HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

Like dokumenter
Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

Lærerveiledning. Hva er økologi. 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI?

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Modul nr Fra fjord til bord

Hva er økologisk matproduksjon?

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Årsplan Naturfag

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Newton-modul basedokument med rettledning

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

April. Bursdagfeiring!

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Hva er bærekraftig utvikling?

2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

En dag i steinalderen

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

Rammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole

Studieplan 2009/2010

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Lærerveiledning 1. Kornartene

Studieplan 2010/2011

TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING

2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget

Modul nr Ernæring og helse -fordøyelsen YF og SF

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Årsplan i naturfag 3.trinn

Studieplan 2012/2013

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det!

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

HÅNDBOK. for videregående skoler

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden.

Introduksjon til Matjungelen

Vær sett med barns øyne

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Modul nr Gjør matte! 5-7 trinn

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

Lokal læreplan «Naturfag»

Modul nr WeDo Newtons krefter ( trinn)

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan i Naturfag 2.trinn

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Introduksjon til kursopplegget

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego

Undervisningsopplegg trinn

Transkript:

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi 5.-7. klassetrinn 01

Innhold Forord 03 1. Hva er økologi? moduler 04 2. Gårdbesøket og faglige læring 05 3. Til dette formålet kan du bruke 06 4. Modul 2. Hva er økologisk? og Modul 3. Næringskjeder og kretsløp. 07 5. Under gårdbesøket 08 6. Forslag til timeplan for 4.-5. klasse 10 7. Forslag til timeplan for 6.-7.klasse. 11 Utgitt av Oikos -Økologisk Norge, 2011, med støtte fra Statens landbruksformidling. Forfattere: Søren Breiting og Dorte Ruge Oversatt til norsk: Helle Johnsrud Utarbeidet i samarbeid med Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet. Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for barnehager kan hentes gratis 02 på www.oikos.no/hvaerokologi

Forord Denne veiledningen gir deg som lærer grunnlag for å lære dine elever mer om økologi og derfor er det utviklet et nytt undervisningsmateriell: Hva er økologi?. Materiellet er utviklet for å bidra til å nå faglige mål i naturfag og mat og helse i grunnskolen fra 5.- 7. klassetrinn. Denne veiledningen gir deg grunnlag for å optimere elevene dine sitt utbytte av en ekskursjon til en økologisk gård. Et besøk på en økologisk gård vil som regel gi elevene en god opplevelse, men pedagogisk forskning viser at det er mulig å bedre det faglige utbyttet særlig om det planlegges og gjennomføres aktiviteter FØR, UNDER og ETTER ekskursjonen. For å understøtte denne muligheten er det utviklet et nytt undervisningsmateriell; Hva er økologi? Materiellet er utviklet slik at det bidrar til å nå faglige mål i fagene naturfag og mat og helse på mellomtrinnet. Det er utviklet av Oikos -Økologisk Norge i samarbeid med Økologisk Landsforening i Danmark og Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitet. Det består av: 1. 8 moduler om økologisk landbruk. 2. Denne lærerveiledningen, som kan hentes på nettet. Alt materiell er gratis og kan hentes på www.oikos.no/hvaerokologi, som fungerer som en portal - også for andre organisasjoners undervisningsmateriell om økologi og økologiske matvarer. Lærerveiledningen du nå leser, gjengir noen av de mest relevante forslagene til hvordan materiellet Hva er økologi? kan kombineres med en ekskursjon til en økologisk gård. Den gir deg også trygghet i hvordan modulene i to vanskelighetsgrader kan brukes av klassen. Veiledningen er bygget opp slik at den understøtter et undervisningsopplegg der det er tenkt før-under-etter ekskursjonen. Men den kan også være nyttig selv om klassen ikke får mulighet til å besøke en gård. I slike tilfeller kan besøk av en bonde i klassen for eksempel være en form for beskjeden erstatning. God fornøyelse Helle Johnsrud, Søren Breiting og Dorte Ruge 03

