Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Balsnes, Kultursenteret Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Balsnes, Kultursenteret Møtedato: 08.11.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Toril Reitan som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Grøntvedt Ordfører OK-SP Therese Eidsaune Medlem OK-H Laila Selnes Lund Medlem OK-SP Finn Olav Odde Medlem OK-SP Torhild Aarbergsbotten Medlem OK-H Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Knut Morten Ring Varaordfører OK-AP Vel møtt! Hallgeir Grøntvedt ordfører

Saksnr Sakstittel Lukket PS 12/59 Ørland kommunes deltakelse i pilotprosjektet Business Improvement District (BID) PS 12/60 Salg av tomt til Ørland Sparebank på eiendommen gnr. 68, bnr. 10, Brekstad sentrum - legges fram på møtet Godkjenning av formannskapets protokoll av 25.10.12 Orientering: 1. TrønderEnergi 2. Presentasjon av handlingsplan 2013-2016 3. Informasjon fra ordfører 4. Informasjon fra rådmann 5. Eventuelt

Ørland kommune Arkiv: 140-2012/1503 Dato: 05.11.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arnfinn Brasø Saksnr Utvalg Møtedato 12/59 Formannskapet - Ørland kommune 08.11.2012 Ørland kommunes deltakelse i pilotprosjektet Business Improvement District (BID) Vedlegg: 1 Anmodning om deltakelse i BID 2 Prosjektplan for pilotprosjektet Business Improvement District (BID) Sakens bakgrunn og innhold Sentrumsområdene i norske byer og tettsteder har gjennomgått store endringer i løpet av de siste tiårene. Dette skyldes mange faktorer, men det er et faktum at byenes og tettstedenes sentrum, som markedsplass, er kraftig utfordret gjennom at det er foregår en omfattende utbygging og utvikling av handelsarenaer i randsonen til byer og tettsteder. I de fleste byer og tettsteder er det etablert sentrumsforeninger / handelsstandsforeninger. Etableringen av disse foreningene er en erkjennelse av at det er en rekke utfordringer som man ser bare kan løses i fellesskap - i et forpliktende samarbeid mellom aktørene. Ut fra denne erkjennelsen er Norsk sentrumsutvikling (NSU) etablert med det formål å finne gode metoder og løsninger for positiv sentrumsutvikling. NSU ønsker nå å prøve ut en modell for et slikt samarbeid. Modellen har navnet "Business Improvement District" (BID), - oppsto i Canada på 70-tallet og erfaringene derfra tilsier at metoden fungerer godt for å etablere bedre samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv og det offentlige. Pilotprosjektet har som formål å utrede og utprøve om BID kan tilpasses norske forhold, og ble en modell for samarbeid og utvikling i norske bysentrum. NSU har invitert 4 kommuner; Stavanger, Trondheim, Hamar og Ørland som pilotkommuner for å vurdere en slik modell for forpliktende samarbeid om en god og bærekraftig næringsutvikling i sentrum. Prosjektet vil være underlagt det tverrdepartementale nettverkssamarbeidet "Framtidens byer". Som det framgår av brevet fra NSU (vedlegg 1) har Miljøverndepartementet gitt tilsagn om tilskudd på kr 1.000.000 til et treårig prosjekt. 1

Prosjektplanen forutsetter at det i tillegg til MDs tilskudd også gis et økonomisk bidrag fra de deltakende kommunene. Det forutsettes at Trondheim og Stavanger hver bidrar med kr 75.000, Hamar med kr 50.000 og Ørland med kr 25.000. Ørland næringsforum, som er initiativtaker til å få Ørland med som deltaker i prosjektet, er selvsagt svært positive til at kommunen deltar. De øvrige tre deltakerkommunene har alle sagt ja til å delta i pilotprosjektet. Rådmannens innstilling 1. Ørland kommune deltar i pilotprosjektet "Styrket næringsfellesskap" (BID) i samarbeid med Norsk Sentrumsutvikling. 2. Formannskapet legger til grunn at prosjektet gjennomføres i samsvar med NSFs Prosjektplan 3. Ørland kommune bidrar årlig med kr 25.000 i prosjektperioden. Kostnadene dekkes over næringsfondet 2

STYRKET NÆRINGSFELLESKAP (BID) Søknad: Utredning, utprøving og iverksetting av en løsning for styrket utvikling av norske bysentrum

