Fylkesmannens årsrapport for arbeid med barnevernet i Sør-Trøndelag 2013

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Statens Helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO Fylkesmannens årsrapport for arbeid med barnevernet i Sør-Trøndelag 2013 Vedlagt følger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin rapport fra arbeid med barnevernfeltet i 2013. Med hilsen Lasse Arntsen (e.f.) utdanningsdirektør Torbjørn Løvaas seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg; årsrapport Kopi: Kommunene i Sør-Trøndelag Barneverninstitusjonene i Sør-Trøndelag Fylkesmennene Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350

Årsrapport 2013 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Sør-Trøndelag

3 1.0 INNLEDNING 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra barneverntjenestene 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoversittelser 2.3 Tilsynssaker etter barnevernloven 2.4 Systemrevisjoner 2.5 Annet tilsyn 2.6 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn 3.3.1 Samtaler med barna 3.4 Tvang 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING 4.1 Klager rettet mot kommunene 4.2 Andre forvaltningssaker overfor kommunene 4.3 Klager rettet mot institusjonene 5.0 RÅD OG VEILEDNING

4 1.0 INNLEDNING Fylkesmannens tilsynsansvar etter lov om barneverntjenester omfatter tilsynet med barneverntjenestene i kommunene, barneverninstitusjonene, sentre for foreldre og barn, og omsorgssentre for mindreårige, jf. barnevernloven (bvl.) 2-3 fjerde ledd, 5-7 og 5A-7. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Tilsvarende gjelder for tilsynet med sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 28. Arsrapporten om institusjonene inngår i foreliggende årsrapport, som er en samlet fremstilling av Fylkesmannens tilsyn og klagebehandling. Avslutningsvis i rapporten er det et eget kapittel om rådgivnings- og veiledningsvirksomhet som Fylkesmannen har utført, som ikke er ledd i tilsyn. 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra barneverntjenestene Ved utgangen av 2013 var det 15 barneverntjenester som ivaretok oppgavene for de 25 kommunene i fylket. Fylkesmannen har gjennomgått de halvårlige rapporteringene fra kommunene og de sluttførte fristskjemaene som ved utløpet av hvert kvartal er sendt Fylkesmannen. Dataene gir kunnskap om barneverntjenesten, herunder ansatte, meldinger, undersøkelser og tiltak. Dataene gir også kunnskap om fristoversittelser, hvor mange barn som har tiltaksplan og omsorgsplan, hvor mange som er plassert i fosterhjem og omfanget av tilsynet med barn i fosterhjem. Dataene er brukt for å forstå utviklingen over tid og den faktiske situasjonen i barneverntjenestene/kommunene. Sammenholdt med data fra Statistisk sentralbyrå og andre kunnskapskilder, gir dataene et grunnlag for tilsyn og annen oppfølging. Halvårsrapportene er sendt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dataene finnes tilgjengelig for kommunene i Rapporteringsbanken på departementets nettsted. 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoversittelser Fylkesmannen har på grunnlag av gjennomgåtte fristskjemaer fra barneverntjenestene fått kunnskap om fristoversittelser. I 2013 har Fylkesmannen tatt kontakt med 4 barneverntjenester for å få klarhet i årsakene til fristoversittelsene, og fulgt opp blant annet gjennom råd og veiledning, jf. forskrift om mulkt etter barnevernloven. Det er i 2013 ikke gitt mulkt til noen av kommunene i Sør-Trøndelag.

