Framtidig klimautvikling

Like dokumenter
Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?

Jordbrukets klimagassutslipp

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Klimagasser fra norsk landbruk

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbrukets klimautfordringer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Økt matproduksjon med økologisk landbruk

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Økologisk jordbruk og klima. I hvilken grad kan økologisk jordbruk, eller metoder innen dette, bidra til å redusere dagens klimagassutslipp?

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Landbrukets klimabidrag

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Hvordan blir klimaet framover?

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Jordfruktbarhet - agronomi - klima

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

KARBONLAGRING I JORD

Drøvtyggere og klimagasser

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Framtidsscenarier for jordbruket

Slam karbonbalanse og klimagasser

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Klimasmart storfeproduksjon

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimasmart matproduksjon

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Takk for invitasjonen til denne økologiske temadagen!

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Klimatiltak i landbruket

Klima og skog de store linjene

Hvor kommer klimagassene fra?

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

God agronomi er godt klimatiltak

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Globale utslipp av klimagasser

Transkript:

Framtidig klimautvikling + 3.5-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC i forhold til 1850: Norges (og EUs) mål Krever 50-85% reduksjon i globale utslipp i år 2050 vs år 2000, og tilnærmet nullutslipp deretter IPCC 2007 Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

I dag Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

I dag 3.2 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar 4 Energi, teknologi, effektivisering og forbruk Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen 5 Muligheter (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

Klimaendringer, matsikkerhet og bærekraftig bruk av Jordas ressurser Hva kan økologisk jordbruk bidra med? Berit Swensen Utreder i Oikos prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger

Figur 2.1 (a) Globale årlige utslipp av menneskeskapte klimagasser fra 1970 til 2004. (b) Andel av de ulike menneskeskapte klimagassene i forhold til totale utslipp i 2004, i form av CO 2 -ekvivalenter. (c) Sektorenes andel av totale menneskeskapte utslipp i 2004, i form av CO 2 -ekvivalenter. (Skogbruk inkluderer avskoging.) Kilde: FNs klimapanels fjerde hovedrapport.

Totale utslipp i 2008: 53,8 Mt CO 2 -ekv Metan 2,1 Mt CO 2 -ekv Lystgass: 2,2 Mt CO 2 -ekv

Kan vi fortsette som før? Kilde: A safe operating space for humanity. Johan Rockström et al., Nature 461 (24. september 2009)

Robert Watson, direktør for IAASTD uttalte i 2008: Business as usual er ikke et alternativ å fortsette med et ensidig fokus på avlingsnivå vil undergrave vår jordkapital og føre til at vi sitter igjen med en stadig mer ødelagt og økonomisk delt planet. International Assessment of Agricultural Knowledge, Science andtechnology for Developement

IFOAMs fire prinsipper Økologi: Bygge pålevende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til åbevare dem. Helse: Produsere sunn mat for mennesker og dyr i en sunn jord. Rettferdighet: Bygge pårelasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljøog mulighet for livsutfoldelse. Varsomhet: Drive påen ansvarlig og varsom måte for åta vare påmiljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner. IFOAM: International Federation of Organic Agriculture Movements

Konseptet økologisk landbruk Økologisk landbruk intensiverer biologiske prosesser på selve gården (agroøkosystemet): økt biologisk aktivitet i matjorda resirkulerer husdyrgjødsel og avlingsrester økt biologisk mangfold biologisk N-fiksering bedre P-tilgjengelighet (symbiose) Redusert behov for energikrevende eksterne innsatsfaktorer Færre negative konsekvenser

Dette er ikke bærekraftig!

Problemer med dagens jordbruk Avrenning og erosjon. Store tap av N og P som gir eutrofiering i sjøog vassdrag Alger i Vansjø Alger i Østersjøen

Lystgass, N20 en kraftig klimagass (GWP 296 x CO 2 ) Står for ca 50 % av landbrukets klimagassutslipp Dannes både under nitrifikasjon og denitrifikasjon Øker ved lite luft, mye nitrat og ammonium, lett tilgjengelig organisk materiale. IPCC: 1 % av tilført N Målinger: Stor variasjon fra 0,1 til 10 % er rapportert Vanninnhold og jordtekstur, mengde lett nedbrytbart organisk materiale og mengde nitrat er styrende faktorer. Nødvendig med omfattende målinger under ulike betingelser.