EN PRESENTASJON OG EN SØKNAD Sentrum i de norske byene har vært gjennom store og dyptgripende endringer i løpet av de siste tiårene. Sentrums rolle som markedsplass er utfordret gjennom en betydelig utbygging av nye handleområder i randsonen av byene og byregionene. Kommunikasjonen er i stor grad basert på privatbilen, noe mange av de eldre bykjernene ikke er tilrettelagt for. Økt velstand har ført til at stadig flere har fått anledning til å kunne nytte ulike kulturtilbud og et mangslungent uteliv. Dette har i stor grad skjedd i sentrum og har ført til at sentrum i dag har fått en ny og annerledes rolle. Samtidig som rollen er i endring er det viktig å holde fast på at bærebjelken i ethvert bysentrum må være handel. Offentlig og privat tjenesteyting har vært og er fortsatt en viktig del av et bysentrum. Samtidig merkes det i stadig økende grad at disse godene flytter ut der folk bor og til daglig oppholder seg. Byens sentrum er gjennomført en av de eldste delene i sin by. Dette innebærer betydelige utfordringer i forhold til vern. Vernet har mange positive sider, men det kan neppe være tvil om at dette gir utfordringer. I de fleste byene og tettsteder er det etter hvert etablert handelsforeninger/sentrumsforeninger. Mange steder arbeides de også for å få med gårdeiere og de øvrige sentrumsaktørene. Etableringen av disse foreningene er en erkjennelse av at det er en rekke utfordringer som bare kan løses i fellesskap gjennom et sterkt og forpliktende samarbeid mellom de ulike sentrumsaktørene. Dette samarbeidet er i dag tuftet på frivillighet. Erfaringene viser at denne frivilligheten har klare begrensninger. Ut fra denne erkjennelsen er Norsk Sentrumsutvikling (NSU) etablert med det formål å finne fram til de beste metoder og løsninger for en fortsatt positiv sentrumsutvikling. NSU er av den formening at den metode/det verktøy som over tid synes å ha fungert best er Business Improvement District forkortet til BID. Denne løsningen oppstod i Canada på begynnelsen av 70 tallet. På norsk er løsningen foreløpig kalt Styrket Næringsfellesskap Denne saken er en søknad om å få utredet etablert en norsk BID- løsning. Formell søker er Norsk Sentrumsutvikling Bergen 12. januar 2012 Jarle Pettersen (s.) Styreleder i NSU Karl Jan Søyland (s.) Saksordfører BID Einar Kongsbakk (s.) Adm. direktør

INNHOLD 1. Hva saken gjelder 2. Innledende merknader 3. Søkerne 3.1. Framtidens Byer 3.2. Norsk Sentrumsutvikling 4. Business Improvement District (BID) Styrket Næringsfellesskap (SN) 4.1. Miljøverndepartementets rapport 4.2. Definisjon 4.3. Historikk/erfaringer 4.3.1. Canada 4.3.2. USA 4.3.3. Storbritannia 4.3.4. Andre land 4.3.5. Erfaringer 5. Norske bysentrum 5.1. Utvikling og drift av sentrum 5.2. Erfaringer 6. Brev fra ordføreren i Stavanger 7. Svar fra miljøvernministeren 8. BID-prosjekt, utredning 8.1. Framtidens Byer 8.2 Møte med miljøverndepartementet 9. Et grunnleggende spørsmål 10. Prosjektplan 10.1. Etablere prosjektet 10.2. Forslag til modell for pilotprosjekt 10.3. Handlings-/ forretningsplan 10.4. Innsalg forretningsplan 10.5. Gjennomføring av pilotprosjekt 10.6. Evaluering og utarbeiding av et eventuelt grunnlag for ny lov/lovendring 11. Budsjett 11.1. Budsjett 2012 11.2. Budsjett 2013 11.3. Budsjett 2014 12. Konklusjon/søknad

1 HVA SAKEN GJELDER Det søkes om etablering av pilotprosjekter for utprøving av ny løsning for sentrumssamarbeid og sentrumsutvikling etter BID- modellen fra Canada, USA og etter hvert en rekke andre land. BID modellen forutsetter obligatorisk deltakelse fra alle næringslivsaktører innenfor det geografiske område ordningen gjelder. Det legges til grunn at det skal være mulig å finne løsning på de juridiske spørsmålene dette innebærer slik at det blir mulig å gjennomføre et realistisk pilotprosjekt Prosjektets formål er å få utredet og utprøvd om Business Improvement District (BID) kan tilpasses norske forhold og bli en modell for samarbeid og utvikling av norske bysentrum. Søker er Norsk Sentrumsutvikling i samarbeid med Framtidens Byer Det er foreløpig ikke bestemt hva en slik ordning skal hete på norsk. Norsk Sentrumsutvikling (NSU) har valgt å bruke betegnelsen Styrket Næringsfellesskap. (SN). En annen betegnelse kan være Næringsområde med Forbedringsmuligheter. Dette bør avklares i den videre prosessen. NSU har i søknaden valgt å holde seg til betegnelsen BID. 2 INNLEDENDE MERKNADER Sentrum i de norske byene har vært gjennom store og dyptgripende endringer i løpet av de siste tiårene. Sentrums rolle som markedsplass er utfordret gjennom en betydelig utbygging av nye handleområder i randsonen av byene og byregionene. Kommunikasjonen er i stor grad basert på privatbilen, noe mange av de eldre bykjernene ikke er tilrettelagt for. Økt velstand har ført til at stadig flere har fått anledning til å kunne nytte ulike kulturtilbud og et mangslungent uteliv. Dette har i stor grad skjedd i sentrum og har ført til at sentrum i dag har fått en ny og annerledes rolle. Samtidig som rollen er i endring er det viktig å holde fast på at bærebjelken i ethvert bysentrum må være handel. Offentlig og privat tjenesteyting har vært og er fortsatt en viktig del av et bysentrum. Samtidig merkes det i stadig økende grad at disse godene flytter ut der folk bor og til daglig oppholder seg. Byens sentrum er gjennomført en av de eldste delene i sin by. Dette innebærer betydelige utfordringer i forhold til vern. Vernet har mange positive sider, men det kan neppe være tvil om at dette gir utfordringer. I de fleste byene og tettsteder er det etter hvert etablert handelsforeninger/sentrumsforeninger. Mange steder arbeides de også for å få med gårdeiere og de øvrige sentrumsaktørene. Etableringen av disse foreningene er en erkjennelse av at det er en rekke utfordringer som bare kan løses i fellesskap gjennom et sterkt og forpliktende samarbeid mellom de ulike sentrumsaktørene. Dette samarbeidet er i dag tuftet på frivillighet. Erfaringene viser at denne frivilligheten har klare begrensninger. Ut fra denne erkjennelsen er Norsk Sentrumsutvikling (NSU) etablert med det formål å finne fram til de beste metoder og løsninger for en fortsatt positiv sentrumsutvikling.

