DRAMMEN KOMMUNE SAKSUTREDNING Saknr. 65/13 Saksbeh. Geir Andersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 11.11.13 SAK 65/13: ENERGISTRATEGI - STATUSRAPPORT Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: 1. Styret tar energistrategi - til orientering. 2. Ny strategi for foretakets energi og klimaarbeid for perioden 2014-17 utarbeides basert fakta og vurderinger som fremgår av saken. Ny energistrategi legges frem for styret før den oversendes rådmannen for politisk forankring. Paul Røland Daglig leder Geir Andersen Teknisk leder
Saksutredning Formål med saken Styret i vedtok i 2009 en egen Energistrategi for Drammen Eiendom KF for perioden 2009-12. Hensikt med denne saken er å presentere status og videre strategi i arbeidet som i hovedtrekk omhandler mål og tiltak knyttet til: o Energiledelse. o Energikonvertering. o Energisparing. o Rehabilitering/nybygg / påbygg. Bakgrunn Energistrategien som ble vedtatt august 09 har som mål å bygge opp under kommunens visjon og Drammen Eiendom KFs overordnede strategi. Drammen Eiendom KF skal ha en tydelig miljøprofil, være en kompetansedrevet organisasjon og være nasjonal foregangsbedrift i bruk av ny teknologi i forvaltning og drift av kommunal eiendom. HOVEDMÅL Overordnet mål innen 2012 Drammen Eiendom KF har som mål å redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 15 % fra 2008 nivå til 2012. Status: Pr. 2012 er det oppnådd ca 18 % besparelse i byggmassen. Drammen Eiendom KF har som mål å bruke ny fornybar energi i 50 % av bygningsmassen innen 2012. Status: Pr 2012 er energi konverteringprosjektet for utfasing fyringsanlegg og bruk av olje i hovedsak gjennomført. Det er ingen bygg utenfor fjernvarme konsesjonsområde som må benytte oljefyr enn annet som beredskap ved tekniske problemer på varmepumper / elektro kjel. 53 % av bygningsmassen er på ny fornybar energileveranse (Fjernvarme og varmepumper). 40 % er oppvarmet via panelovner og elektrokjeler og de resterende 7 % er på olje. Alle nye bygg over 500m2 skal ha et energiforbruk som ligger under de til enhver tid gjeldende forskriftskrav. Status: Dette er gjennomført og planlagt i alle våre prosjekter. Alle nye bygg over 500m2 skal ha ny fornybar energi som hovedoppvarming fra 2010. Status: Dette er blitt gjort og er nå blitt et forskriftskrav. Energistrategien 2009-2012 Strategien er i hovedsak gjennomført og betydelig energisparing er oppnådd ved etablering av gode energiledelse verktøy (EOS / SD) samt ved gjennomføring av energisparetiltak. Det har også vært stort fokus på å få best mulige løsninger ved tiltak i eksisterende bygg samt ved rehabilitering og påbygg/nybygg. Årlig energireduksjon er på ca 7,1 GWh i perioden som utgjør ca 18 %.
En del av tiltakene i som er igangsatt i 2012 vil ikke ha full årseffekt før 2014. Det ligger derfor et ytterligere energireduksjon som vil oppnås grunnet energistrategien anslått til ca 1 GWh. Da er effekten av tiltakene en energisparing på 21 % Reduserte klimautslipp grunnet utfasing av oljebruk er gjennomført bortsett fra de byggene innen konsesjonsområde som bør vente på fjernvarme. For perioden er klimautslipp fra olje redusert fra et nivå på 1150 tonn Co2 til 500 tonn/co2. Med de tiltakene som er igangsatt i perioden og ferdigstilt i 2013 klimautslippet være nede i 200 tonn Co2. Klimautslippet pga olje da være redusert med over 80 % fra 2008. Da vil oljeforbruk til våre bygg utgjøre ca 4 % av den totale energibruk. Med de midlene som er bevilget i perioden så er mye av energisparet potensialet tatt ut. Fortsatt er det behov for tidsmessige oppgraderinger av tekniske anlegg, men dette bør nå kunne løses innefor de midler som er foreslått i langtidsbudsjettet 2014-2017. DELMÅL 1. Energiledelse Energioppfølgingssystem (EOS system) DEKF har installert et WEB basert EOS- system. Dette er et viktig verktøy i forbindelse med energiledelse. Et EOS-system gir en systematisk og periodisk oppfølging av energibruken i det enkelte bygg. God oppfølging av energibruk er viktig for å sikre at avvik blir oppdaget slik at byggene opprettholder et lavt forbruk. Samtlige bygg er innkoblet på systemet. Men det står fortsatt igjen noen måler installasjoner og datamessige tilpassninger. Status: Systemet er nå i hovedsak installert på alle relevante bygg forhold til opprinnelig plan. Sentral driftskontroll (SD anlegg) Drammen Eiendom KF har i alle år arbeidet med energisparetiltak bl.a ved å bygge opp et av Norges mest avanserte databaserte styringssystem for bygg. Pr dato er samtlige relevante 81 bygg koblet til anlegget i.h.t strategiplan. Fortsatt gjenstår noen mindre anlegg å få koplet opp. Dette vil bli gjort i 2013/2014. Status: Samtlige relevante bygg er på SD- anlegget. Noen få tekniske anlegg gjenstår.