Kunstgjødsel Norge er storforbrukere i snitt 12 kg N/daa 1 kg olje til framstilling av 1 kg N-gjødsel Dette gir 3 kg CO 2 /kg N Det dannes lystgass under produksjonen Med Yaras nye teknologi: 1,5-2 kg CO 2 -ekv/kg N I andre produksjoner opptil 10 kg CO 2 -ekv/kg N Stort N-overskudd bidrar betydelig til lystgass fra jord Norsk forbruk av kunstgjødsel (inkl produksjon av dette)står for ca 0,9 Mt eller nesten 2 % av våre totale klimagassutslipp

SSB høst 2009: Industrien ikke lenger største utslippskilde Industriens klimagassutslipp gikk ned fra 14,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2007 til 14,1 millioner tonn i 2008. Nedgangen på 3,7 prosent var først og fremst et resultat av tidligere års investeringer for å redusere utslippene av N 2 O ved produksjon av mineralgjødsel. I tillegg har det vært nedgang i bruken av fossilt brensel. http://www.ssb.no/klimagassn/ I 2007 var klimagassutslipp fra norsk kunstgjødselproduksjon på 5,1 Mt CO 2 -ekv og våre totale utslipp på 55,0 Mt CO 2 -ekv. Norsk kunstgjødselproduksjon sto da for godt og vel 9 % av våre totale utslipp I 2008 ser tallene så langt ut til å være hhv 4,6 og 53,8 Mt CO 2 -ekv. Kunstgjødselproduksjonen står dermed fortsatt for 8,2 % av våre totale klimagassutslipp

Sverige: Mindre nitrogenoverskudd fra økologiske gårder Nitrogenoverskudd økologisk vs. konvensjonelt 17 % lavere i planteproduksjon 35 % lavere i melkeproduksjon 38 % lavere i kjøttproduksjon Metode Database med: 300 økologiske gårder 3300 konvensjonelle gårder - Avlingstall - Næringsstoffbalanser Hvorfor? Krav til høy selvforsyningsgrad på fôr og gjødsel lavere dyretetthet lavere nitrogennivå mindre risiko for næringstap Kilde: Ekologisk produktion möjligheter att minska övergödning. CUL / SLU, 2009.

Situasjonen under tørke Økologisk Konvensjonelt Fra Rodale Inst., USA

Mer humus gir bedre jordstruktur Kompostert husdyrgjødsel Kunstgjødsel Fra DOK-forsøket ved FiBL i Sveits,

Karbonbinding i jord resultat fra feltforsøk Gjennomsnittlig differanse mellom de beste økologiske og konvensjonelle feltene: 590 kg karbon (2,2 t CO 2 ) per hektar og år.

Hvor mye karbon kan bindes i jordbruksjord i et økologisk Norge? 300 000 hektar åpen åker, 600 000 eng og beite 1 kg C = 3,6 kg CO2 Lavt estimat 0,3 Mt CO 2 -ekv : Hindrer dagens tap på300 kg C ha -1 år -1 i åpen åker, mens forhold i eng og beite er uforandret 300 000 tonn CO 2 -ekv Middels estimat 0,9 Mt CO 2 -ekv : Gras og beite: Humusdannelse øker med 100 kg C ha -1 år -1 216 000 tonn CO 2 -ekv Åpen åker: Differanse på600 kg C ha -1 år -1 648 000 tonn CO 2 -ekv Høyt estimat 1,5 Mt CO 2 -ekv : Gras og beite: 200 kg C ha -1 år -1 432 000 tonn Åpen åker: 1000 kg C ha -1 år -1 1 080 000 tonn

