LOKAL LÆREPLAN KRLE 1. KLASSE RYE SKOLE

Like dokumenter
HALVÅRSPLAN I KRLE HØST 1. TRINN 2017/18

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Astrid Fløgstad og Anita Nordland

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Anne Marte Urdal UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

Årsplan i RLE skoleåret

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

ÅRSPLAN I RLE FOR TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan for 4. trinn Fag: KRLE Skoleåret: 2018/2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

HALVÅRSPLAN I KRLE VÅR 1. TRINN 2017/18

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst Filosofi og Kristendom 10

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

HALVÅRSPLAN I KRLE 1. KLASSE RYE SKOLE

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Forelesning Felleslesing-BOblikk

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

Læreplan i religion, livssyn og etikk

ÅRSPLAN Laudal skole

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse. Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at. Idebank/metoder. Elevene skal kunne:

Årsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer)

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN

Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Årsplan KRLE 1. - OG 2. trinn

Årsplan i KRLE høst 1.trinn 2016

KRLE ÅRSPLAN 1.TRINN

LÆREPLAN I KRLE 3. TRINN RYE SKOLE HØST OG VÅR 2017/2018

Årsplan KRLE trinn Fortelle noe fra historien om hvordan Gud skapte verden Gjenfortelle historiene

Årsplan i KRLE Skoleår: 2015/2016 Faglærer: Astrid Margrethe de Fine

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

Å rsplan i KRLE 1.trinn ( )

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 34-35

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Fagplan i RLE 1. trinn

Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Årsplan KRLE 3.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene:

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 4. TRINN RYE SKOLE HØST/VÅR

Årsplan i KRLE

Lokal fagplan i RLE 1-7 trinn

Årsplan i KRLE

Årsplan i KRLE, 4.trinn, , Eidsvåg skole

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for trinn 2017/18

ÅRSPLAN for skoleåret i KRLE

Det vil gjennom hele skoleåret være stort fokus på de grunnleggende ferdighetene i KRLE. Disse vil bli tilpasset nivået elevene befinner seg på.

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /-17 i KRLE

ÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn,

LOKAL FAGPLAN RLE TRINN

LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

ÅRSPLAN I KRLE. PLAN A.

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Underveis i 35. Sokrates

Fagplan i RLE 4. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Rle for 3. og 4.trinn 2013/14

Fagplan RLE i 3. trinn

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: «Vi i verden 4» lesebok og arbeidsbok

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6. hendelser i Bearbeiding av stoff

ÅRSPLAN I KRLE FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Rikke Tautra

Klepp kommune Tu skule

Årsplan KRLE 2.trinn

KRLE 3. klasse

Læringsmål Elevene skal kunne:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

LÆREPLAN I KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018

Lokal læreplan i Krle 4. trinn

Læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Årsplan i kristendom - 4. klasse

Halvårsplan i KRLE høst 1.trinn 2017

Årsplan i kristendom - 7. klasse

Læringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Læreplan i religion, livssyn og etikk - samisk

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 Venner Samtale om respekt og

Faglærer(e): Ellen M H Kvinlaug. Standarder i faget: Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015

KRLE 1. trinn Kaldfjord skole 2018/19

Transkript:

LOKAL LÆPLAN KL 1. KLASS Y SKOL

TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse A U G U S T NAVN: Alle barn har rett til et navn. Navnet mitt og navnet ditt. Kim og Iris Inn i livet 1: Lærerens bok s. 24-29 levbok s.3-7 Læringsstrategier: ollelek Samtale Lage ord im Dikt Dramatisering Maling Se på kunst Kristendom - ettigheter barn har - tiske leveregler og verdier og hva samvittighet er Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og Filosofi og etikk tter fjerde årstrinn skal elevene kunne: uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis egreper ett, galt, enig, uenig, krangle, lyve, erte, være redd for noen, hjelpe, være modig, inkludere, venner, unik, utestenge fra lek Sanger Kveldssang for lakken Navnesang om barna på trinnet ruker talespråket til å kommunisere og ruker ulike typer symboler og Kan gjenkjenne ordbilder brukt i Kan følge med og oppfatte digitalt tilgjengelig forklare etikk og skriftlige undervisningen og materiale, som bilder, filosofi. nedtegnelser for å gi lese enkle ord basert tekster, musikk og film, som Lytter etter utrykk for tanker og på gjennomgåtte kan gi nye muligheter for informasjon og opplevelser, og for å bokstaver. kommunikasjon og dialog. argumentasjon. gjengi historier. Uttrykker og begrunner egne meninger. Gjengir innhold med egne ord og stiller oppklarende spørsmål Høy måloppnåelse Alle barn har rett til et navn: Føre en enkel dialog om samvit, etiske levereglar og verdiar. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. ruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettar og likeverd Samtale om familieskikkar i kvardag og høgtid på tvers av religioner og

TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middels Lav måloppnåelse FAMILI OG VNNSKAP: - ett og galt måloppnåelse måloppnåelse Kva er en familie? - Vennskap Høy måloppnåelse Familie og vennskap: Alle barn har rett til omsorg - Å leve sammen. Venner Føre en enkel dialog om samvit, etiske levereglar og Inn i livet 1: verdiar. Lærerens bok s. 30-33 levbok s.8-12 Læringsstrategier: S P T M ollelek Samtale Lage ord im Dikt Dramatisering Maling Se på kunst Kristendom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: (etter fjerde årstrinn) uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis egreper: ett, galt, enig, uenig, krangle, lyve, erte, være redd for noen, hjelpe, være modig, inkludere, venner, unik, utestenge fra lek Sanger Kveldssang for lakken Morgendagens søsken ruker talespråket til å ruker ulike typer Kan gjenkjenne Kan følge med og oppfatte kommunisere og forklare symboler og ordbilder brukt i digitalt tilgjengelig etikk og filosofi. skriftlige undervisningen materiale, som bilder, Lytter etter informasjon og nedtegnelser for å og lese enkle ord tekster, musikk og film, som argumentasjon. gi utrykk for tanker basert på kan gi nye muligheter for Uttrykker og begrunner egne og opplevelser, og gjennomgåtte kommunikasjon og dialog. meninger. for å gjengi bokstaver. Gjengir innhold med egne historier. ord og stiller oppklarende spørsmål Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. ruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettar og likeverd Samtale om familieskikkar i kvardag og høgtid på tvers av religioner og

TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse LIGION OG LIVSSYN: Kva er religion Kristendom: ønn og i kirka Kristendom: Jesus Kristendom: Jesus og barna Inn i livet 1: - Jesus og barna - I kirken bli kjent med kirken - Hva religion er med eksempel fra kristendom Høy måloppnåelse eligion og : Fortelle om hva religion og er. O K T O N O V M Lærerens bok s. 34-43 levbok s. 13-20 Salaby Læringsstrategier: ollespill Samtale Lage ord im Dikt Diktering Dramatisering Maling Modellering Kristendom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: (etter fjerde årstrinn) fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen egreper: Skaperverket, forskjellen mellom levende og ikke levende, tempel, Nasaret, Jerusalem, Kirke,tårn med klokker, våpenhus, kor, alter, alterring, altertavle, prekestol, døpefont, orgel Sanger: (ks) Først var jorden tom, Måne og sol, Hvem har skapt alle blomstene, Alt er skapt av deg, å Gud, Jeg folder mine hender små, Kjærlighet fra Gud, Ingen er så trygg i fare, Syng for Herren,sol og måne Høy måloppnåelse Jesus og barna: Kunne gjenfortelle noe av fortellingens innhold. Høy måloppnåelse bønn og i kirken: Kjenne til noen begreper knyttet til kirken Høy måloppnåelse sanger: Kunne synge enkelte sanger/salmer knyttet til emnet ruker talespråket til å kommunisere og ruker ulike typer Kan gjenkjenne Innebærer å møte Kan følge med og oppfatte forklare etikk og filosofi. symboler og skriftlige ordbilder brukt i matematiske digitalt tilgjengelig Lytter etter informasjon og argumentasjon. nedtegnelser for å gi undervisningen og uttrykk og materiale, som bilder, Uttrykker og begrunner egne meninger. utrykk for tanker og lese enkle ord tallsymbolikk. tekster, musikk og film, Gjengir innhold med egne ord og stiller opplevelser, og for å basert på som kan gi nye muligheter oppklarende spørsmål gjengi historier. gjennomgåtte for kommunikasjon og bokstaver. dialog.

TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Islam, uddhisme og Hinduisme Islam: Symbol og bønn Gud og Muhammed uddhisme: Symbol og religiøs praksis uddha Hinduisme: Symbol og religiøs praksis Shiva, Parvati og Ganesha - Islam - uddhisme - Hinduisme Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse Høy måloppnåelse Hinduisme: Vite at Ganesha er en hinduistisk gud. Høy måloppnåelse uddhisme: Kjenne til uddha, leveregler, stupa, bønner og meditasjon N O V M Lærerens bok s. 44-55 levbok s.21-29 Læringsstrategier: Kristendom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og Samtale Diktering Modellering Maling Tegning Islam: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: (etter fjerde årstrinn) fortelle om innholdet i sentrale deler av Koranen samtale om Islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler og bønn kjenne igjen kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til Islam Hinduisme: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: (etter fjerde årstrinn) fortelle om en av hinduismens guder og gudinner samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen uddhisme: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: (etter fjerde årstrinn) fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som uddha samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner, meditasjon og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av Filosofi og etikk Høy måloppnåelse i emnet «Islam» innebærer å: - Kjenne til islam og Muhammed. - Kjenne til en fortelling om Muhammed. - Vite at Allah er muslimenes gud.

estetiske uttrykk knyttet til buddhismen egreper: moske, koranen, Allah, tempel, raham, puja, pujabrett, Ganesha, lotus, samsara, karma, uddha : ksempel fra musikk brukt i religiøse sammenhenger. You Tube? ruker talespråket til å ruker ulike typer symboler og Kan gjenkjenne ordbilder Innebærer å møte Kan følge med og oppfatte digitalt kommunisere og forklare etikk skriftlige nedtegnelser for å gi brukt i undervisningen og matematiske uttrykk tilgjengelig materiale, som bilder, og filosofi. utrykk for tanker og opplevelser, og lese enkle ord basert på og tallsymbolikk. tekster, musikk og film, som kan gi Lytte etter informasjon og for å gjengi historier. gjennomgåtte bokstaver. nye muligheter for kommunikasjon og argumentasjon. dialog. Uttrykker og begrunner egne meninger. Gjengir innhold med egne ord og stiller oppklarende spørsmål TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Kristendom Høy Middels Julehøytid måloppnåelse måloppnåelse D S M Kristendom: Helgener, Jesu fødsel og julehøytid Jomfru Maria Sankt Nikolaus Jesu fødsel og jul Læringsstrategier: Kristendom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og Filosofi og etikk Høy måloppnåelse- Jomfru Maria: Vite hvem Jomfru Maria var. Lav måloppnåelse Høy måloppnåelse Sankt Nikolaus: Kjenne til og samtale om noen fortellinger om Sankt Nikolaus Høy måloppnåelse Jesu fødsel og jul: Kjenne til og kunne fortelle om Jesu fødsel og jul

Samtale Lage ord Dikt Dramatisering Maling (engler) Lage julepynt Se på kunst Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: (etter fjerde årstrinn) fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen egreper: Jomfru Maria, Sankt Nikolaus, helgen, advent, juletradisjoner, dobbelt, tallet 24, Jesus Sanger (ks):adventssang, Nikolaus, Tenn lys, Julekveldsvise, Nå tennes tusen julelys. (Flere julesanger s. 132 i Lærerens bok) Julesangleker ruker talespråket til å ruker ulike typer Kan gjenkjenne Innebærer å møte Kan følge med og oppfatte digitalt kommunisere og forklare symboler og skriftlige ordbilder brukt i matematiske tilgjengelig materiale, som bilder, etikk og filosofi. nedtegnelser for å gi undervisningen og lese uttrykk og tekster, musikk og film, som kan gi Lytte etter informasjon og utrykk for tanker og enkle ord basert på tallsymbolikk. nye muligheter for kommunikasjon argumentasjon. opplevelser, og for å gjennomgåtte og dialog. Uttrykker og begrunner gjengi historier. bokstaver. egne meninger. Gjengir innhold med egne ord og stiller oppklarende spørsmål. Kunne noen julesanger utenat Vedlegg: Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter/ hovedområder/ kompetansemål etter 4. årstrinn: GUNNLGGND FDIGHT Å kunne uttrykke seg muntlig i L innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religioner og, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne uttrykke seg skriftlig i L innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i L innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne lese i L innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne regne i L innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne bruke digitale verktøy i L er en hjelp til å utforske religioner og for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. n viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

HOVDOMÅD Kristendom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og Filosofi og etikk Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, ibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles.. Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og omfatter disse religioner og utvalgte i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og som er representert i Norge, og i annet religiøst og smessig mangfold. Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider KOMPTANSMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Jødedom fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen Islam fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koran-lesing, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam Hinduisme fortelle om en av hinduismens guder og gudinner samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og

kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen uddhisme fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som uddha samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner, meditasjon og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen. Humanisme lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk samtale om hvordan shumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Formål eligioner og gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. arn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. eligiøst og smessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og sgrenser. eligion, og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og sspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene. eligion, og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og skal presenteres med respekt.. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet. åde individuelle og lokale hensyn bør ivaretas. Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført.