ÅRSRAPPORT 2015 FOR PROSJEKTET «SAMARBEID OM ETISK KOMPETANSEHEVING»

ÅRSRAPPORT 2015 FOR PROSJEKTET «SAMARBEID OM ETISK KOMPETANSEHEVING» 1

FORORD Prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har siden starten i 2007 og frem til den 31.12.15 fått med 243 kommuner som deltakere. Åtte av disse er ressurskommuner som startet med etikkarbeidet i 2007 eller før. Man regnes som deltakerkommune i prosjektet når søknadsskjema om opptak er sendt KS samt at kommunen har deltatt på oppstartskonferanse eller kick-off. Aktivitetsnivået i deltakerkommunene varierer. Mange deltakerkommuner har avsluttet prosjektene sine og har implementert etikkarbeidet i drift. Flere er midt i prosjektperioden. I noen kommuner har etikkarbeidet rennet ut i sanden og dessverre ikke ført til varige endringer. Men de fleste kommunene har gjort seg viktige og gode erfaringer, samt ser nyttige resultater som gir bedre kvalitet på tjenestene. I denne årsrapporten, som er skrevet av prosjektledelsen i KS, vil dette presenteres nærmere. Vi beskriver og evaluerer også aktivitetene i prosjektet i 2015. Den handler om hvilke tiltak som er gjennomført, hvilke resultater som er oppnådd og hvilken lærdom vi skal ta med oss videre i prosjektet. Målet med rapporten er også å synliggjøre og dokumentere arbeidet som gjøres av prosjektledelsen i KS. 2

Om prosjektledelsen i KS Prosjektledelsen i Samarbeid om etiskkompetanseheving, som jobber i KS, har i 2015 bestått av seks personer i tilsammen 2 stillingshjemler. Disse har bistått og veiledet deltakerkommunene i deres arbeid med å heve den etiske kompetansen. Samt fulgt opp det kommunene har forpliktet seg til gjennom deltakelse i prosjektet, som er å: 1) Etablere møteplasser for etisk refleksjon 2) Igangsette en form for kompetanseheving i etikk for de ansatte 3) Legge frem en plan for etikksatsingen i kommunen, samt rapportere til prosjektledelsen i KS om status og resultater i årlige statusrapporter og i sluttrapport ved prosjektslutt i kommunen Prosjektledelsen i «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i 2015 bestod av: Marit Håvelsrud som er frikjøpt fra Sør-Aurdal kommune i 20% ut 2015 Tanja Alme som er frikjøpt fra Sula kommune i 20% ut 2015 Lars Helge Myrset som er frikjøpt fra Stavanger kommune i 20% ut 2015 Leni Klakegg som er frikjøpt fra Flora kommune i 20% ut 2015. Hanne Norum Hollekim som er frikjøpt fra Stange kommune i 20% ut 2015. Gry Caroline Aarnes som er engasjert i 100% (20% fra oktober), som er prosjektleder og har det administrative ansvaret. Kristin Sørensen, Gerhard Heilmann og Ingvil Sivertsen har solgt konsulenttjenester til «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i 2015. Kristin Sørensen har også jobbet med administrative oppgaver fra oktober 2015. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE AKTIVITETER I 2015 s. 6 Etikkonferanser og regionale kurs s. 6 Kick-off og lokale metodekurs s. 6 Konferanser og andre aktiviteter prosjektet har deltatt på s. 7 Kurs i metoder og verktøy 1-2 september og 3-4 november s. 8 Etikkonferanse den 25-26. november s. 9 Avslutningskonefarsnen «På god vei»s.9 Etikkprisen 2015 s. 10 Lokale kick-off, etikkseminar/fagdager/kurs i deltagerkommunene s 11 Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving s. 11 Prosjektets nettside og facebook-side s. 11 Etikkjulekalenderen 2015 s. 12 NYE REFLEKSJONSVERKTØY I 2015 s. 13 «Ta regien på refleksjonen» s. 13 «Refleksjonshåndboka for etisk ledelse i helsetjenesten» s. 13 «Historier om etisk refleksjon» s. 14 Kortfilmer om etisk refleksjon s. 14 Filmatisering av skuespillet «Torbjørn» s. 15 Sluttevaluering av prosjektet s. 16 SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØ s. 17 Stange, Bærum, Flora, Sør- Aurdal, Sula kommune og Tasta sykehjem s. 17 Senter for medisinsk etikk (SME) s. 17 Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester s. 18 Fylkesmennene s. 19 KS regionkontorer s. 20 Universitet og høgskoler s. 20 Foto: Gerardo Poblete 4

Northern Research Institute Tromsø AS (Norut) s. 20 ERFARINGER FRA DELTAGERKOMMUNENE s. 21 Andebu (pulje 7) s. 21 Bardu, Salangen, Lavangen og Målselv (pulje 7) s. 22 Rennebu kommune (pulje 7) s. 23 AVSLUTNING s. 25 VEDLEGG OVERSIKT OVER INNLEVERTE PLANER OG RAPPORTER FRA DELTAKERKOMMUNER PR. 2014 S. 13 OVERSIKT OVER DELTAGERKOMMUNER PR 31.12.15 5

