Årsrapport 2007 2007
Innholdsfortegnelse: Bakgrunn...2 Rådets mandat, formål og rolle...2 Rådets sammensetning...2 Rådets sekretariat...3 Årsregnskap...4 Møteaktivitet...4 Rådets arbeidsform...4 Konsensus prosesser...4 Sekretariatet...5 Saksbehandlings-prosessen...5 Aktivitetsrapportering...5 Antall og type saker...5 Fordeling av saker i forhold til mandatet...6 Fordeling av saker i henhold til sektorer i helsetjenesten...7 Fordeling av saker i forhold til forslagsstiller...8 Status for oppfølging av sakene...8 Kommunikasjon...8 Offentlighet...9 Nettsted...9 Ekstern informasjon...9 Medieoppmerksomhet... 10 Eksterne møter... 10 Vedlegg 1 Rådets mandat:... 11 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2007... 13 Vedlegg 3 Oversikt over alle saker fordelt på drøfting, tema osv... 14 1
Årsrapport for virksomhetsåret 2007 Bakgrunn Rådets mandat, formål og rolle ble etablert for å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet, for å bedre samhandlingen mellom nivåene, og bidra til en samordnet innsats på tema av overordnet karakter. Aktørene kan, gjennom Rådet, initiere faglige analyser og utredninger. Rådet vil håndtere komplekse og krevende problemstillinger. Vurderingene som legges til grunn for Rådets vedtak bør derfor synliggjøre de dilemmaer og usikkerhetsmomenter som ligger i hver enkelte sak. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har ingen beslutningsmyndighet. Slik Rådet er omtalt i Nasjonal helseplan, er det likevel rom for å sende tydelige og klare anbefalinger til aktører på alle nivåer i tjenesten, dersom Rådet ønsker det. I følge mandatet, gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, skal Rådet særlig behandle saker knyttet til følgende temaer: 1. områder hvor det er, eller utvikler seg, uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi, 2. spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/medikamenter, 3. fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner, 4. behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer, 5. arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. Rådets mandat er referert i Vedlegg 1. Rådets medlemmer er oppnevnt for tre år. I henhold til mandatet skal det avgis en årlig rapport om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1.mars det påfølgende år. Rådets sammensetning Det har vært en målsetting for de politiske myndigheter å skape en arena hvor ansvarsbærende aktører i norsk helsevesen i fellesskap kan ta opp og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. En grunnleggende forutsetning som også er nedfelt i mandatet, er at Rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør om og hvordan Rådets konklusjoner følges opp videre. 2
Følgende deler av i norsk helsetjeneste er representert på ledelsesnivå i Rådet: Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), hvis leder også er Rådets leder De fire Regionale helseforetakene (RHFene), Ulike lokale helseforetak (HF) Statens legemiddelverk (SLV) Universitets - og høyskolesektoren Kommunenes sentralforbund Primærhelsetjenesten (med representanter fra administrativt ansvarlig og klinisk nivå) Brukerorganisasjoner: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norges handikapforbund (NHF), Kreftforeningen og organisasjonen Voksne for barn. Medlemmene er personlig oppnevnt av Helse - og omsorgsdepartementet for perioden 1. april 2007 31. desember 2010. Rådet er bredt sammensatt. Alle aktørene i rådet kan ta initiativ til å fremme saker til behandling i rådet, se nedenfor. Rådets medlemmer kommer fra ulike steder i landet, og det består av like mange kvinner som menn. I vedlegg 2 finnes en oversikt over Rådets medlemmer per 31. desember 2007. Rådets sekretariat Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble, i følge Helse- og omsorgsdepartementets oppnevningsbrev datert 29. mars 2007, bedt om å ivareta sekretariatsfunksjonen for. Plasseringen av Sekretariatet i Kunnskapssenteret er videre omtalt i Nasjonal helseplan for perioden 2007-2010 og St.prp.nr 1 (2006-2007). Kunnskapssenterets assisterende direktør Berit Mørland fungerer som leder av Sekretariatet. I tillegg er det i løpet av 2007 tilsatt personale i tre stillinger (tilsvarende ca. 1.6 årsverk i rapporteringsperioden) for å