Referat/oppsummering møte 9 i styringsgruppen BjugnØrland

Transkript

1 Referat/oppsummering møte 9 i styringsgruppen BjugnØrland Sted: Ørland Kultursenter/Balsnes. Tid: 22. oktober 2013, kl Tilstede: Forfall: Odd Inge Mjøen, Arnfinn Astad, Tor Langvold, Tore Melhuus, Gunn Karin Olsen, Håkon Eidsvik, Hallgeir Grøntvedt, Knut Ring, Torhild Aarbergsbotten, Snorre Glørstad, Arent M. Henriksen, Alf Petter Tenfjord, Tore Kiste. Hans Eide, Helge Olden, Even Tobias Eriksen. Etter kommunestyrevedtakene om reoppnevning av styringsgruppen, er gruppen supplert med to ungdomsrådsrepresentanter. Dette er Håkon Eidsvik (epostadresse: h_eidsvik@hotmail.com) fra Bjugn og Even Tobias Eriksen (epostadresse: eventob@hotmail.com) fra Ørland. For øvrig har gruppen samme sammensetning som tidligere med Odd Inge Mjøen som leder og Tore Kiste som sekretær. Dessuten er Arent M. Henriksen engasjert som rådgiver for kommunene/styringsgruppen i arbeidet. Dagsorden: 1. I møter 17. oktober vedtok de respektive kommunestyrer følgende: På grunnlag av prosessplanen videreføres prosessen frem mot en rådgivende folkeavstemning i februar Styringsgruppen for utredningsarbeidet reoppnevnes med de samme medlemmer. I tillegg inviteres ungdomsrådene til å stille med en representant fra hver kommune. Styringsgruppen gis følgende mandat: 1. På grunnlag av utredningen, datert , skal styringsgruppen gjennomgå og komme med innstilling til kommunestyrene om en del sentrale spørsmål som grunnlag for den rådgivende folkeavstemningen. 2. Styringsgruppen skal avgi en anbefaling overfor kommunestyrene om opplegget for gjennomføringen av den rådgivende folkeavstemmingen, samt foreslå endelig dato. Styringsgruppens anbefalinger i samsvar med pkt. 1 og 2 i mandatet skal foreligge senest ved utgangen av november. 2.Styringsgruppens leder innledet med noen perspektiver med bakgrunn i kommunestyrevedtakene:

2 Kommunestyrevedtakene må tolkes slik at kampflybasen vil gi enorme muligheter for utvikling av Bjugn- og Ørland-samfunnet. Muligheten for en større og mer robust kommunal enhet er godt tilstede for å fange opp disse utfordringene. Styringsgruppen er supplert med ungdomsrådsrepresentanter. Dette vil gir et bredere grunnlag for det videre arbeid i styringsgruppen, og bør bidra til større engasjement blant ungdommen i de to kommunene. Styringsgruppen er gitt i oppdrag å utarbeide en innstilling, som skal foreligge innen utgangen av november for behandling i kommunestyrene i desember. Dette innebærer et fravik fra den tidligere vedtatte prosessplanen. En ny og mer detaljert prosessplan for gjennomføring av den rådgivende folkeavstemmingen skal utarbeides. Innstillingen til kommunestyrene bør ha følgende struktur: 1.Oppdraget fra kommunestyrene. 2.Styringsgruppens forståelse av mandatet. 3.Styringsgruppens svar med utgangspunkt i mandatet. Konklusjoner i et forslag til intensjonsplan/-avtale. Styringsgruppens leder ønsker at åpenheten i styringsgruppen skal fortsette og det enkelte medlem kan kommentere arbeidet «når som helst og hvor som helst». Det skal være rom for høyttenkning i gruppen og forslagene må synliggjøres. Styringsgruppen vil legge frem en innstilling med synliggjøring av evt. divergerende forslag. Det legges ikke opp til avstemning i gruppen. Referater fra møtene vil bli distribuert til medlemmene og vil bli lagt ut på kommunenes hjemmesider. I tilknytning til lederens innledning ble spørsmålet om eldrerådenes representasjon i styringsgruppen reist. Dersom rådene skal delta i styringsgruppen, må dette tilbake til kommunestyrene. Det ble konkludert med at rådene og andre formelle organisasjoner, gis mulighet til innspill og deltakelse, etter at styringsgruppen har lagt frem sin innstilling overfor kommunestyrene og i den videre prosessen mot en rådgivende folkeavstemming. 3.Fellesnemndas rolle.

