Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

Like dokumenter
PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Glåmdal og Kongsvinger

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Arena-programmets hovedmål

Samfunnsplan Porsanger kommune

Omstillingsprogrammet i Sauda

Rauma kommune Samfunnsplan Rådmannens endelige forslag

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Kommuneplan for Vadsø

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

1. Utfordringer. Følgende utfordringsbilde er diskutert underveis i prosessen (muntlig, i stikkordsform):

Politisk samarbeid i Innlandet

SWOT-analyse av Molderegionens konkurransekraft

Bosteds- attraktivitet

Attraktivitetspyramiden

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Strategisk plan for Fjellregionen

Felles fylkesplan

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping

Livskraftige kystsamfunn

Utviklingsanalyse for petroleum i Sogn og Fjordane. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Hva er god planlegging?

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Næringsutvikling på Notodden

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag

Hva vil vi med det regionale Norge?

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan Omstilling i Nordkapp Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Fylkesplan for Nordland

Strategisk næringsplan for Kongsvinger

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Manglende infrastruktur

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Konkurransedyktige steder

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar Øyvind Såtvedt

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Transkript:

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Program for strategiseminar 2 1400-1410 Åpning av seminaret. 1410-1440 Statusrapport fra parallelle studier 1440-1520 Oppsummering av arbeidet: 1.seminar, SWOT, intervjuer 1520-1620 Prioritering av utviklingsstrategier, gruppearbeider 1620-1630 Beinstrekk og kaffe 1630-1720 Oppsummering av gruppearbeidene i plenum. Valg av hovedstrategier for utviklingsarbeidet 1720-1750 Lett servering og sosialisering 1750-1800 Innledning til gruppearbeider: Prioriterte utviklingsstrategier 1800-1900 Utdyping av strategier, satsingsområder og tiltak i grupper 1900-1910 Kort beinstrekk og kaffe 1910-1950 Oppsummering av gruppearbeidene i plenum 1950 2000 Veien videre i utviklingsanalysen

Gruppearbeide 1: SWOT analyse Hva er Raumas største styrke i befolknings og næringssammenheng i dag og i tiden framover? Hva er kommunens største svakheter når det gjelder bosetting og næringsutvikling? Hvilke muligheter ser dere for ny vekst i befolkning og næringsliv i kommunen? Hvilke trusler ser dere for Raumas bosetting og næringsutvikling framover. Hva hindrer utviklingen? Løft blikket, se på helheten i samfunnsutviklingen!

SWOT analysen: Raumas styrker Følgende forhold ble trukket fram av flere (antall) grupper: Et variert og allsidig næringsliv (4) Godt samarbeid mellom kommune, næringsliv og skole i Nordveggen (3) Svært gode naturkvaliteter (2) Stabil arbeidskraft med god arbeidsmoral (2) Åndalsnes som samferdselsknutepunkt, bil bane båt (2) Innovative bedrifter med veletablerte nettverk (2) Oversiktlige lokalsamfunn og et kommunesenter med muligheter (2) Ellers ble forhold som nærhet til oljevirksomhet og oppdrett trukket fram, videre innsatsvilje og samfunnsengasjement i næringsliv og befolkning og 5 minutters region som bostedskvalitet

SWOT analysen: Raumas svakheter Følgende forhold ble trukket fram av flere (antall) grupper: For lite arbeidsmarked med dårlige kommunikasjoner (3) Et traust næringsliv uten evne til fornying, knoppskyting og samarbeid (3) Mangel på kompetansekrevende arbeidsplasser (2) Mangel på attraktive bolig og næringsarealer, særlig i Åndalsnes (2) For spredt befolkning og mangel på senterutvikling og urbane kvaliteter (2) For svak befolkningsvekst og for lite tilbakeflytting av ungdom (2) Ellers ble forhold som manglende ungdomstilbud og bygdedyr tendenser nevnt, videre manglende leiemarked for boliger og mangel på initiativ overfor et voksende oljemarked.