ivareta i sekretariatsfunksjonen: Dr.scient. cand. pharm. Karianne Johansen (fra 1. april 2007 i 100 prosent stilling) Cand. med. Håkon Lund (fra 1. juni 2007 i 60 prosent stilling) Cand. polit. Ånen Ringard (fra 1. juli 2007 i 100 prosent stilling). I løpet av rapporteringsperioden har det blitt etablert en rekke rutiner for saksgang og arbeidsform i Rådet, så vel som for Sekretariatet. For å imøtekomme de mange oppfordringer om at Rådet må ha et uavhengig sekretariat, er det foretatt en tydelig grenseoppgang mellom Sekretariatets arbeid for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, og Kunnskapssenterets øvrige virksomhet. 3
Årsregnskap Det er viktig å merke seg at dette ikke har vært et fullstendig budsjett/ regnskapsår, bla ble ikke endelig tilsetting av personer i Sekretariatet ferdig før siste halvår av 2007. Prosjektregnskap 2007 for Tekst Beløp Godtgjørelse/honorarer 33 455 Reiseutgifter 80 828 Utgifter i forbindelser med møter 29 046 Konsulentbistand 3 563 Kalkulatorisk timekostnad 1 957 224 Sum 2 104 116 Inntekten over statsbudsjettet (Revidert nasjonalbudsjett) var 1 million kroner. Møteaktivitet Det ble avholdt fire heldagsmøter (10:00-16:00) i 2007 fra etableringen medio april. Rådets møter har funnet sted: 16.april 11. juni 8. oktober 26.november Fra rådets medlemmer har det fremkommet et ønske om å øke antall møter. For 2008 er det derfor planlagt fem rådsmøter i tillegg til en konferanse. Rådets arbeidsform Nasjonalt råd har i flere møter, som det fremgår av den vedlagte oversikten over saker som har blitt behandlet i løpet av 2007 (vedlegg 3), drøftet spørsmål knyttet til sine egne interne rutiner herunder også spørsmål om arbeidsform. Konsensusprosesser Som en hovedregel har Rådet drøftet seg frem til konsensus i alle saker. Det er oppfattet at Rådet står sterkere dersom det foreligger konsensus. Samtidig er man klar over at Rådet må behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå slik enighet. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor har det vært viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i Rådets saksbehandling. Samtidig har man ønsket, for å skape tillit til konklusjonene, å basere vedtak på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. 4
Sekretariatet Sekretariatet har bidratt til å identifisere og konkretisere flere saker for behandling i Rådet. Sekretariatsfunksjonen sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet, og utforme et saksfremlegg til hver enkelt sak.saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess (se saken Hva blir saker og hvordan skal de behandles? i Rådets møte 8. oktober 2007). Den begynner i det en sak meldes inn fra en/flere av Rådets medlemmer til Sekretariatet. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser. Dette gjøres i samråd med den som har fremmet forslaget. På bakgrunn av denne diskusjonen utarbeider Sekretariatet en kort saksbeskrivelse; en Vignett. Målet et å få til en åpen og legitim prosess, og samtidig sikre at: 1. Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. 2. forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og videreformidles til Rådet på en korrekt måte. 3. man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. 4. alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. 5. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. I forbindelse med presentasjonen av de innmeldte sakene fatter Rådet et vedtak om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til Sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller, forestår en grundigere utredning. Prosessen, slik den er beskrevet ovenfor, er ment å beskrive en normal saksgang. Den vil altså ikke være til hinder for at saker, som av Rådets medlemmer oppfattes å være av stor viktighet, kan få en hurtigere behandling. Aktivitetsrapportering Antall og type saker Rådet har behandlet både prinsipielle saker og flere enkeltsaker. De siste kan ha medført noe usikkerhet fordi den totale sammenheng ikke alltid har vært like klar. Imidlertid kan håndtering av enkeltsaker også vise behov for systemtilnærming, og tas med i dette. Rådets saker er gruppert som: Drøftingssaker: Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst, og at rådsmedlemmene i størst mulig