Strategi for entreprenørskap og praksisnær læring i utdanning i Sør-Trøndelag 2011-2014 1
1. Bakgrunn Gjennom Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014, 1 ønsker regjeringen å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet. Entreprenørskap i grunnopplæringen er omtalt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. I generell del, prinsipper for opplæringen og i læreplaner er entreprenørskap nedfelt både for grunnskole og videregående opplæring. Gjennom Lov om universitet og høyskoler er det gitt en konkret bestilling som sier at universiteter og høyskoler skal bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig kunstnerisk arbeid. I Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2014, er entreprenørskap en klar satsing innenfor områdene Arbeidskraft demografiske og samfunnsmessige utfordringer og forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv. Innenfor temaet arbeidskraft er målsettingen å dekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang sikt. For å nå dette målet har Trøndelagsfylkene vedtatt 5 strategier, hvorav to strategier inkluderer arbeidet med entreprenørskap: Bedre tilpasning mellom utdanning og arbeidslivets behov for kompetanse Knytte elever og studenter til regionen gjennom praksisnær læring og annen kontakt med næringslivet. Målsettingen innenfor temaet Forskning og utvikling er å styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. Entreprenørskap er et sentralt element for å nå dette målet. Særlig relevant er strategiene: Å øke verdiskapningen gjennom entreprenørskap og markedskompetanse Videreutvikle Trondheim som drivkraft for regionens næringsliv og FoU-miljø og Gi distriktsbasert næringsliv tilgang på nødvendig kompetanse for utvikling og vekst. Fylkestinget har gitt fylkesrådmannen i oppgave å foreta: en helhetlig gjennomgang av arbeidet med entreprenørskap i opplæringen, med sikte på å utvikle en strategi for bruk av entreprenørskap som metode i undervisningen. Arbeidet med entreprenørskap ønskes bl.a. sett i sammenheng med arbeidet mot frafall. 2 På bakgrunn av dette vedtaket, og med utgangspunkt i nye nasjonale føringer og rammebetingelser, har Fylkesrådmannen utarbeidet en strategi for fylkeskommunens arbeid med entreprenørskap. I dette arbeidet har Fylkesrådmannen fått innspill fra en bredt sammensatt referansegruppe bestående av rektorer fra grunnskolen, representanter fra videregående skole, representanter fra Ungt Entreprenørskap, Høgskolen i Sør-Trøndelag, SINTEF, NTNU, NHO Trøndelag, Utdanningsforbundet Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. 2. Begrepsavklaring St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge er den første norske stortingsmeldingen om innovasjon. Meldingen ble utarbeidet for å sette innovasjon enda tydeligere på dagsorden. Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter, og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD. I denne meldingen legges en bred definisjon på innovasjon til grunn. Det vil si at innovasjon både kan være endring i produkt, tjeneste, anvendelse og 1 Fra Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet 2 Med frafall mener vi også bedre gjennomføring gjennom hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning. 2
organisasjonsform. Evnen til å ta kunnskap og kompetanse i bruk og kombinere den på nye måter er avgjørende i enhver innovasjonsprosess i alle typer virksomheter, både nye og eksisterende, og både i privat og offentlig virksomhet. Et velfungerende innovasjonssystem er derfor avhengig av et utdanningssystem som produserer kompetanse av høy kvalitet, og som er relevant for aktørene i arbeidslivet. Som et ledd i den operative oppfølgingen av St.meld nr. 7 er Handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen utarbeidet. I arbeidet med å utvikle strategien for entreprenørskap og praksisnær læring i utdanning fra grunnskole til høyere utdanning i Sør-Trøndelag, er det tatt utgangspunkt i den definisjonen av entreprenørskap i utdanning som er brukt i handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen, fra Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Dette illustreres på figuren på under. Entreprenørskap i utdanning Utvikle personlige egenskaper og holdninger: Evne og vilje til å ta initiativ Nytenking og kreativitet Risikovilje Selvtillit Samarbeidsevne og sosiale ferdigheter Lære fag