Energi og miljørapporter For hvert bygg er det nå utarbeidet energi og miljørapporter som årlig revideres. Disse kartlegger energibruk, klimautslipp og tilstand og på den måten beskriver teknisk status og potensial. Rapporten er et dokument som våre leietagere mottar og er en viktig del av deres rapportering som miljøfyrtårnvirksomhet. Status: Dette er ferdig og alle bygg har fått utarbeidet rapporter. For 2012 også med klimautslippsberegninger. 2. Energikonvertering For eksisterende bygg med vannbaserte varmesystemer er disse energikonvertert slik at fornybare energiløsninger som varmepumpe og fjernvarme benyttes for å redusere bruk av oljekjeler og elektrokjeler. Dette er skjedd som enkeltstående tiltak i eksisterende bygg, men også i forbindelse med store nybygg og rehab prosjekter. I 2013 fikk DEKF prisen som årets varmepumpe kommune. Bygg og prosjekter som er ferdigstilt innen 2012 Det er allerede gjennomført og igangsatt en rekke prosjekter for å konvertere til alternative energikilder. Dette er tiltak finansiert både ved energikonverteringsmidler og prosjektmidler hvor det benyttes fornybar energi og lavenergiløsninger i nye vedtatte investeringsprosjekter. Byggnavn Jordbrekkskogen Barnehage Hallemoen skole (deler av) Parktunet Barnehage (deler av) Fjell Barnehage passivhus Skoger skole lavenergi Marienlyst skole passivhus Drammenshall (Forsterket)* Aronsløkka skole Konnerud skole Strømsø BSS Strømsø Barnehage (via Bss) Fredholdt BSS Brandengen skole Børresen skole Parktunet Barnehage Energileveranse Luft til vann / solpaneler Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme Fjernvarme
I tillegg er/blir følgende prosjekt ferdigstilt i 2013 Bygg navn Energileveranse Galterud skole Blentenborg Bo felleskap Svensedammen skole Åskollen BSS Schwartzgt. 14-16 Fjern / nær varme Hamborgstrømgt. 17 Fjernvarme Brannstasjonen Fjernvarme Øvrige bygg innenfor fjernvarme konsesjonsområde som ikke er tilknyttet Felles for byggene som ikke er tilknyttet er at det ikke ligger fjernvarmerør frem pr dag. Fremdriftsplaner for nye fjernvarmerør behøves for videre avklaring og prioritering i forbindelse med tilknytting av anleggene og eventuelt alternative løsninger. DEKF er derfor i dialog med Drammen Fjernvarme (DFV) om dette. For Landfalløya Bss (Drammen Helsehus) forventes fjernvarmerør frem i 2014. For de andre byggene er ikke planene konkretisert. Følgende bygg er foreløpig ikke tilknyttet av mangel på fjernvarmerør i området. Bygg navn Energileveranse Fremdrift Primær energi Gulskogen skole Fjernvarme Må avklares m DFV El-kjel Rødskog skole Fjernvarme Må avklares m DFV El-kjel Landfalløya BSS Fjernvarme Forventes i 2014 El kjel / olje Fjellheim skole Fjernvarme Må avklares m DFV El- kjel og olje Åssiden skole Fjernvarme Må avklares m DFV El kjel og olje I tillegg er det ent liten oljefyr i garasjebygget for ambulansene i Wergelandsgt. Denne leies ut til Vestre Viken så de står for innkjøp av energi. Bygg utenfor fjernvarmekonsesjonsområde. Følgende bygg er utenfor fjernvarmekonsesjonsområde. Disse bygg har fyranlegg hvor det kan velges mellom olje og elektro kjel. Elektro-kjel benyttes primært bortsett hvis det ikke er svært kaldt og det er en faglig diskusjon om hvor forurensende strømmen i Norge er. Avventes Varmeenergi Kommentar 1. Danvik skole 400.000 kwh Vurdere luft/vann varmepumpe 2. Øren skole 300.000 kwh Vurdere luft/vann varmepumpe 3. Kjøsterud skole 120.000 kwh Kun ventilasjon, bruker el-kjel 4. Bragernes skole 100.000 kwh Bruke el-kjel 5. Fjell skole 800.000 kwh