5 2.3Tilsynssaker etter barnevernloven, jf. bvl. 2-3 fjerde ledd Tilsynszike?.(11ffidelser og fothold underki,9t, ' IWe Nuau 14 34 37 11 11 I tillegg til de 34 tilsynssakene som kom inn i 2013, mottok Fylkesmannen ca 30 andre henvendelser angående barneverntjenestens arbeid. De fleste av disse er besvart med råd og veiledning, fortrinnsvis i brevs form, men også gjennom møter med brukerne. For 2013 er det vanskelig å se at noe klagetema peker seg særlig ut. Tilsynssakene omhandler ulike problemstillinger. Vi har mottatt få klager på enkeltvedtak etter barnevernloven, og har gjennom noen tilsynssaker avdekket manglende forståelse i barneverntjenesten for plikten til å fatte skriftlige vedtak ved avslag på hjelpetiltak. I 2013 har Fylkesmannen mottatt tilsynssaker fra de fleste barneverntjenestene i fylket. Ingen av barneverntjenestene peker seg ut med merkbart flere saker enn normalt. Fylkesmannen har i løpet av 2013 ført tilsyn med i alt 15 barneverninstitusjoner, herunder 25 avdelinger/enheter. Seks institusjoner er statlige, mens syv institusjoner eies og drives av private, hvorav èn er ideell institusjon. Videre er to av institusjonene kommunale. 2.4Systemrevisjoner Fylkesmannen har gjennomført tilsyn som systemrevisjon i 3 kommuner. Samtlige tilsyn inngikk i det landsomfattende tilsynet rettet mot kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem, initiert av Statens Helsetilsyn Det ble funnet brudd på krav utledet av lov eller forskrift i 1 av de 3 gjennomførte tilsynene. Eksempler på lov- og/eller forskriftsbrudd er at kommunen ikke sikrer oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. 2.5Annet tilsyn Det har vært gjennomført et møte med en kommune på grunnlag av høy henleggelse av meldinger og forholdsvis få barnevernssaker til sammenligning med tilsvarende kommuner. Kommunen tar en egenvurdering på dette og skal igjen ha et møte med Fylkesmannen. På grunnlag av langvarig og vedvarende mangel på tilsynsførere i en barneverntjeneste ble det i et møte inngått en avtale hvor kommunen setter inn tiltak ' Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging.

6 for å få tilsynsførere til alle fosterbarn, og rapporterer jevnlig til Fylkesmannen i 2 år framover. Fylkesmannen har hatt egen oppfølging av i alt 7 barneverntjenester på grunnlag av blant annet rapportering. 2.6 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen I det kommunale barnevernet Gjennom statens satsing på kommunalt barnevern har kommunene i Sør-Trøndelag fått tildelt i alt 41,7 fagstillinger i løpet av 2011, 2012 og 2013. Det er i løpet av den samme perioden gitt statlige midler til opplærings- og kompetansetiltak for å fremme kvalitet i utførelse av barneverntjenestens oppgaver. Ved rapportering for 1. halvår 2013 kommer det fram at hver fagansatt i den kommunale barneverntjenesten har brukt gjennomsnittlig 5,3 dagsverk på kompetanseoppbygging. Fylkesmannen ser at kommunene er på vei til å heve kvaliteten i barnevernsarbeidet gjennom god oppslutning i opplæring- og kompetansehevingstiltak for de ansatte og en økning av antall saksbehandlere. Fylkesmannen ser variasjoner mellom kommunene, både når det gjelder antall meldinger, gjennomførte undersøkelser og antall saker. Det sees også forholdsvis store forskjeller mellom sammenlignbare kommuner hva gjelder antall hjelpe- og omsorgstiltak. Det er store variasjoner mellom barneverntjenestene på antall saker som fremmes for fylkesnemnda. Enkelte kommuner har gjennom det siste året hatt en svært positiv utvikling, der de har satset på kompetanseutvikling og gjennomgang av sin internkontroll. Andre kommuner har skiftet av ledelse og det har vært stor turnover av saksbehandlere, dette har krevd mye tid og ressurser. Antall barn i hjelpetiltak og omsorgstiltak har vært relativt stabilt. Det mangler fremdeles tilsynsførere til flere fosterbarn i enkelte av kommunene. 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynssaker etter byl. 2-3 b tredje ledd og forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 11 Tilsynssakeri(hendelser og forhold underlagtilsyn) Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2012 Innkomne saker I 2013 Behandlede saker I 201 - Behandlede saker 12013 konkludert med lovbrudd Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2013 2 Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmarmen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging. m Med lovbrudd menes også brudd på forskrift, fordi forskrift er hjemlet i lov.

7 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bruker Helsetilsynets veileder for behandling av hendelsesbaserte tilsynssaker etter lov om barneverntjenester som førende for når en sak defineres som tilsynssak: «En sak hvor Fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging. Fylkesmannen må i så fall undersøke og avgjøre om virksomheten har brutt eller bryter sine plikter etter barnevernloven med tilhørende forskrifter og vurdere hvilke konsekvenser dette skal få for virksomheten. En tilsynssak er opprettet når henvendelsen erjournalført/registrert i tilsynets arkiv og Fylkesmannen har bestemt seg for å innhente informasjon om forholdet.» To av tilsynssakene er blitt opprettet av Fylkesmannen i etterkant av individtilsyn, samt mottatte tvangsprotokoller der det ble vurdert at informasjonen var av en slik karakter at tilsynsmessig oppfølging var nødvendig. Begge tilsynssakene omhandler samme institusjon, men ulike avdelinger og beboere. Tredje tilsynssak er åpnet etter klage fra en beboers familie. Utover dette har Fylkesmannen mottatt ytterligere seks henvendelser/klager vedr. barneverninstitusjoner. Noen har blitt løst i samtaler med beboere/familie, vurdert og blitt avvist eller tatt til orientering. 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn Fylkesmannen har i løpet av 2013 ført tilsyn med i alt 15 barneverninstitusjoner, herunder 25 avdelinger/enheter. Seks institusjoner er statlige, mens syv institusjoner eies og drives av private, hvorav èn er ideell institusjon. Videre er to av institusjonene kommunale. I løpet av året har følgende endringer skjedd: Som nevnt i fjorårets årsrapport har Bufetat endret organisasjonsstrukturen. Fylkesmannen ser at flere av de statlige institusjonene er i prosess med å tilpasse seg den nye strukturen, ved bl.a. å spisse seg på utvalgte metoder som vurderes som relevante for sin målgruppe. Enkelte av institusjonene har orientert om store utskiftninger i personalgruppen, noe som kan være et resultat av endret målgruppe og endringer i den miljøterapeutiske tilnærmingen. Videre har Bufetat i samarbeid med RVTS iverksatt opplæring i «Handlekraft» for alle institusjonsansatte i statlige institusjoner. Fylkesmannen har blitt orientert om at det på sikt også tenkes samme opplæring for ansatte i private institusjoner. Fylkesmannen er kjent med at Bufetat har besluttet å iverksette et prosjekt med mål om å styrke skoleferdigheter og forutsetninger for læring for barn og unge plassert i barneverninstitusjon. Prosjektets del 1 omhandler miljøterapi i kunnskapssamfunnet, der prosjektgruppen er sammensatt av representanter fra Høgskolen i Sør- Trøndelag, Bufetat v/ inntakspedagog på inntak- og fosterhjemsrekrutteringskontoret Trondheim, samt representanter fra ledelsen fra tre statlige institusjoner i regionen. Prosjektets del 2 omhandler samarbeid for å styrke skoleferdigheter og forutsetninger for læring for barn og unge plassert i barneverninstitusjon, der

8 prosjektgruppen består av representanter fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Bufetat (inntak- og fosterhjemsrekruttering Trondheim og regionkontoret). Fylkesmannen deltar i styringsgruppen for prosjektet. Prosjektet starter opp i januar 2014 og vil pågå ut 2015. Fylkesmannen har merket seg at enkelte private institusjoner har slitt med manglende inntak de siste årene. Hvilken institusjon som har slitt med manglende inntak har imidlertid vekslet. Lnav de private institusjonene har gått fra bred målgruppe (alle plasseringsparagrafer) til å skille målgruppene (atferd og omsorg) på ulike avdelinger. Ved utgangen av året var det 15 barneverninstitusjoner, herunder 26 avdelinger/enheter. Det er ingen omsorgssentre for mindreårige i Sør-Trøndelag. Det er ikke ført tilsyn med senteret for foreldre og barn som finnes i Sør-Trøndelag. Det planlegges imidlertid tilsyn i 2014, mulig i samarbeid med Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal.

9 3.3Institusjoner underlagt tilsyn Barneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 2 1 3, Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. IV