og grunnleggende ferdigheter ved bruk av entreprenørielle arbeidsformer Lære kunnskap og ferdigheter om forretningsutvikling og Nyskapingsprosesser Entreprenørskap i utdanningen kan være både teoretisk og praktisk orientert. Opplæring i entreprenørskap kan organiseres som et eget fag eller integreres som arbeidsform i andre fag. Entreprenørskap kan være et verktøy og en arbeidsmåte for å stimulere til læring i ulike fag og i grunnleggende ferdigheter. Gjennom entreprenørskap i opplæringen kan en også videreutvikle personlige egenskaper og holdninger. Undervisningen kan fokusere på kunnskap om det å starte egen bedrift og om innovasjons- og nyskapingsprosesser i eksisterende bedrifter. Hvilket fokus den enkelte utdanningsinstitusjon vektlegger, vil avhenge av hvilke fagtilbud/yrkesutdanning den enkelte tilbyr. Entreprenørskap handler om evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem innenfor en rekke områder i samfunnet. 3 Entreprenørskapskompetanse er relevant for alle områder i arbeids- og næringsliv,, både innenfor nye og etablerte virksomheter. I tillegg er blant annet frivillige organisasjoner, bistands- og utviklingsarbeid og kultursektoren viktige samfunnsområder hvor entreprenørskap og innovasjonsprosesser er aktuelt. 3 Beskrivelsen av entreprenørskap i utdanning bygger på definisjoner av entreprenørskap som regjeringen har lagt til grunn bl.a. i St.meld.nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge 3
3. Fylkeskommunens roller og virkemidler i forhold til entreprenørskap i utdanning Fylkeskommunen som skoleeier Fylkeskommunen er eier av de offentlige videregående skolene og fagskolene i fylket. Fylkeskommunen som skoleeier har ansvar for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring. Kompetanseutvikling av lærerne i de videregående skolene gjennom etter- og videreutdanning er også fylkeskommunens ansvar som skoleeier. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør I rollen som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Enhet for regional utvikling er involvert i mange tiltak rettet mot entreprenørskap i utdanning i fylket, gjennom engasjement inn mot ulike prosjekter og organisasjoner og gjennom økonomisk støtte 4. n 4. Status og utfordringer for entreprenørskap i utdanning Utvikling I den nasjonale handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen fra 2009, vises det til at entreprenørskap i utdanning har vært et satsingsområde i norsk utdanningspolitikk siden 2004. Det har vært arbeidet med entreprenørskap innenfor alle nivå av utdanningssystemet, og i løpet av de siste årene har det vært en betydelig vekst i ulike entreprenørskapsutdanninger. I Trøndelag har det vært en betydelig økning i arbeidet med entreprenørskap i utdanning de siste ti årene. Ungt Entreprenørskap er en privat tilbyder av entreprenørskapsopplæring som nasjonalt får støtte over statsbudsjettet. UEs aktivitet har vokst kraftig siden opprettelsen i 1997. Organisasjonen bidrar med kompetanse og viktige verktøy for innarbeiding av entreprenørskap i hele skolesystemet. Ungt Entreprenørskap Sør-Trøndelag ble etablert i 1999, og får økonomisk støtte fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Status i dag For å få et bedre bilde av omfanget av entreprenørskap i fylket satte Sør-Trøndelag fylkeskommune våren 2010 i gang en enkel kartlegging i form av tre spørsmål som ble rettet til alle grunnskoler, videregående skoler og høyere utdanningsinstitusjoner. 5 I tillegg har UE Trøndelag rapportert tall på aktiviteten til fylkeskommunen og fylkeskommunens aktiviteter knyttet til entreprenørskap i utdanning. 4 Fylkeskommunen støtter Ungt Entreprenørskap sitt arbeid i fylket. Fylkeskommunen har også gjennom flere år gitt støtte til ulike aktiviteter i regi av START NTNU og bidrar til fokus på entreprenørskap innenfor høyere utdanning bl.a. gjennom sitt medlemsskap i StudiebyEN 5 Se vedlegg 1 Kartlegging av omfanget av entreprenørskap i utdanning i Sør-Trøndelag 4