AKTIVITETER I 2015 Prosjektet har arrangert en stor nasjonal etikk-konferanse «På god vei» i samarbeid med SME, to regionale metodekurs og en rekke lokale etikkdager. Sammenfattet for året har ca 2800 personer fra 73 kommuner deltatt på aktiviteter knyttet til etikkprosjektet. Prosjektmedarbeiderne har også representert prosjektet på andre arrangementer over hele Norge i løpet av året. Etikkonferanser og regionale kurs Tema, dato og sted: Arrangert i samarbeid med: Antall deltagere: «Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon», 1-2 september, Bergen. «Helsehjelp når ein treng det, men ikkje skjønar det sjølv. Lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A-eit nyttig verktøy?», 16 september «Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon» 3-4 november, Oslo. Nasjonal etikk-konferanse «På god vei» 25-26 nov, Oslo Kun «Samarbeid om etisk kompetanseheving» Fylkesmannen i Rogaland, SESAM Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, Helse Stavanger, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Fonna og Rogaland. Kun «Samarbeid om etisk kompetanseheving» SME 25 deltakere 250 deltakere 75 deltakere 254 påmeldte og gjester. Kick-off og lokale metodekurs: Tema, dato og sted: Arrangert i samarbeid med: Navn på kommuner som deltok (kommuner som ikke er med i prosjektet er skrevet i kursiv) Kick-off dager Etne, Vaksdal, Kragerø, Siljan, Hareid og 6

Røyrvik Lokale metodekurs Bjerkreim, Egersund, Time, Øygarden, Osterøy, Vaksdal, Salangen, Lavangen, Lakselv, Bardu, Stokke, Andebu, Sandefjord, Tønsberg, Re, Holmestrand, Svelvik, Larvik, Sande, Horten, Lardal, Tjøme, Nøtterøy, Hof, Florø, Halden, Eidsberg, Aremark, Vang, Vestre-Slidre, Øystre-Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal og Sør-Aurdal. Etikkdag med drama og bildeteater Utviklingssentret for sykehjem i Nordland Gildeskål, Fauske, Herøy, Grane, Sømna og Sørfjord, Konferanser og andre aktiviteter prosjektet har deltatt på: Aktivitet: Arrangert av: - Innlegg om etisk refleksjon på fagdag for deltagere i Høgskolen i Sogn og Fjordane, Helse Vest og Florø kommune m.f. Trainee prosjektet for sykepleiestudenter - Innlegg om etikk og etisk refleksjon samt viste filmen Fylkesmann i Akershus «Torbjørn» på konferansen «Verdighet og respekt i behandlingen av personer med demens» - Stand på Fagdag før sommeren USSH i Akershus - Stand på Kvalitetskonferansen kunnskap, erfaring, kvalitet NFKH kvalitetsutvikling i komplekse organisasjoner. - Innlegg om Etikkprosjektet på fagkveld i regi av NSF NSF 7

- Prosjektet har hatt 2 dagers stand og fått godkjent abstrakt sammen med USSH Nordland på konferansen "The third Nordic forum for nurse educators», Mo i Rana. Universitet i Nordland avd. Mo i Rana - Undervist i "Etikk og etisk refleksjon ved drama og USSH Nordlands og HiNesna bildeteater» på sykepleieavdelingen ved HiNesna. - Hvordan lede refleksjonsgrupper Larvik kommune Larvik kommune - Etisk refleksjon og brukermedvirkning Valdres arbeidslivssenter deltagere. Valdres arbeidslivssenter - Hvordan lede refleksjonsgrupper Lindås kommune Lindås kommune - Brukermedvirkning og etikk Nav Valdres NAV Valdres - Etikkcafe Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana. - Innlegg på parallellsesjon Landskonferanse i Kreftsykepleie NSF i Stavanger, etisk refleksjon som verktøy i palliativ omsorg - «Korleis komme i gang med etisk refleksjons arbeid» undervisning for Sykkylven og Nordal kommuner. - To dagers etikkundervisning for samarbeidsprosjektet «Syvstjerna» Sykkylven og Nordal kommuner Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Hærøy, Vanylven og Sande + Volda sykehus 8

Kurs i metoder og verktøy 1-2 september og 3-4 november Til sammen 100 deltakere var samlet på de to regionale metodekursene. 1-2 september i Bergen og 3-4 november i Oslo. Kursene var ment for de kommunene som hadde meldt seg på løpende opptak etter sommeren 2014, men var også åpne for andre etikkommuner som ønsket faglig påfyll. Det var ønskelig at kursene både skulle være en innføring i etikk og etisk refleksjon for nye kommuner og gi ny kunnskap til gamle etikkommuner med spesielt fokus på ledelse ev etiske refleksjonsgrupper. Prosjektledelsen holdt de fleste innleggene på kursene men leide også inn teaterinstruktør Stig Braaten som holdt dramakurs i lytting og ledelse. Deltagerne ga gode tilbakemeldinger på kursene og vektla at programmet hadde vært nyttig, variert og spennende med både dramasesjoner, rollespill og trening på prosjektets refleksjonsverktøy. Demonstrasjon av bildeteater. Foto: Iren Wiggen Avslutningskonferansen «På god vei» KS og SME arrangerte en avslutningskonferanse for prosjektene "Samarbeid om etisk kompetanseheving" og "Psykiske helsetjenester, etikk og tvang" på Hotel Bristol 25-26 november, 2015. 250 deltagere og gjester overvar en av, eller begge dagene. Dag 1 hadde fokus på erfaringene fra «Samarbeid om etisk kompetanseheving» om det systematiske etikkarbeidet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hva har vi erfart og hvor skal veien gå videre? Dagen trakk spesielt frem kvalitetsutvikling, forbedringsarbeid og brukermedvirkning. Konferansier var Nils A. Røhne (ordfører i Stange kommune). Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet konferansen med å slå fast at «etikk er kvalitet». Foredragsholdere var Gry Caroline Aarnes (prosjektleder «Samarbeid om etisk kompetanseheving»), v/brit Krøvel, (utviklingssenter for hjemmetjenester, Møre og Romsdal), Sølvi Røsvik Vågen (høgskolen i Ålesund), Marie Aakre, Heidi Karlsen og Morten Magelssen (Senter for medisinsk etikk, UiO), Knut Henschien, (Stabburshella, Valdres), v/heidi Rapp Nilsen (Northern Research Institute (Norut )), v/hanne Norum Hollekim (Stange kommune), Erling Bonde (Nestleder Nasjonalforeningen Oslo Demensforeningen), Tom Eide 9