10 Systemrevisjoner 2013 Det er blitt gjennomført systemrevisjon ved to institusjoner i 2013. 15.01.13 ble det gjennomført systemrevisjon med temaet «Institusjonens rutiner for bruk av tvang», mens det 04.06.13 ble gjennomført systemrevisjon med temaet «Institusjonens system for å sikre forsvarlig omsorg og behandling». Det ble ikke avdekket lovbrudd under ovennevnte systemrevisjoner. Det var planlagt systemrevisjon overfor ytterligere èn institusjon. Imidlertid ble denne foreløpig utsatt, da Fylkesmannen gjennom hele året har hatt tett kontakt med institusjonsledelsen i forbindelse med to hendelsesbaserte tilsynssaker der temaet var ivaretakelse og forsvarlig omsorg. Øvrig kontakt med institusjonene Fylkesmannen har som tidligere år jevnlig dialog og kontakt med institusjonene i fylket. Fylkesmannen har tett kontakt med institusjoner som er inne i krevende perioder enten driftsmessig eller i forbindelse med ivaretakelse av beboere med omfattende behov for omsorg og behandling. Flere av disse møtene har omhandlet bruk av tvang overfor barn som har alvorlige traumer og har gjentatte utageringer i bomiljøet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for ekstra individtilsyn, eller møter/telefonkontakt med institusjonsledelsen. Fylkesmannen vurderer at de aller fleste institusjonene har lav terskel for å ta kontakt ved behov. På forespørsel har vi innen kort tid stilt på møter, der institusjonene har ønsket drøfting vedr. rettighetsforskriften eller andre relevante tema ut fra de utfordringer institusjonene står i, jf. avsnitt to ovenfor. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har høyt fokus på å komme i kontakt med og gjennomføre samtaler med barna. Ved enkelte institusjoner har vi møtt barna en rekke ganger, noe som fører til at barna i enkelte tilfeller ikke ønsker samtale når vi kommer da de ikke har noe å ta opp. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag etterstreber alltid å få presentert seg overfor nye beboere for å sikre at de er orientert om Fylkesmannens rolle og funksjon. Videre vurderer vi at terskelen for å ta kontakt med oss ved et senere tidspunkt, blir lavere for barnet når det har sett og hilst på oss tidligere. Ved en institusjon har det over en lengre periode blitt uttalt at beboerne ikke ønsker samtale. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hadde derfor dialog med institusjonsledelsen for å orientere om Fylkesmannens oppdrag i hht. tilsynsforskriften, samt lage avtale for hvordan tilsynet kunne tilrettelegges med mål om å få møtt institusjonens beboere. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har også ved behov tatt kontakt med beboernes omsorgskommuner, når det er fremkommet bekymringsfulle opplysninger vedr. omsorgkommunens oppfølging av beboeren. Tema har bl.a. vært: Plasseringsparagraf, informert samtykke, plan for utflytting, ettervern og begrensninger i bl.a. bevegelsesfrihet, og samvær med familie og nettverk bestemt av kommunen.

11 Omsorgssentre underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitus'oner 7, 8 o 9 OntrtoriSenWfor enslige Mt Eier Rjenntimm1ndre5.rige ' avel: fkt M 9'. titførte Herav bø40k-;-if uanme_idt, 8 - Det er ikke omsorgssentre i Sør-Trøndelag. Sentre for foreldre o barn, 'f. forskrift for sentre for foreldre o barn 25 Sentre for foreldre og barn Ant. Eier Gjennomført tflsm jf 25 annetedd avd. Viktoria Familiesenter Bufetat 0 Som nevnt ovenfor er det ikke gjennomført tilsyn med sentre for foreldre og barn i 2013. Det er imidlertid planlagt tilsyn 2014. 3.3.1 Samtaler med barna, jf forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 Barneverninstitusjoner Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har lik praksis som beskrevet i årsrapport for 2012 når det kommer til å gjennomføre samtaler med barna som er plassert i barneverninstitusjon. I 2013 snakket Fylkesmannen med 162 av 256 beboere på det tidspunktet tilsynet fant sted. Det har altså vært en økning i antall barn som Fylkesmannen har hatt samtale med. Tidspunkt for besøk Tilsynsbesøk legges alltid på ettermiddag og kveld fra kl. 15.30, når beboerne er kommet hjem fra skole/dagtilbud/jobb. I de varslede tilsynene legger vi alltid ved egne brev til beboerne. Vår erfaring er at det er på de varslede tilsynene at vi møter flest beboere, og at disse tilsynsbesøkene blir mest konstruktive ved at beboerne har hatt mulighet til å tenke gjennom og forberede tema og problemstillinger som de ønsker å ta opp. Det oppleves at beboerne er orientert og forberedt når vi ankommer. Beboerne har også i all hovedsak mottatt informasjon om hva hensikten med besøket er av institusjonens ansatte, i tillegg til at dette er forklart i tilsendte varselbrev. Kontaktetablering Fylkesmannen forsikrer seg alltid om at alle barn som er til stede på institusjonen ved tilsynsbesøket, har fått tilbud om å snakke med tilsynet. En del beboere ønsker ikke å snakke med tilsynet når vi er på besøk, ut fra en vurdering av at de ikke har behov for en samtale. I de tilfeller hvor vi har snakket med beboeren ved tidligere besøk