1. Hva er økologi? moduler De 8 modulene som kan brukes i undervisningen, enten i rekkefølge eller separat, er følgende: 1. Bondegård og landbruk 2. Hva er økologisk? 3. Næringskjeder i landbruk 4. Gårdens dyr og planter 5. Dyrevelferd hva er det? (Hvis tur til gård) Ekskursjon til gården 6. Min ønskegård 7. Sunn mat fra økologisk landbruk 8. Resirkulering og miljømerker Det er meningen du som lærer (eller de eldre elevene selv) skal hente pdf-filene på www.oikos.no/hvaerokologi? og deretter skrive ut sidene dere velger å bruke. Tekstene er illustrert med sort/hvite tegninger av Morten Telling en lett strek og med glimt i øyet. Det er mulighet for elevene å tegne, fargelegge, lage snakkebobler og på andre måter å være medskapende i bruk av illustrasjonene. Vi anbefaler at de utskrevne arkene settes inn i elevmapper etter bruk, på samme måte som de leveres ut. Det er også mulig å hente forside til mappene på samme sted modulene hentes. Det er lagt vekt på at materiellet generelt skal være tankevekkende, så en del oppgaver har ikke noe enkelt fasitsvar. Av samme grunn ligger det gode læringsmuligheter i at man i klassen tar elevenes svar på oppgavene samlet opp til drøfting, etter at elevene individuelt har arbeidet med dem. Det webbaserte materiellet er også velegnet til undervisningsformer som gjør bruk av prosjektør, da kan du online vise sammenhenger og filer som understøtter elevenes læring. 04

2. Gårdbesøket og faglige læring I arbeidet med Hva er økologi? og besøk på en økologisk gård, egner det seg veldig bra å utvikle elevenes faglige forståelse i en rekke skolefag. Under er det lagt vekt på naturfag og mat og helse, men potensialet er også stort knyttet til tverrfaglig bruk, der norsk og gjerne matematikk inngår. På samme måte er det store muligheter knyttet til historie, fordi landbruket har vært en så vesentlig del av nordmenns levegrunnlag i tusenvis av år. Sett i forhold til sentrale ferdighets- og kunnskapsmål for naturfag på mellomtrinnet, vil gjennomføringen av Hva er økologi? blant annet kunne bidra til å nå målet om at elevene etter 4. klassetrinn skal kunne - beskrive planter og dyr samt deres habitat - gjøre rede for sammenhengen mellom planter og dyrs oppbygging, form, funksjon og habitat. Og etter 6. klassetrinn skal kunne - beskrive sammenhengen mellom planter, dyr og deres habitat, inkludert næringskjeder og økosystemer - sammenligne ulike habitater og ulike planter og dyrs tilpasning - diskutere forskjellen på det levende og det ikke-levende. - gi eksempler på hvordan endringer i bruk av teknologi har påvirket planter, dyr og menneskers levevilkår, inkludert transport og landbruk. I forhold til CFK for faget mat og helse på mellomtrinnet, vil Hva er økologi? blant annet bidra til å nå målet om at elevene etter 5. og 6. klassetrinn skal kunne - planlegge innkjøp og arbeidsprosess - navngi vanlig brukte matvarer og dele de inn i matvaregrupper - undersøke ulike matvarer og deres kvalitet i forhold til helse, miljø og teknologi - gi eksempler på matvarers vei fra jord til bord Undervisningen I slutten av denne lærerveiledningen er det noen oversikter med forslag til undervisningsplaner. I det følgende legges det vekt på å få mest mulig ut av selve gårdbesøket. Før gårdbesøket Hva er målet med gårdbesøket? Elevene skal før besøket lære hvorfor klassen skal besøke en økologisk gård, og hvordan besøket hører hjemme i det totale undervisningsopplegget og de faglige mål i fagene. Det er fint hvis elevene selv deltar i samtaler om hva målet bør være. Forberedelse av elevene begrepsmessig La elevene aktivt delta i samtaler om besøket for å gi dem forståelsen av relevansen gårdbesøket har, istedenfor at du forteller mye om gården. Det er viktig for det faglige utbyttet at elevene får mulighet til å knytte det nye an til sine egne tidligere erfaringer. Still spørsmål som får de til å vurdere deres erfaringer og antagelser. 05