NSU er av den formening at den metode/det verktøy som over tid synes å ha fungert best er Business Improvement District forkortet til BID. Denne løsningen oppstod i Canada på begynnelsen av 70 tallet. På norsk er løsningen foreløpig kalt Styrket Næringsfellesskap Denne saken er en søknad om å få utredet etablert en norsk BID- løsning. Formell søker er Norsk Sentrumsutvikling - i samarbeid med Framtidens Byer. 3 SØKERNE I møte mellom Miljøverndepartementet og NSU 30. november 2011 ble det avtalt at NSU skulle utarbeide en endelig søknad og at denne skulle legges fram til behandling via Framtidens Byer. Det vises også til brev fra miljøvernminister Erik Solheim til ordføreren i Stavanger datert 25. mars 2011 (se avsnitt 6 og 7) 3. 1 Framtidens byer Framtidens Byer er et samarbeid mellom de 13 største byene i Norge. Prosjektet går fram til 2014. Hovedformålet er å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. I Norge bor 80 % av befolkningen i byer og tettsteder. Dersom byene klarer å redusere sine utslipp vil byene bli et bedre sted å bo i. Et viktig mål for Framtidens Byer er å få til gode samarbeidsløsninger for å bygge byer for framtiden. Sentrumsutvikling handler mer en noe annet om samarbeid mellom de ulike aktørene. Det er derfor naturlig å forankre en norsk BID- løsning i Framtidens Byer. Et slikt samarbeid vil kunne føre til en bærekraftig sentrumsutvikling med det resultat at byene også vil bli et bedre sted å bo i. 3.2 Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Norsk Sentrumsutvikling (NSU) er en sammenslutning av 40 sentrumsforeninger med formål å initiere og stimulere til strategisk riktig, tverrfaglig organisert og fakta- /kunnskapsbasert sentrumsutvikling i Norge. En hovedmålsetting er å bidra til at norske byer og tettsteder kan utvikle seg til både økonomisk bærekraftige bysentra og til funksjonelle arenaer for handel og tjenesteyting, kultur og opplevelse, så vel som for infrastruktur og boligetablering. Arbeidet skal skje innenfor et omforent krav om miljøtilpasning, estetikk, trivsel og sikkerhet. NSUs visjon er at sentrum skal være byens / tettstedets hovedarena for handel, offentligog privat tjenesteyting, kultur og opplevelser. Norsk Sentrumsutvikling ble etablert i 2011 og erstatter og viderefører det arbeid som ble utført av tidligere Norsk Sentrumsforum. Forretningskontoret er i Bergen Ytterligere informasjon finnes på www.norsk-sentrumsutvikling.no 4 BUSINESS IMPROVEMENT DISTRICT (BID) STYRKET NÆRINGSFELLESKAP 4.1 Miljøverndepartementets rapport I Miljøverndepartementets rapport (2007) Utvikling og drift av sentrum (kapittel 11.4) gis det en kort redegjørelse for en løsning fra Canada og som først ble prøvd ut i Toronto i midten av 1970 tallet. Løsningen er kalt Business Improvement District (BID). Miljøverndepartementets rapport konkluderer blant annet med følgende anbefaling til sentrale myndigheter: Utrede en BID- lignende ordning for norske byer.

4.2 Definisjon BID defineres på følgende måte; Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område, for eksempel i en by, hvor næringsdrivende gjennom avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker deres områdes konkurranseevne. Ordningen krever en lovmessig hjemmel som sikrer at alle må bidra. Dette betyr at et endelig vedtak om å etablere løsningen må fattes av kommunestyret. Ordningen tar utgangspunkt i en handlings/forretningsplan og kan bare gjennomføres dersom et tilstrekkelig flertall av virksomhetene innenfor området gir sin tilslutning. Handlings/forretningsplanen har en varighet på fra 3 til 5 år. Etter utløpet av perioden vil perioden kunne forlenges ved gjennomføring av samme prosedyre som ved etablering av ordningen. BID kommer ikke i stedet for offentlige tjenester, men i tillegg til offentlige tjenester. BID utvikles, administreres og betales av de private gjennom en obligatorisk kontingent. I tillegg til (begrepet) BID, brukes også Business Improvement Area (BIA), Business Revitalization (BRZ), Community Improvement District (CID), Spesial Service Area (SSA) eller Spesial Improvement District (SID) Modellene er mest brukt til å utvikle/revitalisere sentrumsområder i byene, men nyttes også til å utvikle andre områder der et forpliktende samarbeid er en forutsetning. På norsk blir dette omtalt som styrket næringsfelleskap (SN) eller næringsområde med forbedringspotensial. 4.3 Historikk / Erfaringer I store deler av den vestlige verden har det i etterkrigstiden vært en sterk økonomisk vekst som har ført til økt forbruk og et kommunikasjonsmønster som i meget stor grad har vært tilrettelagt på bilens premisser. I de aller fleste byer er det slik at sentrumskjernen er den eldste del av byen. Sentrum har en infrastruktur som i liten grad et bygd for et privatbilbasert forbruksmønster. I tillegg er historikk og vern faktorer som innebærer at det verken er ønskelig eller har vært mulig å endre disse områdene fullt ut tilpasset dagens bilbruk. Resultatet av denne utviklingen er at avstander i forhold til handel har fått stadig mindre betydning og at varehandlene har flyttet til nye områder spesialtilpasset dagens forbruksmønster. Denne utviklingen har i en rekke land ført til en utarming av sentrum. Sentrum har mistet deler av sin rolle som markedsplass. Flere steder har dette resultert i et økende antall ledige lokaler, tap av attraktivitet, forfall og økt kriminalitet. Som et mottrekk, ble det i en rekke byer ble det etablert sentrumsforeninger for å få til et tettere samarbeid mellom de ulike aktørene og det offentlige. Over tid har det vist seg at disse foreningene smuldrer opp, at det er vanskelig å forplikte hverandre og at det er et for stort antall aktører som velger å stå utenfor dette samarbeidet.