- 12 godtar vi dette. Beboere som er nyinnflyttede forsøker vi alltid å komme i kontakt med, uavhengig om de ytrer ønske om samtale eller ikke. Dette for å informere om tilsynets funksjon og hvordan beboerne kan komme i kontakt med oss. Vi har tro på at terskelen vil senkes for å ta kontakt med oss, om beboeren har sett og hilst på oss tidligere. Dette er viktig for oss. Aktuelle beboere får i tillegg utlevert utarbeidede brosjyre, samt tilsynspersonenes visittkort (ikke alltid, avhenger av interesse hos beboeren). Vi orienterer også om Fylkesmannens tilsynsrolle overfor barneverntjenesten, slik at beboeren forstår at også tema som omhandler egen barnevernssak er relevant å ta opp ved behov. I årsrapport 2012 stilte vi spørsmål ved de institusjonene som over tid hadde få beboere som ville snakke med oss, og om de var flinke nok til å informere om tilsynsmyndighetens rolle og funksjon. I løpet av 2013 tok vi kontakt med en institusjon som over tid har oppgitt at beboerne ikke ønsker samtale. Det ble i dialog med institusjonsledelsen planlagt hvordan tilsynet skulle gjennomføres med mål om å få møtt institusjonens beboere. Fylkesmannen vurderer at stabilitet i hvilke personer som utfører tilsynet er viktig. At beboerne møter igjen de samme personene, gjør det enklere å snakke om egen situasjon og utvikling. Gjennomføring Ved ankomst på institusjonen gjennomføres alltid en samtale med leder eller ansvarsvakt på institusjonen. Dette er for å få relevant informasjon om den enkelte beboers situasjon, samt få råd om hvordan samtalene bør gjennomføres (som enesamtale, gruppesamtale, med eller uten ansatte til stede) for å sikre tryggest mulig rammer for samtalen. Som beskrevet i årsrapport for 2012 har vi også i år har vi i flere tilfeller valgt å informere om vår virksomhet til grupper av beboere som en fellessamtale. Dette kan virke mindre truende enn å sitte alene i en samtale med to fremmede voksne, i en situasjon som beboerne ikke alltid vet hensikten med. Etter å ha etablert en viss kontakt, delt ut vår tilsynsbrosjyre og gitt informasjon om at vi er der for å ivareta deres interesser, blir det ofte lettere å få til samtaler med en og en beboer. Vi passer også på å informere beboerne om at de kan velge å ha med en person inn i samtalen med tilsynsteamet. De aller fleste samtaler foregår som enesamtaler. Etter samtalene oppsummerer vi kort med ledelse eller ansvarsvakt dersom det fremkom tema som nødvendiggjør dette. Dette gjøres enten umiddelbart etter beboersamtalene eller over telefon dagen etter evt. i møte kort tid etter. Tema som taes opp i samtalene er (blant annet): Opplevelse av å bo/flytte inn på institusjonen (hvordan en ble tatt i mot av voksne, andre beboere) Ivaretakelse (materielt, fysisk, emosjonelt) Opplevelse av trygghet, vern om personlig integritet Opplevelse av mulighet for medvirkning Skole/dagtilbud Fritid og interesser Kontakt med barneverntjenesten Hvordan er situasjonen nå sammenliknet med sist (for beboere vi har møtt tidligere)