utstrekning har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Drøftingssakene er blitt konkludert med et vedtak. I løpet av 2007 ble det behandlet 10 store drøftingssaker, som har ført til konkrete tiltak enten i helseforvalting eller ute i helsetjenesten. Ansvaret for implementeringen av disse vedtakene ivaretas nå av andre aktører. Noen av sakene er fortsatt til diskusjon i Rådet, se samlet oversikt i Vedlegg 3. Temasaker: Her har medlemmene fått en generell innføring i aktuelle problemstillinger, og der det er relevant, har Rådet startet en innledende diskusjon ut fra dette. Denne sakstypen ble introdusert på møtet 26. november 2007. Rådet har derfor kun fått seg 5
forelagt og diskutert to temasaker i løpet av rapporteringsperioden (se også oversikt Vedlegg 3). Orienteringssaker: Disse sakene kjennetegnes ved at de som regel har inneholdt konkrete opplysninger av betydning for Rådets arbeid. Dette har f. eks vært redegjørelse for nye tiltak, kommende saker osv. Det har vært behandlet i alt seks orienteringssaker (Se oversikten i Vedlegg 3). Vignetter: (se over) Rådet har behandlet i alt seks vignetter i 2007, hvorav tre ble vedtatt ført videre til senere drøfting, Også denne sakstypen ble introdusert på det siste rådsmøtet i 2007. Se vedlegg 3 for en oversikt over de temaer vignettene dekket. Fordeling av saker i forhold til mandatet Mange av Rådets saker inneholder elementer som dekker flere av mandatpunkter i mandatet. Enkelte saker kan f. eks klassifisert under rubrikken innføring av ny teknologi, samtidig som de kan ha relevans i forhold til både ulikhet i tjenestetilbud, funksjonsfordeling og bruk av retningslinjer. I figur 1 er det likevelgjort et forsøk på å klassifisere Rådets saker i henhold til de fem punktene i mandatet. I forhold til Rådets mandat er det saker om innføring av ny teknologi som har fått størst oppmerksomhet i 2007 (34 %). Deretter kommer saker om Rådets rutiner og arbeidsform (30 %), noe som har vært nødvendig i oppstartfasen. Det forventes at fordelingen vil jevne seg ut over tid. Samtidig vil det kan hende dette være noe som krever spesiell omtenksomhet i forbindelse med at ny saker identifiseres og bringes inn for Rådet. Med den fokus på innovasjon man ser innenfor helsetjenesten vil nok innføring og bruk av ny teknologi i helsetjenesten trolig likevel være et viktig område også i Rådets fremtidige arbeid. Figur 1. Fordeling av saker i forhold til Rådets mandat. 11 % 7 % 7 % 34 % 11 % 30 % Innføring av ny teknologi Rådets rutiner Retningslinjer Samhandling Ulikhet i tjenestetilbudet Generell prioritering 6
Fordeling av saker i henhold til sektorer i helsetjenesten Ettersom ny (og kostbar) teknologi har vært et viktig tema, kan det følge at spesialisthelsetjenesten også er den dominerende arena (52 %), noe som illustreres nedenfor i figur 2. Figur 2. Fordeling av saker i henhold til sektorer i helsetjenesten. 16 % 32 % 52 % Spesialisthelsetjenesten Primærhelsetjenesten Begge sektorer I tiden fremover vil det, i forbindelse med identifisering og utredning av saker for Rådet, kunne være et poeng å følge med på fordelingen av saker også i forhold til denne dimensjonen. 7
Fordeling av saker i forhold til forslagsstiller Alle Rådets medlemmer kan, i tillegg til Sekretariatet, spille inn saker til Rådet. Figur 3 viser at de viktigste forslagsstillere er fra den sentrale helseforvaltning, i praksis er det Sosial- og helsedirektoratet. 51 % av sakene er foreslått av den sentrale helseforvaltning. Sekretariatet har for en stor del vært initiativtaker til de sakene som har omhandlet Rådets arbeidsform. Figur 3. Fordeling av saker i forhold til forslagsstiller. 11 % 4 % 4 % 51 % 30 % Den sentrale helseforvaltningen Felles forslag primær/spesialisthelsetjensten Spesialisthelsetjenesten Sekretariatet Brukerorganisasjonene Status for oppfølging av sakene Det er etablert en rutine for at Rådet innformeres om status og videre oppfølging for de sakene man har behandlet, som et eget punkt på dagsorden. Denne informasjonen er også offentlig tilgjengelig på nettsiden, og har dermed det potensialet at andre utenom Rådets medlemmer følger med i den videre saksgang. Kommunikasjon Rådets leder er Rådets fremste ansikt utad, og har derfor båret mye av informasjonsansvaret for rådets arbeid. Planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter i forbindelser med møtene har skjedd i samarbeid mellom Rådets leder, Sekretariatet, og de aktører som har fremmet saken. Sekretariatet har stått for den daglige praktiske informasjon om rådets arbeid 8