4.3.1 Canada I Toronto i Canada var utvikling på begynnelsen av 70-tallet kommet til et punkt der frivilligheten ikke lenger fungerte og der det var nødvendig å se etter andre løsninger som kunne forplikte sentrumsaktørene og det offentlige på en helt annen måte enn det som til nå hadde vært mulig. Bloor West Village Business Improvement Area i Toronto ble etablert i begynnelsen av 1970 årene. For å få til et sterkt forpliktende samarbeid ble det fort konstatert det var nødvendig å få til et lovverk som påla alle å delta i dette samarbeidet. Et viktig moment i forhold til dette lovverket var å få til en løsning der myndighetene ikke kunne iverksette dette uten at det var flertall blant sentrumsaktørene for å gjennomføre av tiltaket.. Et annet viktig moment var å komme fram til geografisk hensiktsmessige områder. I og rundt Toronto er det i dag 71. BID områder. Montreal har 14 og Winnipeg 15. Forøvrig nyttes modellene i mer en 100 områder i tillegg til de som er nevnt har. 4.3.2 USA Downtown Development District i New Orleans var det første BID-området i USA og ble etablert i 1974. Bakgrunn var lik den i Canada. Området drives etter samme modell også i dag. New York har 66 BID områder, og modellen er tatt i bruk i de fleste større byene i USA - som Los Angeles, Chicago, Houston m.fl. Tilsammen er det over 1 000 BID-områder i USA. 4.3.3 Storbritannia I Storbritannia ble det vedtatt en egen BID-lov i 2003. En av initiativtakerne var Association and Town Sentre Management som tilsvarer Norsk Sentrumsutvikling (NSU) I perioden 2005-2009 ble det etablert 28 BID-områder i London. Broad Street Improvement District i Birmingham (www.broadstreet.co.uk) blir ofte brukt som et eksempel på et vellykket BID-område. Området har i overkant av 300 virksomheter og nærmere 15 000 arbeidsplasser. Den første BID-perioden gikk fra 2005 til 2009 og ble vedtatt ved at 92 % av virksomhetene stemte ja til ordningen. Det er nå vedtatt å gjennomføre en ny periode fram til mars 2015. Denne gangen var flertallet 94 %. I 2010 var det samlede BID-bidraget fra næringslivet på 471 000. BID modellen tas i bruk i stadig flere byer i hele Storbritannia. 4.3.4 Andre land BID løsninger finnes i tillegg til de land som er nevnt også i New Zealand, Sør Afrika, Japan, Jamaica, Serbia, Albania og Tyskland. Modellene drøftes også i flere land blant annet Sverige 4.3.5 Erfaringer Den konkrete BID-løsning kan variere fra land til land. For alle land er det imidlertid slik at løsningen er hjemlet i et eget lovverk og at regelverket også inneholder bestemmelser om hvordan avstemmingen skal skje og hvor stort

flertallet må være. Med utgangspunkt i dette lovverket er det normalt tre hovedtrinn i prosessen. 1: Et antall næringsdrivende tar initiativ overfor lokale myndigheter til etablering av en BID-løsning innenfor er nærmere definert område 2: En detaljert og konkret handlings-/ forretningsplan for en periode på tre til fem år legges til grunn for gjennomføring av en avstemmingsprosess blant de aktørene planen omfatter. 3: Dersom planen oppnår tilstrekkelig flertall etter de avstemmingsregler som er fastsatt i lovverket vedtar lokale myndigheter etablering av BID. I de fleste statene i USA er det økonomiske bidraget til BID ordningen lagt på eiendomsbesitterene / grunneierne. I Storbritannia brukes begrepet rentable value. Dette kan kort forklares som forretningsmessig eiendomsverdi. Det gis eksempler på at det økonomiske bidraget legges på virksomhetene eller både på eiendomsbesittera / grunneiere og virksomheter, samt andre eksempler der det offentlige bidrar med tilsvarende beløp som de private aktørene. Flere av de første BID- løsningene ble etablert på en periode på 3 år. Det er etterhvert blitt mer og mer vanlig å gå over til 5 års perioder. Alle nyere ordninger har en slik varighet. Det er en rekke BID- områder som har hatt 2 eller flere perioder. I USA, Canada og Storbritannia er erfaringen at det kun er mellom 1 og 2 % av områdene som har sagt nei til en ny periode. 5 NORSKE BYSENTRUM Et kjennetegn ved norsk sentrumsutvikling er at dette i alt for liten grad bygger på fakta og objektiv viten. Resultatet er ofte synspunkter og forslag som spriker, og der «riktige tiltak» for ofte blir iverksatt i etterkant. Sentrumsutvikling handler også i stor grad om langsiktighet. NSU er sterkt opptatt av å få til en sentrumsutvikling bygget på kunnskap og fakta. NSU viser til vedlagte notat som redegjør nærmere for dette 5.1 Utvikling og drift av sentrum Stortingsmelding nr. 23 (2001 2002) Bedre miljø i byer og tettsteder resulterte i at Miljøverndepartementet i perioden 2003 2006 valgte å støtte ulike prosjekter i ti byer for å få til en miljøvennlig byutvikling. Arbeidet ble oppsummert i en temarapport Utvikling og drift av sentrum. Rapporten forelå juni 2007, og er antakelig det dokumentet som best beskriver status for norske bysentrum. Rapporten oppsummerer utfordringene i sentrum slik: Et sentrum som sliter i konkurransen med eksterne handelskonsentrasjoner, tomme sentrumslokaler, løsning av trafikk og parkeringsproblemer, ønske om en mer velstelt og veldrevet by, gode møtesteder og flere aktiviteter og virksomheter i sentrum.

Selv om situasjonen i byene varierer gir beskrivelsen ovenfor en riktig beskrivelse av status for mange sentrum. For alle byene som var med i prosjektet, var det et hovedtema å finne fram til samarbeidsformer og måter å organisere et forpliktende samarbeid om sentrumsutvikling. Et forpliktende samarbeid er nøkkelord for en bedre sentrumsutvikling. Dette er et av de mest sentrale og gjennomgående tema i hele rapporten, som konkluderte med en klar anbefaling til både kommuner og næringsliv om etablering av en kompetent og stabil sentrumsorganisasjon eller sentrumsselskap med kommunen, offentlige institusjoner, gårdeiere, handel og andre næringsdrivende som eiere / medlemmer. 5. 2 Erfaringer Fram til nå har sentrum ofte hatt en handelsforening med manglende deltakelse fra gård- /grunneiere og andre sentrumsaktører. Samarbeidet og medvirkning fra kommunens side har også vært varierende. Et trekk som går igjen er at utelivet ofte er helt fraværende. Før var gårdeiere og butikkdrivere oftest en lokal person eller familie. Forståelsen og interessen for lokale forskjønnings- og forbedringstiltak stod sterkt. I de senere årene har det vært en betydelig endring i gårdeierstrukturen i sentrum. Vi har fått mange mer eller mindre profesjonelle gårdeiere som ikke driver butikk i egen bygård. I tillegg til endring i gårdeierstrukturen ser man også en betydelig endring i det lokale eierskapet på butikksiden, hvor mange går fra lokale eiere og drivere, til regionale, nasjonale og internasjonale kjeder og konsepter. Disse har som regel liten eller ingen vilje til å bidra til lokale forskjønnings- og trivselstiltak. Utfordringen med dette er at man får et uforutsigbart og til dels urettferdig finansieringssystem der noen få betaler for fellesskapet. Andre velger å ikke betale. Det er flere sentrumsorganisasjoner som har eller vurderer å endre organiseringen i retning som anbefales i rapporten. Dette kan i enkelte sammenhenger være et særdeles tidkrevende arbeid. Deltakelsen i sentrumssamarbeidet bygger på frivillighet. Svakheten ved denne løsningen er at det lett kan bli ustabilt og lite forpliktende. Samarbeid handler i stor grad om å avgi makt og myndighet. I store og krevende saker kan det derfor lett ende opp i at de som er uenige velger å melde seg ut. Stadig flere sentrumsorganisasjoner gir uttrykk for at frivilligheten har sine absolutte begrensninger og at det er nødvendig for byens sentrum og tettstedene å få til andre og bedre løsninger der samarbeid og forpliktelser kan gjennomføres. Selv om norske bysentrum ikke er i samme situasjon som bysentrum i andre land er utviklingstrekkene de samme. Den sterke veksten i nye og store handleområder utenfor selve bykjerne kom senere i Norge enn i andre land. I Norge har endringen også blitt mindre dramatisk på grunn av at det parallelt har vært en betydelig vekst innenfor restaurant og uteliv og ulike kulturinstitusjoner. Likefullt er det slik at vi i Norge nå ser klart de samme utviklingstrekk. Dette er blant annet synliggjort i fjernsynsreportasjer fra Steinkjer og Tvedestrand vinteren 2011. Norsk Sentrumsutvikling (NSU) er det viktig å stoppe / snu trenden nå. Ved å se til hva som har skjedd i andre land er det åpenbart at BID har medvirket til å snu en trend og gitt byens sentrum et tiltrengt løft.