(Høgskolen Buskerud og Vestfold), Einar Aadland (Diakonhjemmet høgskole). Veien videre for etikkprosjektet ble skissert av Lasse Jalling (KS) Reidar Pedersen (SME) og Petter Øgar (HOD). Dag 2 hadde fokus på etiske dilemma og etikk-refleksjon i psykiske helsetjenester, med spesielt fokus på tvang, medvirkning, og på brukeres og pårørendes perspektiv. Reidar Pedersen (SME) og Olav Elvemo (KS) åpnet dagen med å reflektere rundt spørsmålet: Hva kan psykiske helsetjenester lære av etikksatsingen i kommunene? Øvrige forelesere var Marit Helene Hem (SME), Irene Syse (SME), Christina Edwards, Reidun Norvoll (SME), Tonje Lossius Husum (SME), Dagfinn Bjørgen og Aina Storvold (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse i psykisk helse/kbt Midt Norge), Bert Molewijk (SME), Lillian Lillemoen (SME) og Elisabeth Gjerberg (SME). Tilbakemeldingene fra deltagerne var jevnt over, at programmet var variert, spennende og inspirerende. Noen skulle ønske erfaringer fra pårørende hadde fått mer plass. Prosjektledelsen opplevde at konferansen ble en verdig avslutning på et langt prosjekt og vil takke alle som har jobbet hardt for å få til dette. Etikkprisen 2015 Etikkprisen gikk i år til Larvik kommune for deres årelange arbeid med etisk refleksjon. Juryen trekker frem at Larvik kommune har over lang tid arbeidet grundig og systematisk med utvikling og implementering av etikkarbeidet. Arbeidet er godt forankret på alle nivåer samtidig som det er praksisnært og bidrar til tjenestekvalitet. Arbeidet inkluderer brukere på en god måte bl.a. ved at brukere er med i Råd for etisk refleksjon og i praktisk refleksjonsarbeid. De andre kandidatene til etikkprisen var Bærum kommune og Oslo kommune, Sykehjemsetaten, Klinisk etikk-komite 1 og 2 (KEKK 1 og 2). Både prisvinneren og de andre kandidatene kan leses mer om her: Larvik vant etikkprisen i 2015. Foto: Geraldo Pobletes http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/etikkprisen/larvik-fikk-etikkprisen-2015/ 10

Lokale kick-off, etikkseminar/fagdager/kurs i deltagerkommunene I 2015 har prosjektet deltatt på 28 lokale kick-off/etikkseminar/fagdager/kurs for ca. 1000 deltagere. På disse arrangementene har KS bidratt med faglige innlegg og presentasjon av metoder og verktøy for etisk refleksjon. Disse dagene er ment å gi faglig påfyll og å være til inspirasjon. I tillegg har 28 kommuner deltatt på lokale metodekurs i etisk refleksjon fordelt på 4 kurs a 3 samlinger med ca 30 deltagere pr. samling. Samlingene skal være fordelt utover 6 mnd og skal gi deltagerne en grundigere innføring i etiske refleksjonsmetoder. Kommunene har hatt dialog med KS om hvilken vinkling til etikk kurset bør ha. Kommunene ser på den lokale kursvirksomheten som viktig for å holde gnisten oppe ute i kommunene og for å kunne nå flere arbeidstakere. Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving 2015. I løpet av 2015 har prosjektet utdelt til sammen 180 000,- til lokale kompetansetiltak i nye etikk-kommuner. Midlene skal i hovedsak brukes til å arrangere lokale kurs og konferanser og til frikjøp av ressurser øremerket til etikkarbeidet. Midlene blir tatt meget godt i mot av deltakerkommunene som forteller at midlene er med på å gjøre det mulig å realisere flere av de tiltakene de ønsker for å lykkes med etikkarbeidet. Prosjektets nettside og facebook-side Facebook-siden til prosjektet får stadig flere «likes» og det er nå i overkant av 1300 personer som følger denne siden: www.facebook.com/etiskkompetanseheving Spesielt populært er «Etikkhilsen» hvor Gerhard Heilman la ut tekster, dikt og betraktninger som kan inspirere til etisk refleksjon frem til han gikk av med pensjon i mars 2015. Julekalenderen fører også til økt aktivitet på facebooksiden og flere likes. Etikkprosjektets nettsider fremstår nå i ny drakt, etter at KS fornyet sine nettsider i våres. Nettsidene er nå gjort mer søkervennlige og oversiktlige. Her presenteres verktøy og metoder for etisk refleksjon, fagartikler, gode eksempler fra deltakerkommunene mm. Deltakerkommunene gir tilbakemeldinger om at sidene er svært nyttige og inneholder mye viktig informasjon som benyttes i deres etikkarbeid. 11

Etikkprosjektets nettsider er blant de mest besøkte på ks.no sine sider. http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Etikkjulekalenderen 2015 Prosjektets julekalender var den sjette i rekken og er fortsatt populær og etterspurt i kommunene. Julekalenderen inneholder små case og filmsnutter innenfor temaet etikk som deltagerne kan gjøre en liten refleksjon om. I år var alle lukene hentet hovedsakelig fra prosjektets egne refleksjonsverktøy. 191 unike deltagere deltok i løpet av desember og vinnerne vant en «Refleksjonsverktøy-pakke» som inneholdt alt materiell til prosjektet. Mange har gitt tilbakemelding om at kalender er blitt fast tradisjon i adventstiden og blant annet ble brukt som en del av morgenrapporten i forskjellige avdelinger. Kalenderen ble lagt ut på prosjektets egne nettsider og facebook-side og kunne printes ut i pdf format. Her er lenke til kalenderen: http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-metoder-og-fagmateriell/etikkjulekalender-2015/ 12