Offentlighet For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet, og rundt vanskelige saker, har Rådet valgt å arbeide mest mulig i åpenhet. Dette innebærer en offentliggjøring av saksliste- og saksdokumenter i god tid før møtene, og av referatene i etterkant. Det er innført som et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Rådet har besluttet at alle Rådets møter er åpne, noe som synes å ha fungert tilfredsstillende både for sakenes interessenter og generell informasjon. Åpenhet vil også etter hvert bli ivaretatt i møter med ulike aktører. Samhandling med, og ivaretakelse av innspill fra aktører i den utøvende helsetjeneste kan ivaretas f eks gjennom høringsmøter; som gjerne kan være en del av et rådsmøte. Dette har ikke vært aktuelt eller mulig det første året av rådets virksomhet, men vil bli iverksatt i 2008. Nettsted Det er utviklet et eget nettsted for Rådet hvor status for alle saker og deres forberedelser, generell informasjon om Rådet, og mer bakgrunnsstoff i tilknytning til Rådets mandat. Nettstedet åpnes i begynnelsen av 2008. I 2007 har Rådets informasjon vært å finne på hjemmesidene til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ekstern informasjon Det er orientert om Rådet og dets virksomhet i ulike fora, både av Rådets leder, øvrige medlemmer og Sekretariatet: NSH jubileumskonferanse, 5-7 september i Haugesund.og bedre skal det bli Kvalitetskonferansen arrangert av SHdir Regional rehabiliteringskonferanse i Helse Sør-Øst, Oslo, 4-5 september 2007 Orientering for RHFenes fagdirektører, Gardermoen Nasjonal Samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Seminar på Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Legemiddeldag; arrangert av Kunnskapssenteret, SLV og LMI Sekretariatet har i tillegg arrangert en idédugnad med deltagelse fra ulike deler av norsk helsevesen for å belyse problemstillinger det kan være aktuelt å bringe frem til debatt i Rådet. Invitasjonene gikk direkte til enkeltpersoner (ikke til representanter for spesifikke syn eller organisasjoner), med erfaring fra arbeid med tidligere utredninger og råd om prioritering og kvalitet i helsetjenesten. Målet med idédugnaden var at Sekretariatet skulle få innspill, for å være best mulig rustet til oppgaven, om mulige utfordringer og forventninger knyttet til Rådets arbeid og utøvelsen av sekretariatsfunksjonen. Noen av temaene som ble løftet frem var: hvordan man best kan sikre representativitet i sakskomplekset, og at det er de viktige sakene som fremmes; hvordan sikre at sakene behandles i Rådet på en hensiktsmessig måte; hvordan legge til rette for videre oppfølging av sakene i de rette instanser. Hovedpunktene er tidligere presentert som en egen sak for Rådet (se vedlegg 3). Enkeltsaker vil bli fulgt opp av Sekretariatet i samarbeid med aktuelle forslagsstillere. 9
Det er i tillegg avholdt møter med de rådsmedlemmene som til daglig arbeider innefor kommunesektoren eller i en av brukerorganisasjonene. Medieoppmerksomhet Det var stor interesse for åpningen av Rådet, som ble fortatt av statsråd Sylvia Brustad, 16.april 2007. Statsråden publiserte i forkant av etableringsmøtet en Kronikk i Dagens Medisin den 12.4.2007. Det har i rapporteringsperioden vært god mediedekning av Rådets saker. Først og fremst i Dagens Medisin, men også i ulike dagsaviser. For øvrig har leder orientert bredt om Rådets arbeid både i NRK Dagsrevyen og i en større artikkel i Dagens Næringsliv i 2008. Eksterne møter Det er i 2008 vedtatt å gjennomføre en nasjonal konferanse i Rådets regi, ved at den tidligere kvalitetskonferansen.og bedre skal det bli overføres fra SHdir til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Den nye konferansen innebærer at temaet for konferansen utvides til både å dekke områdene kvalitet - og prioriteringskonferanse. Målsettingen med den nye konferansen er å skape en møteplass for Rådets medlemmer og sentrale aktører ute i helsetjenesten. 10
