Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg - KS Nordland høstkonferanse Bodø, 27. oktober 2016 Kompetanse i skolen: Status og utfordringer sett fra videregående opplæring Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen. Jeg er veldig glad å være tilstede her i dag. Det er flott at både jeg og Tomas får komme og snakke om skole og utdanning. KS er en av våre viktigste samarbeidspartnere, og spesielt på det området denne delen av konferansen omhandler. Den svenske sosialdemokraten og statsminister gjennom flere tiår, Tage Erlander, sa en gang at politikk, det er å ville. Det er en god beskrivelse på skolepolitikken til dette fylkesrådet. Vi bygger våre visjoner og vår skolepolitikk på den store betydning skole og utdanning har for samfunnsutvikling og for enkeltmennesket. Og for ikke minst Nordland. Humankapital er som dere vet vår største ressurs. Nordland er helt avhengig av at vi utvikler og utnytter Nordlands humankapital. Vi skal leve av vi har i hodene våre i fremtiden. La meg starte med våre overordna mål for den videregående opplæringa i Nordland. Da vi overtok etter fylkestingsvalget i fjor høst gjorde vi bedre gjennomføring i videregående opplæring til vårt viktigste politiske mål. Vi satte utdanning øverst på den politiske prioriteringslista. Bedre gjennomføring er jobb nummer én. Det er grunnen til at vår politiske visjon er en null visjon for frafall, at; «alle elever i Nordland skal fullføre videregående opplæring.» Årsaken til at vi vil dette er åpenbar: Det er alt for store omkostninger for både den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv at 20 til 40% av de som begynner i videgående skole ikke blir ferdig. Nordlandssamfunnet taper på dette: Det rett og slett urettferdig overfor ungdommen våres. Og arbeidslivet taper på å ikke få den kompetansen de trenger. Så tydelige visjonen varslet vi en ny skolepolitikk for Nordland. En ny skolepolitikk må være ambisiøs, og den må ikke minst vise de konkrete grepene som må til for å realisere politikken. Jeg skal i begynnelsen av desember gleden av å legge frem en helhetlig melding om videregående opplæring for fylkestinget. Det er den første melding i sitt slag i Nordland. Men nå: Lærernes kompetanse! Vi vet alle sammen at lærerne er vår viktigste ressurs. Dette har mange sagt på ulike måter. Det konsulentfirmaet McKinsey har sammen med internasjonalt kjente skoleforskere jobbet
med hva som kjennetegner utdanningssystemer som lykkes som klarer å løfte seg fra det middelmådige til det gode, eller fra det gode til det veldig gode. I en av rapportene fra dette arbeidet sier de det sånn: «Kvaliteten på et utdanningssystem vil aldri overgå kvaliteten på lærerne». Det synes jeg er godt sagt og understreker viktigheten av det vi snakker om i dag. Samtidig er det slik at en profesjonell lærer utvikler seg best i en profesjonell organisasjon. I våre styringsdokumenter har vi fanget opp dette. Profesjonell undervisning og profesjonell skoleledelse er to av tre søyler i vår strategiplanen «Bedre Læring» som går fra 2014 til 2018. Jeg går ut fra at også kommunene som skoleeiere vektlegger gode systemer for dette. Hvordan er det så stilt med lærernes kvalifikasjoner andelen faglærte lærere i skolene våre og ikke minst rekruttering av lærere i fylket vårt? Tall fra Skoleporten viser at vi for ungdomsskolens del ligger rett under landsgjennomsnittet for hvor stor andel av undervisningen som gjennomføres av lærere med godkjent undervisningskompetanse. Det betyr også at vi har noe mer bruk av assistenter enn snittet i landet. Vi ser også at lærertettheten er bedre i Nordland enn i resten av landet. For videregående skole sin del gir ikke Skoleporten tall for andel lærere med godkjent utdanning, men den viser at vi har færre elever pr lærerårsverk enn resten av landet. Vår egen kompetansekartlegging viser imidlertid en del interessante funn som det er relevant å nevne i denne forsamlingen: Lærerne våre blir ikke overraskende eldre. Ved noen skoler er rundt en av fire lærere over 59 år. Innenfor fellesfagene har vi god dekning av lærere med godkjent grunnutdanning Innenfor programfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram ser vi at innen bygg og anlegg og elektrofag mangler en av fire programfaglærere godkjent grunnutdanning. Innenfor program og fag som bygg og anleggsteknikk, elektrofag, naturbruk, norsk og realfag oppgir skolene at rekrutteringssituasjonen er svært vanskelig Slike kartlegginger er viktige. Jeg tar med disse funnene for å illustrere følgende poeng: Kompetanseutfordringen i videregående opplæring er sammensatt. Alderssammensetningen gjør at vi har behov for å rekruttere mange nye lærere i årene som kommer. Noen utdanningsprogram har for lav andel lærere med godkjent grunnutdanning, ergo er videreutdanningsbehovet betydelig, samtidig som vi har fagområder med rekrutteringsutfordringer. Vi må møte disse utfordringene gjennom både å sikre at lærerne har grunnleggende faglige og pedagogiske utdanning, samt gjennom fortsatt satsing på etter- og videreutdanning av de lærere vi har. For meg er det viktig at vi ser spørsmålet om lærerkompetanse og lærerrekruttering på tvers av skillet mellom forvaltningsnivåene. Grunnskolen og videregående opplæring lever ikke atskilte liv selv om de tilhører ulike forvaltningsnivåer. Vi er på mange måter i samme båt.