3. Til dette formålet kan du bruke: Modul 1. Bondegård og landbruk, som setter elevene i gang med å gjøre sine egne tanker. Spørsmål 1 Hvordan ser en gård ut når man ser den fra veien? Tegn en gård slik du mener den ser ut. Når elevene har beskrevet sine oppfatninger, kan samtalen f.eks. handle om: Er det en gammel gård eller en ny gård dere har tenkt på? (Og hvorfor?). Ligger den ved en vei eller et stykke fra veien, og hvordan kan man komme dit? Hvilken farge er det på gården? (og lignende spørsmål som styrker elevenes visualisering av gården, og som fremkommer av de mentale bildene, de allerede har). Spørsmål 2 Forestill dere at vi drar på tur i et lite helikopter og flyger over gårdene deres. Hvordan ser gårdene deres ut fra luften? Prøv å tegne gården fra luften på et ark. Etter at elevene har tegnet, snakker man om: Hvordan de ulike elevene har forestilt seg hvordan deres gård ser ut, og hvordan det passer med gården sett fra veien. Ser alle bygningene på gården like ut? Hvorfor? Hva brukes de forskjellige bygningene til? Hva er på taket og hvorfor? Hvem bor på gården? Spørsmål 3 Om det er dyr på gården, hvor er de? Samtale om dyrene. Spørsmål 4 Nå har dere tegnet gården deres. Hvor store jorder er det rundt gården? (Elevene kan evt. legge helikopter-tegningen ned på gulvet og forestille seg, hvor mye jord, som hører til gården). Samtale om det evt. er en sammenheng mellom størrelsen på bygningene og størrelsen på jordene. Introduksjon til flatemål: Dekar og hektar. Spørsmål 5 Hvis man flyger over jordene til gården på denne årstiden, hvilken farge er det på jordene? Samtale om hva som bestemmer fargene: Plantenes utviklingsstadium, arbeidet på jordene. Samtale også om fargerne på andre årstider, og hvorfor de er som de gjør. Vil det være like farger på alle gårder i Norge? Spørsmål 6 Gården vi skal besøke er en økologisk gård. Kan man se på gården, at den er økologisk? Samtale om hva det vil si å være økologisk gård. Spørsmål 7 Om gården du har forestilt deg skal drives økologisk, hva kunne du tenke deg å produsere og tjene penger på? På dette tidspunktet har man trolig vært inne på flere relevante aspekter av landbruk, og hva som kjennetegner økologisk landbruk, men dette kan utvides ytterligere. Man kan avslutte med å oppsummere noen hovedpunkter i felleskap, f.eks. hva som er viktig å legge merke til og spørre bonden om under besøket. 06

Elevgruppene kan også forberede spørsmål til bonden om elev ene er tilstrekkelig forberedte på det. De kan også lære å forberede seg med hjelp av undervisningsmateriellet på www.oikos.no/hvaerokologi.no, men la de som sagt først utvikle sine egne tanker og oppfatninger. I de neste timene kan du med fordel dele ut elevark til 4. Modul 2. Hva er økologisk? og Modul 3. Næringskjeder og kretsløp. Videreformidle gjerne utvalgt informasjon fra din første kontakt med bonden navn, gårdens navn og hvilken produksjon som drives på gården. Et tips er å vise et topografisk kart og å ta med kopier av kartet på gårdbesøket. Nødvendig praktisk informasjon Det er avgjørende for utbyttet at du og elevene har oversikt over praktiske spørsmål som tidsplanen og hvordan kommer vi til gården? Buss eller tog, skal vi gå et stykke av veien? Hva er værmeldingen? Hvordan skal en kle seg og hvilke sko skal en ha på? Skal man ha med mat og drikke? Å håndtere disse spørsmålene og sørge for en god gruppeinndeling på forhånd, bidrar til å gjøre elevene trygge og at de dermed lærer noe. Faglige metoder som skal brukes på gården Det er deg som lærer som er ansvarlig for denne delen av aktivitetene. Spør bonden om du har behov for hjelp. Planlegg, for eksempel når det er bestemt at klassen skal arbeide i grupper, at de skal besøke 4 stasjoner på gården. Det kan være til åkeren, i en bås, i gjødselkjeller, i maskinhuset, i forlageret eller komposten. Les mer om dette i avsnittet Under ekskursjonen. Avtal hvordan man skal få med seg de riktige prøvene hjem til klassen Elevene får med seg mange inntrykk hjem fra gården. Hvordan inntrykk og prøver samles inn og tas med, må vurderes nøye. Skal en ta bilder, kan dere avtale at det ikke bare er sosiale bilder som skal tas, men også bilder som viser det faglige innholdet. Om en skal ta notater hvordan gjør en det? Forbered elevene på at de må ta med poser og beholdere for å samle inn prøver fra gården. Vurder sammen hva som bør tas med hjem til klassen. Kan det være kumøkk til naturfag eller gulrøtter til hjemmekunnskap? Hvor mye og hvor lite? Forberedelse av selvstendige oppgaver Forberedelser av oppgaver som elevene selv har valgt, kan øke engasjementet til elevene på turen. Det kan være å forberede spørsmål til bonden, undersøkelse av naturog jordsmonnsforhold, innsamling av data mm. Se også Modul 6. Besøket på gården. 5. Under gårdbesøket Om man spør elever om hvorfor de skal gjennomføre en elevaktivitet som læreren deres setter de i gang med, er svaret ofte nedslående. Ofte har elevene ikke noen klar oppfatning av formålet med oppgaven om den er litt på siden av det vanlige øvingsoppgaver er. Det er derfor viktig å velge aktiviteter til gårdbesøket som virkelig hjelper elevene til å forstå at det er viktig. En del av den grunnleggende kunnskapen skal helst være tilegnet før besøket. Det kan Modul 3. Næringskjeder og kretsløp, og Modul 4. Gårdens dyr og planter brukes til. Merk at det til gårdens dyr og planter er spesifikke faktaark om noen dyr og planter. 07