Ref prosjekt Fjell 2020 6. Åskollen gml. adm. bygg Del av skolen Brukt olje, men planlagt revet I 2012 som var et normalt år brukte ikke disse bygg olje, kun strøm. I 2010 som var et kaldt år brukte disse bygg til sammen 32.000 l olje hvor Fjell brukte ½ parten. Fjell skole har olje/elektrokjel. Skolen benytter primært strøm. Ved rehabilitering eventuelt nybygg /påbygg ved skolen vil krav om fornybar varme utløses og konvertering bør da ivaretas. Gml. administrasjonsbygget på Åskollen skole som har oljefyr rives og erstattes med lavenergi nybygg med bergvarme som tas i bruk 2014. De øvrige 4 bør vurderes i.h.t kommentarfelt.
Økonomi For de varmepumpe installasjonene som er utført som enkeltstående tiltak og ikke som del av større prosjekt (Aronsløkka, Konnerud og Brandengen skole, samt Åskollen og Fredholdt BSS) og utført gjennom egne rammer så har vi gjort en ny vurdering av lønnsomhet. Kostnadene på disse tiltak har vært kr 26 mill og har medført en støtte fra ENOVA og EU på ca kr 3 mill. Av de 23 mill som er benyttet, vurderes 7 mill som vedlikehold/oppgradering av tekniske rom, fjerning av oljetanker fyranlegg m.m, og 16 mill beregnes som direkte kostnader til varmepumpe installasjoner. For de nevnte anlegg er det målt og beregnet en energigevinst på 1,6 mill kwh som med dagen energipris vil gi en energisparing på kr 1,3 mill. Dette gir en avkastning på 8 % Der er også benyttet ca 4 mill for å tilknytte bygg til fjernvarme. Der er energigevinsten meget marginal (Mindre varmetap i fyrrom ) Energikonvertering er primært et miljøtiltak, men ved benyttelse av varmepumper har det også en energigevinst. 3. Energisparing DEKF har siden etableringen hatt fokus på energisparing og det er investert mye i tekniske løsninger i bygningsmassen med hensyn på inneklima og energireduksjon. I forbindelse med nybygging og store rehabiliteringsarbeider er det installert energioptimale løsninger og flere av byggene har også fått bygningsmessige oppgraderinger som passivhus vinduer og bedre isolering. Mye av energipotensialet er nå tatt ut i eksisterende bygg når det gjelder oppgradering av de tekniske anleggene med varmepumper, styring og kontroll med varme, ventilasjon og lysanlegg via vårt SD-anlegg. Utvikling i energiforbruk totalt i GWh ( Millioner kwh ): Skoler Bo og service Barne sentere -hager Admbygg Idrett sum Forbruket i 2008 17,7 8,8 3,1 7,2 2,9 39,7 Forbruket i 2012 13,8 7,0 2,8 6,9 2,1 32,6 Spart 2008-2012 3,9 1,8 0,3 0,3 0,8 7,1 I perioden har vi oppnådd et nivå som gir årlig innsparing på 7.100.000 kwh - 18 % En ytterligere energibesparelse uten at det går utover inneklimaet er det fortsatt mulig å få til og 2-3 GWH bør oppnås. DEKF arbeider kontinuerlig med å finne forbedringsmuligheter. Ved større rehabiliteringer er det imidlertid fortsatt mulig å hente besparelser på oppgradering av tekniske installasjoner samt oppgradering bygget gjennom bedre isolering og bedre vinduer. Energistrategi 2014 2017 Fullføre det som gjenstår av arbeidet fra energistrategi 2009 2012. I tillegg utarbeide tiltak for de forbedringen vi har kartlagt i vår gjennomgang av energi og miljørapporter. Dette legges inn i vår årlige vedlikehold og rehabiliteringsplan som styrebehandles i februar hvert år. Fortsatt meget viktig å ha fokus på god drifting og oppfølging av anleggene via våre energiledelseverktøy og vår meget kompetente driftorganisasjon. Stort fokus må det være på : Ivareta motivasjon og kompetanse i egen organisasjon og videre utvikle de ansatte. Sikre at energiledelseverktøyet ( Sentral driftskontroll, Energioppfølgingssystem og våre egnen utviklede energi og miljørapporter ) holdes à jour. Sikre at energioptimale løsninger blir benyttet ved nybygg og rehabiliteringer.