NYE REFLEKSJONSVERKTØY I 2015 Høsten 2015 ble det lansert to refleksjonsverktøy, et historiehefte, to kortfilmer om etisk refleksjon og filmatiseringen av skuespillet «Torbjørn». «Ta regien på refleksjonen» Rollespillet «Ta regien på refleksjonen» ble utarbeidet av Kristin Sørensen og lansert i forbindelse med det regionale metodekurset i Bergen i september 2015. Rollespillet tar utgangspunkt i å lede en etisk refleksjonsgruppe. Refleksjonsgruppen består av ulike karakterer som har som mål å gi lederen aktuelle lederutfordringer. For eksempel hva gjør man når noen ønsker å ta over lederrollen, når noen går til personangrep eller når interne krangler går utover den etiske refleksjonen? Rollespillet ble tatt godt i mot av deltagerne ved metodekurset og måtte trykkes opp i nytt opplag kort tid etter det ble lansert. Rollespillet kan leses om og lastes ned her: http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-metoder-og-fagmateriell/ta-regien-pa-refleksjonen/ «Refleksjonshåndboka for etisk ledelse i helsetjenesten» «Refleksjonshåndboka for etisk ledelse i helsetjenesten» ble ferdig stilt i november og ble lansert på den nasjonale etikk-konferansen «På god vei». Tom Eide holdt også et foredrag om boka ved etikkpris-utdelingen i desember. Refleksjonshåndboka er laget av Bjørg Landmark og Thor Mathisen fra Drammen kommune og Tom Eide ved Høgskolen i sør-øst Norge. Håndboka er en forlengelse av Etikkhåndboka og kapittelet om etisk lederskap og inneholder lett etikkteori, en case-samling av lederdilemmaer og en refleksjonsmodell som bygger videre på prosjektets «8-trinn til etisk refleksjon» hvor trinnene er vinklet fra en leders ståsted. Drammen 13

kommunen har et pågående prosjekt, «DREAM etikk, arbeidsflyt og medarbeiderskap». Sentralt i dette prosjektet er å identifisere etiske og organisatoriske utfordringer knyttet til ledelse og endringsprosesser med tanke på å skape økt verdi for brukere og pasienter. Trinnene har derfor brukeren i fokus. Håndboken har fått gode tilbakemeldinger og også den må trykkes opp i nytt opplag etter jul. Heftet kan leses om og lastes ned her: http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-metoder-og-fagmateriell/nytt-refleksjonsverktoy-for-ledere/ «Historier om etisk refleksjon» «Historier om etisk refleksjon» er skrevet av Norut på oppdrag fra prosjektledelsen og ble også lansert på den nasjonale konferansen «På god vei». Heftet beskriver eksempler og historier fra noen deltakerkommuner i etikkprosjektet, og gir en kortfattet oversikt over hva som gjør at noen kommuner lykkes med satsingen på etisk kompetanseheving og etisk refleksjon. Heftet er ment å være en oppsummering av prosjektets syv år og være en inspirasjon til kommuner som ønsker å jobbe med etisk refleksjon. Heftet kan leses om og lastes ned her: http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-metoder-og-fagmateriell/et-hefte-med-gode-historier/ Kortfilmer om etisk refleksjon. Sammen med heftet «Historier om etisk refleksjon» ble det også laget to kortfilmer for å vise bredden og mangfoldet i etikkarbeidet, «Verdighetskafé» og «Trafikklysmetoden». Filmen «Verdighetskafé» viser Rokilde sykehjem i Kristiansund kommune som siden 2013 har holdt kafé for brukere, pårørende og ansatte. På kaféen snakker man om hva som gir mening i hverdagen og hva som er viktig for den enkelte deltager. Dette har gitt brukerne ved sykehjemmet en mulighet til å være med på å bestemme over sin egen hverdag og kaféen blir sett på som et internt brukerråd. 14

Filmen «Trafikklysmetoden» viser refleksjonsmetoden «Trafikklys» som blir brukt på Arbeid og Aktivitet i Larvik kommune for å inkludere brukergruppa i etisk refleksjon. Tilbakemeldingene har vært så gode at Arbeid og Aktivitet har som mål å innføre systematisk etisk refleksjon ved alle avdelinger i løpet av 2016. Begge filmene ble vist på konferansen «På god vei» og ligger på prosjektets nettside og på KS Youtube-side. Her er lenke til filmene: http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-metoder-og-fagmateriell/kortfilmer_om_etisk_refleksjon/ Filmatisering av skuespillet «Torbjørn» Gjennom et samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold, USHT Vestfold, Larvik kommune, KS og tekstforfatter Morten Lorentzen ble skuespillet «Torbjørn» skapt i 2012. Teaterstykket var et av tiltakene for spredning av systematisk etikkarbeid i Vestfold og skulle synliggjøre etiske dilemma som kan oppstå når en person får demens. Det var også en tanke om at de som ser stykket skulle oppdage andres ståsted, og se seg selv og sitt arbeid, på en litt ny måte etterpå. Gjennom skuespillerne får vi innblikk i etisk vanskelige situasjoner for Torbjørn selv, familien, ansatte og ledere. Når stykket har blitt vist har det skapt mye engasjement og ført til mange spennende etiske refleksjoner. Skuespillet har blitt brukt som utgangspunkt for innbyggerdialog, felles refleksjon for pårørende, ansatte og brukere og for etisk refleksjon for å belyse praksisen på den enkelte arbeidsplass. For at enda flere skal få muligheten til å ta del i dette refleksjonsarbeidet, har nå skuespillet blitt filmatisert. Det er laget en versjon hvor hele filmen vises uavbrutt, og en versjon hvor det er lagt inn refleksjonsspørsmål underveis. Begge versjonene ligger også ute med tekst. I tillegg er det utarbeidet et eget refleksjonshefte hvis man ønsker tips om hvordan man kan jobbe med etisk refleksjon i tilknytning til filmen. Trykk på denne linken for å lese mer eller laste ned filmen: http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-metoderog-fagmateriell/filmatisering-av-teaterstykket--torbjorn/ 15