De momenter som framkommer i dette avsnittet er hovedbegrunnelsen for at NSU mener en BID-løsning må forsøkes / etableres i Norge. 6 BREV FRA ORDFØREREN I STAVANGER Med den samme begrunnelse som utgangspunkt, ble det i mars 2011 sendt et brev fra ordføreren i Stavanger. Brevet konkluderte slik: På denne bakgrunn vil jeg henstille til miljøvernministeren å ta initiativ til at BID- ordningen også kan bli et verktøy for videreutvikling av de gamle bysentra som bærekraftige og konkurransedyktige sentra også i Norge. 7 SVAR FRA MILJØVERNMINISTEREN Svar fra Miljøvernministeren forelå 25. mars 2011, og konkluderte slik: Jeg vil i første omgang vurdere saken i tilknytting til Framtidens Byer. Her pågår bl.a. et sentrumsutviklingsprosjekt i Trondheim og Drammen, der kommunen og næringsliv samarbeider om å finne felles løsninger for å styrke bysentrum. Å utvikle gode samarbeidsmodeller er en del av oppgaven, hvor også denne ordningen kan være relevant. Det er en forutsetning at erfaringer og forslag fra dette prosjektet skal drøftes med de øvrige deltakere i framtidens Byer. Konklusjonen herfra kan legge grunnlaget for et eventuelt lovarbeid. 8. BID PROSJEKT- UTREDNING 8.1 Framtidens byer BID løsningen ble presentert på nettverkssamlingen for Framtidens Byer i Bergen 19. 2011. Norsk Sentrumsutvikling tolker signalene fra Framtidens Byer og Miljøverndepartementet som uttrykt interesse for å få utredet en BID-løsning i Norge og at departementet imøteser en søknad om dette fra Norsk Sentrumsutvikling gjennom Framtidens Byer. 8.2 Møte med Miljøverndepartementet 30 november 2011 ble det avholdt et møte mellom Miljøverndepartementet og NSU. Hensikten var å drøfte mulige samarbeidsområder innen Framtidens Byer. Møtet konkluderte blant annet med nærværende prosjektsøknad fra NSU om å få prøvd ut BID i inntil fire byer i Norge. 9 ET GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL BID modellen forutsetter en lovhjemmel som etter nærmere vedtatte regler gir det aktuelle folkevalgte organ anledning til å pålegge alle virksomhetene innenfor det aktuelle området å delta i fellesskapet. Dette er kjernen i modellen, og bør avklares før det startes en utredningsprosess. 10 PROSJEKTPLAN Utfordringene i forhold til det å utarbeide en prosjektplan handler i første rekke om tempo i arbeidet og hvor detaljert planen skal være. Det er i planen lagt opp til et relativt høyt tempo. Planen beskriver hovedpunkter, og prosjektgruppen vil måtte utdype de enkelte punkter og gjøre planen mer detaljert etter hvert som arbeidet går framover.

10.1 ETABLERE PROSJEKTET Tema Ansvar Tidspunkt 1 Avklare de juridiske sidene knyttet til et pilotprosjekt Departementet Januar 2012 2 Utarbeide prosjektsøknad med tilhørende budsjett NSU v/karl-jan Søyland Uke 1-2012 3 Avklare deltagende pilotbyer Departementet v/framtidens Byer og NSU (deltagende byer) Uke 1-2012 4 Departementet v/ Framtidens Opprette sentral prosjektgruppe / Byer og NSU m/samarbeidsstyringsgruppe partnere Februar 2012 5 Opprette engasjement som prosjektleder Departementet v/framtidens Byer og NSUs prosjektgruppe Februar 2012 6 Drøfte / justere plan Sentral prosjektgruppe, departementet v/framtidens Byer, Februar 2012 deltakende byer og andre 7 Opprette lokal prosjektgruppe. Utpeke Deltakende byer Februar 2012 8 lokal prosjektleder Studietur til Toronto (primært for samarbeidspartnere og representanter fra deltakende byer) Prosjektleder i samarbeid med styret i NSU Mai 2012 Merknader: 1: Det legges til grunn at det skal være mulig å finne en avklaring på de juridiske spørsmål, slik at pilotprosjektet kan gjennomføres som en obligatorisk ordning for alle aktørene innenfor det vedtatte området (se avsnitt 9). 3: Jfr. Referat fra møte mellom Miljøverndepartementet og NSU, legges det til grunn at Trondheim, Stavanger, Hamar og blir forespurt om å være pilotbyer. 4: Det foreslås at den sentrale prosjektgruppen blir sammensatt slik: - To representanter fra Miljøverndepartementet / Framtidens Byer - En representant fra Virke - En representant fra HK - En representant fra hver av de deltakende byer - Adm. direktør i NSU. - Prosjektleder er prosjektgruppens sekretær og tiltrer gruppen med fulle rettigheter 5: Det er viktig at den / de som skal lede prosjektet gis rammer som er tilstrekkelige for å kunne gjennomføre et kvalitetsmessig grundig og godt arbeid. Dette vil i praksis kunne bety at det må avsettes ressurser - tilsvarende en hel stilling. 6: Departementet v/framtidens Byer må i første rekke ta stilling til å iverksette prosjektet godkjenne prosjektets rammer inkludert økonomi. For deltakende byer må den lokale behandlingen bestå i et politisk ja eller nei til å sette i gang utredningsprosessen. For de byene som skal være med i pilotprosjektet er det viktig at initiativet til dette kommer fra sentrumsforeningene. 7: Den lokale prosjektgruppen bør ta utgangspunkt i forholdene lokalt, men anbefales likevel å ta utgangspunkt i følgende:

- Prosjektleder (sekretær) - En representant fra grunneierne - En representant fra den lokale handelsstand - En representant fra utelivet - En representant fra kulturlivet - En representant fra det øvrige næringslivet i sentrum - To representanter fra kommunen 8: Følgene inviteres til å delta på studietur til Toronto - To representanter fra hver av pilotbyene (8) - To representanter fra departementet / Framtidens Byer (2) - En representant fra HK (1) - En representant fra Virke (1) - En representant fra NSU (1) - Prosjektleder (1) Til sammen blir dette 15 personer. 10.2 FORSLAG TIL MODELL FOR PILOTPROSJEKTET Tema Ansvar Når 1 Utarbeide forslag til modell for pilot- Mars mai Prosjektleder prosjektet 2012 2 Gjennomføre drøftinger med deltakende byer Prosjektleder / deltakende byer Mars 2012 3 Behandle forslag til pilotprosjekt Sentral prosjektgruppe April 2012 4. Behandle forslag til pilotprosjekt i de deltakende byene. Behandling i lokale prosjektgrupper / kommunestyrer / Mai 2012 Definere området departementet / Framtidens Byer 5 Opprette hjemmeside / facebook Prosjektleder April 2012 Merknader: 2: Det foreslås at prosjektleder utarbeider en skisse og at de lokale prosjektlederne eventuelt også representanter fra de lokale prosjektgruppene innkalles til et 2 dagers møte der opplegget gjennomgås og justeres. 4: Behandlingen vil være en form for statusrapportering. Lokalt vil det på dette tidspunkt være riktig å definere det geografiske området pilotprosjekter skal omfatte. Det kan være aktuelt med en behandling hos alle samarbeidspartene. 10.3 HANDLINGS-/FORRETNINGSPLAN Tema Ansvar Når 1 Utarbeide mal for handlings-/ forretnings plan Prosjektleder Mai 2012 2 Drøfte mal for handlingsforretningsplan Lokale prosjektledere / prosjektgrupper Juni 2012 3 Behandle mal for handlings-/forretningsplan Sentral prosjektgruppe Juni 2012 4 Utarbeiding av handlings-/forretningsplan. Lokalt vedtak. Lokal prosjektgruppe August 2012

Merknader: 1: Det vil være ulike ønsker fra de ulike sentrumsorganisasjonene om hva som ønskes lagt inn i planen. Med tanke på at dette er et forsøk vil det bare være en fordel at innholdet varierer, men det kan likevel være hensiktsmessig at planen er bygget over samme mal. 4: De fleste sentrumsorganisasjonene har allerede en forretningsplan. Det er derfor grunn til å tro at de fleste byene har det nødvendige grunnlaget for en slik plan. 10.4 INNSALG AV FORRETNINGSPLAN Tema Ansvar Når Gjennomføre studietur til Styret i NSU - i samarbeid 1 August 2012 Birmingham m.m. med sentral prosjektgruppe Lokal prosjektleder / September - 2 Innsalg forretningsplan Lokal prosjektgruppe oktober 2012 Lokal prosjektleder / 3 Foreta avstemming November 2012 Lokal prosjektgruppe Gjøre vedtak om gjennomføring / Lokal prosjektleder / 4 Desember 2012 ikke gjennomføring i bystyrene Lokal prosjektgruppe Denne delen vil utvilsomt være den mest omfattende og krevende ikke minst med tanke på tidsbruk. Den foreslåtte tidsplanen er meget stram og dersom en ikke rekker det kan det fort bli et ønske om å forlenge forberedelsesperioden med ett år. Et vedtak om etablering av en obligatorisk ordning vil antakelig også kreve en høring. Fra andre land/byer er erfaringen at denne fasen er det vanskeligste og at det her fort kan bli stopp i prosessen. Merknader 1: Studieturen er primært tenkt tilrettelagt for medlemmene i NSU. Det foreslåtte tidspunkt for turen harmonerer godt med tidspunkt for start av innsalg. Punktet tas inn i planen med tanke på at det her kan være mye nyttig å hente i forhold til den videre prosessen. Det legges til grunn at NSU har ansvaret for å gjennomføre turen. 3: Dersom avstemmingen blant sentrumsaktørene gir et flertall vil et kommunalt vedtak om gjennomføring forhåpentligvis bli en ren formalitet. 4: Dersom det blant sentrumsaktørene blir et nei til å prøve ut ordningen vil det likevel være riktig å kjøre prosessen helt fram til bystyret. 10.5. GJENNOMFØRING AV PILOTPROSJEKT 1 2 3 4 Tiltak Ansvar Når Gjennomføre regelmessige møter i lokal prosjektgruppe med rapportering til den sentrale prosjektgruppen Gjennomføre regelmessige møter i sentral prosjektgruppe. Foreta fortløpende evaluering og justering av prosjektet Opprette eget nettsted for prosjektet Facebook m.v. Starte arbeidet med å lage et grunnlag for en eventuell lovendring (Stortingsmelding) Lokal prosjektgruppe Sentral prosjektgruppe Hele 2013 og 2014 Hele 2013 og 2014 Prosjektleder Januar 2013 Prosjektleder Januar 2013