3 I «Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) er det i 26 gitt bestemmelser om den såkalte «fellesnemnda». Denne iverksettes etter vedtak om sammenslutning, og har som oppgave å samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslutningen. Nemnda skal sammensettes slik at den speiler innbyggertallet i den enkelte kommune. Det skal allikevel være minimum 5 medlemmer i nemnda fra hver kommune; valgt av og blant medlemmene i kommunestyrene i den enkelte kommune. Funksjonstiden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret er konstituert. 4.Drøfting av hvilke spørsmål/elementer som må besvares i styringsgruppen innen utgangen av november. Følgende synspunkter, som bør gi innhold til intensjonsplanen/-avtalen, fremkom i møtet: Det må innledes med visjon/målsetting for sammenslutningen i perspektivet den nye kommunen som en enhet. Utfordrings- og mulighetsperspektivet bør beskrives, også sett i et Fosen-perspektiv. Hvordan skal den nye kommunen «se ut» og fremstå? Det er også sannsynlig at det etter folkeavstemmingen når sammenslutningsspørsmålet er nærmere avklaring, at det fremkommer mange gode og kreative tanker om visjoner. Administrasjonssenter/kommunesenter, dvs. lokalisering av rådhuset, vil være et sentralt spørsmål, som befolkningen vil være svært opptatt av. Symboleffekten av administrasjonssentret må ikke undervurderes. For øvrig bør administrasjonssenter og kommunikasjonssenter kunne ses hver for seg. Administrasjonssenter/kommunesenterbegrepet må defineres i arbeidet i styringsgruppen. Det gamle «rådhusbegrepet» er under betydelig omforming. I stadig mindre grad treffer publikum den enkelte tjeneste her. Den nye kommunens navn vil ha en stor betydning for den felles identiteten i en ny kommune. Fremtidig oppgave- og tilbudsstruktur må drøftes og vurderes. Sammenslutningen vil få konsekvenser for tjenestetilbudet. KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) bør kontaktes med sikte på styrking av overgangsressursene. Dette gjelder også dekning av

4 engangskostnadene ved sammenslutningen. Målet må være å utvikle bedre tjenester enn i dag. Digital forvaltning og døgnåpne tjenester er på vei inn i offentlig forvaltning. Ideen om «Service i butikk» ble lansert. De ansattes rettigheter, lønnsforhold, tjenestested osv. må avklares. Dersom en sammensluttet kommune, forutsettes det at alle ansatte sis opp, samtidig som alle får tilbud om ny jobb i den nye kommunen. De tillitsvalgte må delta aktivt i utformingen av den nye organisasjonen. Begge kommunene står overfor et betydelig generasjonsskifte blant de ansatte i løpet av neste 10 år. Dette vil kreve en betydelig nyrekruttering. En større kommunal enhet vil styrke konkurransekraften i forhold til rekruttering av kompetent personell. Sett i sammenheng med den nye regjeringens politiske plattform, kan det være aktuelt å søke om å bli en nasjonal pilot knyttet til løsningen av kommunale oppgaver i årene fremover. Initiativet til gode løsninger bør komme «nedenfra», dvs. innbyggerne og de ansatte i kommunene. Alternativet er «overkjøring» fra sentrale myndigheter, dersom vi ikke gjør jobben selv. Avslutningsvis ble spørsmålet om behandlingen av kommuneplan for Ørland kommune reist. I tilknytning til dette fremsatte Torhild Aarbergsbotten følgende protokolltilførsel: Fylkesmannen må avklare om Ørland sin kommuneplan ville kunne godkjennes uten at den blir sett i sammenheng med vedtatt kommuneplan for Bjugn. Ørland må ha arealer for bolig og næring sett isolert fra arealer i Bjugn. Protokolltilførselen vedlegges referatet, men oppfattes ikke som en del av styringsgruppens mandat. 5.Opprettelse av en intern arbeidsgruppe/redaksjonsgruppe. Det var ikke stemning for å opprette en slik gruppe. All drøfting skal foregå i styringsgruppen. 6.Neste møter. Neste møte i styringsgruppen blir mandag 4. november 2013, kl på Brekstad. Tema på dette møtet blir en mer inngående drøfting av

5 kommunesenter, kommunenavn og målsettinger for den nye kommunen som gir trygghet for innbyggerne og de ansatte, samt visjon/merkesteiner for den nye kommunen(etter forslag fra lederen). Deretter følgende møtedatoer: kl og kl Tore Kiste referent og pennefører.