Vær oppmerksom på at man ser det man vet! : Når elevene er på en økologisk gård og ser dyrenes for, er der stor forskjell på om de bare ser små grønne piller, eller ser det som kraftfôr, rikt på protein. Et typisk besøk kan legges opp slik: 10.00 Klassen kommer til gården bonden innleder og gir en omvisning (forteller og viser frem), samt svarer på spørsmål. 11.00 Klassen arbeider i grupper med undersøkelse av gården, eventuelt stasjonene. 12.00 Mat og samling i plenum 13.00 Evaluering. Klassen drar fra gården. Det er viktig for elevenes konsentrasjon og oppmerksomhet, at du som lærer deltar aktivt på like fot med elevene. Dette hjelper deg også til å kunne gjennomføre et g o d t etterarbeid hjemme i klassen etter gårdbesøket. Les mer om hva som betyr noe for lærerrollen i rapporten Skolebesøk på Økologiske gårder Breiting og Ruge, Økologisk Landsforening 2007. Det er positivt om elevene spontant stiller spørsmål under omvisningen. Du kan bidra til dette slik at alle elever får noe ut av den, og slik at dere får notert ned de viktigste svarene. Når elevene senere er i gang med gruppearbeidet på gården, bør du som lærer besøke gruppene og bidra til at de forstår oppgaven, og pense de inn på riktig vei. Kontroller eventuelt at de avtalene dere har gjort før ekskursjonen blir overholdt. Det er en god ide å samle gruppene til en første gjennomgang av resultatene på stedet. Om elevene for eksempel har funnet insekter som ikke skal med hjem, er det viktig å få med det mest vesentlige mens dere er på gården. Bonden trenger ikke nødvendigvis å delta i denne delen avtal dette på forhånd. Avtal også om du vil bruke metoden med de 4 stasjonene på gården som utgangspunkt for gruppenes arbeid. Da blir det lettere for bonden å velge de riktige stedene. Om dere vil bruke kassen med feltutstyr på gården, kan noen av disse undersøkelsene og spørsmålene være aktuelle: I felten - Er det spor av meitemark? - Er det knoller fra knollbakterier på kløverplantene i en kløvereng? - Er det rester av planter og husdyrsgjødsel i jorda - Eksemplarer av henholdsvis avlinger og ugress - Spor av ville dyr skadedyr og nyttedyr i landbruksproduksjonen - Insekter i levende gjerder pollensamlere er velegnet til insektsugeren når det er snakk om bestøvning. I maskinhuset - Hvilke maskiner er det der og hva brukes de til? - Undersøkelse av drivstoff og energi. - Hvilke maskiner brukes når på året? - Hvilke maskiner er spesielle for det økologiske landbruket og hvorfor? - Den teknologiske utvikling gjennom de siste 50 år (gamle og nye maskiner?) I båsen og ved gjødselkjelleren - Hvilke dyrearter er det på gården? - Hvordan ser gjødselen ut fra de ulike dyrene? - Hvilket for er det på gården (grovfor / kraftfôr)? - Mineraler, hva er det? - Hvordan ser husdyrenes hud, hår, fjær, ull ut ved nærmere undersøkelse? - Hvorfor er det viktig at gjødselen oppbevares på en bestemt måte. Kan bonden selv bestemme hvordan det skal gjøres? 08