5 Spre / dele erfaringer Prosjektleder 6 Gjennomføre rapportering til lokale og sentrale myndigheter 7 Gjennomføre studietur Lokal prosjektgruppe, sentral prosjektgruppe NSU i samarbeid med sentral styringsgruppe Hele 2013 og 2014 Vår og høst 2013 og 2014 Høst 2013 og / eller 2014 Merknader: 1: Med henvisning til det som har skjedd i andre land bør selve prøveperioden ikke være kortere enn 2 år. (2013 og 2014). Dersom erfaringene viser at dette er et rett spor er det grunn til å tro at det fort vil melde seg interesse fra flere bysentrum om å få etablere en BID- løsning. Dette må eventuelt bli et spørsmål den sentral prosjektgruppen må finne en løsning på må finne en løsning på i samarbeid med departementet. 4: Dersom en lykkes å etablere prosjektet fra 1. januar 2013 vil det allerede da være gjort et betydelig arbeid i forhold til det lovmessige som må på plass i forhold til en permanent ordning. Det legges til grunn at departementet tar stilling til når dette arbeidet skal starte og hvordan det eventuelt skal løses. 5: Erfaringsspredning vil bli viktig. Det legges til grunn at BID blir et sentralt tema i nasjonale og lokale sentrumskonferanser. 10.6 EVALUERING OG UTARBEIDING AV EVENTUELT GRUNNLAG FOR NY LOV / LOVENDRING Tiltak Ansvar Når 1 Innhente og systematisere lokale Lokal prosjektleder, lokal prosjektgruppe Fra mai 2014 erfaringer 2 Innhente og systematisere Prosjektleder, sentral prosjektleder Fra mai 2014 erfaringer fra pilotbyene 3 Utkast til en stortingsmelding Prosjektleder, departementet September 2014 4 Videreføring, utvidelse eller Lokale yndigheter / departemen- Oktober 2014 5 avslutning av forsøksprosjektet Etablering av BID-kontor. tet Sentral prosjektgruppe / departementet Oktober 2014 Merknader 4: Arbeidet med å få til en eventuell lovendring vil nødvendigvis måtte ta noe tid. Dersom forsøket viser seg å være vellykket er det med utgangspunkt i erfaringer fra andre land all grunn til å tro at de byene som har vært med i prosjektet ønsker å fortsette. Det er også grunn til å tro at det da også vil være flere byer som ønsker å etablere en BID løsning. Dette må det tas stilling til i god tid før selve pilotprosjektet avsluttes. 5: I flere land er det etablert et eget BID-kontor. Dersom prosjektet er vellykket og videreføres bør dette drøftes nærmere.

11 BUDSJETT Prosjektets formål er å få utredet, prøvd og eventuelt få etablert en norsk BID-løsning. Kjernen i BID- modellene er en lovmessig hjemmel til å kunne pålegge alle næringslivsaktører innenfor området til å delta og bidra økonomisk. Det må derfor være riktig å trekke den konklusjon at oppgaven med å finansiere utarbeiding av løsning og få prøvd ut denne løsningen i form av 3-4 piloter må være en sentral oppgave. 11.1 Kostnadsbudsjett 2012 I forhold til budsjettet er kun kostnadssiden tatt med i det det forutsettes at prosjektet finansieres av Miljøverndepartementet. Kostnadstype Beløp 1 Personal- / lønnskostnader prosjektleder 750 000 2 Kontorhold 75 000 3 Reiser prosjektleder 50 000 4 Møter sentral prosjektgruppe 100 000 5 Støtte til etablering / drift av lokal prosjektleder / prosjektgrupper 1 000 000 6 Studietur til Toronto 100 000 Sum 2 075 000 Merknader 1: Det legges til grunn at prosjektleder i hel stilling kan være på plass fra 1. mars 2012 5: Det legges til grunn at hver av de fire pilotbyene tilstås et bidrag på kr. 250 000. 11.2 Kostnadsbudsjett 2013 Kostnadstype Beløp 1 Personal-/ lønnskostnader prosjektleder 1 000 000 2 Kontorhold inkludert oppretting av eget nettsted 100 000 3 Reiser prosjektleder 50 000 4 Møter - sentral prosjektgruppe 100 000 5 Støtte til drift av lokale prosjektgrupper 1 000 000 Sum 2 250 000 11.3. BUDSJETT 2014 Kostnadstype Beløp 1 Personal-/ lønnskostnader prosjektleder 1 000 000 2 Kontorhold - inkludert oppretting av eget nettsted 100 000 3 Reiser prosjektleder 50 000 4 Møter - sentral prosjektgruppe 100 000 5 Støtte til drift av lokale prosjektgrupper 1 000 000 6 Studietur 100 000 Sum 2 350 000

12 KONKLUSJON / SØKNAD Norsk Sentrumsutvikling søker med dette, i samarbeid med Framtidens Byer, om gjennomføring av et prosjekt for å klarlegge hvorvidt BID kan være et hensiktsmessig verktøy for videre utvikling av norske bysentrum. Prosjektet søkes gjennomført som her beskrevet i avsnitt 10. Det søkes om dekning av prosjektkostnader med henholdsvis - kr. 2 075 000 for 2012 - kr. 2 250 000 for 2013 - kr. 2 350 000 for 2014 Norsk Sentrumsutvikling håper på en positiv behandling av søknaden, og står til disposisjon dersom det er behov for å utdype ulike forhold i søknaden *