Kartleggingen viser at alle kommunene i fylket har grunnskoler som jobber med entreprenørskap. En tredjedel av de grunnskolene som svarte på kartleggingen, jobber med entreprenørskap gjennom metoden elevbedrift. Rapporteringen fra UE Trøndelag viser at en del aktivitet ikke har kommet fram gjennom kartleggingen. 6. Kartleggingen viser at det til en viss grad jobbes med entreprenørskap ved alle de videregående skolene som har svart. I tillegg kjenner vi til at skoler som ikke har svart på kartleggingen, jobber med entreprenørskap. De videregående skolene jobber med entreprenørskap på ulik måte, men nesten alle som svarte på kartleggingen, bruker metoden ungdomsbedrift i sitt arbeid med entreprenørskap. Kartleggingen tyder på at heller ikke alle de videregående skolene registrerer ungdomsbedriftene sine. Dette blir bekreftet av UE Trøndelag. UE Trøndelag har gjennom sin samarbeidsavtale med fylkeskommunen bidratt med ulike aktiviteter og etterutdanningskurs gjennom flere år for både lærere og elever i videregående skoler i fylket. Fylkeskommunen deltar også i den statlige satsingen på videreutdanning av lærere gjennom Utdanningsdirektoratets tildelinger. Lærere har gått på videreutdanning i Prosjekt til fordypning ved Sogndal Høgskule. Pedagogisk personale i fylkeskommunen deltar også i videreutdanning gjennom prosjektmidler bl.a fra Utdanningsdirektoratet. Våren 2010 startet videreutdanning i Entreprenørskap ved NTNU-Skolelaboratoriet. Her deltar 20 lærere fra fylkeskommunen med støtte fra Utdanningsdirektorat. Det har i flere år vært drevet etter- og videreutdanning for lærere i entreprenørskap. Høgskolen i N ord-trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark har bl.a. gitt disse tilbudene tidligere. I videregående skoler i Sør-Trøndelag finnes Entreprenørskap som fag i utdanningen både gjennom Studiespesialisering med Entreprenørskap som er et 3- årig løp, og gjennom programområde for Samfunnsfag og økonomi, med læreplan i Entreprenørskap og bedriftsutvikling. Noe av dette har vært piloter i nasjonal sammenheng. Sør Trøndelag fylkeskommune har i faget Teknologi- og forskningslære utviklet og prøvd ut en lokal læreplan etter metodene i pedagogisk entreprenørskap. Prosjektet het Elever på banen. Læreplanen er nå tatt permanent i bruk i faget. Pedagogisk entreprenørskap brukes i flere realfag. Flere skoler har knyttet til seg mentorbedrifter og benyttet lokalt næringsliv som eksterne foredragsholdere. Noen skoler arrangerer fagdager i programfag der det legges vekt på i større grad å ta i bruk entreprenørielle metoder i utdanning. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er Utdanningsdirektoratet i gang med å gjennomføre en pilotstudie av Lektor II-ordningen 7 i norsk skole. Utdanningsdirektoratet har engasjert Naturfagsenteret for å lede pilotstudien. Det er deltagelse fra hver fylkeskommune, og fra Sør- Trøndelag deltar Hemne videregående skole og Byåsen videregående skole. Felles mål for dette samarbeidet mellom skole og bedrift skal være: 6 Det vil alltid være feilkilder ved denne typen undersøkelser, informasjonen har derfor bl.a. blitt supplert med den oversikten Ungt Entreprenørskap Trøndelag har om entreprenørskapsaktiviteten ved utdanningene i fylket 7 Lektor II ordningen er knyttet til realfagssatsingen og betyr at personer ansatt i næringslivet underviser i skolen og elever og lærere er ute i bedrift 5
gi elevene økt læringsutbytte i realfagene bidra til økt rekruttering i realfag utvikle relasjonene mellom skole og arbeidsliv. Gjennom dette prosjektet har skolene samarbeid med bl.a. SINTEF, Tine, Ringnes, Elkem, NGU, Analysesenteret og Statoil Hydro Tjeldbergodden. Elevene har gitt gode tilbakemeldinger på samarbeidet. Ved hjelp av realfagsstrategien og tilhørende ressurser har fylkeskommunen frikjøpt 2 lærere i 20% i et år for å arbeide med en lokal- og regional forankring innenfor tema ENERGI og utvikle et nettbasert undervisningsverktøy som har fått navnet Fornybare Trøndelag, der en ønsker å bringe Fylkesplanen ut i undervisningen. Gjennom fagene samfunnsfag og naturfag vil lærere og elever kunne benytte undervisningsopplegget med sterk forankring i lokalt- og regionalt næringsliv. Dette prosjektet er, så vidt vi kjenner til, et nasjonalt pionerarbeid. Gjennom Plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring i Sør-Trøndelag ble det i 2009 opprettet eget fagnettverk for entreprenørskap. Dette har fagnettverksleder og 2 representanter fra hver skole som deltagere. Målet er å nå bedre ut til alle som jobber i de videregående skolene med etterutdanning i entreprenørskap. Fylkeskommunen er også involvert i internasjonalt arbeid knyttet til entreprenørskap i utdanning, og var i perioden 2005 2008 prosjektleder for et pilotprosjekt finansiert av EU s