Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Epidemiologi og RTG. har til felles: Begge gir bare en skygge av virkeligheten

Epidemiologi Epidemiologi beskriver forekomst av sykdom i en populasjon og basert på f.eks observasjonelle studier analyseres faktorer av betydning for dens distribusjon Eksempel på slike faktorer: Kjønn Alder Geografi - sted Sesongvariasjon tid Risikofaktorer immunitet mm

Epidemiologi ved LVI Nødvendige eller bidragende faktorer: agens må være tilstede for at smitte kan skje, men tilleggsfaktorer har betydning for utvikling av klinisk sykdom og dens alvorlighetsgrad Smitteoverføring: direkte eller indirekte Infeksiøs dose, angrepsrate Patogenitet andel infeksjoner som fører til klinisk sykdom (avh. av vertsfaktorer eks. alder, tidligere eksposisjon) Virulens - evne til å gi alvorlig infeksjon

Dersom virus er tilstede, er epidemiutviklingen først og fremst avhengig av: Smittsomhet, a Tiden man er smitteførende, t Antall individer som den syke smitter, R o R o = at Dersom R o er >1 øker epidemien. Dersom R o er <1 avtar epidemien.

I løpet av epidemien øker immuniteten i populasjonen. Som en følge av dette vil smittsomheten a avta, mens t er konstant

LVI - akutte Forårsakes vanligst av virus Er den mest vanlige sykdom hos ellers friske barn og voksne Estimert å gi 2,4 sykdomstilfeller/år/person hvorav ca. 25% førte til besøk hos lege Antall årlige tilfeller for alle akutte luftveissykdommer høyere med synkende alder; barn <9 år har 5-9 årlige tilfeller mens voksne har 3-5 (se figur) Mortalitet grunnet akutt viral LVI (VLVI) er lav hos for øvrig friske i industriland, influensa og Respiratorisk Syncytial virus (RSV) infeksjoner viktigst her, men akutt LVI er en viktig dødsårsak hos barn i utviklingsland

Mange virus som gir akutt LVI viser sesongvariasjon Både influensa A virus og RSV opptrer i epidemier i vintermånedene, spesielt mellom januar og mars for den nordlige halvkule Vanligvis når disse to epidemier sine høydepunkt til ulik tid, men overlapper Sesongvariasjon ved VLVI

Sesongvariasjon ved VLVI forts. Parainfluensa type 1 og 2 gir hovedsakelig epidemier om høsten og tidlig vinter Parainfluensa type 3 mest på senvinteren og våren Ofte mye rhinovirus infeksjoner om våren og høsten, men sees hele året Enterovirus isoleres oftest på sensommer og tidlig høst Adenovirus sees mye gjennom hele året Varicella zoster virus sees hele året men ofte mer vanlig senvinter og tidlig vår

120 100 80 60 40 20 0 Enterovirus per month, Norway jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06

Enterovirus identified May-05 to Dec.-05 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Cox. A9 Cox. A16 Cox. B5 ECHO 3 ECHO 6 ECHO 9

ECHO 30 Entero 71 ECHO 19 14 12 10 8 6 4 2 0 Enterovirus identified May -06 to Nov. -06 Cox. B2 Cox. B3 Cox. B4 ECHO 3 ECHO 4 ECHO 9 ECHO 11 ECHO 13 ECHO 18 Cox. A21 Cox. A6 Cox. A5

Parainfluensa virus 2004-2007 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober

Ånestad, G. Interference between outbreaks of respiratory syncytial virus and influenza A and B virus in Norway. Lancet I 1982; 502.

Ånestad, G. Epidem Inf. 1987

Hvordan skal dette forklares?

Influensa

RSV induserer lite interferon

Ved vanlig sesonginfluensa vil fra 10 30% av befolkningen bli infisert med influensavirus. I influensa epidemitider vil det følgelig være et forhøyet nivå av interferon i populasjonen.

Hva med andre land, eksempelvis England? I England er RSV utbruddene meget regelmessig både i tidstiming og omfang. Merk: Befolkningstettheten i England er 10 ganger større enn i Norge. Det er vist bl.a. med meslinger, at befolkningstettheten har stor betydning for spredningen til epidemiske virus.

Ånestad, G. Interference between outbreaks of respiratory syncytial virus and influenza A and B virus in Norway. Lancet I 1982; 502.

The missing link Parainfluensa har vært foreslått som the missing link. Men er det andre epidemiske virus som kan være aktuelle?

Influensavirus Mageinfluensavirus (norovirus) Likhetstrekk: Both virus have their main activity during colder months of the year. Both virus outbreaks involve a substantial proporsion of the population. Both viruses infect epithlial cells lining the gastrointestinal and respiratory tract, respectively. Both virus infections have fever, headarche, muscular and abdominal pain, and malaise as the main generalized symptoms.

Ånestad G, Vainio K, Hungnes O. Interference between outbreaks of epidemic viruses. Scand J Inf Dis 2007; 39: 653-654.

Norovirus, RSV og influensa Juli 2006 til januar 2008 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Noro RSV Infl. Juli September November Januar Mars Mai Juli September November Januar

Oppsummering 1. I vinterhalvåret står epidemiske respiratoriske virus i kø for å slippe til. 2. I Norge har RSV (og influensa) tendens til å alternere mellom store og små utbrudd annet hvert år. 3. For RSV og influensa er det en tendens til at tidlige ubrudd er forbundet med store utbrudd. 4. I Norge synes det å foreligge en epidemiologisk interferens fenomen mellom RSV og influensa på en slik måte at disse vanligvis ikke når epidemisk nivå i samme tidsperiode. Det samme gjelder kanskje også norovirus.