Mange som bidrar til humusdannelse Foto: Berit Swensen Foto: Berit Swensen Foto: Theo Ruissen

Mangfold

Trussel nr. 1: Mangfoldet forsvinner Plantemangfoldet forsvinner 2000 e. Kr. 8000 f. Kr. Fra Regine Andersen, FNI

Vekstskifte

Husdyras plass: Økologi, kretsløp og klima

Fôrgrunnlaget og andelen importert kraftfôr i ulike husdyrproduksjoner. Alle tall er % (rådata fra ulike kilder) Fra INA,UMB fagrapport11 (2007), Klimagasser og bioenergi fra landbruket Kunnskapsstatus og forskningsbehov

Utskillelsen av metan ved ulik intensitet i melkeproduksjon på storfe. Beregninger etter NorFor-Plan (Volden, 2007,upublisert, Volden & Nes, 2006). Fra INA,UMB fagrapport11 (2007), Klimagasser og bioenergi fra landbruket Kunnskapsstatus og forskningsbehov

45 % 54 % 30 % 10 %

Økologisk jordbruk er: Effektivt. 40-50 % lavere energiforbruk per ha mindre nitrogenoverskudd Intensivt: Kunnskapsintensivt Vektlegger intensivering av økologiske prosesser Konseptet økologisk jordbruk har et utviklingspotensial og representerer en viktig strategi for å møte vår tids utfordringer

Takk for oppmerksomheten!!

Økologisk dyrka jord har evne til tilpasning Jord under økologisk drift holder bedre på regnvannet pga. svampegenskapene til organisk materiale. Aggregatstabiliteten var 20-40 % høyere i økologisk dyrka vs konvensjonelt i Sveits (DOK). Vanninfiltrasjonen var dobbelt så stor på økologiske felt vs. konvensjonelle ved styrtregn (Rodale Institute, USA). Økologisk jord holdt på 8160 liter per dekar i de øvre 15 cm. Dette vannreservoaret var trolig årsaken til høyere avlinger av mais og soya i tørkeår.

Positive miljøeffekter av økologisk jordbruk 35-65 % reduksjon av nitratutvasking Ingen sprøytemiddelrester i jord, vann og mat Økt humusinnhold og forbedret jordstruktur Kraftig reduksjon av erosjon Bedre vanninfiltrasjon og økt vannkapasitet Mindre lystgassutslipp Redusert bruk av fossil energi Høyere biodiversitet på flere nivå

Reaktivt nitrogen i biosfæren har økt dramatisk Dette er ikke bærekraftig Vannforurensning Klima Endra økosystemer

Figur 2.1 (a) Globale årlige utslipp av menneskeskapte klimagasser fra 1970 til 2004. (b) Andel av de ulike menneskeskapte klimagassene i forhold til totale utslipp i 2004, i form av CO 2 -ekvivalenter. (c) Sektorenes andel av totale menneskeskapte utslipp i 2004, i form av CO 2 -ekvivalenter. (Skogbruk inkluderer avskoging.) Kilde: FNs klimapanels fjerde hovedrapport.

Hvordan skal husdyrgjødsla behandles?

Livet og mangfoldet i jorda Lav metabolsk kvotient betyr høy energieffektivitet mer C bygges inn i humus I D2 økte jordas C-innhold selv om det her var tilført 20 % mindre org.-c enn i O2 og K2-feltene. Fra DOK-forsøket, FiBL i Sveits Høy Shannon-indeks betyr stort artsmangfold

Øker biologisk mangfold Økologisk landbruk er avhengig av, og fremmer biologisk mangfold Høyere mangfold av insekter i økologisk eng og byggåker på Sør-Østlandet (Andersen et al. 2004). Større mangfold av planter i økologisk grasdyrking, og i korn i omløp med gras (øko+konv.) påsør-østlandet (Sjursen 2001). Større mangfold og antall av fugler,biller og ville planter på økobruk (DK, UK, USA, DE).