Sluttevaluering av prosjektet. Sluttevalueringen er skrevet av Norut og omhandler hvordan «Samarbeid om etisk kompetanseheving» er organisert og drevet frem, og hvilken betydning dette har hatt for oppnåelse av ulike mål. Her er noen av hovedtrekkene og funnene fra rapporten: Etikkprosjektet har som mål å få med 300 kommuner som deltakere over hele prosjektperioden. Totalt 243 deltakerkommuner har per mai 2015 deltatt. Det er en måloppnåelse på 80 %, noe man kan si seg fornøyd med - også tatt i betraktning en liten prosjektledelse. Målene med prosjektet er oppfylt gjennom følgende resultat: Økt kvalitet i tjenesten, Økt brukertilfredshet og Nyttig verktøy for ansatte. Sistnevnte inkluderer kompetanseheving, bevissthet rundt egen rolle, at etikk er synlig gjennom møter og oppslag, og er blitt en naturlig del av hverdagen. Deltakerkommunenes status- og sluttrapporter viser at de største utfordringer i gjennomføringen av Etikkprosjektet er tid, forankring og motivasjon. Gjennomgang av deltakernes status- og sluttrapporter viser at kommunenes største utfordringer i gjennomføringen av Etikkprosjektet er mangel på tid, mangel på forankring og mangel på motivasjon. Status- og sluttrapportene for deltakerkommunene fra 2007 2013 viser at de fleste kommunene har planer om eller ønsker en videreføring etter prosjektslutt. Sluttevalueringen kan leses i sin helhet her: http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/sentrale-dokumenter/evaluering-av-etikkprosjektet/ SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØ Stange, Bærum, Flora, Sør- Aurdal, Sula kommune og Tasta sykehjem Prosjektledelsen har inngått frikjøpsavtaler med seks kommuner, slik at deres ansatte med viktig kompetanse innen etikk og etisk refleksjon kan bistå prosjektledelsen i KS. Dette gjelder Hanne Norum Hollekim i 20 % fra Stange kommune (fra 2011), Gerhard Heilman i 20 % fra Bærum 16

kommune (fra mars 2013 til mars 2015), Leni Klakegg i 20 % fra Flora kommune (fra 2014), Lars Helge Myrset i 20 % stilling fra Tasta sykehjem (fra 2015), Marit Håvelsrud i 20 % stilling fra Sør Aurdal kommune (fra 2015) og Tanja Alme i 20 % stilling fra Sula kommune (fra 2015) De fungerer som rådgivere i prosjektledelsen i KS og deres erfaring og kompetanse innen etikk og etisk refleksjon er et viktig bidrag inn i prosjektet og noe deltakerkommunene har hatt meget god nytte av. Prosjektledelsen kan dessverre ikke tilby alle veilederne ny frikjøpsavtale i 2016 på grunn av endrede økonomiske rammer for prosjektet. Senter for medisinsk etikk v/ Universitetet i Oslo (SME) SME har mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helse- og omsorgstjenestene i etablering av kliniske etikk komitéer (KEKK). Prosjekt-ledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEKK til SME. De har fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME tilbyr deltakerkommunene i prosjektet veiledning og oppfølging særlig knyttet til evaluering av etikkarbeidet. De arrangerer også et innføringskurs i praktisk etikk i helsetjenestene hver høst, for både kommune- og spesialisthelsetjenesten. KS og SME arrangerte sammen konferansen «På god vei» i november 2015 som markerte avslutningen for to store prosjekter: «Samarbeid om etisk kompetanseheving» og «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang». Heidi Marie Karslen og Morten Magelssen fra SME har også gjort en evaluering av etikkprosjektet ute i kommunene. Les mer om SMEs arbeid her: http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/kommunehelsetjenesten/index.html Powerpointpresentasjon av SME`s evaluering av etikkprosjektet fra konferansen «På god vei» finner du her: http://www.ks.no/contentassets/ef00d12961d3442fb5ebbf37636d024d/kommunenes-etikkarbeid-karlsen-magelssen-sluttkonferanse-tilutdeling.pdf?id=38536 17

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Prosjektledelsen i KS ser at Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har også i 2015 vært svært viktige samarbeidspartnere for å lykkes i arbeidet med å stimulere kommunene til å styrke den etiske kompetansen i tjenestene. Sentrene kommer også til å være sentrale i arbeidet med å gjøre etikkarbeidet varig i kommunene etter prosjektslutt. Utviklingssentrene har hatt fokus på etikk gjennom konferanser, metodekurs og utvikling av refleksjonsverktøy. «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har arrangert to samarbeids-, erfarings- og inspirasjonsseminar med USHT i løpet av 2015. Resultatet av sentrenes arbeid har ført til Filmversjon av etikkteatret «Torbjørn» Studiet «Etikk i praksis» ved Høgskolen i Ålesund som fokuserer på å styrke den etiske kompetansen og heve den etiske refleksjonen i kommuner og helseforetak. Kursrekke i å lede etisk refleksjon for ledere sammen med Haugesund kommune. Etikkveilederopplæring Etikk konferanser Etikk som tema i fagnettverk og interkommunale samarbeid Etisk profil på fagdager, kurs, konferanser, nettverk ol. Foto: Ellen Mogaard Larsen Drama og bildeteater som verktøy i etisk refleksjon Ser arbeidet i etikk i sammenheng med utviklingssentrenes utlysning av «Frie midler». Utviklingssentret for sykehjem i Nordland har «Etikk og drama-dag» i Gildeskål. 18

