over og under vannet i Ytre Hvaler. Elevene vil også lære om nasjonalparker og vern av naturområder. I tillegg vil de lære om vær og klima, kart og interessekonflikter.

Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Mosjøen Næringsutvikling basert på lokale naturressurser Elevene skal bli kjent med de lokale naturressursene, og utvikle kompetanse til å kunne bruke disse i næringsutvikling på en måte som ivaretar naturen. Bedriftsbesøk og tverrfaglig arbeid skal gjøre elevene bevisst på de mulighetene vi har til å bruke de lokale naturressursene til å skape arbeidsplasser og til fysisk aktivitet i samspill med naturen. Nesbru Nordahl Grieg Oppdal Oppdal Utforskende arbeidsmåter for fornybar energi Er utviklingen i og rundt Apeltunvassdraget bærekraftig? Snøhettaområdet; på vei mot stupet eller er det håp om bærekraftig utvikling? Oppdal - en attraktiv og bærekraftig bygd? Elevene skal erfare hvordan bruk av solceller, solfangere, varmepumper eller annet utstyr kan utvikles og utnyttes. Elevene skal deretter skrive en fagartikkel om sine funn. Målet er at elevene skal få økt kunnskap og bevissthet om fornybar energi og hvordan det kan føre til bærekraftig utvikling Vår hovedmålsetning med prosjektet er å arbeide flerfaglig i nærmiljøet til n, i Apeltunvassdraget, der vi utforsker om utviklingsplanene for området er bærekraftige. Vi ønsker at elevene skal se lokale problemer i et globalt perspektiv. Undervisningsopplegget har som mål er å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte? Vi vil at elevene skal få mer kunnskap om bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv med tanke på utfordringer knyttet til naturforvaltning, næringsutvikling, matproduksjon og turisme i Oppdal.

Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Orkdal vidaregåande Porsgrunn Klima og miljø - lokalt og globalt Aktiv bruk av n miljøfyrtårnsetifisering i undervisning Målet med prosjektet er å sette fokus på naturvern, miljøvern og bærekraftig utvikling, det komplekse samspill som påvirker klima og miljø og hvordan dette angår oss alle. Målet er at elevene skal kunne se sammenhengen mellom samfunnet og miljøet rundt oss, og hvordan klima og miljø har betydning for oss i hverdagen. Integrere ns miljøfyrtårn-sertifisering i undervisningen for bærekraftig utvikling. Fokus på forbruksvalg, avfallshåndtering, gjenvinning, energi og biogass Rosenvilde Rosenvilde i stratosfæren Å øke elevenes kunnskaper om de mekanismene som driver vær og klima, slik at de blir rustet til å foreta velfunderte handlinger i forhold til klimaendringene i vår tid. Sjøvegan Skjetlein Bærekraftig forvaltning av laksebestanden i Salangsvassdraget Hvordan kan du hjelpe salamanderne? Hovedmålsettingen for prosjektet er å skape kunnskap og engasjement rundt forvaltning av en viktig ressurs i lokalsamfunnet. Bærekraftig forvaltning av vårt lokale vassdrag er et egnet utgangspunkt for et slikt engasjement og vil passe godt innenfor både naturfag, biologi, samfunnsfag, geografi og medie og kommunikasjon. Eleven skal kunne gjøre rede for globale miljøutfordringer og gi eksempler på hvordan tilsvarende miljøutfordringer håndteres i lokalmiljø.. Skjetlein Jerven i Bymarka Elevene skal lære om hvordan en predator som jerv (gulo gulo), som er på toppen i næringskjeden, virker inn på økosystemet den lever i.

Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Thora Storm Vestby Vågsbygd Ås Bærekraftig teknologiutvikling Pollinatorers tilgang på næring senhøstes og hvordan dette påvirker neste års populasjon Regimeskifte og klimaendringer i Nordsjøen Ressurser og klimaendringer - opplysning, læring og engasjement Elevene skal inn i en bedrift og observere teknologiproduksjon. Målsetningen er at elevene skal vurdere hvordan produksjonen eller produktet kan gjøres mer bærekraftig eller bidra til en bærekraftig utvikling. Dette vil gi elevene innsikt i samspillet mellom natur, samfunn, innovasjon og teknologi i næringslivet. Prosjektet vårt skal stimulere til økologisk landbruk, påvirke hagebeplantning og få lokalbefolkningen til å bli bevisst på viktigheten av å bevare biologisk mangfold i det lokale friluftsområdet. Hva er vel vakrere enn å ha piknik i en blomstereng på sommeren? Målet med prosjektet er å gi elevene økt forståelse for hvordan klimaendringer gir regimeskifter av arter i Nordsjøen med utgangspunkt i eget nærområde. Å engasjere elevene gjennom opplysning om, innsikt i og læring av de store syklusene som klima, vann, karbon og hvordan disse henger sammen med energi (forbruk), økologi, matproduksjon og befolkning.