Det krever at vi fortsatt har fokus på den teknologiske utviklingen og er innoative samt viderefører det gode samarbeidet internt i bedriften. Det er også viktig at vi opprettholder vårt meget gode nasjonale nettverk innen dette område slik som Sintef, Enova osv. Energikonvertering. For bygg utenfor konsesjonsområdet : De bygg som ikke er energikonvertert har kombinerte olje/el fyringsanlegg hvor byggene i et normalt år fyrer med elektrokjel. Samtidig er ikke varmebehovet så stort at vi anbefaler en løsning med energibrønner og varmepumpe. En alternativ løsning som er mer kostnadseffektiv er luft/ væske varmepumper, men på dette område er det pr. dato stor usikkerhet om disse løsningene har egnet kvalitet. ( Ref dialog med Thermoconsult en av Norges beste på dette fagområdet). Her er det en rask utvikling og vi anser det som fornuftig følge med i markedet og være i tett dialog med vårt nettverk for å sikre gode løsninger selv om vi bør sitte på gjerdet et par år. Statsbygg faser ut El-kjeler i sin strategi og i Futurebuilt s prosjektutredning for Strømsø er strøm benyttet til varmeformål satt til et klimautslippstall på 400 g /Kwh, betydelig større utslipp enn olje. Med en slik tilnærming bør bruk av strøm til varmeformål fases ut slik at vår vannkraft kan erstatte kullkraft i Euorpa. Det finnes ikke nasjonale klimautslippstall for strøm. I prosjektet Fremtidens byer var det enighet om å bruke 132g/kWh og da blir forurensing fra strøm mindre. Realitetene er også at Norge produserer ca like mye strøm fra vannkraft som det som benyttes i Norge. Vannkraft er fornybar med et klimautslitt på 0 g/kwh. Når det gjelder klimautslipp fra strøm er dette en meget kompleks diskusjon, for det finnes mange svar, men ingen fasit. For de 4 olje/el fyringsanlegg utenfor konsesjonsområde ( ref tabell i statusdel ) bør vi vurdere løsningen nærmere basert på både klimautslipps vurderinger på strøm og energispare- potensialet i forhold til i kostnader. For bygg innefor konsesjonsområdet : Der avventer vi Drammen Fjernvarmes fremdriftsplaner og har som intensjon og koble oss til fjernvarme. Hvis dette tar uforholdsmessige lang tid kan det vurderes bruk av bioolje/diesel eventuelt varmepumpe på Gulskogen skole da denne er meget godt forberedt for dette. Energisparing Det er fortsatt ventilasjon- og varmeanlegg som kan oppgraderes og gi energisparing. Energibesparelsen isolert sett vil normalt være begrenset i forhold til kostnaden og tiltakene må vurderes helhetlig da bedring av inneklima, reduserte /påkrevet vedlikeholdsutgifter også er viktige elementer. I egen gjennomgang vi har hatt i forbindelse med utarbeidelse av våre energi og miljørapporter ser vi muligheter i utskifting av flere varmegjenvinnere på ventilasjonsanlegg og oppgradering av noen dårlige ventilasjonsaggregater og varmeanlegg samt andre tiltak som også vil gi energisparing på våre anlegg. Hvis vi oppnår å opprettholde foreslåtte bevilgninger i.h.t langtidsbudsjett 2014-2017 innen oppgradering av bygg og teknisk oppgradering så bør vi oppnå en ytterligere besparelse på 2-3 GWh. Samarbeidet med leietakerne om energisparende adferd er også viktig bidrag selv om det er noe begrenset hva de kan påvirke i våre automatiserte bygg. Dette er også en del av kommunens miljøarbeid og hvor kommunen nå har ca 150 virksomheter sertifisert som miljøfyrtårn.