Utviklingssentrene er interessert i å fortsette et videre arbeid innenfor etikk og å ha et samarbeid med prosjektet. Vi i prosjektledelsen ønsker også et videre samarbeid velkommen. 6 utviklingssentre fikk hver tildelt 75 000 kroner for sitt arbeid med etikk i 2015. Dette var: 1. Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) v/ Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland. 2. Region Sør (Aust- og Vest-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) v/ Utviklingssentret for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold. 3. Region Øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold) v/utviklingssentret for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus 4. Region Vest (Rogaland og Hordaland (Helse Fonna)) v/ Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter i Rogaland og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna. 5. Region Midt (Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal) v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Kristiansund og Ålesund, hvert senter fikk 75 000,- hver. Utviklingssentrenes arbeid kan leses mer om på denne nettsiden: http://www.utviklingssenter.no/ Fylkesmennene Fylkesmennene har vært en viktig samarbeidspartner for prosjektet også i 2015. De har vært medarrangør på forskjellige arrangement og vi har holdt innlegg og hatt stand på arrangement i deres regi. Et eksempel er konferansen «Helsehjelp når ein treng det, men ikkje skjønar det sjølv. Lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A-eit nyttig verktøy?». Arrangør var Fylkesmannen i Rogaland, i samarbeid med KS, Samarbeid om etisk kompetanseheving, SESAM Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, Helse Stavanger, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Fonna og Rogaland. Fylkeslege Pål Iden holdt åpningsforedraget der han så på erfaringene med kapittel 4A sett fra fylkesmannens ståsted. Rådgiver og jurist Anne Mette Haukland presenterte det aktuelle lovverket. Forsker ved Senter for medisinsk etikk Jørgen Dahlberg foreleste om Samtykke og tvang med utgangspunkt både i Juss og medisin. Prosjektmedarbeider i KS Lars Helge Myrset hadde innlegg om hvordan etisk refleksjon kan forebygg bruk av tvang. Solveig Schiz fra Haugesund kommune presenterte erfaringer fra et samarbeid 19

mellom kommunen og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i arbeidet med implementering av lovverket. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Kari Tolo Heggestad foreleste om Verdighet i demensomsorgen. Hun har forsket på hva beboere og pårørende opplever som verdighetsfremmende og -krenkende i demensomsorgen, og hva ansatte gjør for å ivareta verdigheten til beboere med demens. Foiler fra alle innleggene er tilgjengelig på hjemmesidene til Fylkesmannen i Rogaland. KS regionkontorer Prosjektledelsens samarbeid med KS regionkontorer, andre prosjekt og fagpersoner i KS er svært viktig for prosjektet. Regionkontorenes kompetanse, erfaringer og nettverk er noe prosjektet og deltakerkommunene nyter godt av. Prosjektledelsen ønsker å fortsette dette gode og viktige samarbeidet fremover. Universitet og høgskoler I løpet av 2015 ble prosjektledelsen invitert til å holde innlegg om etisk refleksjon på fagdag for deltagere i trainee-prosjektet for sykepleiestudenter ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Vi ble også invitert tilbake til Høgskolen i Nesna og underviste i etisk refleksjon med drama og bildeteater som innfallsvinkel. I tillegg har vi hatt stand sammen med Utviklingssentret for sykehjem i Nordland ved Universitetet i Norlands arrangement «The Third Nordic Forum for Health Educators» i oktober 2015. Vi setter stor pris på muligheten for å forelese om disse temaene for studenter, samt spre informasjon om prosjektet og erfaringer og resultater fra deltakerkommunene. Northern Research Institute Tromsø AS (Norut) Norut er et nasjonalt forsknings- og innovasjonsselskap som produserer anvendbar, nordområderelevant kunnskap innen teknologi og samfunnsvitenskap. I 2014 ble det besluttet å gjennomføre en evaluering av prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Evalueringen skal se på hvordan den nasjonale satsingen er organisert og drevet fram, og hvordan den har fungert som katalysator for det lokale utviklingsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Norut fikk i oppgave å gjennomføre denne. Resultatet er beskrevet tidligere i årsrapporten. 20