SWOT analysen: Raumas muligheter Følgende forhold ble trukket fram av flere (antall) grupper: Knutepunktutvikling og bedre kommunikasjoner (3) Visjoner og senterutvikling for Åndalsnes (3) Tilrettelegging for reiselivsutvikling (3) Entreprenørskap, innovasjon og knoppskyting (2) Satsing på oljevirksomhet og IKT (2) Flere, attraktive og sentrumsnære næringsarealer (2) Ellers ble forhold som omdømmebygging og frivillig engasjement nevnt. Videre satsing på RVS og andre kompetanseoppbyggende institusjoner. Noen ønsket også mer lokalt eierskap i næringslivet

SWOT analysen: Trusler Følgende forhold ble trukket fram av flere (antall) grupper: For lite arbeidsmarked og dårlige kommunikasjoner (3) Manglende gjennomføringsevne for utbyggingsprosjekter (3) Manglede investeringslyst og risikovilje (2) Eksternt eierskap gir sårbarhet for bedriftsutflytting (2) Nedbygging og forvitring av RVS (2) Ellers ble forhold som demografi og svak befolkningsvekst nevnt. Videre mangel på attraktive, sentrumsnære boliger, for lite frivillig engasjement og nedsnakking av Rauma som bosted.

Fra komparative fortrinn til konkurransefortrinn En region har gjerne sine komparative fortrinn i næringer som er intensive i bruk av produksjonsfaktorer som regionen har relativt god tilgang på God tilgang på viktige ressurser og produksjonsfaktorer er imidlertid ikke nok. Det som avgjør er: Evnen til åta ressurser og produksjonsfaktorene i bruk i næringssammenheng Hvordan man kombinerer ulike ressurser og produksjonsfaktorer for å skape salgbare produkter Hvordan man bygger opp under produktene med infrastruktur, produksjonsapparat, markedsføring, transportkjeder m.v. Hvordan man videreutvikler produktene, støtter opp med tilknyttet virksomhet og danner små lokale næringsklynger og næringsmiljøer Først når dette er på plass har regionen et konkurransefortrinn

Gruppearbeid 2: Utdyping av konkurransefortrinn Hva har Rauma av ressurstilgang som kan danne grunnlag for konkurransefortrinn framover? Hvilke ressurser har man relativt god tilgang på? Hvordan kan disse ressursene kombineres og utvikles for åskape konkurransefortrinn med et framtidsrettet utviklingspotensial? Hvilke hovedsatsingsområder bør Rauma jobbe med for å utvikle næringsliv og lokalsamfunn Hvordan kan arbeidsinnvandring brukes som ressurs i samfunnsutviklingen

Ressurstilgang og komparative fortrinn Her var det stort engasjement og flere spennende ressurskombinasjoner som kan gi fortrinn: Tilkomstteknikk og kompetanse for arbeid i høyden, særlig offshore (5) En dramatisk natur som grunnlag for nye og lønnsomme turistaktiviteter (5) Sentral plassering og god transport og logistikk kompetanse kan gi nye arbeidsplasser (5) Jernbanen kan gi nye muligheter i gods og turistsammenheng (2) Et regionsenter med store utviklingsmuligheter som bosted og i kultursammenheng (2) Ellers ble videreutvikling av RVS nevnt. Videre tilgangen til sjø og en brukbar infrastruktur.

Satsingsområder for Rauma Resultatene fra gruppearbeidene viste et betydelig variasjonsspenn, uten klare favorittområder. Aktuelle foreslåtte satsingsområder (antall) var: Samferdsels og knutepunktutbygging (2) Senterutbygging og konsentrasjon rundt Åndalsnes (2) Satsing på ny statlig virksomhet, f.eks et nasjonalt senter for beredskap og sikkerhet (2) Tilkomstteknikk og annen oljevirksomhet (2) Ellers ble opplevelsesbasert turisme nevnt. Videre merkevarebygging, knoppskyting i eksiterende næringsliv og utvikling av en offshorerettet fagskoleutdanning.

Arbeidsinnvandring som mulighet Tilgang til kompetanserik arbeidskraft fra utlandet er for tiden en stor mulighet for norske bedrifter og lokalsamfunn. Hva har Rauma behov for, og hva kan dette ellers medføre for Raumasamfunnet: Ingeniørmangel i industrien kan kompenseres gjennom arbeids innvandring (2) Stort behov for kompetent arbeidskraft innen pleie og omsorg. Ektefeller? (2) Rauma mangler sjåfører til sin logistikksatsing Et større kulturelt mangfold hadde været en styrke for Raumasamfunnet Arbeidsinnvandring er en stor ressurs dersom folk bosetter seg og integreres. Rauma trenger arbeidskraft, befolkningsvekst og et større kulturelt mangfold