Det som skjer i grunnskolen påvirker det som etterpå skjer i videregående opplæring. NAV Nordland melder at det i fjor manglet 100 lærere i grunnskolen i Nordland. For meg er det også bekymringsfult at av de 3600 grunnskolelærerne som arbeider i våre grunnskoler er 240 lærere ufaglærte. Selv her i Bodø ble det i sommer meldt om at Bodø kommune ikke hadde lykkes i å fylle alle ledige stillinger med lærere med godkjent kompetanse. Vi hører også dette fra andre grunnskoler i fylket som tradisjonelt sett ikke har hatt ufaglærte i det hele tatt. Hvordan ser så veien videre ut? Regjeringen har som kjent besluttet å innføre en femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå fra 2017 av. Dette innebærer større krav til studentene og til institusjonene. Antallet studenter i lærerutdanningen har økt jevnt og trutt de siste fem årene. Det er bra. Det vi er redde for, og som regjeringen etter vår mening må ta ansvaret for gjennom tydelig styring av universitetene, er å sikre at utdanningskapasiteten opprettholdes. En økning av lengden på lærerutdanninga må med andre ord ikke gå på bekostning av kapasitet. Det har Nordland ikke råd til. Vi har også forventninger til at universitetene selv følger opp dette på en aktiv og god måte. Vi har hatt møte med blant annet Nord universitet og Universitetet i Tromsø. Vi har med interesse registrert at Universitetet i Tromsø har planer om å sette i gang en lektorutdanning innenfor realfag med forankring ved det realfaglige og teknologifaglige miljøet i Narvik. UiT møter nå lærermangelen i Troms og Finnmark med ei historisk satsing på lærerutdanning spesielt rettet mot områder der lærermangelen er størst, så jeg i nyhetsbildet i går. Men likefullt. Lærerutdanningene i nord synes å være underdimensjonert. For det er slik: at om alle lærerutdanninger i Nord Norge gikk for full maskin ville man ikke klare å møte den lærermangelen som vi får. Og når noen av utdanningen går for halv maskin grunnet lav søknad er det stor grunn til bekymring over konsekvensene av denne situasjonen. Denne bekymringa deles av utdanningsforbundet. Nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad sier "Det er all grunn til å ta lærermangelen på alvor", Lærermangel og mangel på faglærte lærere gjør at kvaliteten på opplæringa i grunnskolen forringes. Og vi vet alle sammen at det er en nær sammenheng mellom resultatene fra grunnskolen og fullføring i videregående. Jo høyere grunnskolepoeng en elev har med seg inn i videregående, jo bedre er sjansene for å fullføre og bestå videregående opplæring. Denne sammenhengen er klinkende klar, som denne figuren (lysark) viser. Hvis du har mindre enn 25 grunnskolepoeng etter 10. trinn er det mindre enn ti prosent som fullfører og består. Blant de som har mer enn 55 grunnskolepoeng er det nesten 100 prosent som fullfører og består. Det er også tydelig at likt karakternivå fra ungdomsskolen gir relativt lik gjennomføring på studieforberedende og yrkesfag. I Nordland ser vi at andelen som fullfører og består på studieforberedende er mye høyere enn de som tar yrkesfaglig utdanning. Sånn kan vi ikke ha det. Så, kjære venner, her må noe gjøres. Hva kan vi gjøre fra Nordland og det politiske nivået? Jeg har gjort meg noen tanker om dette. Samarbeid er det viktigste stikkordet. Og jeg tror vi som regional utviklingsaktør må ta en pådriverrolle for dette samarbeidet.