13 Fylkesmannen erfarer at beboerne ønsker å snakke med tilsynet og at disse samtalene er viktige for dem. Det å bli sett og hørt av en uavhengig instans utenfor institusjonen og barneverntjenesten. Videre har Fylkesmannen erfart at beboerne opplever det som positivt at Fylkesmannen har tilsynsansvar overfor den kommunale barneverntjenesten, da de i tillegg ofte ønsker å ta opp tema som omhandler egen barnevernssak, for eksempel uklarheter om ettervern, manglende samvær og plan for samvær og begrensninger som er satt av barneverntjenesten. Omsorgssentre for enslige mindreårige Det finnes som nevnt ingen omsorgssentre for enslige mindreårige i Sør-Trøndelag. 3.4Bruk av tvang, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7 fjerde ledd, og kap. 3 og 4, jf. 26, i rettighetsforskriften Fylkesmannens praksis for gjennomgang av tvangsprotokoller er lik den som ble beskrevet i årsrapport for 2012: «Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bedt barneverninstitusjonene i fylket om å sende inn alle beslutninger om bruk av tvang fortløpende. Når tvangsprotokollen foreligger hos en saksbehandler hos Fylkesmannen, blir protokollen gjennomgått. Det blir da registrert om protokollen inneholder en klage, om protokollen omhandler en alvorlig situasjon som krever en umiddelbar tilsynsmessig oppfølging, eller om tvangsprotokollen kan vente til neste tilsynsbesøk på institusjonen. For de aller fleste protokollene gjelder at de blir behandlet som en del av tilsynet på den enkelte institusjon ved første anledning.» I 2013 er det for alle institusjonene kontrollert til sammen 327 protokolleringer og vedtak. Dette er en formidabel økning sammenliknet med årsrapport 2012, der det ble registrert 119 protokolleringer og vedtak. Fylkesmannen vurderer at det er relevant å nevne i denne sammenhengen at det har vært flere institusjoner som har tatt kontakt med Fylkesmannen i løpet av 201 3 for å drøfte bruken av tvang i akutt faresituasjon overfor beboere som er sterkt traumatiserte og har omfattende behandlingsbehov. Det er overfor disse barna vært nødvendig med gjentatt bruk av tvang i akutt faresituasjon på grunn av kraftige utageringer, både mot andre beboere, ansatte og materielle ting på institusjonen. Fylkesmannen har fulgt disse institusjonene tett, utover ordinære individtilsyn. Videre vurderer Fylkesmannen at økning i antall protokolleringer og vedtak kan årsaksforklares med økt kunnskap om rettighetforskriftens bestemmelser. Alle institusjoner ble tilbudt kurs i rettighetsforskriften i regi av Bufetat på slutten av året i 2012. Videre har Fylkesmannen i sin kontakt kontinuerlig råd og veiledning med institusjonene på hvilken inngripen som krever vedtak eller protokoll. Blant annet registrerer vi at 22 Begrensninger i adgangen til å bevege seg innenfor og utenfor institusjonens område, har blitt brukt i langt større grad i år sammenliknet med i fjor. Institusjoner har i løpet av året tatt kontakt for å drøfte gråsonene mellom omsorg og tvang i akutt faresituasjon, blant annet når beboerne er barn under 12 år.

14 3.5Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene Som beskrevet i årsrapport for 2012 opplever Fylkesmannen i Sør-Trøndelag at utviklingen i institusjonene går i retning av økt profesjonalisering og mer behandling. Dette ser vi som et svar på den mer spissede målgruppen institusjonen har å forholde seg til, samt en økt konkurranse mellom de private institusjonene. Den økte konkurransen følger av Bufetats innkjøpspolitikk, med å prioritere offentlige og ideelle barneverninstitusjoner. Fylkesmannens forsterkede inntrykk etter gjennomførte individtilsyn i 2013, er at en høy andel av beboerne i institusjon har omfattende omsorgs- og behandlingsbehov. Fylkesmannen har derfor gjennom året både drøftet internt og med de ulike institusjonene vedr. behovet for økt kompetanse i barns psykiske helse, samt tydelige samarbeidsavtaler med barne- og ungdomspsykiatrien. Bufetat har i løpet av 2013 iverksatt en omfattende opplæring «Handlekraft» i samarbeid med RVTS. Dette vurderes som positivt med tanke på kompetanseutvikling hos ansatte i institusjon. Fylkesmannen har også erfart i år at fokus fra vår side på behovet for internkontroll og målrettet evalueringsarbeid i institusjonene, har bidratt til at institusjonene er mer bevisst på myndighetskravene på dette feltet og arbeider mer systematisk for å få internkontrollen på plass. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har høyt fokus på barn i institusjon og deres opplæringssituasjon. Først og fremst institusjonens og barnets rettigheter og plikter i hht. opplæringsloven. Beboernes opplæringssituasjon etterspørres på hvert individtilsyn. Fylkesmannen vurderer at det er høyt fokus på beboernes opplæringssituasjon fra institusjonenes side også, men at det mangler noe på deres kompetanse og oversikt over innhold og formelle dokumenter som barnet har i forhold til nevnte lovverk.