Våre energiledelseverktøy er et viktig i forbindelse med miljøsertifiseringen og vi spares basisorganisasjonen for betydelig arbeid. Det er vesentlig å ha fokus på godt inneklima og ivareta dette slik at det er gode bygg å være i. Store energiposter er ventilasjon og varme. Det å senke luftmengde eller redusere temperatur må ikke gjøres på bekostning av inneklima. Men vi vil fortsatt sette stor fokus på behovsstyrte løsninger slik at energien benyttes der vi trenger den, når vi trenger den. Ved å opprettholde fokus på miljømessige og energibesparende tiltak, samt drift og sikre energiriktige løsninger innen rehabilitering og nybygg så bør vi løpet av denne strategiperioden ha gjennomført det som kan ansees som fornuftige tiltak både sett fra et energi/miljø- og et økonomisk perspektiv. Nybygg / større rehabiliteringer. Plan og bygningsloven er under revidering og TEK ( Teknisk forskrift) 10 skal erstattes av TEK 15 hvor det vurderes passivhusnivå som krav. Passivhusnivå er basert på levert energi og ikke netto energi som passivhusstandarden og teknisk forskrift er basert på. Ved benyttelse av varmepumper er dette nivået enkelt å oppnå. I eksisterende forskrift er det krav om minimum 60 % fornybar energi. Utenfor fjernvarme konsesjonsområde betyr det at varmepumpe eller bioanlegg må installeres uansett. En varmepumpeløsning gir en energigevinst samt kan gi nesten gratis kjøling hvis energibrønner benyttes. Ved å benytte varmepumpe, gode behovsstyrte løsninger samt benytte passivhusvinduer og stille krav bedre isolasjon og tetthet. Da er vi normalt på passivhus nivå. Passivhus vinduer og litt ekstra isolasjon er gir marginale ekstrakostnader. Dette er også i hovedtrekk forslaget til nye TEK 15. Hvis varmepumpe ikke kan benyttes bør uansett nivået ligge 20 % under TEK 10. Når det gjelder nullenergihus, plusshus osv som også har blitt et begreps å handler det om en passivhusløsninger supplert med egen energiproduksjon i form av solfangere ( Produserer varmt vann ) og solceller (Produserer strøm.) Her er det viktig å følge med i utviklingen og spesielt på solceller så har kostnaden pr. produsert kwh blitt redusert, men fortsatt er det kostbart. Det er for tidlig å etablere nullenergi/plusshus som standard. DEKF er med i en referansegruppe hvor en prosjektgruppe skal gi innspill til TEK 15 standarden etter bestilling fra departementer. DEKF er invitert som eneste byggherre basert på våre erfaringer med lavenergi / passivhus både i form av rehabilitering på Brandengen skole og bygging av flere passivhus som bla Marienlyst skole. Dette har gitt oss kompetanse og kunnskap om kompleksitet og utfordringer i løsninger som bør videreføres til gode miljøbygg. For ordinær nybygging bør passivhusnivå være vår normale standard (Skole 75 kwh/m2) Nivået bør uansett ligge 20 % under TEK 10. 10 % under lavenergi (Skole 96 kwh) Ambisiøse miljøbygg som nullenergi og plusshus bør vurderes. For større rehabiliteringer må vi i hvert tilfelle vurdere hva som er praktisk mulig og fornuftig. Ved vindusutskifting benyttes passivhusvinduer som normal standard. Ga