ERFARINGER FRA DELTAKERKOMMUNENE Andebu kommune (pulje 7) Andebu startet opp sitt etikkprosjekt høsten 2014 og har inkludert hjemmetjenester, boligtjenester (bemannede boliger), sykehjem, NAV, familietjenester (barnevern, helsestasjon, enslige mindreårige flyktninger og tjenesten for psykisk helse og rus)og leder for kommunens tjenestekontor i sitt etikkarbeid. Målet for prosjektet var å gjøre ansatte i HOV(Helse omsorg og velferd) bedre rustet til å gjøre kloke valg når de møter etiske utfordringer. Prosjektet har vært godt forankret med en styringsgruppe bestående av sektorens ledergruppe, dvs kommunalsjef for sektor helse, omsorg og velferd og virksomhetsledere for hjemmetjenester, boligtjenester (bemannede boliger), sykehjem, NAV, familietjenester (barnevern, helsestasjon, enslige mindreårige flyktninger og tjenesten for psykisk helse og rus) og leder for kommunens tjenestekontor. Andebu kommune har også hatt en prosjektgruppe bestående av prosjektleder (fra hjemmetjenesten) og deltakere fra alle de øvrige virksomhetene som nevnt over. Sluttrapporten legges fram som en politisk orienteringssak. Hver virksomhetsleder har hatt ansvaret for etikksatsingen i hver enkelt virksomhet og/eller avdeling. Det har blitt gjennomført 2 store arrangementer, som har inkludert alle virksomhetene i sektor helse, omsorg og velferd. Det første arrangementet var en «kick off», med informasjon om satsingen og med Gerhard Heilmann fra KS som foredragsholder. Det andre arrangementet valgte vi å kalle «Theater-cafeèn». Der ble alle ansatte invitert. Det ble gjennomført 7 «akter», dvs rollespill, som var utgangspunktet for videre etisk refleksjon, først i grupper, deretter i plenum. Det var lagt opp slik at ansatte kunne komme og gå i henhold til de mulighetene de hadde. Noen fikk dermed se et rollespill og deltok på en etisk refleksjon, andre opptil 3 «akter». Det var ca 70 personer som deltok totalt. De Etiske refleksjonene har blitt gjennomført på ulikt vis i Andebu. På enkelte enheter ukentlig, satt i system i forbindelse med lunsj. Deltakerne har da hatt mulighet for å sette lunsjtiden som plusstid på fleksitidsskjema. Andre plasser gjennomføres det i forbindelse med ledermøter, 21

personalmøter, teammøter eller sammen med ekstern veileder. Det har vært mye prøving, for å finne fram til en organisering etiske refleksjonsgrupper som fungerer på den enkelte enhet over tid, og enda er vi der hvor vi leiter litt etter det optimale. Fra sluttrapporten trekkes det frem at «Det viktigste er kanskje at etisk refleksjon begynner å komme inn i de daglige drøftingene, overlappingene og i de litt mer uformelle samtalene/diskusjonene rundt den enkelte tjenestemottaker» Flere av tjenestene mener etisk refleksjon har hatt betydning for arbeidsmiljøet. Det meldes også om lavere sykefravær, men det kan ikke slåes fast at det skyldes etikkprosjektet. Ansatte har blitt flinkere til å reflektere over vanskelige situasjoner og ikke ta forhastede beslutninger. Refleksjon har ført til endring av prosedyrer og bedre samhandling på tvers av avdelingene. De ansatte opplever det som både lærerikt og spennende å jobbe med etisk refleksjon. Prosjektgruppen har skapt interesse for og gitt ansatte erfaring med hva etikk og dilemmaer er. Det igjen har gitt dem noe å bygge videre på. En kort refleksjon i plenum kan være like nyttig, og den kan alle delta på, og er lettere å dele. «Suksesskriterier har vært prosjektgruppas arbeid med felles arrangementer, å skape en felles plattform for prosjektgruppa som består av ansatte i forskjellige roller, i forskjellige virksomheter og på forskjellige nivåer». «Fallgruver: Vi har hatt et stort nedslagsfelt, hele HOV, og noen har dermed har vært litt «alene hjemme» i egen virksomhet. Det har derfor hengt litt på «ildsjelenes» deltakelse i blant annet hjemmetjenesten» Bardu, Salangen, Lavangen og Målselv (pulje 7). Kommunene ble med i siste pulje av prosjektet og startet opp et interkommunalt etikkprosjekt i 2014. De siste tre årene har kommunene drevet flere interkommunale prosjekter og er vant til å kommunisere og samhandle på tvers av kommunegrenser. Målet for etikkprosjektet var økt fokus og bevisstgjøring i hverdagen på hvordan vi forholder oss til brukere og til hverandre. 22

Prosjektet er forankret i styringsgruppen ved den Interkommunale legevakten. Denne består av rådmennene i de 4 kommunene og prosjektleder rapporterer direkte til styringsgruppen. Prosjektgruppen består av pleie- og omsorgsledere fra de 4 kommunene, samt bruker og ansatte representanter i tillegg til prosjektleder. Hver avdeling har i tillegg 1-2 etikkansvarlige / etikkveiledere. Flere av avdelingene har også mellomledere som er utdannet til etikkveiledere i tillegg til sykepleiere eller hjelpepleiere. Kommunene har brukt en rekk innfallsvinkler og verktøy i etisk refleksjon. Etikktavle (whiteboard), etikkpostkasse, etiske refleksjonsgrupper (Her har de fleste avdelingene satt opp plan for gjennomføring), etikk kortene, etikk film, 10 min. etisk refleksjon på personalmøter, etikkjulekalender, ukas etiske spørsmål, etikkmøter lokalt i kommunene, interkommunale etikkveiledersamlinger (3 stykk i 2015), alle avdelingene bruker modellen for etisk refleksjon som et utgangspunkt, men har laget seg lokale varianter, erfaringsutveksling på interkommunale samlinger, etisk veiledning med ledergruppe og bildeteater. Prosjektleder skriver at det er stor enighet om at det er blitt mye mere fokus på etikk og hvordan man løser utfordringer. Kommunene kom med i pulje 7, og det er derfor for tidlig å se effekt av prosjektet med tanke på sykefravær, men de ansatte som har deltatt på etisk refleksjon har gitt veldig gode tilbakemeldinger på dette, det snakkes om etikk i avdelingene og det etterspørres når det blir etisk refleksjon neste gang. Prosjektet har så langt vært med på å sette etikk på dagsorden i de fleste avdelingene- man har fokus på å reflektere over utfordringer og ikke fokus på å finne løsninger med en gang. De ansatte reflekterer mere i fellesskap. På sikt håper de å se effekt av dette på sykefravær, bruk av tvang der dette er aktuelt, og at det også vises på brukertilfredshet. Rennebu kommune (pulje 7). Rennebu ble også med i prosjektets siste pulje og har drevet systematisk etisk refleksjon i hele 10 fagområder: 4 innenfor tjenester for funksjonshemmede, 3 i avdeling helse, helse og omsorgskontoret, hjemmesykepleie, Rennebu sykehjem og ledergruppa Helse og omsorg Prosjektets hovedmål var å styrke og utvikle den etiske kompetansen i helse- og omsorgstjenesten i kommunen gjennom: Økt bevisstgjøring av de etiske verdiene som er nedfelt i kommunens etiske retningslinjer Økt bevisstgjøring og innarbeiding av etikk, som en sentral del av tjenesten og tjenesteutviklingen 23

