Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i

Like dokumenter
Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21.

Klima og energiplaner og planlovverket

Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet

Kommunal klimagasstatistikk

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Kim Abel, Naturarkivet

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Nittedal kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Klimasats og klimagasstatistikk hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 7. februar 2018

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Revisjon av regional klimaplan

Klimagasstatistikk for kommuner

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Vedrørende høring - Tilskudd til klimatiltak i kommunene (Klimasats) Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Webinar Søk Klimasats i Kirvil Stoltenberg. Foto: Paul Dodd

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Klimagasstatistikk for kommuner og fylker

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Hva skal rapporteres, hvordan og til hvem?

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Nye klimaplanar i Østfold

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Anleggsbransjen fram mot 2030

Representanten Monica Gåsvatn (H) framsatte følgende endringsforslag: Kriterium b: Siste setning strykes.

Ny kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport. Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef

Klima og energi i Trondheim kommune

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Utslipp til luft av klimagasser fordelt på kommune

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Referat fra møtet i KOSTRA-klima og energi mandag 19. mai 2015

Klimasats og tilskudd til klimatilpasning

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Planprogram. Klima og energiplan Andebu kommune

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: Norsk kommunalteknisk forening

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

KLIMAREGNSKAP NORDLAND FYLKESKOMMUNE RAPPORT

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Oslo kommune Klimaetaten. Klimabudsjett Faggrunnlag. Foto: NTB Scanpix/Helge Sauber

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Hvem fikk Klimasatsstøtte til hva? Klimasats, Tønsberg 11. januar 2017

Høringsuttalelse. Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

CHALLENGE KLIMATILPASNING

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

Energimøte Levanger kommune

Bakgrunn. Gjeldene plan. Planstrategi

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Kommunefordelt energistatistikk

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, Vegdirektoratet

Kommunedelplan klima og energi Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus VEDTATT

Transkript:

Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Nordland, 7. april 2016

Agenda Oppdatert og utvidet veileder til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging på Miljøkommune.no SSB sin kommuneanalyse av klimagassutslipp Ny tilskuddsordning til klimatiltak i kommunene

Oppdatert og utbedret veileder på Miljøkommune.no

Norge som lavutslippssamfunn Norske utslipp av klimagasser i 2013 Millioner tonn CO2-ekvivalenter Norske utslipp av klimagasser i 2050 Millioner tonn CO2-ekvivalenter 10,5 tonn per innbygger 12 tonn per innbygger

Formål med planretningslinjen: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Foto: Ruter Foto: Torgeir Esig Sørensen Foto: istockphoto.com Foto: Elisabet Molander Foto: istockphoto Foto: Anne Sofie Gjestrum

Veien fram til ny veiledning Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging (2009) Kartla erfaringer med klima- og energiplanleggingen (Vista Analyse, 2014) 2015-2016: Utarbeidet ny veileder Innspill fra referansegruppe (kommuner, FK og FM), Enova, NVE, DiFi, VD, KS, KMD og KLD underveis. Konsulentoppdrag bidrag tiltaksguide

Ny veiledning snart klar

Ny veiledning snart klar

Organisering og prosess Valgfritt: egen plan eller i kommuneplan Følge prosesskrav i plan- og bygningsloven: krav til handlingsprogram, årlig rullering plan skal vurderes revidert minst hvert fjerde år Involvering viktig for å nå mål: internt, næringsliv, befolkning. Nettselskap og fjernvarmekonsesjonær informasjonsplikt. Handlingsprogram fordele ansvar, fremdriftsplan Mål og tiltak må kobles mot og forankres i kommuneplan (samfunns- og arealdel), andre planer, økonomiplan, budsjett

Tiltaksguide

Bruk av statistikk og andre tall i klima- og energiplanlegging

Ulike formål krever bruk av ulike tall Historisk utvikling og det store bildet fylkesfordelt statistikk og kommuneanalyse fra SSB, klima- og energistatistikk fra kommuners egen virksomhet i KOSTRA, kommunefordelt statistikk for elektrisitetsbruk, informasjon fra nett- og fjernvarmeselskap Utslippene framover- framskrivninger og beskrivelse av trender Viktigst: hvilke drivkrefter eller kjente endringer/ventede milepæler forventes å påvirke utslippene og energibruken og hvordan kommunen kan påvirke disse i ønsket retning for å nå sine mål? Fastsettelse av mål: Valg av tall avhenger av valgt målstruktur Vurdering av effekt av tiltak før de er gjennomført tiltaksanalyser beregnes «bottom-up» ved hjelp av forventede størrelser og utslippsfaktorer eller bruk indikatorer Vurdering av effekt av tiltak etter at de er gjennomført resultatoppfølging beregnes «bottom-up», men hvor forventede størrelser erstattes med faktiske tall eller bruk indikatorer effekt av noen typer tiltak fanges i SSBs statistikk og analyser, men ofte kun på aggregert nivå

Historikk SSB publiserte tidligere statistikk over energibruk og klimagassutslipp i kommuner og fylker (årene 1991 til 2009) Statistikk over klimagassutslipp i fylkene for 2009, 2011 og 2013 publisert desember 2014 (SSB) Analyse av klimagassutslipp i kommunene for 2009, 2011 og 2013 publisert februar 2015 (SSB) Veiledning til bruk av tallene ligger på Miljøkommune.no

Fylkesstatistikk for 2009, 2011 og 2013 ligger hos SSB: 2. Veilederen viser deg videre til ønskede tall Kommuneanalyse for 2009, 2011 og 2013 ligger hos Miljøstatus. Må brukes sammen med dokumentasjon fra SSB: 1. Les veiledning til bruk av tallene på Miljøkommune.no +

Hvilke utslipp er med i kommuneanalysen? Tre gasser: CO2, CH4 og N2O (biogen CO2 er ikke med) Kun utslipp som skjer innenfor kommunens grenser «Top down»-tilnærming - nasjonale utslipp fordeles til fylker og kommuner vha. to metoder: 1. Punktutslipp 2. Fordelingsnøkler

Hvilke utslippskilder er dekket på fylkes- og kommunenivå? Små kommuner Store komm. (>20.000 innbyggere) Fylker Norge (81 kilder) Olje- og gassutvinning - offshore Olje- og gassutvinning - landanlegg Industri og bergverk Energiforsyning Oppvarming i husholdninger og andre næringer Veitrafikk lette kjøretøy inkl. motorsykkel/moped Veitrafikk tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Småbåter, snøscooter, motorredskaper bensin, jernbane Innenriks luftfart, innenriks sjøfart og fiske Jordbruk Avfallsdeponigass Avløp og avløpsrensing Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m. Konfidensialitetsgjennomgang ikke gjennomført Sammenslått til én kategori. Tall publisert kun for kommuner der konfidensialitetskrav overholdes.

Andel av nasjonale utslipp som er fordelt Norges utslipp av klimagasser i 2013: Fordelt på fylker: 66% av Norges utslipp Fordelt på kommuner: 44% av Norges utslipp 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter Ikke fordelt: 56% Ikke fordelt: 34% Olje- og gassutvinning og industri utgjør ca. ¾ av ufordelte utslipp

Hvor stor andel av hver enkelt kilde er fordelt på kommuner? Veitrafikk: 100% Avfallsdeponigass: 100% Jordbruk: 98% Oppvarming: 93% Motorredskaper: 77% Annet, inkl. avløp og avfall: 65% Industri og bergverk, olje- og gassutvinning og energiforsyning: 17%

Hva kan kommunetallene brukes til? Gir en oversikt over det store bildet i utviklingen Gir en pekepinn på hvilke kilder/sektorer det bør prioriteres å rette tiltak mot Kan inngå som en del av grunnlaget for å gjøre framskrivninger av klimagassutslipp Fastsette og følge med på overordnet mål og sektormål for reduksjon av klimagassutslipp i kommunen Veilederen beskriver hvilke typer tiltak som vil kunne fanges opp i kommuneanalysen Minner om: Det er helt nødvendig å lese dokumentasjonsnotatet fra SSB for å kunne bruke tallene fra kommuneanalysen.

Hva kan kommunetallene ikke brukes til? Sum av kommunetall fylkestall (større ufordelt «rest» på kommunenivå) Vanskelig å koble kommuneanalysen sammen med den nedlagte kommunestatistikken Dekker ikke alle behov for detaljert informasjon om utslippene Som regel: Fastsette og følge opp delmål for sektorer Som regel: Beregne effekt av tiltak I tiltaksanalyser (før gjennomføring) I resultatoppfølging (etter gjennomføring) I veilederen gir vi eksempler på mulige tilnærminger for å kvantifisere effekt av enkelttiltak i ulike sektorer

Videreutvikling av tall Miljødirektoratet har igangsatt et prosjekt for å videreutvikle analyser av klimagassutslipp på kommunenivå, og supplere slike analyser med beregningsmetodikk for vurdering av tiltak og virkemidler. Målet er å gi kommunene bedre grunnlag for å kunne følge opp sitt klimaarbeid på en effektiv måte.

100 millioner til kommunale klimatiltak

Fra budsjettavtalen kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. varighet på minst fem år og at midlene er overførbare. Nye norske sedler. Ill: Norges bank

Målsetting Tildele midler til klimatiltak i norske kommuner. Midlene skal gå til noen av de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Midlene skal fortrinnsvis utløse tiltak. Deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av tiltak, og til nettverk og erfaringsdeling

Må oppfylles Bare kommuner og fylkeskommuner kan søke Tiltak skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet Politisk forankret Midlene skal være utløsende for at tiltak gjennomføres Ambisiøse tiltak Annen støtte må søkes først, vi kan supplere Delfinansiering, kommunal egeninnsats Finansieringsplan for investering og drift

Fem tiltaksgrupper 1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging 2. Klimavennlig transport gjennomføring av tiltak 3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring 4. Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak komme fra ord til handling 5. Nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling

Tidsplan 18. april: Søknadsskjema trolig klart 23. mai: Søknadsfrist første tildeling Aug/sept: Første tildeling September: Evaluering av kriterier etter første tildeling Videre: To utlysninger og tildelinger i året, fortløpende oppfølging og formidling Tips: meld deg på nyhetsbrevet til Miljøkommune.no!

www.miljødirektoratet.no