I forlageret eller ved kompost - Hva er på lager? - Prøver med hjem av silofôr, korn, halm osv. - Hvor mye grovfor spiser et dyr per dag? - Hvor mye veier det? Mat og samling Når det er tid for å samles, skal det helst være mulig for gruppene å fortelle hverandre om det de har funnet ut. Det er du som lærer som styrer denne delen av besøket, men det er positivt om bonden er til stede som ressursperson. Det er bra om du eller bonden lager en evaluering av besøket. Dette kan f.eks. gjøres ved å spørre om hva som var mest spennende, hva elevene har lært og hva de mener kunne vært annerledes. Etter gårdbesøket Som ledd i etterarbeidet av gårdbesøket hjemme i klassen, vil det være positivt at elevene stiller ut og formidler resultatene fra gårdsbesøket. Videre er det mulig å bruke elevark fra følgende moduler i etterarbeidet: Modul 6. Min ønskegård. Gir elevene mulighet til å oppsumme mange av inntrykkene de har, og hva de har lært gjennom refleksjoner om de ulike produksjonsformene i landbruket og inviterer elevene til selv å ta stilling. Modul 7. Økologi og sunn mat er ment som oppfølgning i faget hjemmekunnskap eller i en prosjektuke om helse og sunn mat. Modul 8. Resirkulering og miljømerker gir mulighet for å sette fokus på ulike miljømerker og kildesortering. Se forslag til timeplaner på neste side. 09

6. Forslag til timeplan for 4.-5. klasse naturfag (1 time = 1 x 45 min) Time Modul Annet 1 Bondegård og landbruk Elevene tegner og forestiller seg gården 2 Hva er økologisk? Refleksjon over økologisk og ikke-økologisk 3 Næringskjeder i landbruket Gårdens dyr og planter Arbeid med sentrale naturfaglige begreper innen næringskjeder og landbruk. Kobling til økologisk landbruk. Introduksjon til de mest vanlige husdyr og planter 4+5 Ekskursjon til gård Etterbehandling Formidling Lærerveiledning med konkrete råd og forslag til aktiviteter under besøket og bearbeiding av hjembrakte prøver Etterarbeid av prøver, undersøkelser og inntrykk fra gårdbesøket. Formidling til andre av resultater fra gårdbesøket, fordypning, undersøkelser med videre. 6 Min ønskegård. Etter besøket reflekterer elevene over alle inntrykkene de har og bes å beskrive sin egne personlige utgave min ønskegård, der de får mulighet til å vurdere mange aspekter ved økologisk produksjon. 10

7. Forslag til timeplan for 6.-7.klasse. Naturfag i kombinasjon med mat og helse Time Modul Annet 1 Hva er økologisk? (Refleksjon over økologisk og ikke-økologisk) 2 Næringskjeder i landbruket Arbeid med sentrale naturfaglige begreper innen næringskjeder og landbruk. Kobling til økologisk landbruk og menneskets plass i økosystemet. 3 Gårdens dyr og planter Introduksjon til de mest vanlige husdyr og planter 4-7 Ekskursjon Aktiviteter under besøket. Innsamling av prøver til etterarbeid og bearbeiding. F.eks. planter og dyr fra jordene, torv, gjødsel, avlinger, grønnsaker som gulrøtter, kål, varer fra gårdsbutikken osv. 8-? Etterbehandling Etterarbeid med prøver, undersøkelser og inntrykk fra gårdsbesøket. Med impulser fra det brede helsebegrepet, kostkompasset og de 8 kostrådene, reflektere over hva sunn mat er. Herunder innhold av tilsettingsstoffer og rester av sprøytemiddel. Lage mat etter oppskrifter gjerne med mat brakt med hjem fra gården. Du finner supplerende materiell fra andre på www.oikos.no/hvaerokologi.no Vær oppmerksom på at det i den nyeste utgaven av trinnmål for grunnskolen er tatt inn en presisering, blant annet grunnet at det nå innføres mer felles evaluering av hva elevene tilegner seg av kunnskap og ferdigheter. Ved å gi elevenes arbeid med økologisk landbruk en solid plass i årsplanen, får elevene mulighet til å bygge på egenopplevde erfaringer på en økologisk gård. Dette kan hjelpe elevene til å forstå noen av de mer vanskelig tilgjengelige sammenhenger til dagliglivet. Dette dreier seg om noen av dagliglivets materialer og teknikker, vårt forbruk og om påvirkningen av miljøet i bred forstand. Med dette kan elevene få en begynnende forståelse av utviklingstendenser og den globale avhengighet, og dermed å bli flinkere til å forstå problemer knyttet til bærekraftig utvikling, og hvilken rolle de selv kan få i den framtidige utviklingen. 11