Videreføring av det etiske refleksjonsarbeidet som er satt i gang, samt utvikling av et systematisk etikkarbeid for ansatte i helse- og omsorgstjenesten Skape arenaer der etikk er i fokus i forhold til brukere og pårørende Kommunen har hatt en prosjektgruppe bestående av representanter fra forskjellige tjenester og har vært forankret administrativt i Lederteam HO som har fungert som styringsgruppe. Prosjektet har også blitt presentert politisk for Helse og oppvekst utvalg (HOO). Alle de 10 ulike fagenhetene har etablert refleksjonsstunder/samlinger på alle virksomhetsenhetene innen helse og omsorgstjenesten og mange av prosjektets verktøy har blitt tatt i bruk. De trekker frem SME- metoden, trekking av kort, refleksjon av bilder, drama, refleksjon rundt påstander, sol-metoden i tilknytting til et annet prosjekt som også inneholdt etiske refleksjoner, refleksjon rundt kommunens etiske verdier og bruk av etikk-kalenderen fra KS i desember 2014 og 2015. Kommunen har også etablert ei ressursgruppe som består av alle veilederne for refleksjonsarbeidet. De ansatte sier det har blitt mere interessant å jobbe i og med at verdiene har kommet mer fram i bevisstheten i den daglige tjenesteytingen og at samhandlingen mellom kollegaer er blitt bedre og en er blitt flinkere til å rose hverandre. Etisk refleksjon har ført til økt bevissthet i forhold til den yrkesetiske delen i jobben, både i tjenesteytingen og i kommunikasjon med andre. Vi gratulerer Andebu, Rennebu og Bardu, Salangen, Lavangen og Målselv med de gode resultatene i sine etikkprosjekt og ønsker dem lykke til videre med etikkarbeidet! 24

AVSLUTNING I 2015 har kun Sokndal kommune blitt tatt opp i prosjektets løpende opptak. Prosjektet endte derfor opp med 243 deltakerkommuner. Allikevel har etterspørselen fra deltakerkommunene vært stor. Dette førte til at 2015 ble et år med stor aktivitet for prosjektledelsen i KS. Gerhard Heilmann gikk av med pensjon i mars 2015 men har solgt konsulenttjenester inn mot prosjektet resten av året. Tanja Alme og Marit Håvelsrud går tilbake til sine stillinger i dere respektive kommuner og vi vil takke dem alle tre for deres strålende og viktige innsats for prosjektet igjennom 2015. Prosjektleder Gry Caroline Aarnes begynte i an annen prosjektlederstilling i oktober 2015, og har kun hatt 20 % stilling resten av året. Hun har gjort en formidabel innsats for avrundingen av prosjektet og prosjektledelsen takker henne for det viktige arbeidet hun har fått til. Prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» vil gå over til å bli en satsing i perioden 2016-2019. Dette medfører en del endringer i forhold til drift og et mye tettere samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME). Kristin Sørensen har jobbet som konsulent for prosjektet i 2015 og tok over flere administrative oppgaver fra oktober 2015. Hun begynner som prosjektkoordinator i satsingen «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i februar 2016 og prosjektledelsen ønsker henne lykke til med det videre arbeidet. Prosjektkoordinator Kristin Sørensen 25

Oversikt over kommuner som har levert sluttrapport Ressurs- kommuner Pulje 1 Pulje 2 Pulje 3 Pulje 4 Pulje 5 Pulje 6 Kommuner fra høst 2012 - høst 2013 7 av 8 levert 16 av 27 levert 14 av 30 19 av 29 20 av 27 29 av 41 21 av 35 4 av 14 har levert sluttrapport. sluttrapport. levert slutt- levert slutt- levert slutt- kommuner har kommuner har sluttrapport. 8 har frist til Etikkarbeidet Etikkarbeidet rapport. Etikk- rapport. Etikk- rapport. Etikk- levert sluttrapport. levert å levere sluttrapport til kjøres fremdeles kjøres fremdeles arbeidet kjøres arbeidet kjøres arbeidet kjøres Etikkarbeidet sluttrapport. den 15.12.14. 2 som prosjekt i 1 av som prosjekt i 8 fremdeles som fremdeles som fremdeles som kjøres fremdeles Etikkarbeidet kommuner har ikke ressurs- kommuner. 3 av prosjekt i 11 prosjekt i 8 prosjekt i 2 som prosjekt i 5 kjøres fremdeles rapportert siden 2013. kommunene. kommunene har kommuner. 3 av kommuner. 2 av kommuner. 5 av kommuner. 5 som prosjekt i 14 ikke kommunene har kommunene har kommunene har kommuner har ikke kommuner. rapportert. ikke rapportert. 2 ikke rapportert. ikke rapportert. rapportert siden har trukket seg 2013. 2 kommuner fra prosjektet har trukket seg. underveis. Pulje 7 Kommuner fra høst 2014 Kommuner fra høst 2015 12 av 27 har levert sluttrapport. 2 2 av 2 har levert prosjektplan 1 av 1 har levert prosjektplan kommuner har trukket seg. 26

27

28

29