Livslang Læring Program (LLP) Leonardo da Vinci. I tillegg til Fagenhet for videregående opplæring var Melhus og Røros videregående skoler og HiST partnere i programmet. Videre hadde STFK partnere fra England, Polen, Slovakia (Trencin) og Sverige. Prosjektet hadde som mål å utvikle tre veiledninger (Guidelines) for hvordan arbeide med entreprenørskap i skolen. Tittel på prosjektet var: Career Guidance Services developing an entrepreneurial spirit in secondary school students. CGSE. Disse veiledningene er oversatt til alle partnerlandenes språk og ligger på nettet på adressen: www.cgse.eu. I 2010 fikk Sør- Trøndelag fylkeskommune midler for å lede og videreutvikle prosjektet. Denne gangen er Røros videregående og NTNU med som norske partnere. Øvrige partnere kommer fra Bulgaria, England, Polen, Slovenia og Tyrkia. Vi kjenner også til at både Meldal og Thora Storm videregående skoler har søkt prosjektmidler for internasjonalt samarbeid der Entreprenørskap er tema. I skoleåret 2009/2010 registrerte UE i overkant av 11% av alle elever i grunnskole og v.g.skole i fylket som deltakere i en eller flere aktiviteter i regi av UE Sør-Trøndelag. Dette utgjør i overkant av 8000 elever. Av disse jobbet 986 elever med elevbedrift og 722 elever med ungdomsbedrift 8. Gründercamp er en relativt ny metode som UE jobber med, og som har blitt populært både i grunnskolen og videregående opplæring. Både på landsbasis og i Sør- Trøndelag er det nå flere elever i ungdomsskolen som deltar på Gründercamp enn som jobber med elevbedrift. Statistikk over UEs aktivitet i skoleåret 2009/2010 viser at organisasjonen fremdeles har størst aktivitet i grunnskolen, noe mindre i v.g. opplæring og lite i høyere utdanning. 8 Elevbedrift er for elever i grunnskolen, ungdomsbedrift er for elever i v.g.skole 6
Våren 2008 startet UE et samarbeid med NAV om et program som skulle bidra til å forbedre gjennomføringen i videregående opplæring 9. 23 ungdomsbedrifter fra 10 v.g. skoler i fylket deltok i denne satsingen i 2008/2009. UE rapporterte at både skolene og elevene var fornøyde med opplegget og at fraværet er redusert. Gjennom kartleggingen, som Fylkesrådmannen gjennomførte i 2010, blir det også gitt tilbakemelding på gode erfaringer med entreprenørskap som læringsstrategi for å motivere elever som har problemer med tradisjonell undervisning. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt entreprenørskap har bidratt/ bidrar til å bedre gjennomføringen i skolen. I tillegg til aktivitet som skolene gjennomfører på egen hånd, er det i dag flere aktører på alle utdanningsnivå som er engasjert, og jobber med entreprenørskap i utdanning. På grunnskole og videregående er det særlig UE og SINTEF v/ prosjektet praksisnær læring som er sentrale aktører. Innenfor høyere utdanning har institusjonene NTNU, HiST og BI stor aktivitet på entreprenørskap. Tilbudene ligger i spennet mellom enkeltemner til hele mastergradsstudier, og emner og grader rettet mot lærere, økonomer, teknologer, reiselivsnæringen i tillegg til tverrfaglige emner. Den nasjonale handlingsplanen viser at universitet og høgskoler i økende grad ser på innovasjon og entreprenørskap som en viktig del av utdanningstilbudet. Mange universitet og høyskoler har også etablert egne enheter for entreprenørskap, nyskaping og innovasjon, eks. Senter for Entreprenørskap ved NTNU. 10 I forlengelsen av dette har også enkelte institusjoner etablert ulike varianter av preinkubatorer eller inkubatorer, som for eksempel Innovasjonssenter Gløshaugen og HiST Inkubator. 11 I perioden 2005-2007 var det etablert et Entreprenørskapsteam i Trøndelag som fungerte som møteplass for å diskutere aktiviteten innenfor entreprenørskap i Trøndelag. Fokus var både entreprenørskap i utdanning og bedriftsetablering. Etter 2007 har teamet ikke vært operativt. Uten et slikt forum er det vanskelig å holde fokus på erfaringsutvekling og samhandling mellom de ulike tiltakene og aktørene. Utfordringer Gjennomgangen av utviklingen og status per i dag viser at det har vært en økende aktivitet både når det gjelder omfang og mangfold av tiltak innenfor entreprenørskap i utdanning i fylket. Samtidig er det fremdeles en lang vei å gå før alle elever/studenter i hele utdanningsløpet får kjennskap til entreprenørskap som læringsstrategi. På tross av stor aktivitet og stort mangfold, er det et inntrykk av at det som gjøres