15 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING, jf. barnevernloven 6-5 og rettighetsforskriften 27 første og annet ledd 4.1 Klager rettet mot kommunene I 2013 har Fylkesmannen registrert følgende når det gjelder klagesaker etter barnevernloven, jf. 6-5: Saksbefrandlin stie Antall tre måneder eller mindre 2 Antall over tre måneder Begge klagesakene omhandlet ettervern. I tillegg til disse sakene har Fylkesmannen oversendt 2 klager til kommunen for forberedende klagesaksbehandling jf forvaltningsloven 33. Disse har så langt ikke kommet tilbake til Fylkesmannen. 4.2 Andre forvaltningssaker overfor kommunene Fylkesmannen mottok ingen tvistesaker i 2013, men flere kommuner henvendte seg muntlig til Fylkesmannen for veiledning på lovverket i slik forbindelse. 4.3 Klager rettet mot institusjonene, jf. rettighetsforskriften 27 første og annet ledd Klager fra barna eller deres foresatte har vært forelagt Fylkesmannen i muntlig og skriftlig form, noen fremlagt i tilsynsbesøk og andre ved direkte henvendelse til Fylkesmannen. Fylkesmannen har i 2013 behandlet 24 klager fra beboere på institusjonene eller fra deres foresatte. Alle disse sakene har vært klager på tvangsprotokoll. Skal være lik antall behandlede saker i 2013 i tabellen over. Saksbehandlingstid er tiden fra klagen kom inn hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet.

16 24 av klagene omhandler klager over enkeltvedtak, jf. rettighetsforskriften 26 første ledd. Ingen av klagene gjelder andre brudd på rettighetsforskriften, jf. 27 annet ledd. Alle klagene er blitt fulgt opp. Fylkesmannen har imidlertid mottatt syv henvendelser fra beboere eller foreldre der de har påklaget sider ved institusjonen. To av disse ble behandlet og definert som hendelsesbaserte tilsynssaker (jf. Helsetilsynets veileder). Fylkesmannen har med bakgrunn i innkommet informasjon, åpnet to hendelsesbaserte tilsynssaker rettet mot institusjoner i løpet av 2013. Lner fremdeles ikke avsluttet. Utrallet av klagebehandlingen Avvist Medhold Ikke medhold Sunfh 0 2 22 24 il Sammenliknet med årsrapport 2012 har det vært en betydelig økning i antall klager på tvangsprotokoll. Fylkesmannen har ikke noe klar formening om hva som er årsaken til denne økningen. Imidlertid er det enkeltbeboere som har klaget på en høy andel av alle tvangsprotokoller som er blitt opprettet av institusjonen. I flere av disse klagene fremstår det som om beboerne ønsker å klage på sin opplevelse av den aktuelle situasjonen mer enn selve beslutningen om tvang i akutt faresituasjon. Fylkesmannen vurderer derfor at en del av de behandlede tvangsprotokollene kunne ha blitt avvist. Fylkesmannen har gitt råd og veiledning vedr. forskjellene på dette, både til ledelse/ansatte i institusjonen og beboerne. Størst andel klager er knyttet til institusjonens beslutning om bruk av tvang i akutt faresituasjon. Det har som nevnt ovenfor, vært en økning i antall tvangsprotokoller i 2013. Flere har omhandlet plasserte barn med omfattende traumer og tydelige smerteuttrykk som alvorlige utageringer mot andre beboere, ansatte og materielle ting i institusjonen. Skal være lik summen av de to radene nedenfor (klager over enkeltvedtak og klager over andre brudd på forskriften) viii Skal være lik antall behandlete klagesaker i 2013 i tabellen over.