For det første må vi følge opp den dialogen som vi startet i sommer. I august inviterte vi Fylkesmannen, NAV, KS, de nordnorske universitetene og Utdanningsforbundet til et møte for å diskutere mulige tiltak for å bedre rekruttering og lærerdekning. Møtet danner et godt grunnlag for videre samarbeid og ikke minst handling. Vi skal møtes i igjen om en måneds tid, og til det møtet forventer jeg at partene har med seg konkrete forslag til hvordan vi felles kan tette gapet mellom der vi er og der vi burde være med hensyn til lærerkompetanse. Dette er et viktig partnerskap som jeg mener må formaliseres ytterligere for å ta et felles ansvar for å møte og løse utfordringene. I neste uke skal jeg ha et møte med Nord universitet ved profesjonsutdanningen der vi helt konkret skal drøfte hvordan vi kan satse i lag for blant annet å øke rekrutteringen til lærerutdanningen. Vi må det her arbeidet også drøfte mulighetene for et kvalifiseringsopplegg for ufaglærte lærere og assistenter. Å rekruttere inn nye lærere med godkjent utdanning tar tid. Vi skal satse på dette, men i mellomtiden kan vi i fellesskap gjøre en innsats for å heve kompetansen til våre ufaglærte medarbeidere som vi vet gjør en stor innsats i den nordlandske skolehverdagen. Jeg er også glad for at rekrutteringen til PPU utdanningen nesten er tredoblet fra i fjor. Det er positivt. For det andre er det bra at regjeringen følger opp satsingen på videreutdanning gjennom programmet Kompetanse for kvalitet. Det er helt nødvendig å holde trykket oppe slik at flere lærere får ta videreutdanning. Det samme kan sies om Yrkesfaglærerløftet, som regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår styrket med omtrent 30 millioner kroner. For oss i Nordland er dette viktig, med tanke på utfordringene vi har innenfor noen programområder. En tredje innsatsfaktor er finansieringen til universitetene. Rammebetingelsene for de nye universitetene er ikke gode nok. Vi er enige med Nord universitet og andre nye universiteter at det eksisterer en skjevhet som må rettes opp. Det er foreslått en ny finansieringsmodell for universitetene. Overfor både KUF-komiteen, og for Stortinget påpeke vi at innføring av den nye modellen representerer en uheldig konkurransevridning mellom de gamle og de nye universitetene, der de nye universitetene får en langt lavere bevilgning pr studentekvivalent enn de gamle universitetene. Vi har overfor stortingskomiteen tatt til orde for en budsjettnøytral modell som sikrer rettferdighet for alle universtetene. For det fjerde, og kanskje det viktigste i det daglige arbeidet ønsker vi å intensivere samarbeidet med kommunene. Skolene våre har inngått samarbeidsavtaler med 41 av 44 kommuner. Målet er at vi skal få samarbeidsavtaler med alle kommunene. De avtalene vi har inngått har i hovedsak tatt for seg spørsmål om overgang mellom grunnskole og videregående skole. Når jeg nå er ute og besøker alle våre 16 skoler inviteres kommunene med. Nettopp for å drøfte et enda tettere samarbeid mellom videregående skole og kommune. Disse møtene er veldig fruktbare. Jeg ønsker at vi skal sette klare mål for dette samarbeidet. Jeg er opptatt av at vi snakker om et helhetlig, 13-14 årig skoleløp. Jeg ønsker meg blant annet mer fagsamarbeid innenfor sentrale skolefag, og mulighetene for kompetansesamarbeid må utforskes nærmere.
Det gjøres mye godt arbeid, og noen går foran med et godt eksempel. Etter at jeg var på skolebesøk i Hadsel kunne vi kort tid etter lese i avisa om den utvidete samarbeidsavtalen som er inngått mellom Hadsel kommune og Hadsel videregående skole. Jeg mener avtalen er forbilledlig, fordi den er tar opp i seg områder i et bredere omfang som det er viktig å samarbeide om. Flere viktige tema er med, f eks: Overgangsrutiner og overgangsmøter fra grunnskole til videregående Konkrete prosjekt for å styrke realfagene Jevnlige møter i det regionale rådgivernettverket Timeplanfeste faget Utdanningsvalg mellom skoleslagene Samarbeid om og utvikling av skolehelsetjenesten Elever fra ungdomstrinnet får hospitere i videregående Arbeide aktivt for å ta inn lærlinger i Hadsel kommune Opprette et samarbeid mellom skoleslagene som har til formål å sammen synliggjøre og styrke samarbeidet mellom de to skoleslagene og lokalt næringsliv. Samarbeid knyttet til minoritetsspråklige og hybelelever er også aktuelle tema for avtaler mellom våre skoler og kommunene. Slike avtaler vil jeg ser mer av rundt om i vårt flotte fylke. Og sammen med Fylkesmannen i Nordland arrangerer vi nå tre regionale konferanser i november der vi skal sette samarbeidet mellom kommunene og de videregående skolene på dagsordenen. Til slutt: Både grunnskolen og den videregående skole i Nordland kjennetegnes av dyktige lærere, flinke elever, og gode skoleledere og kloke tillitsvalgte. Likevel har vi det største frafallet fra videregående, vi ligger ikke godt nok an når det gjelder resultat i skolen og vi har flest unge som meldes inn i oppfølgingstjenesten. Vi lykkes rett og slett ikke godt nok. Hvis vi skal klatre høyere i verdikjeden i Nordland, som fylkesrådslederen bruker å snakke om, hvis vi skal utvikle Nordlandssamfunnet videre, utnytte ressursene i fylket, og ikke minst skape nye muligheter og nye arbeidsplasser er utdanning og kompetanse nøkkelen. Det klarer vi ikke uten lærere. Helt til sist vil jeg sitere den gode Tage Erlander igjen: «Politikernes oppdrag er å bygge det dansegulv der menneskene skal danse sine liv.» Skolene våre er de dansegulvene. Takk for oppmerksomheten!