er lite synlig, og at det i liten grad finnes gode møteplasser for kunnskapsdeling mellom skolene/utdanningsinstitusjonene og aktørene. Det er ikke fullt samsvar mellom kartleggingen og UEs statistikk over aktiviteten i skolene i Sør-Trøndelag. En av årsakene til dette kan være at det skjer en del aktivitet skjer sporadisk. Kartleggingen gir også et inntrykk av at det er en ulik forståelse av begrepet entreprenørskap; dette gir seg også utslag i innrapportering av aktivitet ved den enkelte skole. For å få innarbeidet entreprenørskap i hele utdanningsløpet, må entreprenørskap som læringsstrategi forsterkes og utvikles. Det er derfor avgjørende at skoleeierne og den enkelte skoleleder tar 9 Inkluderende Arbeidsliv i ungdomsbedrift 10 Se vedlegg 1 for mer informasjon om institusjonenes tilbud innenfor entreprenørskap 11 Inkubatorene tilbyr mentorordninger, støttetjenester og rådgivning, i tillegg til et fysisk miljø hvor bedriftene kan lære av hverandre og dra nytte av å være flere bedrifter med samme behov og utfordringer 7
ansvaret for å innarbeide entreprenørskap som læringsstrategi i skolens utviklingsarbeid. For at skolene skal kunne gjennomføre dette løftet, må det gjennomføres en målrettet kompetanseheving av lærerne, både i lærerutdanningen og som faglig påfyll til de som er i skolene. En annen utfordring som har blitt avdekket, er behovet for økt dokumentasjon om effektene av entreprenørskap i utdanning regionalt. Dette gjelder forholdet mellom entreprenørskap og gjennomføring både i videregående opplæring og høyere utdanning. 5. Mål og overordna strategier På bakgrunn av målene i Fylkesplanen, funn fra kartleggingen og innspill fra referansegruppa, har Fylkesrådmannen utarbeidet et felles mål for fylkeskommunens arbeid med entreprenørskap i utdanning. Mål: Etablere entreprenørskap og praksisnær læring som læringsstrategi gjennom hele utdanningsløpet. Strategier: 1. Forankring av innovasjon og entreprenørskap som læringsstrategi: Utfordre utdanningsinstitusjonene til å utvikle en læringsstrategi for innovasjon og entreprenørskap ut fra deres faglige perspektiv og yrkesprofil. Sikre at entreprenørskap som læringsstrategi er forankret i den enkelte ledelse og i lærerkollegiet. 2. Formidling og økt kompetanse Øke fokus på entreprenørskap som læringsstrategi i lærerutdanningene på HIST og NTNU Sikre gode og tilgjengelige etter- og videreutdanningstilbud for lærere/undervisningspersonell og ledelse innenfor entreprenørskap Øke kunnskap om entreprenørskap og innovasjon i utdanning regionalt gjennom utredninger, evaluering og forskning. Etablere et entreprenørskapsforum i fylket på tvers av utdanningsnivå for å øke kunnskapsdelingen mellom nivåene. 6. Oppfølging Strategien vil bli fulgt opp gjennom fylkeskommunens ansvar som skoleeier og gjennom fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Og i tillegg vil den ligge til grunn for den felles samarbeidsavtalen mellom nye UE Trøndelag og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune,. Fylkesrådmannen tar ansvar for etablering av et Entreprenørskapsforum. Forumet vil ha ansvar for oppfølging av strategien og å utarbeide årlige handlingsplaner. 8
Deltagere i Entreprenørskapsforumet bør representere utdanning på alle nivåer 12, Innovasjon Norge, SINTEF, NHO, LO og UE. Økonomi Det må settes av ressurser til oppfølging av tiltak i strategien i Fagenhet for videregående opplæring og Enhet for regional utvikling. Mulige kilder kan være de regionale utviklingsmidlene og Plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring 2009-2012. Evaluering Entreprenørskapsforumet rapporterer årlig til fylkesrådmannen. Rapportering til fylkestinget Fylkestinget holdes orientert gjennom en årlig rapportering. Vedlegg: 1. Kartleggingen av entreprenørskap i utdanning i Sør-Trøndelag 2. Aktører som jobber opp mot utdanningsmiljøene i forhold til entreprenørskap 12 Grunnskole, vgs og universitet og høgskole 9
Referanseliste Felles fylkesplan 2009-2012. Kreative Trøndelag her er alt mulig uansett, Sør Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, 2009. Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regional departementet og Nærings- og handelsdepartementet, 2009. Kartlegging av omfanget av entreprenørskap i utdanning i Sør-Trøndelag, Annika Klinger, 2010. Ungt Entreprenørskap og regional utvikling, Johansen m.fl. ØF-rapport nr. 18/2008 10