17 Saksbehandlin stie Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder 24 0 5.0 RÅD OG VEILEDNING I henhold til barnevernloven 2-3 fjerde ledd, skal Fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Fylkesmannen har løst oppgaven på følgende vis. Kompetanseheving kommunalt barnevern Som beskrevet i årsrapport for 2012 har Fylkesmannen i samarbeid med Bufetat fra og med november 2012 iverksatt et opplæringsprogram og kompetanseløft for barneverntjenestene i regi av Øyvind Kvello. Tema i opplæringen har vært: Observasjon av samspill Sped- og småbarns utvikling Bruk av kartleggingsverktøy i barneverntjenestens utredningsarbeid Risiko- og beskyttelsesfaktorer Tilknytning og mentalisering Valg av hjelpetiltak og hvordan måle effekten av iverksatte tiltak Bruk av utredningsmalen elektronisk samt innholdsmessig Implementering Erfaringsutveksling uffordringer og suksessfaktorer i opplæringsfasen Presentasjon av og arbeid med case Siste fellessamling med opplæring ble gjennomført i desember 2013. Opplæringen er nå inne i en implementeringsfase som er planlagt å gå til 2016. I forbindelse med opplæringen ble det opprettet en prosjektgruppe, ledet av Fylkesmannen. Etter drøftinger med kommunene og Bufetat vil Fylkesmannen fortsatt delta, samt lede denne gruppen. Det er videre opprettet «superbrukere» i hver barneverntjeneste som har et ekstra ansvar med tanke på implementeringen. Disse skal ha fellessamlinger i løpet av 2014. Alle kommunene i Sør-Trøndelag var representert i opplæringen med unntak av Trondheim, som har gjennomført opplæringen tidligere. Til sammen har det vært ca 130 deltakere. I dialog med Trondheim kommune er det avklart at nyansatte i Sør-Trøndelags øvrige kommuner skal inviteres inn for deltakelse i opplæring for nyansatte i regi av Trondheim kommune og Øyvind Kvello. Opplæringen vil innebære fire samlinger på til sammen syv dager i tillegg til gruppearbeid mellom samlingene. Første samling ble avholdt i oktober 2013. Videre har Trondheim kommune tilbudt deltakelse fra de øvrige kommunene i en opplæringspakke i samtaler med barn: «Barnesamtalen i barnevernet Å ta barn på alvor - Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM)». Planlagt oppstart er april 2014. IX Saksbehandlingstid er tiden fra klagen ble kjent hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet.

18 Møter og fagsamlinger med kommunalt barnevern 16.01.13 inviterte Fylkesmannen til møte med alle barnevernledere for å orientere om den statlige satsingen på kommunalt barnevern. Det ble videre drøftet ønsker om innhold, samt orientert om kommende kurs/konferanser og fagsamlinger i regi av Fylkesmannen. 22.05.13-23.05.13 inviterte Fylkesmannen barnevernledere, samt ledere for Bufetat Trondheim og Sør-Trøndelag til fagsamling. Tema på fagsamlingen var barnevernlederrollen, samarbeid mellom barnevern og påtalemyndighetene i voldssaker, samt orientering fra Fylkesnemnda i Trøndelag. 05.06.13 avholdt Fylkesmannen i Sør- og Nord-Trøndelag en felles konferanse i Trondheim for alle ansatte i kommunalt barnevern. 01.10.13 02.10.13 avholdt Fylkesmannen årets tverrfaglige konferanse for barn og unge. 02.10.13 ble avholdt som en fylkesvis samling for barnevernansatte med temaet vold i nære relasjoner og barnevernets rolle i disse komplekse sakene. Presse/media Fylkesmannen har til tider mange henvendelser fra media, og vi forsøker å gi den informasjonen som ønskes så raskt som mulig. Av aktuelle spørsmål/saker kan nevnes: Innsyn i klagesaker, spørsmål om tall fra rapporteringen og tendenser i barneverntjenestens arbeid.

Aleris Ungplan MidtNorge Innherredsvegen 7c Postboks 8854 7481 Trondheim Buan gård Barneverninstitusjon Kvålsjåren 7320Fannerem Trondheim kommune Gartnerhaugen Postuttak 7004 Trondheim Stormyra Ritell 7160 Bjugn Vikhovlia Akuttsenter Postboks 2233 3103 Tønsberg Villa Vika a/s Postboks 33 7550 Hommelvik Våre Hjem a/s Postboks 2916 Sluppen 7438 Trondheim Gilantunet Postboks 2233 3103 Tønsberg Frelsesarmeen Hegglia barnehjem Øystein Møylas veg 20 7037 Trondheim Kletten Fjellgård 7011 Husbysjøen Kvammen gård Postboks 2233 3103 Tønsberg Orkdal barnevernsenter Postboks 2233 3103 Tønsberg Ranheim Vestre Postboks 2233 3103 Tønsberg Trondheim kommune Rabita Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim Storbuan gård Postboks 2233 3103 Tønsberg