GJENNOMGANG AV ÅRSHJUL

Tema Bærekraftig utvikling Undervisning for bærekraftig utvikling Elevutbytte

DERES år Nettverk samling Underveis- rapport Nasjonal konferanse 16.september Nettverk samling Kontrakt Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Søknad

Bærekraftig utvikling hva er det og hvordan skal vi undervise det?

Forbruksvalg og bærekraftig utvikling HVILKEN SJOKOLADE SKAL VI VELGE?

Du skal kjøpe sjokolade til klassen din Hvilke kriterier kan vi ha for valget av sjokolade?

På butikken finner du 4 sjokolader som du nå skal velge mellom. Hvilken sort velger du og hvorfor?

Hva betyr begrepet «bærekraftig utvikling»?

Bærekraftig utvikling Et kompromiss hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensning av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer fattigdom, fordeling av ressurser, nasjonal og global markedsøkonomi, arbeidsvilkår og inntekter

Under hvilket eller hvilke perspektiv faller kriteriene dere la til grunn for valget deres inn under?

Til refleksjon Kan et valg være 100% bærekraftig? Hvordan kan noen valg bli mer bærekraftige enn andre? Finnes det en fasit på bærekraftig utvikling? Hvordan kan du få inn perspektivene i bærekraftig utvikling i DNS-prosjektet ditt?

Hva skal til får å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

Arendal MILJØSTATUS MÆRDØ

Elevene på Vg1 gjennomfører et større feltarbeid i forhold til biologisk mangfold på Mærdø. I samarbeid med det lokale museet og miljøvernavdelingen i fylket lærer de om bærekraft, biologisk mangfold, arealbruk og etablering av nasjonalpark. Elevene rapporterer tilbake til de eksterne samarbeidspartnerne om biologiske funn på Mærdø. Arendal MILJØSTATUS MÆRDØ

Elevene skal kunne noe om: rødlistede og svartlistede arter, biologiske tilpasninger, suksesjonsprosesser begrepet bærekraftig utvikling miljømessige konsekvenser ved teknologisk utvikling og inngrep i naturen ressursutnyttelse og arealbruk sammenhengen mellom naturlandskap og kulturlandskap Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Elevene skal ha ferdigheter innen: samarbeide i grupper Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING planlegge systematiske undersøkelser av naturen rundt oss og bruke digitale hjelpemidler til registrering av data diskutere feilkilder og vurdere data samle og vurdere informasjon fra eksterne kilder

Elevene skal får hjelp til å utvikle holdninger og engasjement til å: bli bevist på hvordan vårt levesett får konsekvenser for natur og miljø bli bevist på hvordan samfunnet arbeider for å ivareta bærekraftig utvikling Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING danne egne meninger om miljøvalg utvikle ønske om bærekraftig bruk av nærmiljøet og ha glede ved å arbeide ute i naturen

Elevene skal kunne noe om: rødlistede og svartlistede arter, biologiske tilpasninger, suksesjonsprosesser begrepet bærekraftig utvikling miljømessige konsekvenser ved teknologisk utvikling og inngrep i naturen og ressursutnyttelse Elevene skal får hjelp til å utvikle holdninger og engasjement til å: sammenhengen bli bevist mellom på hvordan vårt naturlandskap levesett og får konsekvenser for kulturlandskap natur og miljø og gi eksempler på ulike former på bli arealbruk bevist på hvordan samfunnet arbeider for å ivareta bærekraftig utvikling danne egne meninger om miljøvalg utvikle ønske om bærekraftig bruk av nærmiljøet og ha glede ved å arbeide ute i naturen Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING «Våre elever har blitt mer beviste på hvordan vi mennesker påvirker naturen på kort og lang sikt. De har fått handlingskompetanse i forhold til bærekraftig utvikling i deres eget nærområde» Elevene skal ha ferdigheter innen: samarbeide i grupper planlegge systematiske undersøkelser av naturen rundt oss og bruke digitale hjelpemidler til registrering av data diskutere feilkilder og vurdere data samle og vurdere informasjon fra eksterne kilder HANDLINGSKOMPETANSE

Lekse til neste samling: Definere kunnskap, ferdigheter, holdninger i eget prosjekt Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger

Nettverkssamling 6. november