Vedlegg 1 Rådets mandat: 1. Formål har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helsetjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger. 2. Rolle, oppgaver og ansvar Rådet har en rådgivende funksjon når det gjelder problemstillinger som er knyttet til kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. På dette grunnlag skal det gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Rådet skal legge vekt på rutiner som ivaretar dette formålet, herunder etablere prosesser som ivaretar/innspill erfaringer fra utøvende tjenester, f eks gjennom høringsmøter. Rådet bør rette spesiell oppmerksomhet på samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rådet skal også gi innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære budsjettsprosesser. Rådet vil ikke kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendige initiativ for oppfølging. Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 2. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus. 3. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner. 4. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 5. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. Departementet kan utvide listen over aktuelle temaer dersom utviklingen tilsier dette. Rådet skal gi uttalelser til saker som er reist av rådets medlemmer. Helse- og omsorgsdepartementet kan be Sosial- og helsedirektoratet om å ta opp saker i rådet. 3. Sammensetning Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helsetjenester, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. 11
4. Offentlighet Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i utgangspunkt for rådet. Rådets uttalelser er offentlige med mindre ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Rådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. 12
Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2007 1 Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Sosial- og helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Utredningsleder, Høgskolen i Bergen Tor Carlsen, Spesialist i allmennmedisin, Klosterhagen legesenter Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Sosial- og helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Ordfører, Vestvågøy kommune Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Eilin Reinaas, Forbundsleder, Norges Handikapforbund (NHF) Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Jan Eirik Thoresen, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Lars H. Vorland Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Nils Fredrik Wisløff, Rådmann, Drammen kommune Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet 1 Tre rådsmedlemmer har bedt seg fritatt fra vervet i løpet av 2007; Bjørn Erikstein, Helse Sør RHF, Lisbeth Normann, Aker universitetssykehus HF og Odd-Arild Kvaløy, Kommunenes Sentralforbund. Det er utnevnt tre nye medlemmer i begynnelsen av 2008. 13
Vedlegg 3 Oversikt over alle saker fordelt på drøfting, tema osv Drøftingssaker: Tysabri (Natalizumab) Lucentis versus Avastin Mammografiscreening av kvinner 40-49 år Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten Behovet for offentlig finansierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger Søvnapnoe-syndrom: Diagnostikk og behandling Hva blir saker og hvordan skal de behandles? Behovet for offentlig finansierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat Kunnskapssenterets bestillerprosess for nye oppdrag: rolle for Nasjonalt råd Innføring av HPV-vaksine Temasaker: Korridorpasienter hva hjelper? System for håndtering av ny teknologi i sykehus Orienteringssaker: Rådets arbeid - arbeidsform Rådets sekretariat og rutiner for saksgang Rådets kommunikasjonsstrategi Rådets arbeid/arbeidsform og sekretariat Oppsummering av idédugnaden Tidlig varsling av nye medisinske metoder Status for arbeidet med å utvikle et eget nettsted for Nasjonalt råd Vignetter: Screening og intervensjonsprogram - trombocytter hos nyfødte Organisatoriske barrierer for innføring av individuell plan Hjemmerespiratorbehandling samhandling og organisering Hjemmerespiratorbehandling ulikhet i tjenestetilbudet Effekt av hjemmerespiratorbehandling for KOLS Nasjonale retningslinjer og veiledere: Sosial- og helsedirektoratets organisering av arbeidet 14